Perspektiv på ressursen i Naustdal og framtidig verdiskaping

Like dokumenter
Verdiskapingspotensialet i Sunnfjord basert på rutil/eklogitt-forekomster

om sjødeponiet Engebø

Mineralogisk binding av CO 2 Muligheter for kombinert verdiskaping og CO 2 -lagring

CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Engebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak

Mineraler og CO 2 -fangst

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Mineraletablering i Sunnfjord; Lokal kunnskap/kompetanse- - Vårt fortrinn! SNU AS; Partner i Mineralklynge Norge. SNU-Jan Støfring- dagleg leiar

Velkommen til WORKSHOP

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

Minerals for a sustainable future OAX: NOM

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Naustdal kommune og Askvoll kommune. Forprosjekt mineral våren 2016 Prosjektinformasjon. Naustdal Næringsforum

Seminar NTVA Teknologiforum 2012 Naturgass og norsk industri Trondheim 6. september Are Korneliussen 1, Richard Bialecki 2 og Ingar Walder 3

Mineralkvantifisering i eklogitt

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden

Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011

NGU Rapport Muligheter for verdiskaping ved CO 2 basert prosessering av mineralske råvarer: Egnede forekomster i Nordland.

12. mai Emneord: Fagrapport Ilmenitt Apatitt. Industrimineraler Vanadium Magnetitt. Mineralforekomst

100 år med deponering

Førdefjordfolket helsar Finnmark! Kautokeino 1.-3.nov 2013

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

Høring av søknad fra Nordic Rutile AS om driftskonsesjon for Engebøprosjektet gbnr. 29/5,6,9,11 og 31/1,2,3 og 14 i Naustdal kommune

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Lete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge

Fagdag for kommunene i Oppland

Førebuing/ Forberedelse

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

NOTAT Landskapsvurdering

Kortreist stein Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Søknad frå Nordic Mining ASA. Konsesjon for erverv av utmål på rutil Engebø i Naustdal

ABC for Engebøforekomsten

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Samarbeid og konkurranseevne - Noen erfaringer fra Mineralklynge Norge -

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

En nasjonal FoU- og Innovasjonsstrategi i en internasjonal kontekst!

Informasjonsmøte om geologiske undersøkelser

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN Henrik Schiellerup med mange flere...

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune

Ressurssituasjonen i regionen

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS

Engebøfjellet veien videre

Mer bærekraftige byggeråstoffer

ELKEM TANA. Erfaringer og fremtidsplaner for vår gruvevirksomhet i Tana. Skaidi 27. Mai 2019 Rune Martinussen

MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Engebø fra prosjekt til hjørnesteinsbedrift

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Fra forekomst til god forvaltning

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Kortreist stein NADim 2016

Mineralressurser og bærekraft

Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Etablering av bergverksindustri suksessfaktorer for å lykkes

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Bergvesenet BV Oppsummering av undersøkelsesarbeidre ved Sunnfjord Eklogitter Rapport lokallsering Gradering. Bergvesenet rapport nr

Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva

MINERALER. Namdal Regionråd, Stian Brekkvassmo. SINTEF Materialer og kjemi 1

Best Practice i bergindustrien

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Geologiske undersøkelser innenfor Rogalandsprogrammet - Statusrapport for 2002.

Innspill MINFORSk møte (Roar Sandøy, Sibelco)

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Bærekraftig utnyttelse av geologiske ressurser

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag

AREALUTVIKLING TAFTØY NÆRINGSPARK. Formannskap

Pukk, grus og samfunnet Rudshøgda

Verdier i norske fjell

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Verdikjeden fra mineralforekomst til foredlet produkt med fokus på kvarts. Et strategisk forskningsprogram ved NTNU. Foredrag av.

Nordic Mining ASA Foreløpig rapport pr. 31. desember 2009

KVARTS FOR HIGH-TECH INDUSTRIEN

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Planprogram

KALENDER. Nyttige mineraler

Geokjemisk prospektering i Store Norske Gull

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

KORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK

Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

Last ned Førdefjorden - André Nikolai Haave. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Førdefjorden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Titan- og jern-titanforekomster Norge

InRec - Increased Recovery in the Norwegian Mining Industry by Implementing the Geometallurgical concept

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript:

Naustdal 17. juni 2019 Perspektiv på ressursen i Naustdal og framtidig verdiskaping Are Korneliussen Norges geologiske undersøkelse

Rutil i eklogittbergarter i Sunnfjord Utviklingen startet i 1975 44 år siden

Engebøfjellet Ny vei var medvirkende til at forekomsten ble identifisert som en potensiell viktig mineralressurs i 1975. Eklogittbergarten var imidlertid kjent fra før, også at den var rutilførende.

