Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 57 6/98 VB Troodheim Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 77/5 Tittel Rutil i eklogittiske bergarter i Sunnfjord Askvoll Naustdal Førde og Fjaler Sogn og Fjordane 980 Forfatter Korneliussen Are DatoBednft [.0 98NGU Kommune Fylke Bergdistrikt : kartblad : kartblad Askvoll Sogn og FjordaneVestlandske 7 Forde 7 Nausdal 8 Fjaler 7 83 Dokument type Forekomster Fagomrade Geologi Kvammen Fureviknipa Engebøfjellet Solvik Råstofftype Emneord Malm/metall T i Rutil Sammendrag

2 NGUrapport nr. 775 ReTL EKLOGTTSKE LERGART:R SU=ORD Askvoll Naustdal Førde og Fjaler Sogn og Fjordane 980

3 Norges geologiske undersøkelse Leis: Eiriksons vei 39 Postboks 3006Postgironr Tlf. (075) TrondheimBankgironr Rapport nr 7 7 / 5 Apen/ForPollg til Tittel: Rutil i eklogittiske bergarter i Sunnfjord Oppdragsgiver: Forfatter: NGU Statsgeolog Are Korneliussen Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Kvammen Fureviknipa Askvoll Førde Nausdal Engebøfjellet Solvik m.fl. Fjaler Fylke Sogn og Fjordane Kartbladnr. og navn (:50 000): 7 7 V V 8 8 Utfort: Sidetall: Tekstbilag: 5 Kartbilag: 7 Prosjektnummer og navn: 7 7 Rutilundersøkelser i Sunnfjord PmsjeMlederStatsgeolog Are Korneliussen Sammendrag Sommeren 980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen Fureviknipa Engebøfjellet og Slvik. økonomisk interessante rutilgehalter på 56% er kdn påvist i dm m store partier. Rutilanrikende partier i 00 mstørrelsel inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalterl på inntil 335% rutil mens Kvammen og Solvik er noe fattigere Det er utført orienterende oppredningsforsøk på prøvemateriale fra Engebøfjellet uten at det har lyktes å framstille et rutilkonsentrat. Sunnfjords eklogitter representerer betydelige rutilreserver men er i dagens situasjon for lavgehaltige til at videre prospekterings og oppredningsundersøkelser bør utføres. berggrunnsgeologi Nokkelord malm Ti rutil Ved referanse til rapporten oppgis forfatter tittel og rapportnr.

4 NNHOLD Side.NNLEDNNG.TDLGERE UNDERSØKELSER GEOLOGSK OVERSKT 3..Generell geologi 3..Rutilførende eklogitter. FOREKOMSTBESKRVELSER 6..Kvammen 6..Fureviknipa.3.Engebøfjellet..Andre forekomster 8 5. PRØVETAKNG OG ANALYSEMETODER 0 6. OPPREDNNGSFORSØK 7. SUNNFJORDS RUTLFOREKOMSTER GLOBAL SAMMENHENG 8. VURDERNG OG KONKLUSJON 5 9. LTTERATURLSTE 7 Bilag XRF feltanalyser på titan Kvammen XRF feltanalyser på titan Fureviknipa XRF feltanalyser på titan Engebøfjellet XRF feltanalyser på titan Solvik Analyser på rutil og ilmenittbundet titan Analyser og metallurgisk balanse for oppredningsforsøk Mineralbeskrivelse av forsøkmateriale for oppredningsforsøk Tegninger 77/5 Geologisk Geologisk kart kart over over Sunnfjord.M: Førdefjordområdet.M : Geologisk kart over området FolkestadGjølanger Flekke. M : Geologisk kart og prøvatakingskartkvammen.m :5000. Geologisk kart og prøvetakingskart Fureviknipa. M : Geologisk kart og prøvetakingskart Engebøfjellet. M : Geologisk kart og prøvetakingskartsolvik.m:5 000.

5 3 NNLEDNNG 980 ble det fra Kommunaldepartementets kap. 57 post 7 "Til vekstfremmende tiltak på Vestlandet og i Trøndelag" etter søknad fra Sogn og Fjordane fylke i samråd med NGU bevilget kr til undersøkelse av rutilforekomstene Kvammen i Askvoll kommune og Fureviknipa i Førde kommune. Denne rapportet er basert på de undersøkelser som er utført på bakgrunn av denne bevilgningen (feltarbeid sommeren 980 og bearbeiding høsten 980/vinteren 98) resultatene fra tidligere rapporterte undersøkelser og en hovedoppgave ved NTH. Undersøkelseneer foretatt i samarbeidmed Eken A/S som har bergrettigheterpå rutil i cmrådet. TDLGERE UNDERSØKELSER Rutil i eklogittiske bergarter i Sunnfjord har tidligere vært gjenstand for undersøkelser av Elkem A/S (9697) NGU (97879) og Foslie (980). Elkems undersøkelser har bestått i detaljprøvetaking av en stor eklogittforekomst ved Naustdal (kalt Naustdal eklogitt) med orienterende oppredningsforsøk og en prøvetaking av Engebøfjellet eklogitt ved Vevring. Ved NGUs undersøkelser i 978 og 979 ble det foretatt regional kartlegging og prøvetaking av rutilførende eklogitter i områdene rundt Førdefjorden og syd for Dalsfjorden med henblikk på å oppnå en generell oversikt over rutilets opptreden og gehalter i eklogittene og finne fram til de mest attraktive forekomstene for eventuelle videre undersøkelser (Korneliussen a). Disse undersøkelser som ble foretatt i samråd med Elkemivar foranledningen til 980undersøkelsen av forekomstene Kvammen Fureviknipa Engebøfjellet og Solvik. Fureviknipa ble i dette året detaljert undersøkt av G. Foslie som ledd i en hovedoppgave i NTH (Foslie 980). Eklogitter i Sunnfjord er tidligere beskrevet av Eskola (9) Kolderup (98) Kolderup & Rosenguist (950) Kolderup (960) Binns (967) og Krogh (980).

6 Generelle geologiske trekk ved Sunnfjords geologi blir beskrevet av Skjerlie (97) Furnes et al. (976) Kolderup (98) Skjerlie (969) Skjerlie & Pringle (978). De geologiske hovedtrekk framgår av tegn. og det geologiske kartblad Måløy (.: Sigmond Kildal 970). 3. GEOLOGSK OVERSKT 3.. Gcnerell eolo i Berggrunnen i Sunnfjord er variert med innslag av devonske kambrosiluriske og prekambriske bergarter. Devonavsetningene består av sandsteinexog konglatoratersom opptrer i flere lelter. Kaffbrosilur bergartsserien inneholder grønnsteiner putelavaer gabbroer serpentinitter tuffer gråvakker og kalksteiner (Skjerlie 97 Furnes et al. 976). De prekambriske bergarter består av et kaledonsk skyvedekke av mangerittsyenittiske bergarter (Furnes et al. 976) og grunnfjellsgneiser. De sistnevnte er inndelt i to hovedenheter: Jostedalskomplekset som består av granittiske oc.granodiorittiske.aneserog Fjordanekompleksetsom h.sa.keligbestår av biotittrtke gneiser av sealtenapr opprinnelse med innslag av eklogitter gabbroer anorthositter og ultramafiske bergarter (Skjerlie & Pringle 978). Eklogitter forekommer også innen gneisbergarter som blir ansett å tilhøre Jostedalskomplekset i FørdeNaustdalområdet (Krogh 980). Skjerlie & Pringle (978) har inndelt Fjordanekomplekset i en øvre enhet "Vevringkomplekset" som inneholder eklogitter gabbroer anorthositter og ultramafiske bergarter og en nedre enhet "Kolsen gneis; og har foreslått at disse enheter er deler av et skyvedekke som i prekambrisk tid ble skjøvet utover Jostedalskompleksets bergarter. 3.. Rutilførende eklogitter De rutilførende eklogittiske bergarter opptrer som linser og deformerte soner i gneis med størrelser som varierer fra 3

7 5 dm til 3 km. Eklogittene består av amfibol (3060% vanligvis en mellomting mellom hornblende og glaukofan) granat (050% en mellomting mellom almandin pyrop og grossular) klinopyroksen (omfasitt 00%) kvarts (00%) lys glimmer (00%) zoisitt (00%) rutil (vanligvis 3%) og apatitt kyanitt (i Sellevollområdet) ilmenitt pyrittog magnetkis i aksessoriske mengder. Eklogitteneer vnhigvis massive uten tegn til båndinger og med varierende innhold av hovedmineraliene amfibol granat og pyroksen. Båndinger med anrikninger av ett eller to av novedmineraleneforeke.uer. Båndingene viser en tendens til å være sammenfallende med foliasjonen i de omkringliggende gneiser og foldninger innen eklogittkropper ser ut til å gjenspeile tilsvarende foldninger i gneisene. Eklogittene har basaltisk kjemi med en alkalin tendens. Den kjemiske sammensetningen er sterkt varierende også innen samme eklogittkropp. Det er ikke påvist karakteristiske forskjeller i kjemi mellom enkelte eklogittkropper eller delområder (Korneliussen 980). Rutil forekommer som mere eller mindre uregelmessige impregnsjoner med gehalter som varierer fra 0.5 til 0% med vanlige verdier på.53%. Høye verdier på over 5% rutil ser ut til å forekomme i partier med inntil m utstrekning mens gehalter på 5% rutil kan forekomme i 00 m lange partier (omtrentlig bedømmelse). Disse anrikende partier er uregelmessige i form og gehalter. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom bergartens mineralogiskeog kjemiske sammensetning båndinger og rutilets opptreden. Det framgår av fig. 6 at forekomstene Nausdal Engebøfjellet og Fureviknipa har gjennomgående et noe høyere Ti0innhold enn det som ellers er vanlig. Ved retrogradering av eklogitt omvandles de primære silikat hovedmineraler til en sekundær hornblende samtidig som rutil omvandles til ilmenitt. Slike retrograderinger forekommer i randsoner og i uregelmessige partier i eklogittkroppene.

8 6. FOREKOMSTBESKRVELSER.. Kvammen Tidligere undersøkelser Forekomsten ble prøvetatt i forbindelse med rekognoserende rutilundersøkelser i 978. Gjennomsnittlig Ti0innhold for 3 knakkprøver fra tilfeldige steder i forekomsten var.87% Ti0 med høyeste verdi.78% og laveste verdi 0.7% Ti0 (Korneliussen 979). Fordi Askvoll kommune planla et boligfelt over de sydøstlige deler av forekomsten var det ønskelig å oppnå en mere detaljert forståelse for rutilinnholdet og forekomsten ble derfor detaljert prøvetatt sommeren 980. Geologi Det sentrale åsryggpartiet mellom Høgda og Brandåsen (tegn. 3) er fra et rutilsynspunkt den mest attraktive del av Kvammenområdet og består hovedsakelig av massiv ikkeomvandlet eklogitt. Rutilinnholdet i dette området anslås til 8090% av det totale Ti0 innholdet i bergarten. For det øvrige eklogittområdet forekommer vekslinger mellom eklogitt og gneis og eklogitten viser ofte en tendens til å være omvandlet (amfibolittisk). Gneisene som tilhører Vevringkomplekset er finkornige til middelskornige biotittholdige og er av sedimentær opprinnelse (inneholder kvartsitter i nærliggende områder). Like vest for Bjørndal forekommer en liten ultramafittlinse (dunitt). På sydsiden av Kvammen eklogitt/gneisområde ligger et kaledonsk skyvedekke med prekambriske mangerittsyenittiske bergarter. Prøvetaking forekomststørrelse o ehalter Ved feltarbeidet ble det foretatt knakkprøvetaking støvprøvetaking og feltanalyser på titan. Analysene ble foretatt direkte på fast fjell og på støvprøver.

9 7 På grunn av overdekkingen i området lot det seg ikke gjøre å foreta systematisk prøvetaking i et stikningsnett og prøvetakingen ble derfor foretatt der hvor dette lot seg gjøre i de eksisterende blotninger. På grunn av blotningenes uregelmessige opptreden (knauser med myrdrag innimellom) ble det oppnådd en ganske tett prøvetaking i enkelte partier mens andre deler er mere glissent prøvetatt. En anser likevel prøvetakingen for å ha vært tilstrekkelig for en vurdering av forekomsten. Prøvelokalitetene med analyseresultater framgår av tegning 3. Fig. og gir en histogram framstilling av analyseresultater for henholdsvis relativt tilferdige prøver og for prøver fra et utvalgt titanrikt parti i forekomsten (lok. R 5). Som det framgår av bilag og tegning 3 er gehaltene stortsett i størrelsesorden 3% Ti0. Enkelte partier inneholder gehalter på over 3% Ti0. Utgående til det sentrale eklogittpartiet mellom Høgda og Brandåsen er ca m. Pr. m avsenkning gir dette en bergartsmungde på.7 mill. tonn (sp.v. 3. g/cm3). de nordvestlige deler av feltet eklogittbergarten (båndet) på grunn av fcidningerforholdsvis slakt og forekomsten er her neppe særlig dyptgående. de midtre og sydøstlige deler hvor bergarten er massiv og ikke utpreget foldet er de omkringliggende gneiser steiltstående og det er sannsynlig at eklogitten i disse områder rekker ned til flere hundre meters dyp. Gjennomsnittsgehalten for 66 XRFfeltanalyser direkte på fjell (relativt tilfeldig prøvetaking) er.8% Ti0 og.8% TiO for knakkprøver som ble knust med feltknuser og XRFfeltanalysert (bilag ). mindre partier forekommer gehalter på 5% Ti0. Fig. 3 gir en framstilling av gehaltsvariasjonen langs prøvetakingsprofiler i et relativt titanrikt parti (ved lok. R 5). Gjennomsnittlig Ti0innhold over disse profiler fordelt på 38 analyser er 3.03% med høyeste vedi 6.0% og laveste verdi 0.58% Ti0.

10 8 Ut fra disse analyseresultater og fra det visuelle inntrykk rutilmineraliseringene gir synes det som om de mineraliserte partier med 56% Ti0 er i dm m størrelsemens partier med 3% Ti0 kan ha utstrekning på flere meter. Vurdering Sett i sammenheng med at en anser gehalter på 67% Ti0 hvorav 8090% som rutil som økonomisk interessant såframt forekomststørrelsen er på flere millioner tonn så virker Kvammenforekomsten for fattig og de rike partier for små til å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse. Til sammenlikning gir en forekomststørrelse på 00 x 00 x 00 m 3. mill. tonn. Det er høyst usannsynlig at Kvammenforekomsten inneholder partier i denne størrelsesorden med 67% Ti0. Forekomstene Engebøfjellet Naustdal og Fureviknipa er rikete på rutil enn Kvammen og vil i en eventuell framtidig situasjon med vesentlig høyere rutilpriser være mere attraktive. Forekomsten vurderes med dette å være uten økonomisk interesse for rutil.

11 9. ANTALL KVAMMEN ANALYSER % Ti 0.. ANTALL ANALYSER % Ti 0 Fig.. Kvammen. Histogramframstilling av XRF Ti0)feltanalyser på støvprøver og direkte på fjeli. Fig. a er basert på en forholdsvis tilfeldig prøvetaking mens fig. b er basert på prøver fra et utvalgt Ti0 rikt parti ved lokalitet R 5. De fullstendige analyseresaltater framgår av bilag og prøvepanktenes plassering av tegning.

12 0 KVAMMEN rj rri PReVER R 5 NR.K NR r m %Ti Occ Ni R7...*... % ***** r.c.. M CN :? 3" Fig.. Kvammen.Ti0fordelingen langs prøvetakingsprofiler ved lok. R 5. Det er for hvert prøvepunkt boret et ca. 0 cm dypt hull. Borstøvet er XRFanalysert på Ti0 i feltet. De fullstendige analysedata framgår av bilag.

13 .. Fureviknipa Tidliere undersøkelser Forekomsten ble første gang prøvetatt i 978 (Korneliussen 979). 6 prøver fra forekomsten viste et gjennomsnittlig Ti0innhold på.93% med høyeste og laveste verdi henholdsvis 5.6% og 0.36%. 979 ble det foretatt videre leting etter rutilmincraliseringer i forekomsten og det blu på visuelt grunnlag påvist et rutilanriket parti i fjullryggen like øst for toppen av Fureviknipa. 9 prøver fra dette området haddc et gjennomsnittlig oksydbundet Ti0innhold på.6% (samlet Ti0innhold i ilmenitt og rutil) med laveste og høyeste verdi henholdsvis57 ;og.78%. Rutilinnholdet i disse prøver var gjennomsnittlig 3.5% (Korneliussen 980). Forekomsten ble i 980 undersøkt av G. Foslie i samarbeide mcd Elkem og NGU i en hovedeppgave i ved Gcologisk institutt NTH (Foslie 980). Geologi Furevika eklogitt ligger innenfor tildels glimmerrike gneiser av sedimentær opprinnelse som blir ansett å tilhøre Vevringkomplekset. Foldemønsteret i eklogittenser ut til å tilsvare foldningen av de omkringliggende gneiser. Foldetektonikken er ikke nærmeru utrudet. Fklogittbergarten varicrer fra en mørk finkornig og homogen bergart som cr mest vanlig til varianter med en tydelig mineralogisk bånding i cm til mskala med anrikninger av granat klinopyroksen eller amfibol. Foleasjon med parallellorientering av flakige og listeformede mineraler (glimmer epidot og klinopyroksen) og den mine ralogiske båndingen er i store trekk samurrifallbndrmed foliasjonen i de omkringliggende gneiser. Langstrakte opptil cm store aggregater av rutil og apatitt cr ofte orientert langs foliasjonen. Overgangen mellom gneis og eklogitt er gradvis via en amfibolittisk overgangssone. Rutilmineraliscringcne består av sterkt vekslende impregnasjoner og langstrakte opptil noen få centimeter store rutilaggregater (Foslie 980).

14 Prøvetaking forekomststørrelse og gehalter Den østligste og fra et rutilsynspunkt mest attraktive delen av feltet ble prøvetatt i 980. Prøvetakingen ble foretatt usystematisk i de eksisterende blotninger ved at det ble boret 50 cm sange hull hvorfra borstøvet ble innsamlet og XRFfeltanalysert. tillegg ble det utført XRFanalyser direkte på fjell i andre deler av feltet. Prøvetakingen blir detaljert beskrevet av Foslie (980). Prøvelokaliteter og analyseresultater framgår av tegning og bilag. det østlige og nordøstlige eklogittområdet er gjennomsnittlig 0gehalt 3.6 % nasert på 75 prøver (borstøv bilag ) med høyeste og laveste verdi henholdsvis 5.90 og.3 % Ti0. Titaninnholdet i de øvrige deler av feltet er gjennomgående lavere. XRFfeltanalyser direkte på fjell i disse områder gir et gjennomsnittlig Ti0innhold på.9% (5 analyser bilag ) med høyeste og laveste verdi henholdsvis 5.% og 0.6% Ti0. Forekomsten virker mere ilmenittholdig i forhold til rutil enn det som er vanlig ved for eksempel Kvammen og Engebøfjellet. Spesielt et mindre parti i det østlige titananrikede området (tegn. ) er ilmenittholdig. På bakgrunn av modalanalyser og kjemiske analyser som skiller rutil og ilmenittbundet titan erca 60% av Ti0innholdet i det østlige området bundet som rutil. Hvis det spesielt ilmenittrike delorriådet holdes utenfor erca 80 % av Ti0innholdet bundet som rutil (Foslie 980). Dette er sannsynligvis forholdsvis representativt for forekomsten som helhet og er i samsvar med det som er vanlig i de øvrige eklogittforekomster i området. Det titanrike området som strekker seg fra toppen av Fureviknipa og ca..5 km mot Sø med 50 m bredde har et gjennomsnittlig Ti0innhold på 3.7%. Store deler av dette området har omtrent 80 % av titanet bundet som rutil. Titaninnholdet i silikatmineraler er relativt ubetydeig. Til et dyp på 00 m blir forekomststørrelsen 77 mill. tonn (sp.v. 3.) med omkring 3% rutil i gjennomsnitt (Foslie 980).

15 3 3.. ANTALL ANALYSER FUREVKNPA % Ti 0 3 ANTALL ANALYSER % Ti 0 33 % Ti rn 0 t A PRØVEPRØVE NR. LOKAUTET N 809 Fig. 3. Fureviknipa. Histogramframstilling av XRF Ti0 feltanalyser på støvprøver (3.) og direkte på fjell (3.) og Ti0variasjonen langs et prøvetakingsprofil ved prøvelokalitet (3.3). De fullstendige analyseresultater og prøvelokaliteters plassering framgår av henholdsvis bilag og tegn. 5.

16 Vurdering Rutilinnholdet i den attraktive delen av forekomsten er anslagsvis 5060 % av det som er nødvendig for å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse ved 60 % utvinningsgrad. På grunn av lave rutilgehalter og oppredningsvanskeligheter som kan forventes ved en eventuell produksjon kan forekomsten betraktes å være uten økonomisk interesse d dagens situasjon..3. Engenøf ellet Tidligere undersøkelser Engenøfjellet eklogittforekomst (også kalt Kyrkjehøgda) ligger på nordsiden av Førdefjorden ved Vevring i Naustdal kommune. Forekomsten ble første gang prøvetatt av Elkem i 97 (Geis 973). Det ble den gang tatt. prøver med 0 m mellomrom i en veitunnel som skjærer forekomsten. Prøvene inneholdt gjennomsnittlig.69% Ti0 med høyeste og laveste verdi henholdsvis.90 og 0.30% Ti0. Forekomsten ble dernest prøvetatt av NGU i 978 (Korneliussen 979) hvor 3 forholdsvis tilfeldige prøver inneholdt gjennomsnittlig 3.6% Ti0 med høyeste og laveste verdi henholdsvis 9.5 og 0.5% T nle det på visuelt grunnlag lokalisert et område med utpregede rutilanrikninger hvor det ble tatt 6 prøver som inneholdt gjennomsnittlig.96% Ti0 med høyeste og laveste verdi henholdsvis 6.5 og 3.76% TiO (Korneliussen 980). 980 ble det foretatt en mere detaljert prøvetaking (se nedenfor).

17 5 Geologi Forekomsten som er linseformet består av en ca. km lang og opptil 500 m bred fjellrygg som løper i ØVlig retning. Høyeste punkt er 339 m.o.h. og forekomsten grenser i V mot Førdefjorden (tegn. 6). De omkringliggende bergarter er gneiser som tilhører Vevringkomplekset og som overveiende stryker i retning. Eklogittkroppen ligger konkordant skifrigheten i gneisene. Eklogittbergarten er stort sett massiv uten noen utpreget skifrighet eller foliasjon. enkelte deler av forekomsten forekommer en svak bånding med lagvise anrikninger av amfibol granat eller klinopyroksen. Prøvetaking forekomststørrelse og gehalter For å oppnå en bedre forståelse for gehaltfordelingen i det sentrale fjellryggpartiet av Engebøfjellet hvor det tidligere (Korneliussen 980) var 9åvist rutilanrikningerble det so=cren 980 i dette offrådetforetatt XRFanalyser direkte på fjell. 55 XRFfeltanalysergav et gjennomsnittlig Ti0innhold på.98 % med høyeste og laveste verdi henohldsvis.95 og 0.80% Ti0. et parti på ca. 00 x 00 m utstrekning (merket A i tegning 6) var det gjennamsnittligti0huildet. for 5 analyser 3.88%. Forekomsten som i utgående har form av en linseformet eklogittkropp (fjellrygg) med lengde ca. km og bredde opptil 500 m er av betydelig størrelse; 5000 mill. tonn eller mere. Gjennomsnittlig Ti0innhold for forekomsten ser på bakgrunn av det prøvematerialet som foreligger ut til å være omtrent 3%. 8090% av titanet i bergarten opptrer som rutil (Korneliussen 980). Område A er noe rikere med gjennomsnittlig 3.88% Ti0 over et areal på 00 x 00 m (5 analyser). Rutilinnholdet i bergarten er i dmm skala ujevnt fordelt med vanlige gehaltvariasjoner fra % til 5% rutil og med enkelte spredte partier med over 6% rutil (under m i utstrekning) m skala er gjennomsnittsgehalten forholdsvis stabil på.53.5% rutil.

18 6 ANTALL ANALYSER ENGEBBFJELLET % Ti0 uglr avt ci :.g( 5 NAUSTDAL ANTALL ANALYSER % T0 ANALL ANALYSER % Ti0 Fig. 5. Histogramframstilling av Ti0analyser på knakkprøver fra Naustdal eklogitt. Fig. 5.. representerer forholdsvis tilfeldige prøver (Geis 973 jfr. tegn. 5 i Korneliussen 979). Fig. 5.. representerer knakkprøver tatt med 5 m mellomrom i ei veiskjæringved broen over Nausta (jfr.korneliussen979 fig. 6).

19 7 % Ti0 5 TEGNFORKLARNG REPRESENTAT VTET / EYESTEANALYSEVERD 3 PRØVESERER : () 9 Ti 0 OKSYDBUNDET ( Korneliussen 979) ( ) D T0 TOTALTKorneNussen960 ( 3 ll0 OKSYDBUNDETbi(ag5 ) 0.0 TOTALTXRF feltanalyser bilog ) 9 GJENNOMSNTTSVERD LAVESTEANALYSEVERD 6 ANTALL ANALYSERTEPRZVER W C0 _l C Z W CS W w ul om n ow o coer >_.c crz> z ww _ FUREVKNPALANGEVANN Fig. 6. Sammenlikning av Ti0 innhold i eklogitter Prøveserier. fra små utvalgte tii.ananrykede partier eller som på annen måte kan ansees å være lite representative for større tonnasjer er merket.

20 8.5. Andre forekomster NAUSTDALOMRADET (Tegn. ). Naustdal eklo itt. Like ved Naustdal sentrum ligger en km lang og opptil 3 00 m bred eklogittkropp. Denneforekomsten som er blant de titanrikeste i Sunnfjord ble detaljprøvetatt av Elxem i 9697 (Geis 973). tillegg ble det foretatt orienterende oppredningsforsøk (Havik 97 Digre 97). Forekomsten inneholder gjennomgående 3% Ti0 med rikere partier i dmm størrelse (Geis 97 Korneliussen 979). Et Doligfelt berører forekomsten i de sydlige og østlige deler og gjør den lite attraktiv som prospekteringsobjekt. Langevann. Denne eklogitt som ligger 700 m.o.h. 6 km V for Naustdal sentrum har en lengdeutstrekning på. km og bredde opptil 300 m. Titaninnholdet er lavt med 3% Ti0 i gjennomsnitt for 9 analyserte prøver (Korneliussen 979). K rskora (Skitnevatnet). Eklogitten ligger 6700 m.o.h. km SV for Langevannforekomsten. Lengste utstrekning er 9 km og bredden opptil 00 m. Forekomsten er fattig på titan med 7% Ti0 i gjennomsnitt fra 3 prøver (Korneliussen 979). GJOLANGENOMRÅDET (Tegn. 3). dette området forekommer en rekke forekomster av eklogitt og granatamfibolitt (tildels eklogittisk). Alle disse forekomster er rutilførende. Sammen med rutil forekommer ilmenitt som i enkelte tilfeller dominerer i forhold til rutil for eksempel i de sydlige deler av eklogitt/granatamfibolittmassivet ved Sørdalen FeTi gruve (Korneliussen 980 a). Ti0 gehaltene er gjennomgående lave. Den mest rutilholdige av forekomstene er Solvik (se nedenfor).

21 9 Solvik (Te n. 7). Forekomsten som ligger ved gården Solvik består av et 500 m langt og opptil 00 m bredt eklogittparti i gneis. Rutilmineraliseringene opptrer som uregelmessige impregnasjoner og anrikninger i bånd med gehalter på tildels over 5% over cmdm mektigheter. Enkelte rutilanrikede benker forekommer med mektighet opptil m og med sterkt varierende Ti0gehalter. XRF feltanalyser ble foretatt i enkelte partier både med og uten synlige rutilanrikninger (Bilag 5). De fleste av analysene er tatt i rutilrike partier (dmm størrelse). Helhetsinntrykket fra forekomsten er at anrikningene er av ubetydelig størrelse og at det gjennomsnittlige Ti0innholdet over større mektigheter (flere 0metre) neppe vil overstige 3%. SELLEVOLLRAMSGRUEA (Tegn. 3). Området inneholder flere eklogittkropper med lengdeutstrekning fra til km. Totalt 9 analyser foreligger og viser et gjennomsnittlig Ti0innhold på % (Korneliussen ).

22 0 5. PRØVETAKNG OG ANALYSEMETODER Ved prøvetakingen i 9697 (Geis 973) 978 (Korneliussen 979) og 979 (Korneliussen 980) ble det tatt knakkprøver. Prøvetakingen var tildels tilfeldigtildels systematisk langs profiler slik dette framgår av de respektive rapporter. Ved 980undersøkelsene ble det benyttet et bærbart XRFfeltanalyseinstrument for Ti0analyser med en radioaktiv isotop som strålingskilde. tillegg ble det tatt endel prøver for laboratorieanalyser for bedre å kunne vurdere rutil og ilmenittinnholdet i bergarten samt oppnå en viss kontroll på XRFinstrumentets nøyaktighet. XRFinstrumentet ble i feltet benyttet på borstøvprøver nedknuste knakkprøver (knust med håndknuser) og direkte på fjell. Sammenlignende målinger på borstøv og direkte på fjell gav resultater som stemte godt overens og var absolutt tilfredstillende for denne undersøkelsen. Ved støvprøvetakingen ble det boret et 50 cm dypt hull for hvert prøvepunkt. For å oppnå et minimalt tap av finstøv ble boringen foretatt gjennom et hull i bunnen av en plastbøtte som var snudd opp ned. Laboratorieanalyser som har gitt rutil ilmenitt og totalt oksydbundet Ti0 er foretatt av Elkem. Ved denne metoden er silikatene (inkl. silikatbundet titan) fjernet ved avryking med HSO og HF. Ti0innholdet i det HCLløselige av restmaterialet er betraktet som ilmenittbundet og analysert med atomabsorpsjon mens det HCLuløselige er betraktet som rutil. Meteaen gir unøyaktigeresultater spesielt for de sterkt ilmenittholdige prøver men gir likevel en god pekepinn på rutil/ilmenittinnholdet i bergarten.

23 6. OPPREDNNGSFORSØK På prøvemateriale fra Naustdal eklogitt ble det i 977 for Elkem utfrt orienterende oppredningsforsøk ved Oppredningslaboratoriet NTH. Det ble forsøkt magnetsparasjon (våt sterk felt Havik 97) og flotasjon (Digre 97) uten at det lot seg gjøre å oppnå et noenlunde rent rutilkonsentrat. Sommeren 980 ble det innsamlet brøvemateriale fra forekomstene Kvammen Fureviknipa og Engebøfjellet for videre oppredningsforsøk. Prøvenaterialet fra Fureviknipa viste seg å være forholdvis ilmenittholdig og da Kvammenmaterialet var rutilfattig (ca % rutil) ble kun prøvemateralet fra Engebøfjellet (ca 5 kg med 56 % rutil) benyttet i det videre oppredningsarbeidet. Deler av rapport som beskriver oppredningsforsøkene og som gir den samlede vurdering blir gjengitt nedenfor ned enkelte mindre forandringer ved tilretteleggelse for denne rapporten. Oppredningsforsøk (etter Fidcmo 98) Det er bare kjørt forsøk på Vevring V 30 (Engebøfjellet) hvor rågodsprøven etter avslamming er analysert til 5.97 % TiO og Foslie angir gehalten til 67 % rutil i sitt preparat fra samme prøve. Det er kjørt forsøk på elektrostatisk og tørrveis høyintensitet separatorer begge typer Carpco. Det er kjørt fire forsøk under forskjellige spenninger og stromstyrker. Analyseresultater fra forsøkene er vist i bilag 6 og viser at ingen av disse to separasjonsnetodene kan opprede nalmen tilfredstillende. Høyintensitetseparasjon gir avgjort høyere utvinning men noe lavere konsentratgehalt.

