LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012

Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 3 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 5 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3. Forankring i Eidsiva... 6 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5. Klimaplan... 7 1.6. Energiråd Innlandet... 7 2 Aktører og roller... 8 2.1 Eidsiva energi... 8 2.1.1 Generelt... 8 2.1.2 Eierskap... 8 2.1.3 Lokalisering... 9 2.1.4 Eidsiva Nett AS... 9 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS... 10 2.2 Nord-Odal kommune... 10 2.2.1 Nord-Odal kommune... 10 2.3 Odal Biovarme AS... 13 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 14 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 14 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk... 15 3.2.1 Endring av holdninger... 15 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 15 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 16 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen... 16 3.3.1 Energibruk... 16 3.3.2 Energioverføring... 20 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 24 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen... 24 4.2 Prognosert energiutvikling... 24 4.2.1 Energibruk... 24 4.2.2 Energioverføring... 25 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 27 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 27 5.2 Potensial for småkraftverk... 29 5.3 Oversikt over regulerte områder... 29 5.3.1 Boliger... 30 5.3.2 Industri... 32 5.3.3 Fritidsboliger, idrett og fritidsliv.... 32 5.4 Fremtidige utfordringer... 33 5.4.1 Generelle utfordringer... 33 5.4.2 Lokale utfordringer... 34 6. Referanseliste... 34 3

7. Vedlegg.... 35 7.1 Ulike energikilder... 35 7.1.1 Elektrisk energi vann... 35 7.1.2 Bioenergi... 36 4

1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Nord-Odal kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 5

1.3. Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elkraftnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Nord-Odal kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert Nord-Odal, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Nord-Odal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Nord-Odal kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Nord-Odal kommune er det sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes som utarbeider lokal energiutredning. Den lokale energiutredningen for Nord-Odal kommune er lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Nett AS (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81101 e-post: lars.mangnes@eidsivaenergi.no Morten Raaden Nord-Odal kommune Tlf. 922 45155 e-post: mraaden@nordodal.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Nord-Odal kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Nord-Odal kommune og andre lokale energiaktører. 6

1.5. Klimaplan Nord-Odal kommune har en ferdig og vedtatt energi- og klimaplan. Kommunen ønsker å være en foregangskommune for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimagasser. Hensyn til energi og miljø vektlegges i den lokale politikken. (http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1417&kommuneid =418 ) Figur 1.1 Forside Energi og miljøplan 2008-2012 for Nord-Odal Hovedmål: Gjennom planmessig arbeid, etablering av energioppfølgingssystem (EOS) og energiledelse skal en optimalisere driften av bygningsmassen. I løpet av 2009 skal en ha analysert 4 av de største energibrukerne (byggene) for å oppnå best mulig inntjening (prioritet) ved aktuelle investeringer. Kommunen skal i planperioden (2008-2012) redusere den totale energibruken (i de vurderte byggene rapporten omhandler) med 15 %, som representerer en energibruk tilsvarende 1,08GWh av en total energibruk i 2006 på 7,01 GWh. Innføring av energiledelse i kommuneadministrasjonen i løpet av 2008. Det skal utredes hvordan en i større grad kan trekke inn energihensyn i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling. Redaksjonell omtale av energi- og miljøplanen i lokalaviser og regionalaviser. Det skal utredes hvordan skoleverket kan benyttes som ressurs i kommunal virksomhet i miljø og energiarbeid, og etablering av skoleprosjekt skal gjennomføres innen 2010. 1.6. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. 7

Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi 2.1.1 Generelt Eidsiva Nett AS, som er en del av Eidsiva-konsernet, er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Nord-Odal kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8

2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS (Avanserte måle og styringssystemer AMS). Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Eidsiva Nett AS har 72 ansatte. 9