Nærbilde av eklogittbergart fra Engebøfjellet

Foto av mineralkorn fra eklogitt etter at bergarten er knust Rutil Granat Amfibol Pyroksen 0.5 mm

VERDIFULLE MINERALER MÅ ANRIKES TIL ET VERDIFULLT KONSENTRAT (SALGBART PRODUKT) Granat (lys rød, 30-40 %) Rutil Kv (mørk rødbrun, 3-4 %) clpx Granat konsentrat Rutil konsentrat Avgang for deponi

Rutil (TiO 2 ) er et attraktivt mineral med gode framtidsutsikter Titanmineraler - Ilmenitt (TiFeO 3 ) - Fe-Ti slagg (fra ilmenitt) - Rutil (TiO 2 ) Rutil: 12 % av verdens produksjon av titanmineraler. Ilmenitt 88% (Fe-Ti slagg lages av ilmenitt). Generelt gode langsiktige markedsutsikter

1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 Tonn/år 800 000 600 000 VERDENS PRODUKSJON AV RUTIL OG GRANAT Kilde: USGS Rutil? Granat 400 000 200 000 0 1 950 1 960 1 970 1 980 1 990 2 000 2 010 2 020 ANVENDELSER AV GRANAT Sandblåsing Vannjetskjæring Vannrensing Annet ANVENDELSER AV RUTIL Titanpigment (TiO 2 ) Svært gode lysbrytningsegenskaper; brukes i maling (hovedanvendelse), papir, plast, solkrem, tannpasta, m.m. Titanmetall Er relativt lett, sterkt og tåler høye temperaturer (brukes i flyindustri), korrosjonsbestandig og inert (bruker i implantater). Andre anvendelser

1 100 1 000 900 PRISUTVIKLING FOR RUTIL OG GRANAT Prisindeksjustert US 98$/t Kilde: USGS 800 Pris 98$/år 700 600 500 Rutil 400 300 200 Granat 100-1 950 1 960 1 970 1 980 1 990 2 000 2 010 2 020

Elkem 1975-76; HP Geis; Engebøfjellet første gang identifisert som potensielt viktig mineralressurs. NGU/Elkem/fylkeskommunen 1978-80: Kartlegging og prøvetaking av eklogitter med utgangspunkt i det som Elkem hadde gjort tidligere. NGU 1990: Prøvetaking av Engebøfjellet og Fureviknipa (Førde kommune). 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Fjord Blokk Forsøk på å få i gang produksjon av eklogitt som byggeråstoff (tung pukk, molostein). 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

NGU/DuPont/Conoco/Stokke Industri 1992-95: Regionale undersøkelser på Vestlandet, hovedvekt på Sunnfjord. DuPont/Conoco/NGU Engebøfjellet, 1995-97 Samarbeidsavtale med FjordBlokk Kjerneboring (49 hull, 15.000 m); oppredningsforsøk (rutil-konsentrat); teknisk/økonomiske beregninger. Forekomsten ble ansett som teknisk sett drivverdig, men prosjektet ble likevel lagt ned høsten 1997. Gruvescenario - Stort dagbrudd som etter hvert ville fjernet det meste av fjellet. - 100 000-150 000 tonn rutil/år (> 10 mill. t bergart) - Avgangsdeponering i fjorden 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

NGU 1998-99: Geofysikk (gravimetri) på nordsiden av Førdefjorden; en interessant forekomst Steinkrossen ble funnet. 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Steinkrossen Gravimetri (tyngdemålinger) indikerer en stor eklogittforekomst som strekker seg fra fjelloverflaten 700 m.o.h. ned mot havnivå. Eklogitten ligner den på Engebøfjellet. Nærbilde av eklogitt