24 Produktene fra forsøk til viser meget dårlig overenstemmelse for beregnet og analysert pågang (se bilag 6). På Elkems analyserapport (bilag i Eidsmo 98) fremgår det av fotnotat at i analysemetoden med HCløselige etter avrykning med HF + HSO bestemmes Ti0 i ilmenitt men det vil også løses noe rutil. Da det ikke er rapportert ilmenitt i denne prøven er syreløselig og sodaløselig titansyre slått sammen så sumtio tilsvarer her praktisk talt rutil. Vurderin av andre o redningsmetoder (etter Eidsmo 98) Praktisk talt all rutilutvinning skjer i dag fra strandsand med først granimetrisk separasjon og rensing av konsentrat med elektrostatisk separasjon hvor det oppnås tilfredstillede konsentratgehalt med brukbar utvinning. Ved utvinning av rutil fra bergarten eklogitt får en først og fremst problemer med gravimetrisk separasjon da eklogitt fører store mengder granat med høy sp.vekt ( g/cm3). Å skille rutil med sp.vekt. g/cm3fra mineraler med sp.vekt 3.7.g/L3er praktisk talt umulig med konvensjonelle gravimetriske separasjonsmetoder. Den eneste aktuelle metoden for utvinning av rutil fra eklogitt er flotasjon. På 0th World Mining Congress i stanbul sept. 979 ble det presentert et foredrag om en undersøkelse av en eklogittforekomst i talia som holder.8 % rutilbundet Ti0 (Mancini et al. 979). Oppredningsprosessen for denne italienske forekomsten er som følger: Ved flotasjon er det funnet en brukbar selektivitet mellom rutil og silikatene under kontinuerlig kjøring i et anlegg i liten skala Rutilpyroksen skilles lettere enn rutilgranat. Men det er også oppnådd tilfredstillende trykking av granater. For å kunne levere et salgbart produkt må konsentratet renses

25 3 med elektrostatisk separasjon. Utvinningen av rutil oppgis å være 6 % av TiO i rågodset. Oppredningsomkostningene er oppført med US $.073 pr tonn (979priser?) som tilsvarer kr 0 80 (januar 98). Av dette utgjør maskinpassere 5.7 % og vedlikehold inklusive arbeidslønn %. Anslagsvis vil det si at maksimum 5 % av utgiftene har fordel av eventuell billig arbeidskraft. Å gjøre denne oppredningsjobben i Norge for kr 0.80 er ikke mulig. Det er ikke kjørt flotasjonsforsøk på prøvematerialet fra Sunnfjord. Et viktig punkt for at flotasjon skal lykkes beror på hvorvidt det er mulig å oppnå stabil ph i pulpen med et rinelig syreforbruk. Forsøk på Sunnfjord eklogitt med avslamming og tilsats av svovelsyre har vist at en forholdsvis stabil ph på ca.5 er oppnåelig. Med 85 % granat og omfasitt i malmen vil utarbeidelse av en tilfredstillende flotasjonsprosess bli et meget omfattende arbeide. Det er her forutsatt et konsentrat med over 90 % Ti0 og utvinning ca 70 %.

26 7. SUNNFJORDS RUTLFOREKOMSTER GLOBAL SAMMENHENG Flere av Sunnfjords rutilførende eklogitter er i 00 mill tonnstørrelse med gjennomsnittsgehalter av rutil på.53% med lokalt rikere partier. For eksempel vil en slik forekomst på 00 mill. tonn med.5% rutil samlet inneholde.5 mill tonn rutil som tilsvarer omtrent 7 ganger verdens totale årsproduksjon av naturlig rutil ( tonn i 979 Fuller 980). Over partier (utgående) som kan gi forekomststørrelser av betydning (flere mill tonn) er rutilgehaltene maksimalt 33.5%. Det er liten mulighet for at det forekommer betydelige malmtonnasjer med økonomisk interessante gehalter på 56 % rutil (se nedenfor). Det er relevant å foreta en sammenlikning med en italiensk rutilførende eklogittforekomst som har liknende mineralogiske trekk og som sannsynligvis også er oppredningsteknisk sammenliknbar med Sunnfjords eklogitter. Det er for denne forekomsten påvist 50 mill. tonn malm med gjennomsnittlig.8% rutil (totalt 6% Ti0). tillegg inneholder forekomsten 300 mill. tonn sannsynlig malm (Mancini et al. 979). Denne forekomsten som såvidt vites enda ikke er satt i drift inneholder (inkl. sanns. malm) 300 ganger verdens årsforbruk av naturlig rutil. Sunnfjordinneholderstørre rutilrikeeklogittpartier (utgående i 00 m skala) Dette tilsvarer omtrent 60% av gehalten i den italienske forekomsten. Malmverdien for en malm med 3.5% rutil blir ved 60% utvinningca 0 kr/tonn. En tendens idag er at rutil blir mere attraktivt som titanråstoff på bekostning av ilmenitt. Produksjon av Ti0 ved en kloridprosess som benytter titanrike råstoffer som rutilanatasog titanslagg (titanrikt smelteprodukt fra ilmenitt med 8590% Ti0 ) som råstoff er miljømessig fordelaktigsamenitkret med sulfatprosessti0 produksjon fra ilmenitt.det er ventet at flere sulfatprosess titanprodusenter i USA vil nedlegges eller ombygges for å kunne benytte de titanrike råstoffene (Lynd 980). En tilsvarende utvikling er sannsynlig også utenfor USA.

27 5 Australia som er verdens største produsent av naturlig rutil har reserver på omtrent 0 mill. tonn (Fuller 980) som forventes å bli uttømt omkring år 000 (Lynd 978). Verdens resserver forøvrig er betydelige med Brasil SørAfrika Sierre Leone USA talia Mexico ndia og USSR som de viktigste forekomstland. Spesielt anatasforekomster i Brasil kan få stor betydning da det dreier seg om reserver på 0 mill. tonn (Fuller 980). dette perspektiv er det lite trolig at en vesentlig økning i rutilprisen vil finne sted innen rimelig tid. Det er sannsynlig at diverse betydelige utenlandske forekomster vil kunne dekke verdens rutilbehov og også verdens totale titanbehov hvis dette var aktuelt i atskillige år. 8. VURDERNG OG KONKLUSJON Det er i Sunnfjord påvist omtrent 0 større eklogittkropper med utstrekning på km eller mer samt et stort antall mindre eklogitter. Rutilinnholder er for disse kroppene gjennomgående.5.5% med anrikninger i 0 mskala på opptil 5% og i cmdm skala på 6% og høyere. For å kunne utnyttes kreves en forekomststørrelse på flere mill. tonn med 56% rutil i gjennomsnitt (60% utvinning). De mest attraktive partier som er påvist med utgående i 00 m skala innenfor forekomstene Engebøfjellet og Fureviknipa inneholder rutilgehalter på 33.5%. Dette er omtrent 60% av marginalgehalten. Muligheten for funn av vesentlig rikere forekomster er liten. Forekomsttypen er oppredningsteknisk vanskeligpå grurmav inneslutninger av ilmenitt i rutil og ved at rutil vanskelig lar seg skille fra silikatmineralene. Det har ved orienterende oppredningsforsøk (magnetisk og elektrostatisk separasjon) ikke latt seg gjøre å komme fram til noe rutilkonsentrat men på bakgrunn av utenlandske erfaringer (italienske eklogitter Mancini et al. 979) er det rimelig å forvente at dette kan la seg gjøre ved en kombinasjon av flere oppredningsmeuxlerblant annet flotasjon. På grunn av den lave malmverdienfor de aktueillesinfjord forekomsterer den nødvendige serie ned flatasjonsforsøkikke utført.

28 6 Tatt i betraktning at verdens rutilresserver synes å være betydelige er det lite trolig at det innen rimelig tid vil opolå såpassstormangel på rutil at prisnivået øker vesentlig. Sunnfjords rutilforekomster har derfor liten økonomisk interesse. Trondheim. oktober 98 t ;)W Are Korneliussen. statsgeolog

29 9. LTTERATURLSTE 7 Bartle W.W. 978: Mineral sands markets The impact of Richards Bay. Third ndustrial Minerals nternational Congress Paris 978. Binns R.A. 967: Barrositebearing eclogite from Naustdal Sogn og Fjordane Norway. J. Petrol Blake M.C. & Morgan B.A. 976: Rutile and sphene in blueshist and related high pressure facies rocks. Geology and ressources of titanium. US Geol. Survey Prof. Paper 959C. Brueckner H.K. 97: nterpretation of RbSr ages from the precambrium and paleozoic rocks of southern Norway. Am. J. Sci Bryhni. 966: Reconnaissance study of gneisses ultramafites eclogites and anorthosites in outer Nordfjord western Norway. Norges geol. Unders. 67. Bryhni. Bollingberg H.J. & Graff P R. 969: Eclogites in quartzofeldspathic gneisses of Nordfjord west Norway. Contr. Mineral. Petrol Bryhni.Krogh E. & Griffin W.L. 977: Crustal.derivation of norwegian eclogites: a review. N.Jb. Miner. Abh Coleman R.G. Lee D.E. Beatty L.B. & Brannock W.W. 965: Eclogites and eclogites: Their differences and similarities. Bull. Geol. Soc. Am Coope B. 978: Ti0pigment. Signs of a marked improvementt: nd. Min Digre M. 97: Flotasjon av rutil fra eklogitt. Brev til H.P. Geis s. Dobertsov N.L. og Sobolev N.V. 970: Eclogites from the metamorphic complexes of the USSR. Phys. Earth Planet. nteriors Eidsmo 0. 98: Oppredning av rutil i eklogitt fra Sunnfjord. ntern Elkemrapport3 s. + bilag. Eskola P. 9: On the eclogites of Norway. Skr. Norske Vidensk. Akad. Oslo Kl 8 3. Foslie G. 980: En anvendt mineralogisk undersøkelse av rutilførende eklogitt ved Fureviknipa ved Førde i Sunnfjord. Hovedoppgave i malmgeologi Geol.inst. NTH. Fuller R.F. 980: Titanium. Mining Annual Review juni