2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produserer fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene 2.2 Nord-Odal kommune 2.2.1 Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune ligger mellom Eidsvoll i vest og Solør i øst, ved nordre delen av Storsjøen. I kommunen finnes boligområder, jordbruksareal, noe industri og store skogsområder. Skogen er fortsatt kommunens viktigste ressurs og årlig avvirkes ca. 74 000 m3, mest gran som skurtømmer og massevirke. Det finnes også sagbruk og trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds. Den viktigste industribransjen er kjemisk industri. Nord-Odal kommune med kommunesenteret Sand, ligger 95 km fra Oslo, 60 km fra Hamar, 45km fra Gardermoen, 38 km fra Kongsvinger og 22km fra Eidsvoll. Kommunen har et folketall på ca 5 100 og et areal på 508 km2. Dette tilsvarer en befolkningstetthet på 10,7 innbyggere pr km2, som er noe over gjennomsnittet i Hedmark fylke (7,2) og under landsgjennomsnittet på 15,7. Kommunen har et klimagassutslipp pr innbygger på 5539 kg (2007) og et energiforbruk pr innbygger på 27935 kwh. (Kilde: Enova: http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1417&kommuneid= 418). 10

32 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, som er langt under landsmiddelet på 78 % og også under fylkesmiddelet på 55 %. 0,3 % av befolkningen er bosatt i blokk/bygård (2001). Landsmiddelet er her på 12,8 % og fylkesmiddelet på 4,6 %. Beliggenhet og bosettingsmønster i kommunen er vist nedenfor. Fig. 2.3 Nord-Odal kommune beliggenhet.(www.nord-odal-kommune.no) Tabell 2.1 Bosetting 2008. Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå Bosetting 2008 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km2 10,7 7,2 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent 32 55 78 Tabell 2.2 Bosetting 2008. Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå Boforhold Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 2001. Prosent 0,3 4,6 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961. 2001. Prosent 54,8 61,7 66,9 Andel husholdninger som disponerer bil. 2001. Prosent 77,8 76,3 70,3 Husholdningsavfall i kilo per innbygger. 2005 368 443 407 11

Fig 2.3 Nord-Odal kommune. Bosettingsmønster- med kommunesenteret Sand og tettstedet Mo. 12

2.2.2 Næringsliv Nord-Odal kommune har i dag mange bedrifter med 1-10 ansatte. Disse bedriftene opererer innenfor ulike områder som trebearbeiding, mekanisk-, næringsmiddel- og kjemisk produksjon. Rescon Mapei AS og Resconsult AS er ved siden av kommunen den største arbeidsplassen med over 100 ansatte. Industriområdet "Granerud", er under utvidelse for å skaffe plass til flere etableringer. Odal Næringsforum er dannet for at bedriftene i Odalen skal kunne dra nytte av hverandres kompetanse og produksjon. Kommunen har ca 445 ansatte i ca 330 årsverk, og ca 39 000 m2 bygningsareal. Administrasjonshuset er lokalt i Sand, øvrig bygningsmasse er lokalisert i Sand, Mo og i grendesentrene. Fig 2.4 Utsikt over Storsjøen (www.nordodal.kommune.no) 2.3 Odal Biovarme AS Fig 2.4 Bukkeneset med Storsjøen (www.nord-odal.kommune.no) Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har vært Eidsivas ansvar å invitere disse i en tidlig fase av utarbeidelsen av rapporten. Odal Biovarme AS har gitt innspill vedrørende produksjon av biovarme. 13

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass 14

Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosess. 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternative energikilder til oppvarming. Ta vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. 15

3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen 3.3.1 Energibruk Nord-Odal kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 3.1 og figur 3.1 viser en oversikt over temperaturkorrigert energibruk i kommunen. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i Nord-Odal kommune fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 57,8 56,9 57,9 59,3 57,9 59,3 57,9 56,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 19,3 23,7 22,0 17,5 17,8 Gass 0,6 0,5 0,6 0,4 0,4 Bensin, parafin 1,3 1,2 1,0 0,8 0,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,4 4,8 5,4 2,4 11,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 83,4 87,1 86,9 80,5 88,4 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 GWh 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 3.1 Totalt energiforbruk i kommunen fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Tabell og figur ovenfor viser at temperaturkorrigert energiforbruk i kommunen har små svingninger. Over 70 % av energiforbruket i Nord-Odal dekkes av elektrisitet. Forbruket av lett fyringsolje er i 2009 nesten fordoblet i forhold til tidligere år (ca 13 % i 2009). 16