Deltakere i Rutilnett 2002-2006: Jan Herstad (ordfører i Naustdal kommune) Bjørn Falck Russenes (fylkesgeolog, Leikanger) Are Korneliussen (NGU, Trondheim) Terje Malvik (NTNU, Trondheim) Henry Ranestad (Naustdal kommune) Geir Opseth (Sunnfjord Næringsutvikling) Jan Egeland (SMB Securities, Stavanger) Thomas Addison (konsulent, Førde) Harald Johansen (IFE, Lillestrøm) Frode Arnesen (Multikonsult, Bergen) Rutilnett Etter initiativ fra fylkesgeolog Bjørn Russenes. Idégruppe med det formål å stimulere til videre utvikling av Engebøfjellet, og holde Engebøfjellet «varmt». 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Nordic Mining ASA Se https://www.nordicmining.com/ Nordic Rutile AS er et datterselskap av Nordic Mining ASA, med hovedoppgave å utvikle Engebøfjellet. Det planlegges produksjon av rutil og granat. Det planlegges et dagbrudd på toppen av fjellet, deretter underjords drift. 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Artic Mineral Resources AS Nytt prosjekt som tar for seg Vevring-delen av forekomsten, og rettet mot produksjon av granat. Underjords drift. Ingen deponering i fjorden. 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

RESSURSGRUNNLAGET I REGIONEN kan gi grunnlag for betydelig mineralbasert næringsutvikling langt inn i framtiden. FRAMTIDIG VERDISKAPING Svært viktig at nåværende utvikling på Engebøfjellet lykkes. Vil vise at mineralbasert næringsutvikling er mulig, noe som vil stimulere til videre utvikling. Andre forekomster kan gi grunnlag for drift Engebøfjellet: Potensielt drift i over 50 år Alt i alt nesten 50 års utvikling Gruvedrift fra 2024? 2050 2100

I REGIONEN Sannsynligvis godt over 1 MRD tonn eklogitt med interessante kvaliteter Svært stort verdipotensial, men ytterst krevende å få til lønnsom produksjon. «Innhøstingen» må skje over lang tid, flere generasjoner. Samfunnsaksept er avgjørende (se senere) Andre forekomster kan gi grunnlag for drift Engebøfjellet: Potensielt drift i over 50 år Alt i alt nesten 50 års utvikling Gruvedrift fra 2024? 2050 2100

1. GEOLOGI UTFORDRINGER Øke ressursgrunnlaget ved påvisning av nye forekomster vha. geologisk kartlegging, geofysikk, boringer, etc. 2. MINERALPROSESSERING for bedre utnyttelse av bergarten. Øke utvinningsgraden av rutil og granat; dvs. nyttiggjøre en større andel (f.eks. 50 80 %) Øke ressursgrunnlaget ved å redusere marginalgehalten; dvs. nyttiggjøre eklogitt med lavere gehalter, f.eks. at nedre grense på 3 % rutil reduseres til 2 %. Lage salgbare produkter av avgang (se nedenfor) 3. VIDEREFOREDLENDE INDUSTRI Nært knyttet opp mot mineralprosessering (se nedenfor) 4. MILJØ 4. SAMFUNNSAKSEPT (se nedenfor)

VERDISKAPING BASERT PÅ AVGANG Stort FoU-behov BYGGERÅSTOFF - Ulike varianter av mineralsand i betong - Keramisk murstein fra gruveavgang (Sintef-patent) - Agglomerering (plasma-pulser) murstein Dekomponering av klinopyroksen i karbonsyre SiO 2 mm. Andre muligheter.

MULIGHETER FOR VIDEREFOREDLENDE INDUSTRI Kan potensielt benyttes som reagens i annen industriell produksjon Titanpigment Rutil CO 2 I prinsippet mulig på lang sikt DuPont scenario (1990-tallet) - Trenger 200.000 300.000 tonn rutil pr. år - Engebøfjellet ikkje stort nok; trenger produksjon fra flere forekomster. Industrianlegg på Lutelandet? Naturgass Gjølangen Engebøfjellet TiO 2 - pigment Steinkrossen Lutelandet

SAMFUNNSAKSEPT Fordeler med mineralproduksjon Verdiskaping, næringsutvikling Store synergieffekter for samfunnet Ulemper Forbruk av ikke-fornybare ressurser Skade på natur Kan dette bli bærekraftig? Bli til nytte for dagens generasjon uten å ødelegge for framtidige generasjoner? Uten gruvedrift kan ikke sivilisasjonen eksistere, ikke bærekraftig. Utfordring å optimalisere ressursutnyttelsen og minimalisere ulempene. Trenger godt samspill mellom ulike aktører Fylkeskommune, kommuner, grunneiere, statlige institusjoner (NGU m.fl.) Industrielle aktører (samspill mellom lokale/regionale og internasjonale selskap) Utvikle lokal/regional kompetanse (jfr. Engebøfjellet) Hvem koordinerer prosessen videre?

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN