Marius Andersen og Astrid Lyse Ny måling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

Transkript

1 Marius Andersen og Astrid Lyse Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsosetning innenlands Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Notater I denne serien publiseres dokuentasjon, etodebeskrivelser, odellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå, noveber 2010 Ved bruk av ateriale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis so kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Ene: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Sybol Tall kan ikke forekoe. Oppgave angler.. Oppgave angler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desialtegn,

3 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Forord I Produsentprisindeksen (PPI) og Prisindeks for førstegangosetning innenlands (PIF) inngår en delindeks for kraftforsyning. I dette notatet dokuenteres beregningene av prisindeks for kraftforsyning, slik de gjøres etter at ny etode ble innført fra og ed januar Notatet er utarbeidet av Marius Andersen og Astrid Lyse, Seksjon for prisstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3

4 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/2010 Saendrag Hensikten ed notatet er å dokuentere de endringene so er gjort i forbindelse ed innføring av ny etode for å åle priser innenfor kraftforsyning til bruk i PPI og PIF. Fre til og ed deseber 2009 ble det beregnet en salet ånedlig gjennosnittspris for elektrisitet so inngikk i indeksberegningen til PPI og PIF. En evaluering av den tidligere etoden ble gjort ed forål å vurdere behovet for en er differensiert definisjon av kontraktstyper for prisålingen av elektrisitet. I dette arbeidet ble det spesielt lagt vekt på fastpriskontrakter. En ny etode for åling av prisutviklingen på elektrisitet i PPI og PIF ble ipleentert i januar Den nye etoden innebærer inndeling i flere representative kontrakter og et utvidet datagrunnlag saenlignet ed gael etode. I den nye prisålingen brukes data fra kraftprisstatistikken og konsuprisindeksen i Statistisk sentralbyrå (SSB) sat Nord Pool. 4 Statistisk sentralbyrå

5 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Innhold Forord... 3 Saendrag Innledning Populasjonen og kraftarkedet Ulike kontraktstyper Metode Valg av representative varer Nærere o fastprisålingen Beregninger Beregning av estierte fastpriser Beregning av korttidsindeksen Feilkilder og usikkerhet Referanser Litteratur Figurregister Statistisk sentralbyrå 5

6 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/ Innledning Produsentprisindeksen for olje- og gassutvinning, industri og bergverksdrift sat kraftforsyning (PPI) åler prisutviklingen på varer i produsentleddet ved salg til norsk arked og eksport. Prisindeks for førstegangsosetning innenlands (PIF) åler priser i første salgsledd i Norge, altså priser i produsentleddet til norsk arked og ved iport. Indeksen for kraftforsyning er en delindeks so inngår i PPI og PIF, og i 2010 utgjorde den henholdsvis 4,1 og 5 prosent av det totale vektgrunnlaget i de to indeksene. I januar 2010 ble det ipleentert en ny etode for åling av prisutviklingen på elektrisitet i PPI og PIF. Den nye etoden innebærer inndeling i flere representative produkter og et utvidet datagrunnlag saenlignet ed gael etode. Med produkter i saenheng ed elektrisitet enes ulike kontrakter so vanligvis har ulike betingelser. Den nye etoden åler priser etter følgende inndeling typer kraftsalg og kontrakter: Husholdningskunder: Målt ved saenveid indeks av ulike kontrakter fra KPI, deriblant fastpriskontrakter, kontrakter ed variabel pris og kontrakter tilknyttet elspot. Næringskunder: Fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspot Ikke arkedsbasert kraftsalg (konsesjonskraft). De ulike prisålingene saenveies ed engdetall fra SSB sin undersøkelse for kraftsalg til sluttbrukere etter inndelingen over, til en salet indeks for elektrisitet. Vektene oppdateres årlig. I den nye prisålingen brukes data fra kraftprisstatistikken og konsuprisindeksen i Statistisk sentralbyrå (SSB) sat Nord Pool. Fre til og ed deseber 2009 ble det beregnet en salet ånedlig gjennosnittspris for elektrisitet so inngikk i indeksberegningen. Den ånedlige gjennosnittsprisen var kun basert på kontrakter tilknyttet elspotpris og en enkel fastprisåling. Prisene ble saenveid ed engdetall fra SSB sin undersøkelse for osetning av fysisk engroskraft. Data ble hentet fra Nord Pool og kraftprisstatistikken i SSB, en ofanget av datafangsten var indre saenlignet ed den nye etoden. Forålet ed evalueringen av den tidligere løsningen var å vurdere behovet for en er differensiert varedefinisjon for prisålingen av elektrisitet. Det ble spesielt lagt vekt på å evaluere ålingen av prisutviklingen for fastpriskontrakter. I dette notatet redegjør vi for den nye etoden for å åle priser innenfor kraftforsyning. Del 2 beskriver populasjonen og kraftarkedet generelt. I del 3 forklarer vi etoden og de enkelte prisålingene nærere. Del 4 viser hvordan indeksen for kraftforsyning beregnes i henhold til den nye etoden. Til slutt oppsueres usikkerheten knyttet til den nye prisålingen. 2. Populasjonen og kraftarkedet Norge produserte i 2008 litt i overkant av 142 TWh elektrisk kraft. Det norske kraftarkedet reguleres hovedsakelig av Energiloven av 1990, so åpnet for konkurranse i produksjon og osetning av kraft. Per august 2010 var det er enn 1200 bedrifter so var registrert ed hovedaktivitet innen kraftforsyning (SN 1 35), so inkluderer elektrisitets-, gass-, dap- 1 Standard for næringsgruppering Statistisk sentralbyrå