Knapt 20 % dekkes med ved. Ifølge statistikken kan dette se ut til å ha gått litt ned de siste årene. Med utgangspunkt i det totale forbruket fordelt på ulike energibærere vist i tabell 3.1, er dette fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. 17

Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme) i Nord-Odal. Data gitt i GWh. Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 38,5 37,6 37,4 38,2 37,2 38,2 37,2 36,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 18,9 20,2 18,4 17,1 17,4 0,0 0,0 0,0 Gass 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 1,3 1,2 1,0 0,8 0,8 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,8 0,6 0,5 0,7 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (ekskludert fjernvarme) i Nord-Odal. Data gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 13,8 12,9 13,6 14,0 13,4 14,0 13,4 12,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,4 0,6 0,6 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 Gass 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,4 3,5 3,2 1,4 1,6 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer (eksklusive fjernvarme) i Nord-Odal. Data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 0,8 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 0,8 0,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk (eksklusive fjernvarme) i Nord-Odal. Data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 4,6 5,7 6,1 6,3 6,5 6,3 6,5 7,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 2,8 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,4 1,5 0,3 9,3 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 18

I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden 2002-2010. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. Tabell 3.6 Elektrisitetsforbruk i Nord-Odal i perioden 2002-2010. Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 59,4 54,9 56,4 56,4 56,0 57,4 57,7 59,4 65,8 Temp.korr. forbruk [GWh] 58,4 54,9 56,3 56,8 56,0 56,9 59,3 57,9 56,7 Graddagstall 4 327 4 202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133 4555 5444 Fordelingen i tabellen er fremstilt grafisk i nedenstående figur: 68,0 6 000 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 5 500 5 000 4 500 4 000 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 48,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 3 500 Figur 3.2 Utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i Nord-Odal 2002-2010. (GWh langs y-aksen) Det fremgår av graddagstallet i framstillingen ovenfor at de to siste årene, og da spesielt 2010, var kalde år. Det betyr at folk også brukte mye strøm. Det temperaturkorrigerte forbruket holdt seg imidlertid ganske konstant, og gikk heller noe ned. Det kan muligens skyldes at folk tenner opp i oljekaminer eller fyrer mer med ved når det blir skikkelig kaldt. Tabell 3.7 viser elforbruket i Nord-Odal fordelt på sluttbrukergrupper. 19

Tabell 3.7 Elforbruk i Nord-Odal kommune i perioden 2000-2010 fordelt på sluttbrukergrupper. Husholdninger sto i 2010 for knapt 65 % av elforbruket, offentlig virksomhet for 13 %, industri 10 %, handel rundt 10 % og jordbruk for under 2 %. Tabell 3.8 Forbruk av elektrisitet. Sammenlikning mellom ulike kommuner i Eidsiva. Forbruket er temperaturkorrigert. Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2009 [MWh] Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Kongsvinger 17436 1 036 16,6 116 200 6664 Hamar 28662 351 81,7 173 980 6167 Lillehammer 26571 477 55,7 182 764 7001 Løten 7255 369 19,7 47 834 6594 Nord-Odal 5113 508 10,7 37 200 7276 Sør-Odal 7831 517 15,1 56 500 7215 Eidskog 6453 641 10,1 46 300 7175 Ringsaker 33138 1 277 25,9 223 054 6884 Gausdal 6091 1 189 5,2 54 500 8948 Trysil 6749 3 015 2,3 99 600 14758 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Figuren nedenfor viser en prinsipiell skisse av et elektrisitetsnett: Figur 3.1 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 20

