SY-110 generell informasjon. Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

Like dokumenter
SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Forside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer

SY Grunnleggende sykepleie

SY-110 G Grunnleggende sykepleie

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse

SY-110 generell informasjon

SY-110 generell informasjon

SV-125 Generell informajson

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Eksamen i emne HSSPL10118 Sykepleie- fag og funksjon, Beskriv observasjoner og objektive målinger av pasientens sirkulasjon.

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Sykepleieplan - somatikk

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

LÆREPLAN FOR KLINISKE STUDIER EMNE SYKEPLEIE 1 EMNEKODE SPLGRU 110

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Heving av vurderingskompetanse

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Skrøpelige syke eldre

Forskningssykepleier Christina Frøiland

UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del BS

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Helse og helseutfordringer

Heving av vurderingskompetanse

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Ditt medmenneske er her

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Tungpust dyspné hva er nå det?

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

JUR202 generell informasjon

Samarbeide med pårørende...?

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

HI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca

Del Hjertesykdommer

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

HIØ-AVDELING FOR HELSE OG VELFERD SYKEPLEIERUTDANNINGEN EKSAMEN I EMNE HSSPL10114 SYKEPLEIE- FAG OG FUNKSJON KL

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling

Pasientsikkerhetskampanjen

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

X X X X X X X. 1 SY-421 forside. Emnekode: SY Emnenavn: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Leve med kroniske smerter

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Praktiske sykepleieferdigheter ved simulerings- og ferdighetsenheten

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Bachelor i sykepleie

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Observasjoner hos palliative pasienter

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Del 2.9. Når noen dør

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

GENERASJONSTREFF. UNDERVISNING OM ELDRE OG DEMENS

Transkript:

SY-110 generell informasjon Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 28.05.2018 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide Merknader: Alle oppgavene skal besvares ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 Oppgave 1 Oppgave 1 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «de 7 R-er». Nevn disse, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at for at de ulike R-er blir etterfulgt. 1/5

2 Oppgave 2 Oppgave 2 (15%) Den problemløsende metode og sykepleieprosessen er uttrykk som brukes for å beskrive sykepleieres kliniske vurderinger, beslutninger og handlinger. Gjør rede for de ulike fasene i den problemløsende metode med utgangspunkt i figuren over. 2/5

3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak hos pasienter som er i fare for underernæring 3/5

4 Oppgave 4 Oppgave 4 (30%) Ragna Riise er en 86 år gammel kvinne som har fast plass i langtidsavdelingen på sykehjemmet der du er i praksis som sykepleiestudent. Hun har moderat demens og hjertesvikt. Hjertesvikten har utviklet seg gradvis og medført tretthet, redusert utholdenhet, pustebesvær(dyspne) og væskeansamlinger (ødem). Sykehjemslegen anbefaler henne å være i fysisk aktivitet i den grad hun orker, for å opprettholde funksjonsnivå og minske utvikling av hjertesvikten. Det er usikkert hvor mye hun forstår av den informasjonen hun får, og hun gir stadig uttrykk for å hun må hvile på grunn av hjertet. får hovne ankler og legger når hun sitter stille i stol. Hun opplever dyspne ved all form for fysisk aktivitet, og bruker da mye krefter på respirasjonsarbeidet. Opplevelsen av at hjertet slår raskere og kraftigere og at det blir tyngre å puste gjør henne engstelig. Hun synes det er langt å gå til dagligstua, hun vil helst være på rommet sitt og få måltidene der. Når hun sitter rolig i lenestolen sin er hun ikke tungpustet. Hun synes det er slitsomt å vaske seg og kle seg, og vil helst at personalet skal gjøre det for henne. Av og til kan hun våkne om natten av at det er tungt å puste. Da kan hun være både forvirret og angstpreget, og ha vanskelig for å falle til ro igjen. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Pleieplanen/tiltaksplanen kan settes opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. 4/5

5 Oppgave 5 Oppgave 5 (30%) Tone Wilhelmsen er en 80 år gammel kvinne som det siste halve året har hatt langtidsplass på sykehjemmet der du er i praksis som sykepleierstudent. Hun har vært enke i åtte år og har ingen barn. Hun har heller ikke søsken i live, og nærmeste pårørende er en niese som bor på en annen kant av landet. Frem til for et halvt år siden bodde hun alene i egen bolig. En nabo kontaktet lokale helsemyndigheter og uttrykte bekymring for at hun isolerte seg og virket desorientert. En nærmere utredning viste at hun hadde utviklet demens. Hun fortsatte å bo hjemme, og fikk hjelp av hjemmesykepleien til tilberedning av mat, personlig hygiene og inkontinens for urin som hun etter hvert fikk som følge av demensutviklingen. Da hun ikke lenger hadde krefter og orienteringsevne til å mestre toalettbesøk fikk hun tilbud om plass i sykehjem. En medvirkende årsak var også at hun ofte motsatte seg hjelp til personlig hygiene når hjemmesykepleien kom, og at det kunne gå flere dager mellom hver gang hun fikk vasket seg. Også på sykehjemmet synes Tone Wilhelmsen det er vanskelig at andre mennesker skal hjelpe henne med de mest intime aktiviteter som kroppsvask og toalettbesøk. Hun skjønner heller ikke alltid hva som skal skje, noe som gjør henne usikker og engstelig, og noen ganger sint. Personalet på sykehjemmet opplever ofte at hun både verbalt og fysisk motsetter seg hjelpen de tilbyr, og som de mener hun trenger. I noen situasjoner utøves sykepleie i spenningsfeltet mellom selvbestemmelse og svak paternalisme. I uttrykket svak paternalisme legger sykepleiefilosof Kari Martinsen at selv om pasient og sykepleier som mennesker er likeverdige, er de ofte ikke likestilt med hensyn til kompetanse, krefter og vilje. Sykepleieren må benytte sin merforståelse til å gi hjelp som gagner pasienten mest mulig. I pensumlitteraturen beskrives begrepet empowerment som det motsatte av undertrykking eller paternalisme, og handler om mobilisering og styrking av egne krefter og eventuelt nøytralisering av motkrefter. Drøft hvordan du vil samhandle med Tone Wilhelmsen i lys av begrepene empowerment og svak paternalisme. 5/5