7 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF og vartvannsforsyning. Her var 1107 bedrifter registret ed hovedaktivitet innenfor elektrisitetsforsyning (SN 35.1), so inkluderer produksjon, overføring, distribusjon og handel ed elektrisitet. Figur 1 viser fordelingen på ulike deler av elektrisitetsforsyningen blant de 1107 bedriftene. I figuren er bedriftene gruppert etter hovedaktivitet. Men en bedrift kan også ha virksohet innen de andre gruppene, for eksepel produksjon og handel. Nettvirksohet hører inn under overføring og distribusjon. Figur 1. Bedrifter innen elektrisitetsforsyning per august Produksjon Overføring og distribusjon Handel Kilde: Bedrifts- og foretaksregisteret Mye av krafthandelen foregår i dag på Nord Pool. Den nordiske kraftbørsen har siden den ble etablert so arkedsplass utvidet både handelsorådet og type kontrakter so tilbys. Nord Pool Spot er arkedsplass for fysisk osetning av kraft. Men Nord Pool har også et arked for handel ed finansielle kontrakter. Felles for de finansielle kontraktene er at de ikke innebærer noen fysisk handel ed kraft, en at de gjøres opp ed en pengetransaksjon (prissikringskontrakter). Norsk kraftforsyning er også regulert slik at noe av kraftsalget ikke er arkedsbasert. Dette gjelder for eksepel konsesjonskraft - kraft so en aktør tildelt konsesjon er pålagt å selge til kounen der vannfallet ligger. Forpliktelsene til å selge konsesjonskraft til kounene utgjør otrent 8,5 TWh i året (Fakta 2008). I beskrivelser av kraftarkedet skilles det gjerne ello ulike roller. En forenklet beskrivelse kan være at en kraftprodusent produserer kraften. Kraftleverandører kjøper kraften av produsenter og videreselger den til sluttbruker, so forbruker kraften. So nevnt er dette er forenklet bilde, og ange produsenter er også leverandører. Det er også vanlig å skille ello engros- og sluttbrukerarkedet. I engrosarkedet selger produsenter kraft til større kjøpere, so kraftleverandører eller større sluttbrukere. En stor del av dette salget skjer på spotarkedet gjenno Nord Pool Spot. Satidig foregår deler av salget utenfor den nordiske kraftbørsen, gjenno bilaterale avtaler, det vil si en avtale hvor kjøper og selger selv avtaler handelen seg i ello. I sluttbrukerarkedet selger kraftleverandører elektrisitet til sluttbrukere, so kan være husholdninger eller næringskunder Ulike kontraktstyper Figur 2 viser fordelingen ello enkelte kontraktstyper so osettes i sluttbrukerarkedet for næringskunder. Andelen kontrakter hvor prisen er tilknyttet Statistisk sentralbyrå 7