All forsyning av elektrisk strøm skjer gjennom Nord-Odal transformatorstasjon, som forsynes fra Sentralnettet (300 000V) i Minne over en 66 000V regionalnettslinje, med regionalnettslinje på 66 000V videre til Solør og sentralnettet i Vang. Strømforsyningen ut fra Nord-Odal transformatorstasjon skjer over høyspent fordelingsnett på 24 000 V. Sentrumsområdene har 24 000 V kabelnett mens det øvrige i hovedsak forsynes over luftnett. Det høyspente fordelingsnettet er knyttet sammen med nettet i Sør-Odal, med gjensidige reservemuligheter. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel. Spenningen er i hovedsak på 230V. I større nye områder bygges nettet med 400V. I områder med lange avstander til enkeltkunder finnes en del nett med spenning på 1000 V som nedtransformeres til 230V ved kundene. Mikrokraftverket i Austvassåa er knyttet til det høyspente fordelingsnettet på 24000V i området. Fig 3.2 Nord Odal kommune forsynes med strøm over 24kV fordelingsnett fra Nord-Odal transformatorstasjon, som er gunstig plassert mellom tettstedene i kommunen. Strømtilførselen inn i kommunen skjer over regionalnettslinjer med gjensidig reserve mot Minne og Kvisler i Solør. 24kV nettet i Nord Odal er knyttet sammen med nettet i Sør-Odal på begge sider av Storsjøen. 3.3.2.2 Annen energi Odal Biovarme A/S står for distribusjon av varme til fem kommunale bygg i kommunesenteret Sand: Nord-Odal Sykehjem, Sanbo (32 omsorgsboliger), Flerbrukshuset, Jeriko og Møllerhuset. Det er lagt til rette for videre utbygging av distribusjonsnett fra varmesentralen. 21

I tettstedet Gardvik har Nord-Odal kommune selv etablert rørgate for distribusjon av varme fra Nord-Odal Ungdomsskole til Garvik skole. (Barneskole). Odal Biovarme A/S har etablert rørgate for distribusjon av varme fra Nord-Odal Ungdomsskole til Nord-Odal Idrettshall. 3.3.3 Energiproduksjon 3.3.3.1 Austvasskraft AS Den eneste produksjon av elektrisk energi i kommunen er ved det private kraftanlegget Austvassåa. Anlegget eies og driftes av Austvasskraft AS og har en installert effekt på 50kW. Potensialet er større enn det som utnyttes pr. i dag. Produksjonen i 2010 var på 0,15 GWh. Fig. 3.3 Mikro kraftverk i Austvassåa. Merkeeffekt 50kW. Tabell 3.9 Elektrisitetsproduksjon i Nord-Odal. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 [MW] [MW] Austvassåa 0,20 0,12 0,03 0,08 0,03 0,15 (privat) 3.3.3.2 Odal Biovarme AS Odal Biovarme eier og drifter 2 varmesentraler i Nord-Odal som er basert på forbrenning av trepellets. 22

Sand varmesentral (2004) produserer og leverer varme til 5 kommunale bygg i kommunesenteret Sand, se punkt 3.3.2. Disse byggene er på til sammen ca 11 500 m2. Varmesentralen er plassert midt i Sand Sentrum ved Sykehjemmet og har vært i drift siden august 2004. Produksjonen av biovarme var i 2008 på 1,45 GWh. Gardvik varmesentral produserer og leverer varme til 3 kommunale bygg via fyrrommet i Nord-Odal Ungdomsskole, se pkt 3.3.2. Varmesentralen er plassert rett bak U-skolen og har vært i drift siden desember 2007. Sentralen leverer varme til Nord-Odal ungdomsskole, Garvik skole og Nord-Odal Idrettshall. Disse byggene er på til sammen ca 8 950 m2. Produksjonen av biovarme var i 2008 på 0,9 GWh. Fig. 3.4 Energisentralen til Odal Biovarme AS i Gardvik. Foto: Øyvind Rudshaug. Fig. 3.5 Energisentralen til Odal Biovarme AS i Sand. Foto: Øyvind Rudshaug. 23