Question 4 Attached

Datasamling i sykepleie Personopplysninger og helsetilstand Personalia Navn, alder, sivilstand, nærmeste pårørende Bolig og hjemmesituasjon Type bolig / antall plan / trapper / heis Hvem bor pasienten sammen med? Bistand i hjemmet / dagtilbud Helsetilstand Sykehistorie / generell funksjon / anamnese Medisiner, eventuelle allergier Pasient og pårørendes opplevelse av situasjonen GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE Kartlegging av behov for sykepleie 1. Mentale og fysiske ressurser som påvirker ivaretakelse av grunnleggende behov og mestring av livsutfordringer Mental kapasitet Bevissthetsnivå, hukommelse, tankeprosesser, orienteringsevne Styrke og utholdenhet Kommunikasjonskapasitet Tale, språkforståelse, ikke-verbal kommunikasjon Sansekapasitet Syn, hørsel, hudsans, muskel- og leddsans Hjelpemidler (briller, linser, høreapparat osv.) Fysisk kapasitet Styrke, utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon, balanse Hjelpemidler (krykker, gåstol, rullestol osv.) 2. Grunnleggende behov Respirasjon Frie luftveier Respirasjonsfrekvens, -dybde og -rytme Respirasjonsbevegelser Hoste: når (hele tiden, anfallsvis), produktiv, tørr; karakter (gjøende, surklete, hard, tett) Ekspektorat (mengde, farge, konsistens, lukt) Respirasjonslyder og eventuelt pustebesvær (dyspné) Bruk av hjelpemuskulatur, eventuell uro, angst Blodsirkulasjon Puls (frekvens, rytme, kvalitet) og blodtrykk Hud (farge, temperatur og fuktighet) og negler Diurese og eventuell hevelse (ødem) Temperatur Indre: rektal/aksillær/oral/tympanisk Ytre: hudtemperatur, -farge, -fuktighet og utseende: sentralt og perifert Muskelaktivitet Ernæring Høyde, kroppsvekt, vektendring, KMI Mat- og væskeinntak, vaner Matlyst, tann-, tygge-, svelgeproblemer Hår og negler Eliminasjon Urinlating og defekasjon: mønster og vaner, hyppighet, eventuelle besvær Urin (mengde, lukt, farge, utseende) Avføring (mengde, konsistens, lukt, farge)

Kroppspleie Tilstand i hud, slimhinner, munnhule (tannkjøtt og tenner), hår, skjegg, negler Vaner med tanke på kroppsstell, hudpleie, munnstell (protese, bro, implantat) makeup Aktivitet Ativitetsmønstre og -vaner Daglig aktivitet, fritidsaktiviteter, trening og mosjon Søvn og hvile Vaner (lys, temperatur, sengeleie, annet) Søvn- og hvilemønster, tidspunkt, omfang Opplevd søvnkvalitet, søvnvansker, bruk av sovemidler Seksualitet Fungering og tilfredshet/utilfredshet Sosial kontakt Kontaktarenaer og sosialt nettverk Opplevelse av trygghet/utrygghet Sosiale ferdigheter og aktiviteter Materielle og miljømessige ressurser Selvbilde og identitet Roller og gruppetilhørighet Kroppsoppfatning og opplevelse av egenverd Kultur, tradisjoner, normer og verdier 3. Livsutfordringer og pasientfenomener Lidelse, mening og håp Er situasjonen forbundet med tap og lidelse? Opplevelser og aktiviteter som bidrar til en opplevelse av mening og håp Åndelige behov og livssyn (tilknyttet tros-/ livssynssamfunn) Smerter Pasientens beskrivelse av smerten lokalisasjon, varighet, intensitet, karakter Stress og mestring Stressfaktorer (fysisk og psykologisk) Stressreaksjoner (søvn, ernæring, psykisk, helserisiko) Mestringserfaringer og mestringsstrategier Mestringsmotivasjon og ressurser i miljøet Livsstil og endring av livsstil Levevaner med hensyn til kosthold, aktivitet, røyk, rusmidler Helsefremmende og helseskadelige livsstilsfaktorer Erkjent behov og motivasjon for endring Forventninger og mål for framtiden Vurdering og konklusjon Sykepleierens datasamling og vurdering av: pasientens ressurser, status med hensyn til ivaretakelse av grunnleggende behov og mestring av livsutfordringer sammenholdes med hvordan pasienten opplever sin situasjon, sine ressurser og mestringsforventninger. For hvert av områdene i datasamlingen avklarer sykepleieren om pasientens behov er dekket, om pasienten mestrer situasjonen, eller om det foreligger et behov for sykepleie. Gyldendal Akademisk www.gyldendal.no/akademisk E-post: akademisk@gyldendal.no