30 8 Furnes H. Skjerlie F.J. & Tysseland M. 976: Plate tectonic model based on greenstone geochemistry in the late Precambrian lower paleozoic sequence in the Solund Stavfjord areas west Norway. Norsk Geol Geis H.P. 973: Rutilundersøkelser i Sunnfjord. Sammendrag og konklusjon. nternt Elkemnotat 3 s. Griffin W.L. & Brueckner H.K. 980: Caledonian SmNd ages and a crustal origin for norwegian eclogites. Nature Havik E. 97: Resultater fra orienterende forsøk med våt sterkfelts magnetseparasjon av eklogitt fra NaUstdal. Notat Oppredn. lab. NTH 3 s. Johns D.R. 976: The changing marked for rutile ilmenite and zirkon. Second ndustrial Minerala nternational Congress Munich 955. Kolderup N.H. 98: Fjellbygningen i kyststrøket mellom Nordfjord og Sognefjord. Bergens Mus. Arb. 98 Nat.vit.r.7. Kolderup N.H. & Rosenquist 95: Gigant garnet crystals from Gjølanger western Norway. Univ. Bergen Arb. 950 Nat.vit. r Korneliussen A. 979: Rutil i eklogitter Sunnfjord. NGUrapp. nr. 77/ s.+ bilag. Korneliussen A. 980a: Jern og titanforekomster tilknyttet gabbroide amfibolittiske og eklogittiske bergarter i Sunnfjord. NGUrapp. nr. 77/3 0 s. + bilag. Korneliussen A. 980b: Foreløpige resultater fra rutilundersøkelser ved Kvammen Askvoll. NGUrapp. nr. 77/ 0 s. + bilag. Krogh E.J. 980a: Geochemistry and petrology of glacophanebearing eclogites and assosiated rocks from Sunnfjord western Norway. Lithos Krogh E.J. 980b: Compatible PT conditions for eclogites and surrounding gneisses in the Kristiansund area western Norway. Contr. Miner. Petrol

31 9 Lappin M.A. & Smith D.C. 978: Mantleequilibrated orthopyroxene eclogite pods from the basal gneisses in the Selje district west Norway. J. Petrol Lynd L.E. & Lefond S.J. 975: Titanium minerals. ndustrial minerals and racks. utg Manoini A. Mancini R. & Martinotti E. 979: Valorisation of new titanium resource: titaniferous eclogites. 0th World Mining Congress. stanbul V 5 9. Rumble D. 976: Oxide minerals. Oxide minerals in metamorphic rocks RR0. Mineral Soc. Am. Short Cource Note 3. Sigmond Kildal E.S. 970: Geologisk kart over Norge berggrunnskart. Måløy : Norges geol. Unders. Skjerlie F.J. 969: The predevonian rocks in the Askvoll Gaular area and adjacent districts western Norway. Norges geol. Unders Skjerlie F. 97: The lower paleozoic sequence of the Stavfjord district Sunnfjord. Norges geol. Unders Skjerlie F.J. & Pringle.R. 978: A Rb/Sr wholerock isochrone date from the lowermost gneiss complex of the Gaular area west Norway and its regional implications. Norsk Geol. Tidsskr SOU 977:75: ndustrimineral. Delbetenkande av mineralpolitiska utredningen. Titanmineral Wessel F.W. 975: Mineral facts and problems. Titanium. US Bureau of Mines Bull

32 Bilag Bilag side XRF feltanal ser å titan Kvammen Støvprøvetakingen er utført av A. Gjelsvig og A. Korneliussen. Analysene er utført av J. Røste og J.E. Wanvik. Analvser direkte på feil For de prøveokaiteter hvor flere analyser forekommer er analysepunktene innenfor 05 m avstand. Gjennomsnitt Prøvelokalitet Prøvelokalitet % Ti0 % TiO* % Ti0 % Ti0 * j j

33 Bilag side % TiO Prøvelokalitet Prøve % TiO*% Ti0 % lokalitet Ti0* (gneis) : Analvser å røver som er knust med feltknuser: *: gjennomsnitt Prøvelok. % Ti0 % TiO* K 5 K K 3 50 K 5 K 5 35 K 6 A 93 K 6 B 30 K 7 8 K 9 93 K0 5 Kll 7 K 05 30

34 Bilag side 3 Analser nå borstøv: Prøvelok. % Ti0 Prøvelok. % Ti0 5 K 5 56K K K 8 53K K anal. mangler 5 K K 85 55K K K 3 53K 38 57K 80 53K K K 07 59K 50 53K K K 68 5K K 0 5K K K K 07 5K K K 85 56K K 39 58K K 38 50K 30 5K 88 5K 56 53K 8 5K K 08

35 Bila side Bilag XRF feltanal ser å titan Furevikni a Støvprøvetakingen er utført av A. Gjelsvig og A. Korneliussen. Analysene er utført av J. Røste og G.Fcslie. Analyseresultatene er etterfbslie (980). Anal serå borstøv: Prøve nr. % TiO Prøve nr % TiO mangler

36 Bila side Prøve nr. % TiO A.06 AAl: Profil med prøvestand A cm ved lok.. A3.33 Profilretning: N 80g A 3.97 A A6.0 A7 3.8 A8.6 A9.0 Al0.39 All.8 Al.

37 Bila side 3 Anal ser direkte å fell For prøvelokaliteter hvor flere analyser forekommer er analysepunktene innenfor 0 cm avstand. *: gjennomsnitt Prøve Prøvelokalitet % TiO % TiO * lokalitet % TiO % TiO * 83 b

38 Bila 3 side BLAG 3 XRF feltanal ser å titan En ebøfellet Støvprøvetakingen er utført av A. Gjelsvig og J.E. Wanvik. Analysene er utført av J. Røste og J.E. Wanvik. Analyser direkte å fell de prøvelokaliteter hvor flere analyser forekommer ligger analysepunktene innenfor 0.5 m avstand. *: gjennomsnitt Prøvelokalitet% TiO% TiO * Prøvelokalitet TiO % TiO *

39 Bila 3 side Anal ser å borstøv *: Gjennomsnitt for borstøyanalyse og analyse direkte på fjell Prøvelokalitet % TiO % TiO*

40 Bilag BLAG XRF feltanal ser å titan Solvik Analysene er utført av G. Foslie og J.E. Wanvik Anal ser direkte å fell Analysepunktene for samme prøvelokalitet er innenfor en avstand på 5 m. : gjennomsnitt % TiO % TiO Prøvelokalitet Prøve *lokalitet % TiO % TiO * 3 5 ubet ubet

41 Bila 5 side BLAG 5 Anal ser å rutilo ilmenittbundet titan Prøvene er innsamlet ava. Korneliussen G. Foslie og J.E. Wanvik. Analysene er utført av Elkem. Analyseresultatene for Fureviknipa 980prøver eretter Foslie(980). 980prøver Prøve Lokalitet % TiO() ri0() % TiO lmenitt Futil ()+(T R5/80 Kvammen R5/80 o R5/ R/ R5/ K5/ V3/80 Engebøfjellet V3/ V33/ V3/80 V35/80 ii N V36/ V37/80 o V6/ V7/ /80 Fureviknipa / /80 ii / / A/80 ii B/80 " /80 ii FS/ FS 3/ FS3/ FS/

42 Bila5 side Prøve Lokalitet % TiO() lmenitt % Ti0.)() Rutir %TiO.) ()+() FA6/80 Fureviknipa / / / / A/ B/80 S /80 / lmenittbundet Ti0. HCLløselig etter avrykning med HSO HF. Rutilbundet Ti0. HCLuløselig etter avrykning med HSO + HF men løselig etter oppslutting med soda.