3.3.3.3 Vindkraft I Nord-Odal diskuteres en framtidig vindmøllepark vest for Storsjøen mot Eidsvoll. Det tyske selskapet E-on forhandler med grunneierne. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Fig. 4.1 Befolkningstilvekst i kommunene i årene 2006-2010 i prosent. (Kilde: SSB) Av figuren ovenfor som viser befolkningstilveksten i landets kommuner i årene 2006-2010 i prosent (Kilde: SSB), fremgår det at Nord-Odal kommune ligger i gruppen med en prosentvis vekst på mellom 0,1 % og 5,0 %, som er noe under landsgjennomsnittet på 6 %. Forventet befolkningsutvikling i henhold til SSB (midlere vekst) i perioden 2011-2031 framgår av tabell 4.2. befolkningen forventes å øke fra 5113 i 2011 til 5797 i 2031. Dette tilsvarer ca 13 % i perioden, eller ca 0,7 % pro anno i snitt. 4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk 4.2.1.1 Elektrisitet Prognosering av forventet lastøkning i Nord-Odal (tabell 4.1) baseres på elektrisitetsforbruket i 2010, prognosert utvikling i folketallet og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger. Det er antatt at forbruket pr innbygger i Nord-Odal pr år vil holde seg konstant i analyseperioden. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den vise seg å endre seg i forhold til det forventede. Spesielt stor usikkerhet er det knyttet opp til omfanget i bruk av andre energibærere, som f. eks bioenergi. 24

Prognosert elforbruk i Nord-Odal i perioden 2011-2031 er vist i tabellen nedenfor. Prognosen omfatter ikke uttak på regionalnettnivå, bare kunder i distribusjonsnettet. Tabellen viser at vi i løpet av den neste 20-års perioden kan det forventes en samlet stigning i elektrisitetsforbruket i Nord-Odal på omkring 8 GWh. Dette tilsvarer en årlig økning på ca 0,4GWh. Tabell 4.1 Prognose for elektrisitetsforbruk Nord-Odal 2011-2031 Elforbruk 2010 (temp. korr) Innbyggere 31.12.2010 Elforbr. pr. innb. 2010 Progn. årlig økn. pr. innb. Folketall - År Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh 56,7 GWh 5113 innbyggere 11,1 MWh 0 % Forbruk i GWh 2011 5113 11,1 56,7 2016 5240 11,1 58,1 2021 5424 11,1 60,1 2026 5618 11,1 62,3 2031 5797 11,1 64,3 4.2.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i et vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(tek) gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skal planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling, belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viser utbyggingens effekt- og energibudsjett. Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og bistå i det videre arbeidet med energiplanlegging. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Kraftnettet i Nord-Odal har i hovedsak kapasitet til å møte den forventede lastøkningen. Det kreves imidlertid at nettet utvides og tilpasses konkrete reguleringsplaner og aktuelle kraftbehov. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirke kommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning til eksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet. Transformatorstasjonen i Nord-Odal er modernisert i løpet av de siste årene. 60kV-linja mellom Minne og Solør er i utgangspunktet bygd rundt 1950. Tilstandskontroller, 25

feilstatistikker, risikovurderinger og omgivelsenes etterspørsel etter strøm vil i stor grad, styre tidspunktet for reinvesteringer i kraftnettet. 4.2.2.2 Andre energikilder Odal Biovarme AS har pr. i dag ingen konkrete planer om en eventuell utvidelse av sine nærvarmenett for distribusjon av varme, hverken i Sand eller Gardvik. Fig. 4.2 Fra utbyggingen av Odal Biovarme AS i Sand sitt distribusjonsnett for varme. Foto: Øyvind Rudshaug. 26

Millioner tonn oljeekvivalenter 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 14000,0 Verdens energiforbruk 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 27

5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 28

TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no). Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kw, 50-999 kw under 3 kr/kwh, 1000-9999 kw under 3 kr/kwh, 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Nord-Odal kommune. Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Nord-Odal kommune Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 1,8 8,6 0 0 0 0 0 0 1 0,4 1,7 0 0 0 2 2,2 10,3 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt over regulerte områder 29