8 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/2010 elspot har variert ello otrent 35 og 55 prosent og andelen fastpriskontrakter ello 22 og 55 prosent. Disse kontraktstypene er dered de viktigste i sluttbrukerarkedet ved salg til næringskunder, og har vært viktigst å inkludere eller forbedre i den nye prisålingen. Vi ser også at andelen kontrakter ed ikke arkedsbestete priser og fastpriskontrakter til kraftintensiv industri og treforedling har økt i siste del av perioden, satidig so andelen fastpriskontrakter til andre næringer har falt. Figur 2. Fordeling ello utvalgte kontraktstyper i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Kontrakter ed priser ikke bestet av arked og fastpriskontrakter til kraftintensiv industri og treforedling Fastpriskontrakter til andre næringer Elspotpris 0 % 1 kv kv kv kv kv kv kv kv kv Kilde: Elektrisk kraft, priser, SSB Kontrakter tilknyttet elspotpris På Nord Pool Spot handles det daglig ed kontrakter for levering av elektrisitet det koende døgnet. Felles for denne typen kontrakter er at prisen er avledet av elspotprisen i det orådet den er levert. Per august 2010 er det i alt fe oråder ed tilhørende spotpriser (også kalt orådepriser). Spotprisene beregnes tievis basert på tilbuds- og etterspørselsforholdene i det aktuelle orådet, i tillegg til overføringskapasiteten på nettet. I tillegg beregnes det en tievis spotpris for alle kjøps- og salgsbud på Nord Pool, so ikke tar hensyn til overføringskapasiteten på nettet. Denne kalles systeprisen. Gitt at det ikke er begrensninger på hvor ye elektrisitet so kan leveres over el-nettet, vil systeprisen ved Nord Pool være den gjeldende spotprisen. I praksis er det begrensninger på hvor ye elektrisitet so kan overføres ello prisorådene på et gitt tidspunkt og orådeprisene vil derfor kunne avvike fra systeprisen. Kjøper og selger av denne typen kontrakter er utsatt for de generelle svingningene i elspotprisene på Nord Pool. I tillegg til variasjon i spotpriser, vil påslag og rabatter gi utslag i prisendringer for denne typen kontrakter. Fastpriskontrakter Fastpriskontrakter skiller seg fra andre type kontrakter ved at prisen er bundet over en periode. Det er vanlig at det enten er avtalt en pris gjeldende for hele avtaleperioden eller at prisen følger en forhåndsavtalt prisbane. For enkelte fastpriskontrakter justeres prisen i forhold til en prisindeks hvor indeksen so skal benyttes og tidspunkt for justering er forhåndsavtalt. Det kan være store variasjoner i betingelsene for fastpriskontrakter. Lengden på og tidspunkt for leveringsperiode i fastpriskontrakter kan variere ye og er viktige prisbesteende faktorer. Etterso prisen er fast under kontraktsperioden, vil prisendringer for produsent oppstå ved inngåelse av nye kontrakter, dvs. når saensetningen av engde tidligere solgte og nye fastpriskontrakter endrer seg. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Kontrakter ed priser ikke bestet av arked Kraftsalg til husholdninger So nevnt innledningsvis er deler av det norske kraftarkedet regulert. Enkelte av disse reguleringene påvirker prisen på deler av kraftsalget direkte. For eksepel har kounen hvor et vannfall av en viss størrelse ligger, rett til uttak av en del av den produserte kraften til priser so skal tilsvare produksjonskostnaden eller selvkost (konsesjonskraft) (Fakta 2008). Produsenter selger også elektrisitet til sluttbrukere og en del av disse er husholdningskunder. En produsentprisindeks for kraftforsyning bør derfor inkludere salg av elektrisitet til husholdninger. Kraftsalg til husholdninger skiller seg noe fra salg til næringskunder. For det første er fordelingen av kontrakter ulik. Kontraktstypen standard variabel kraft er er vanlig og fastpriskontrakter er indre vanlig, saenlignet ed fordelingen til næringskunder. For det andre er vanligvis forbruket per kontrakt indre saenlignet ed for eksepel kontrakter til industri, noe so gir utslag i andre betingelser i kontraktene. 3. Metode PPI og PIF utgis ånedlig og er del av konjunkturindikatorer/korttidsstatistikk so SSB produserer. Dette innebærer at de å produseres raskt en likevel gi inforasjon o prisutviklingen fra åned til åned. Hoveddelen av dataaterialet so ligger til grunn for PPI og PIF er basert på innsaling fra et utvalg av bedrifter. I arbeidet ed kraftforsyningsindeksen er det vurdert ulike datakilder. For å begrense oppgavebyrden til bedrifter innen kraftforsyning er det, der det passer til PIF og PPI sine forål, benyttet data fra SSB sin kvartalsvise elektrisitetsprisstatistikk, so er en utvalgsbasert undersøkelse. Der det er behov for hyppigere ålinger for å gi en god nok indikator på ånedlig prisutvikling er det benyttet separate prisålinger, so ikke er basert på et bedriftsutvalg, PIF søker å åle prisutviklingen i første salgsledd i Norge. Dette inkluderer norske produsenters salg på hjeearkedet, og første salgsledd for iporterte varer. PPI på sin side søker å åle prisutviklingen på varer produsert i Norge, so selges på hjeearkedet eller eksportarkedet. Dette betyr at prisålingen for kraftforsyning skal dekke tre arkeder - hjee, eksport og iport. I tillegg er produsentdefinisjonen ed prisåling rett fra kraftveggen for begrenset, da den vil utelate en del av kraftsalget so er populasjonen til PPI og PIF, nelig den delen produsenter selger til sluttbrukere. Ved å gå bort fra den tradisjonelle produsentdefinisjonen, og heller dekke kontrakter på sluttbrukerarkedet, er resultatet en er helhetlig prisundersøkelse so kan inngå i både PPI og PIF. Prisålingen antar likt produktutvalg på de tre arkedene. Selv o dette er en forenkling, er det allikevel slik at produsenter og leverandører på de tre arkedene i stor grad står overfor den sae prisutviklingen på Nord Pool. Produsenter og leverandører av kraft er aktører på både Nord Pool Spot og det finansielle arkedet. For ålingen av produsentpriser innenfor kraftforsyningen gjøres det ikke noe skille ello rollene produsent og leverandør. Begrunnelsen for dette er at aktørene selger strø i det sae arkedet og står ovenfor de sae prisene. Priser på nettjenester holdes utenfor prisålingen Valg av representative varer PIF og PPI søker å åle reell prisendring og ikke endringer i kvalitet. Dette innebærer at prisålingen følger sae vare over tid. Et særtrekk for delindeksen for kraftforsyning er at den består av en hoogen vare, elektrisitet. Dette rent fysiske kvalitetsaspektet ved varen elektrisitet gjør det generelt enklere å vite at varen er saenlignbar fra gang til gang, til forskjell fra for eksepel teknologisk avanserte varer so obiltelefon eller PC, so kan ha store kvalitetsvariasjoner over tid. Statistisk sentralbyrå 9