43 Bila 5side 3 979prøver (etter Korneliussen 980abilag 6) Pr ver % Ti0() Lokalitetlmenitt % TiO () Rutil % TiD ()+() 373/79 Sellevoll / /79 n /79 n /79 ii / / /79 ii /79 u /79 Furevlknipa /79 65/79 66/79 67/79 69/79 70/79 75/79 76/ ii i n n n /79 Engebøfjellet / /79 n / /79 :33.Z% 53/ /79 n /79 Solvik.7.9.

44 bilag 6 Analyser og metallurgisk balanse for oppredningsforsøk Eidsmo 98). (etter Engebøfjellet(Vevring).Prøve V30(5.97% Ti0). Forsøk Produkt Vekt% % TiO Utv. På el.statisk Kons sep. m/lav Mp spenning Av Bere n Anal sert n 5.97 Forsøk På el.statisk Kons sep. m/normal Mp spenning Avg Bere n Ani:dsert " 5.97 Forsøk 3 Mp. fra F på høy Kons intensstet tørrsep. Av m/lav amp. Bere n. g Anal sert ".3 Forsøk På høyntensitet Kons tørrsep. m/normal Mp amp. Av Beregn. q Anal sert " 5.97

45 bilag 7 Minaeralbeskrikelse av forsøksmateriale for oppredningsforsøk (etter Eidsmo 98) Mineralbeskrivelsen er utført av G. Foslie. Håndstykke: Slip: ^ Mineralinnhold: Kvarts granat pyroksen amfibol. Noe uregelmessig fordeling. Homogent rutil jevnt fordelt. 5 % Granat 67 % Rutil < % opake mineraler 0 % Pyroksen 5 % Kvarts % Amfibol Granat: Rutil: Kvarts: Pyroksen: Amfiool: 005 mm kornstørrelse gjennomsnitt 0 mm. Litt inneslutninger i sentrum.av krystallene mm kornstørrelse gjennomsnitt 03 mm ofte med svært uregelmessig begrensning. Sterke interne reflekser avlange korn 005 x 0 mm 0 x 05 mm. Et par korn med små ilmenittlameller et korn med py (?) inneslutning (0 mm). 00 mm kornstørrelse. Ofte i aggregater som mellommasse mellom granatkorn. 008 mm kornstørrelse. Pyroksen og amfibol opptrer sammen i grunnmas sen. 00 mm kornstørrelse.

46 TEGNFORKLARNG A KV9 r ty n "Or 3 r t KÆ9 3 intt;(6`5 r*" rotcl3at. :.:; `Stry3?); c n. k N d.r ciht"". Bit Wrgajl P..". n.g..k t.. > DEVONSKE BERGARTER SANDSTEN KONGLOMERAT KAMBRO SLURSKE BERGARTER 33 GRØNNSTENGLMMERSKFER KVARTSTTCC GRANTT ade.5.(e.... gjt p3 j e.. T( BERGARTERAV ANTATT PREKAMBRSKALDER 3 MANGERTTSYENTT CHARNOCKTTSKGNES PREKAMBRSKEBERGARTER GNES/ BOTTTGNESMED NNSLAGAV GLMMER SKFER GNESGRANTTAMFBOLTT GABERO ANORTHOSTTEKLOGTT VEVRNGKOMPLEKSET = HOLSENGNES) GNESBOTTTGNESKVARTSSKFER ØYEGNES( HOLSENGNES) EKLOGTT GABBRO GRANTTSKOG GRANODORTTSK GNES (BASALGNESKOMPLEKSET *r k P? f «.."Z ; /r.;." ".; 757: rio 6. PH 85 s*. ar. r 5t r.3;r:a593h873...l Ntealet (. /J. r ". c.lk. "t 5NNGGJa 7 ) N er 5 YAarB8 e gt. 7 tr /56 E.((.." kps... J arp_ i<plp rs e. tn R tj 6 7 // nr. P7 7. AJ)/ ( 7 :(t 0 3 p * dj NPA 3 7$ t).j ss3 ETTER SKJERLE " OG PRNGLE(978) cfr 9r... "B 3 % a " 33if DR A.. :93.[ ;` s..80 0/fr a lra" )" na r 77C FORENKLETETTERSGMOND KLDAL E.. MED ENKELTE FORANDRN3ER 970. e KN b NGU GEOLOGSK KART OVER ETTER KORNELUSSEN SUNNFJORD 980 ) MELRCTOKK Ph= r :50000 H MA 980 L/EXf AUG 98 SUNNFJORD SOGN OG FJORDANE r.s NORGE? CElulkeVKE U(Jr FkeZKLL.E THL.ft r:e3 7750

47 L..3.csåsaar s / : ; >5Leals " eler ck Kal v.5t;ss.;;;c tn z {JSbo TS: 0:y a. *O c r» _ ru r.ers: /**.år. 5.7 r it Vka * / abot.^ ) :7 o.?ke;lt.spor 7 no...);..rah" K;i< C/?"? %" S3.. / L.o. hub / ; p (<ii pc: kak Z E r.. *Ft.o GA r")"/ ttu.. E :YKyrskora xx 3.k (./ Vevring.... ;»# : r / ; *? / * tylr.rterr. E. "n 7/ // k t. E /^ W Nord E E E * N / / ""*.. r " ".... /. / "`.. ; NS / /.. % s 7/ Furekil.;» ; 3 L.....:..Srlr t t. :^ern.. ") TEGN. 5 L.. %; s 3...tS».".. TEGNFORKLARNG 77." 76 _... 7 /7 der tl <Å/i/l/. "... i t. ; *.i{ (. e F3e c.:: :::: " :.. ;) Her... it 7 / u; ; _ : EKLOGTT ( A HOVEDSAKLG AMFBOLTTSK) GABBRO LOKALTET AV EKLOGTT ti/n.). E E LLER GRANAT AM F BOLTT ( G A ) tt ) OMRÅDE NNEN EKLOGTT MED MARKERT RUTLANRKNNG.;k. _ j ULTRAMAFTT SERPENTNTT DUNTT x x L fi. r / _...Stil) n" L.<.../.. t 7. H t i tlb r &; ).( ) / DV PALEOZOSKE OG PREKAMBRSKE BERGARTER ( JFR. TEGN.) GNESBOTTTGNES MED NNSLAG AV GLMMERSKFER KVARTSTT GABBRO ANORTHOSTT AMFBOLTT EKLOGTT OG ULTRAMAFTT * e. <...: A rli.ø3(.: (. trvrtertfl b a x x x... * A. E i. "3 3 wqr % 3 L ) *( ri* 3 x niout y trilb pp 3 / Qs. å ti) T. i lt i. r. r N. h t..7. Kvamen. ;. / 3 7 E? 3 TEGN. x 3 3. s. / E li7;(.!. el Ls YEnVtrtitliatret i (Kyrkjehøgda) E efc...;/7 å r.: HOVEDSAKLG GRANTTSK OG GRANODORTTSK GNES MED NNSLAG MED BOTTTGNES AMFBOLTT OG EKLOGTT GEOLOGSK KART OVER FØRDEFJORDOMRÅDET NORGES OMARBEDET ETTER KORNELUSSEN 980 MÅLT _ TEGN AK APRL 8 TRAC.L 8.ft AUG. 8 KFR SOGN OG FJORDANE :50000 FØRDENAUSTDALOGASKVOLLKOMMUNER STRØK FALL MÅLESTOKK NGU it TRONDHEM GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TEGNNG NR 77 /5 0 KARTBLAD (AMS)