Kommuneplanens arealdel 2006-2018 ble vedtatt av kommunestyret 30.08.2006. I planen er det avsatt 6 områder for fremtidig boligbygging. 5 av områdene ligger tilknyttet Sand, og er i hovedsak utvidelser av eksisterende boligområder. Område nummer 6 ligger i Austvatn og er en utvidelse av boligfeltet på Sollia. Boligområdenes beliggenhet er vist i figur 5.3. Beskrivelse av boligområdene er sakset fra Nord-Odal kommune sine hjemmesider www.nord-odal.kommune.no Hovedsatsingen i planen er områder for spredt boligbygging. Det er avsatt 22 områder hvor spredt boligbygging er tillatt. Disse er fordelt over hele kommunen. Innenfor hvert område er det tillatt med et gitt antall nye boliger frem til 2018. Antallet varierer mellom 3 og 7. For Trautskogen er det avsatt 2 områder hvor spredt boligbygging og spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Antallet er 7 innenfor hvert område. I tillegg er det på Trautskogen avsatt 1 områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt, inntil 5 fritidsboliger i perioden. 5.3.1 Boliger Fra Nord-Odal kommune sine hjemmesider www.nord-odal.kommune.no gjengis følgende oversikt over beliggenhet og beskrivelse av de ulike boligområdene. Antall ledige tomter pr 21.1.2009 er vist i vedlegg 7.2. Fig 5.3 Boligområder i Nord-Odal (www.nord-odal.kommune.no) Brurhella Her arbeider kommunen med å realisere kommunens mest eksklusive tomter i ei vestvendt helling med nydelig utsikt over Sandsjøen. Brurhella ligger i gangavstand fra kommunesenteret Sand hvor du finner alle nødvendige offentlige servicetilbud i tillegg til ulike forretninger. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget i Sand tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og gode turstier. Det er også kort vei til fin barnevennlige badeplass i Sandsjøen. 30

Halmhaugen Halmhaugen ligger i Sand sentrum med kort vei/gangvei til butikker, barnehage, barneskole, kulturhus, lokal museum og kommuneadministrasjon. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget rett i nærheten tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og merkede turstier og oppkjørte skiløyper. Det er også kort vei til barnevennlig badeplass i Sandsjøen. Storbråten Storbråten ligger i Sand sentrum hvor du finner butikker, barnehage, barneskole, kulturhus, lokal museum og kommuneadministrasjon. Barnefamilier kan glede seg over kort og fremfor alt trygg skolevei. Sentralidrettsanlegget Prestberget rett i nærheten tilbyr arenaer for fotball, skøyter, friidrett, hopp og langrenn. For den som er mer opptatt av friluftsliv i skog og mark, ligger Bruhella vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og merkede turstier og oppkjørte skiløyper. Det er også kort vei til barnevennlig badeplass i Sandsjøen. Korsholen Korsholen ligger i gangavstand til idrettsanlegg med lysløype. Til Bruvoll med nærbutikk og bensinstasjon er det ca. 2 km. Ca 7 km til kommunesenteret Sand hvor du finner alle nødvendige offentlige servicetilbud i tillegg til forretninger, serveringssteder og kino. Feltet er nylig utvidet med 13 nye attraktive tomter (Korsholen II). Korsholen ligger vegg i vegg med store skogsområder med idylliske fiskevann og gode turstier. Det er også kort vei til fine barnevennlige badestrender i Råsen og Sætersjøen. Furuholen Furuholen ligger i Knapper med kort avstand til nærbutikk og barnehage. Kort avstand til flotte turområder med lysløype og merkete oppkjørte skiløyper. Ca 6 km til Mo sentrum med kjøpesenter, kafé, bank, barne- og ungdomsskole, svømmehall, barnehage, fritidsklubb, eldresenter og kirke. Sand sentrum ca 17 km. Østmoåsen Østmoåsen er et ferdig utbygd boligområde i Mo sentrum. Feltet har flott utsikt over sjøen og naturen rundt, og er velsignet med gode solforhold året rundt. Østmoåsen befinner seg i gangavstand til private og offentlige servicetilbud med kjøpesenter, kafé, bank, barne- og ungdomsskole, svømmehall, barnehage, fritidsklubb, eldresenter og kirke. Naturen har også mye å by på i form av flotte barnevennlige badeplasser, båtliv, gode fiskemuligheter og skogsområder i umiddelbar nærhet 31