10 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/2010 Deriot er det andre aspekter enn en vares egenskaper so kan være prisbesteende, og der prisutviklingen er ulik, bør an åle prisene på elektrisitet solgt etter de aktuelle prisbesteende betingelser so en egen vare. Et kvalitetsaspekt ved varen elektrisitet so kan gi opphav til ulik prisutvikling er ulike leveringsbetingelser. Denne typen prisbesteende faktorer har an søkt å inkludere bedre i den nye etoden. So nevnt foregår ye av kraftsalget i dag på spotarkedet på Nord Pool eller gjenno bilaterale kontrakter. I tillegg er det en del av kraftsalget so ikke er arkedsbasert so for eksepel konsesjonskraft. En grovinndeling i de tre nevnte kategorier for kraftosetning har per definisjon ulike ekaniser so fastsetter prisen, noe so gir grunn til å tro at disse også har ulik prisutvikling. Vi har derfor tatt utgangspunkt i de tre kategoriene når vi har valgt representative produkter. I den nye etoden inngår det flere representantvarer saenlignet ed tidligere åleetode. Det er valgt følgende prisålinger for kontraktstypene beskrevet i del 2: For salg av kraft til husholdninger benyttes data fra konsuprisindeksen (KPI) i SSB. For er inforasjon o kraftprisindeksen i KPI, se Henriksen(2007). For kraftsalg so ikke er arkedsbasert benyttes data fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken i SSB. En alternativ datakilde so ble vurdert var Oljeog energideparteentet (OED). Konsesjonskraftprisen so fastsettes årlig av OED dekker en del av denne typen kraftsalg. Allikevel ble SSB sin kvartalsvise elektrisitetsstatistikk valgt, etterso an får hyppigere oppdateringer og dekker større del av kraftsalget so ikke er arkedsbestet. For kontrakter tilknyttet elspotpris solgt til næringskunder benyttes den ånedlige systeprisen fra Nord Pool. Selv o systeprisen kan avvike fra orådeprisene, vil den allikevel fange opp endringene i orådeprisene på lengre sikt. For fastpriskontrakter solgt til næringskunder er det valgt å estiere priser på tre fastpriskontrakter ed ulik varighet og leveringsperiode: o o o En kontrakt ed leveringstid i inneværende kalenderår (1 kalenderår). En kontrakt ed leveringstid i to kalenderår (2 kalenderår): her inngår både estiert pris for to årige fastpriskontrakter ed levering i henholdsvis inneværende og foregående kalenderår, sat en estiert pris for fastpriskontrakter ed levering inneværende og koende kalenderår. En kontrakt ed leveringstid i ett år, en hvor leveringsperioden kan begynne i et hvilket so helst kvartal (ett årig). Det finnes også andre typer kontrakter, so ikke er dekket av vareutvalget over, so for eksepel forvaltningskontrakter. Fastpriskontrakter ed andre varigheter enn denne inndelingen tilbys også. Produktutvalget over er gjort for dekke de viktigste typene kontrakter so selges på sluttbrukerarkedet, og satidig er ofanget håndterbart i statistikker so publiseres ånedlig Nærere o fastprisålingen Representative produkter for prisåling å fange opp fellestrekk for denne type kontrakter. Valget av de tre representantkontraktene er gjort på bakgrunn av standardkontrakter i arkedet, og de er ent å skulle dekke prisutviklingen på alle arkedsbaserte fastpriskontrakter. For hver av de tre representantkontraktene estieres det en gjennosnittpris basert på pris og engdetall fra det finansielle arkedet på Nord Pool. Metoden for å estiere prisutviklingen på fastpriskontrakter er i hovedsak hentet fra Statistiska Centralbyrån (SCB), se Kullendorf. Til grunn for estieringen av fastpriser ligger en forutsetning o at denne estierte prisen vil fange opp prisutviklingen på de fastpriskontraktene so selges. Saenhengen ello finansielle kontrakter og fastpriskontrakter so tilbys 10 Statistisk sentralbyrå