48 r fi fite b ; "` ":. (0.# er P 5 ti Zb5ys Lit ("..". e ; s S e 0 jerd t e ( ( 5;truncrtheic; ; ^ 5 ; K 9 Lone itcyre ASKVO be;(. England n _; kykket JA. Soortesd. `; OTOrhi vickl=.> C s ia tdsdy.qcyrkijphlt _br steinky 8 83 triwet Krubluti t _:. vict _ rrc 0 g/ _ c5) r..(fl; N C=Y 0 t(3. ti l rik et: f d it h r. S o»(.(. (N.. " x. )"... ) t t)?;) ".# : "..cok./ ari ;() n. / ; (... azi: i.. "r!." ( :" ; /...?:( "...y. _:»Stifrais < tr_ jir Midemj ircird3/^ 5 Pkalf#CSirPP3S..nir 3:. "..: trjj) 93../ TEGNFORKLARNG BOTTTGNES MED NNSLAG AV GRANTTSK KVARTSTT GRANTTSK GNES ft ULTRAMAFTT i.. 3 EKLOGTT " Ale MAn + ify. OMRÅDE et. MARKERT 95 EKLOGTT (./.3!« tife rebbeme <. DS PA ` 9* T ME D SONER MED MAGNETTT / LMENTT oa OMARBEDET ETTER " litl KORNELUSSEN n );.t ( ;` *". _ Skorra 9"; MÅLESTOKK GEOLOGSK KART OVER FOL KES TAD.d k aftsas... < locrnst K. tr Y. l L r i" < ^ St _.! a? e c;"er sa`.... ma_k )59 reksjarmp trtn...%. * a.....9: er gr. dt )? v. i :.:</_. t ases90q/ne/ MÅLT TEGN :50000 ASKVOLL FJALEROG HYLLESTADKOMMUNER. 980) 3 G.WLANGER OG FLEKKE (E ) REG.NR. BERGARKVET NGU 9. iit ;:. s.._kr * it_ EKLOGTT REGSTRERT MAGNETTT / LMENTT FOREKOMST. 9 GA ) ELLER NNHOLD AV RUTL KLORTTRKE...Z y "r i.# NGU " å. LOKALTET AV GRANAT AMFBOLTT (c. irdif" kbp.. P: PYROKSENTT S: SERPENTNTT ) N ck SOM STRØK FALL 93 ETTER SGMOND GLMMERSKFER ULTRAMAFTT GLMMERSKFER Torger KLDAL E. (970) OG FOR NORDLGE OMRÅDE: SOM MEN MED AMFBOLTT.. ;. GNES AMFBOLTT EKLOGTT DOMNERENDE BERGART 96 /:% v n 3/innrn ; HC3e ne SjpsAt 9 :... a 9 T.. iit:..l "t PygT.it GA..... a"7...:p... c... tir...5g.. tt. f :r.. tc..ri.. ey&v.&t. ""!".in..a.s.pl ja. knay Lhr.7.. GA FOR SYDLGE OMRÅDE AMFBOLTT. s p. 86 *:!PC"."" >...S:7...z"; kl.;///?g Ssp7.. s fflfl..._....th ": ei 7...) GA 3P Rorn; _ (fl it P :_k.7}j).r 77r i 7(dt: < 85. ed 5C"nr. Wfig?V? F. / 9 8 Fet evotti ( `.) t r?k))<::;..._._. _.. sl.: n C L: _..). fir. i.. i 73.0.y; initsh T r:??. t7 r S p s "... " /GA9 acll Hi / ittr 7 stoten _..... z : / NPvG _.:S.kifl ithlite + t (3 r>r. fl f t. et "/. zunntett wilzt".: n.; >:::35 Oyefi /?)... Gi... La eu3;. / 7:::" i A z. %; Ftekke 3S Sørdcit GC. t" Ran.50 + Tjurh nrie_lia m. A P _ i l r 8.m);hht.. Lti s rr; f r. La. ntigi / (k V. ==. Glylpi sel 7. t 3p r).~. p»:3p 0 geo... furehl r. /...s.) T /xi :.=z_.... / lreneset+._ctz Gry Pensoy / 3 Affrifiescr PfAkkalas.s. 03 tllords. GA..{ch:y "... a iirongsrl elkesw Bnztleh; N e S 36 nam:y laibbiasj> f ?..dykapen ri ;.7: + r 8 C LaughT %)k7% 5.5")W.a n md trlz sund (.7.; h _ 07 TRAC AK APRL 8 AUG. 8 KFR SOGNOG FJORDANE NORGES GEOLOGSKE TRONDHEM UNDERSØKELSE TEGNNG NR 77/5 03 KARTBLAD (AMS) 7 V

49 V Ur _ Homren _ Longhougone 05 st T ea)pe Slatteskorone F. vehoften øw d Trongeeila sr f 7 68 d/elfe yufirlder Hagen a8 6 w )6 53 SS» * 36 9 Hagen.35 :0) ;.RoudharnmorenN ( 3 5 ; ; >rns 7 rec. 6. / Alanesel ( 3; th. Ab b N t/ 0 ro 9 m ydgf( Svikel ) / 7 8 r/ shorkj K 3 K KK6: TEGNFORKLARNG i 3 H.6 N /.5 K 9 K K6 K EKLOGTT Vor drfdalen 3 5.; EKLOGTT OG AMFBOLTT MED NNSLAG AV GNES N irc+re Åle ULTRAMAFTT GNES MANGERTTSYENTT SKKER/ USKKER BERGARTSGRENSE ØKONOMSK KART 9 AG 08 r PRØVEWKALTET M/ LOKALTETSNR. < % Ti/ NGU MÅLESTOKK GEOLOGSK KART OG PRØVETAKNGSKART 35% Ti % TiO ASKVOLD 5000 UNDERSØKELSE Juu APRL 98 AUG. TRAC KFR. SOGN OG FJORDANE NORGES GEOLOGSKE TRONDHEM JR. A.K TEGN. : KVAMMEN OBS. J.W TEGNNG NR. 77/50 i KARTELAD 7 NR.

50 FUREV KNPA 7 50 m o.h S 83b 86 A 30 A 39* A A* A * 36 A 38* ) 39 A S3365 *336 3 (* a w A * * A3 7 03:; A eie i / 5 S 8 (53385)Y5 38 Al 3(9.3 A Al %863 :: A 5 33 A %50 A 9 A5 W OVRES moh /m.o.h N * A 7.. _.../ / / / TEGNFORKLARNG 3 5 GNES EKLOGTT APLTT OMRÅDEMEDFNKORNGE EKLOGTTGANGER LEUCOGABBRO # OMRÅDEMED FLERE ANALYSERTEPRØVERKARTOG ANALYSEDATA "C PRØVE 0TL ETTERFOSLE980 /GJENNOMSN TTLG ( 3.5 Ti 0 GEHALT Tr0 FORDELNG OMRÅDEMED LMENTTDOM NANS OMRÅDEMEDRUTLDOMNANS NDK ERER GENNOMSNTTSGEHALTEN SKKER / USKKERBERGARTSGRENSE 0 PRØVELOKALTETM/ LOK.NR < % TO ø 3.5 %T i %0 > 5 %0 MÅLT N GU 980MÅLESTOKK TEGN G F JUL9 80 GEOLOGSKKARTOGPRØVETAKNGSKART : 5000 FUREV KNPA KFR. FØRDE SOGNOGFJORDANE TRAC Ear AUG98 NORGESGEOLOGSKE UNDERSØKELSE TEGNNG NR.KARTBLAD TRONDHEM 77/ V j (AMS)

51 * ihddb à l ns fjel l et. 30C.._ JV * 37 r 36 "" e H tt; = A gi lj 3..38? i / 5 79 b : ; ol:é fl 9 e Liel et + E oro n TEGNFORKLARNG: EKLOGTT GNES SKKER / US KKER BERGARTSGRENSE 9 PRØVELOKALTET M/ LOKALTETSNR. (980 PRØVETAKNG : < % Ti0 : 35% TiO feb: 35 5 % Ti 0 (3 ANRKET OMRÅDE NGU GEOLOGSK KART OG PRØVETAKNGSKART ENGEBØFJELLET VEVRNG NAUSTDAL SOGN OG FJORDANE MÄLESTOKK W R K JUL BO :5000 TTERGANC.BALL AMAUGRS KFR 88 STRØK / FALL NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM TEGNNG NR 77/ 5 06 KARTBLAD (AMS)

52 TEliNF:kiCAk C:NES SHrcNEP/...)SKKER BER:JARTS:RENSE BENK/BÅND N/ RJTLANNNuER < % Ti C 5% T: 0 LVELCKALTET h/ LCKÅLTETCNR. i 5ALSARiKA.9? 0.8 s* 5.76SOLVK / 3 3 N DALSFJORD SELVKA GJØLANGEN NDL CLE:LC:SK KART CD PRlETAKiN3 SKART SCLVK FJALER Sr:N CL FJORDANE NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM y_r50kk JW JUL! 980 ÅPRL 9E : RA": AU3 98 <FR rc N3 NR KARTPLAS NR 77/507 7