11 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF kunde kan være noe uklar. De finansielle kontraktene so osettes på Nord Pool kan både kjøpes og selges, og an ottar eller betaler et pengeoppgjør so tilsvarer forskjellen ello systeprisen ved Nord Pool og prisen på de finansielle kontraktene. De kalles ofte terinkontrakter ed terinpriser. I det aller enkleste tilfellet selger en produsent elektrisitet, en verken produsent eller kunde ønsker å være utsatt for svingninger i elspotprisen. Produsenten har da ulighet til å selge en terinkontrakt ed tilsvarende varighet so kontrakten ut til kunde. Produsenten vil da i periodene hvor spotprisen er lavere enn terinprisen otta et pengeoppgjør tilsvarende denne forskjellen. I otsatt tilfelle, når spotpris er høyere enn terinprisen, å produsenten betale denne forskjellen til kjøper av terinkontrakten. Resultatet er at produsenten sitter igjen ed terinprisen gjenno hele leveringsperioden. På sae åte so produsenten i ekseplet over kan velge å sikre en fast salgspris, kan aktører velge å sikre en fast innkjøpspris ved å kjøpe terinkontrakter. Denne saenhengen ello terinkontraktene og fastpriser er en forenkling av hvordan aktørene opptrer i arkedet. Det er usikkert hvorvidt det er en slik en-tilen saenheng ello terinkontraktene og fastpriskontrakter so tilbys. Satidig er terinprisene en prisutvikling kraftprodusentene faktisk står overfor. Forutsatt at det er en saenheng ello prisene på terinkontrakter og fastpriskontrakter, er det vesentlig at estieringen av fastpriskontrakten er basert på de viktigste kontraktene fra det finansielle arkedet. Figur 3. Fordeling av handel ed utvalgte terinkontrakter ed levering ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 År Kvartal Måned Uke Dag Kilde: Nord Pool Figur 3 viser handlet volu ed utvalgte terinkontrakter ed leveringsperiode hele En kontraktstype dekker i su hele 2009 (det vil si handlet volu for en årskontrakt for 2009, handlet volu for de fire kvartalene so dekker 2009, og tilsvarende for de andre kontraktene). So figuren viser er års og kvartalskontraktene doinerende når det gjelder osetningen av terinkontraktene. Gitt at saenhengen ello terinkontrakter og fastpriskontrakter eksisterer, vil en prisåling basert på et års og kvartalskontrakter fange opp de viktigste terinkontraktene, og dered de terinprisene so er viktigst for pris ved salg fastpriskontrakter. Statistisk sentralbyrå 11

12 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/ Beregninger 4.1. Beregning av estierte fastpriser. Hovedprinsippet for de tre fastprisene so estieres er at det beregnes en gjennosnittspris av prisene på bestete finansielle kontrakter på Nord Pool so dekker fastpriskontraktens leveringsperiode. Figur 4. Pris og leveringsperiode for fastpriskontraktene Figur 5. Pris og leveringsperiode for fastpriskontraktene Eksepel: Indeksen i januar 2010 Orådene ed fet innraing A, B i figur 4 og C i figur 5 illustrerer beregningen av de estierte fastprisene for indeksåneden januar Oråde A i figur 4 illustrerer 1 kalenderårs kontrakt. Prisperiode her er 2008 og 2009 og er arkert i grått i figuren, ens leveringsperioden er gjenno Oråde B i figur 4 illustrerer 2 kalenderårs kontrakt. Her er det to kontrakter k ed ulik leveringsperiode so inngår. Den ene har leveringsperiode , ed prisperioden Den andre har leveringsperiode , ed prisperioden De to kontraktene er arkert ed tynne raer. Det beregnes en pris for hver av disse to, og gjennosnittet av disse benyttes i indeksberegningen so estiat på et kalenderårs kontrakt. Vi antar dered at det selges like ange nye to årige fastpriskontrakter hvert år. Oråde C i figur 5 illustrerer ettårig kontrakt der leveringsperioden kan starte et hvilket so helst kvartal. Her er det fire kontrakter k ed ulike leveringsperioder so inngår (arkert ed tynne raer). Det er en prisperiode på 12 åneder forut for en kontrakt k sin leveringsstart. Den første av kontraktene k har leveringsperioden 2. kvartal 2009 til og ed 1. kvartal Prisperioden er fra og ed 2. kvartal 2008 og ut 1. kvartal Den siste av de fire kontraktene k har levering fra og ed 1. kvartal 2010 og til og ed 4. kvartal 2010, ed prisperioden her kvartal De fire terinkontrakter fra Nord Pool so dekker leveringsperioden for en kontrakt k (leveringsperiode for terinkontraktene kan leses av på x-akse) inngår i beregningen av prisen for denne kontrakt k. Det beregnes en pris for hver av de fire kontraktene k, og gjennosnittet av disse benyttes i indeksberegningen so estiat på ett årig kontrakt. 12 Statistisk sentralbyrå

13 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF I det følgende betegner p i estiert fastpris på en representativ vare i og inngår i beregning av korttidsindeksen. N betegner antall kontrakter so inngår den representative varen. p k prisen på kontrakt k, inngått i løpet av M prisånedene, ed levering over et tidsro dekket av L terinkontrakter. k prisen på en kontrakt k inngått i prisåned ed levering over et tidsro dekket av L terinkontrakter. Tilhørende vekt w er andelen av det totalt solgte voluet av de dekkende terinkontraktene so er solgt i prisåned. l t estiert ånedspris for en terinkontrakt på Nord Pool ed leveringstidspunkt l, inngått i prisåned og er beregnet på daglige k prisdata regnet o til NOK ed valutakurser fra Norges Bank. v betegner handlet volu prisåned for de terinkontrakter so dekker leveringsperioden for kontrakt k på Nord Pool. (1) p i = N k= 1 N p k (2) pk = kw M = 1 Der (3) k L l= = 1 L t l (4) w v k = M k v = 1 I beregningen (1) og (3) innebærer bruken av aritetisk snitt en iplisitt antakelse o likevekting av henholdsvis hver kontrakt k i prisbesteelsen på fastprisen og hver av de L terinkontraktprisene i prisbesteelsen på en bestet kontrakt k åned Beregning av korttidsindeksen Korttidsindeksen (I), beregnes so et vektet snitt av indeksene til de seks representative varene so inngår. I Ι i = 6 i= 1 I i w i Ι i = 100 * p p i b - indeks, vare i Statistisk sentralbyrå 13

14 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/2010 wi - vekt, vare i pi -pris, vare i For hver av representantvarene i so inngår i delindeksen for kraftforsyning beregnes korttidsindekser der prisene saenliknes ed deseber året før so basisåned. Deretter aggregeres disse korttidsindeksene til en salet korttidsindeks, so kjedes på en langtidsindeks ed 2000=100. I aggregeringen benyttes vekter so ligger fast i et år. Vektene beregnes fra solgt volu av de ulike kontraktstypene fra SSB s statistikk over kraftsalg i sluttbrukerarkedet. Utviklingen i langtidsindeksen for kraftforsyning er dered avhengig av både prisutviklingen på de ulike kontraktstypene og hvorvidt enkelte kontraktstyper blir viktigere enn andre kontrakter over tid. Den beregnede delindeksen for elektrisitetspriser benyttes so ål på elektrisitetspriser for både hjeearkedet og eksportarkedet i PPI, sat for hjeearkedet og iportarkedet i PIF. 5. Feilkilder og usikkerhet Undersøkelsen baserer seg på store engder data fra ulike kilder, og er dered utsatt for en viss risiko for feil i innsaling og bearbeiding av data. Det er knyttet usikkerhet til ålingen av fastprisene og forutsetningene so ligger bak denne. Usikkerheten er knyttet til utvalget av kontrakter sat antakelsen o saenheng ello de estierte fastprisene og faktiske priser på fysiske kraftkontrakter. Det finnes også fastpriskontrakter so har lengre varighet eller spesielle betingelser. Det er knyttet usikkerhet til virkningen på prisutviklingen av slike kontrakter. Det er forutsatt at det osettes like ange nye fastpriskontrakter hver periode og like ange av hver av de tre fastpriskontraktene en gitt periode. Det er også usikkerhet knyttet til bruken av sae delindeks på både hjee, eksport og iportarkedet. Produsenter so eksporterer eller iporterer kraft i Norden står overfor den sae prisutviklingen på den nordiske kraftbørsen. Allikevel er det usikkert i hvor stor grad produsenter eller leverandører av kraft benytter de ulike finansielle produktene so tilbys på Nord Pool ved eksport og iport av kraft. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Referanser Fakta 2008 Energi og vannressurser i Norge, Olje- og energideparteentet. Oslo, 07 Oslo Henriksen, Katharina (2007): Utvidelse av kraftprisindeksen i konsuprisindeksen. Flere kontraktstyper og ny periodisering. Notater, 2007/46. Statistisk Sentralbyrå. Kullendorff, Martin: Dokuentation kring beräkningsetoder använda för prisindex för elförsörjning (SPIN 35.1) ino Prisindex i producent- och iportled. Statistiska Centralbyrån Statistisk sentralbyrå 15

16 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Notater 42/2010 Litteratur Fakta 2008 Energi og vannressurser i Norge, Olje- og energideparteentet. Oslo, 07 Oslo Henriksen, Katharina (2007): Utvidelse av kraftprisindeksen i konsuprisindeksen. Flere kontraktstyper og ny periodisering. Notater, 2007/46. Statistisk Sentralbyrå Kullendorff, Martin: Dokuentation kring beräkningsetoder använda för prisindex för elförsörjning (SPIN 35.1) ino Prisindex i producent- och iportled. Statistiska Centralbyrån. NOU 1998:11: Energi- og kraftbalansen ot Olje- og energideparteentet. Oslo, Eianders Publishing AS 16 Statistisk sentralbyrå

17 Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i PPI og PIF Figurregister 1. Bedrifter innen elektrisitetsforsyning per august Fordeling ello utvalgte kontraktstyper i prosent Fordeling av handel ed utvalgte terinkontrakter ed levering Pris og leveringsperiode for fastpriskontraktene Pris og leveringsperiode for fastpriskontraktene...12 Statistisk sentralbyrå 17