Fagetisk refleksjon -



Like dokumenter
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

La din stemme høres!

Mot til å møte Det gode møtet

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Ordenes makt. Første kapittel

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Verdier. fra ord til handling

Undring provoserer ikke til vold

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

LIKESTILLING OG LIKEVERD

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Med Barnespor i Hjertet

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling Tlf

Verdier og mål for Barnehage

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Hva skal vi snakke om?

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Omsorgstretthet egenomsorg

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Opplevelsen av noe ekstra

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

De unges sosiale verden

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

Ungdommers opplevelser

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Ungdomstrinn- satsing

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Kan man bli friskere av etikk?

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Fra bekymring til handling

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Din erfaring gir riktig plaster på såret!

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Utviklingshemmede og seksualitet

Traumebevisst omsorg

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Fylkesuttak til Arctic Skills Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Transkript:

Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst

Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner Fagetikken eies og forvaltes av oss alle

Dilemma et valg mellom to muligheter som begge vil medføre et uønsket resultat eller ønskede resultater som helt eller delvis utelukker hverandre gjensidig når det ikke finnes én riktig løsning når man må velge et hensyn på bekostning av et annet

Fagetiske prinsipper (EPNP) Respekt Kompetanse Ansvar Integritet http://www.psykologforeningen.no/fag-og-profesjon/forfagutoevere/etikk/etiske-prinsipper-for-nordiske-psykologer

Noen grenseoppganger Fagetikk Rettslig vurdering Faglig utøvelse

Den fagetiske refleksjonen 1. Hva er det etiske tema/ dilemma/ problem? 2. Hva er de ulike handlingsalternativene? 3. Hva kan være kortsiktige/ langsiktige fordeler og ulemper for de berørte, ved de ulike alternativene? 4. Hvilken handling velges og hvorfor? 5. Handling (med forpliktelse til å ta ansvar) 6. Evaluering hvordan gikk det? 7. Justering dersom nødvendig

Øvelser ca en time Inndeling i grupper (to eller tre) Hver gruppe får et (eller to) case som de skal sette seg inn i og diskutere seg i mellom En gruppe i fokus om gangen de andre lytter Deretter: de andre utfordrer og kommer med sine synspunkter Fokus er på å trene på refleksjon ikke å konkludere

1. Grensen mellom personlig og profesjonell Du får en henvendelse fra en god venn og kollega som trenger noen råd. Han er psykologspesialist og har en annen kvinnelig kollega under veiledning. Han sier at han er usikker på hvor grensene går mellom det profesjonelle og det private i veiledningen. Det går etter hvert opp for deg at varme følelser har oppstått, og at han kanskje til og med er forelsket. Du forstår at han synes dette er problematisk i forhold til oppgaven han har som veileder. Han har ikke vært eksplisitt med å tilkjennegi disse følelsene overfor kollegaen, men han mener å ha fått noen signaler på at følelsene kanskje er gjengjeldt. Din venn har tatt forholdet opp med sin overordnede, som har tilbudt ham å frasi seg veilederansvaret. Utover dette fikk han ikke noen klare råd. Kollegaene har spøkt en del med at han må passe på at han ikke bryter de fagetiske prinsippene. Han synes det er vanskelig når kollegaene samles i uformelle sammenhenger, og der han føler at han må unngå henne. Det hører med til historien at det er en relativt stor arbeidsplass, og at din kollega og denne kvinnen ikke arbeider på samme avdeling. Hun er dessuten ikke fast ansatt, men har et engasjement knyttet til et prosjekt av kortere varighet. Du regner med at hun innen et halvt års tid vil jobbe et annet sted. Hva vil du si til denne psykologen?

2. Rammebetingelser vs krav til faglig forsvarlighet Psykologer må, som annet helsepersonell, både forholde seg til på den ene siden lovformulerte kvalitetskrav og faglige standarder, og på den andre siden til de rammebetingelser som gjelder på den aktuelle arbeidsplassen. Det er ingen selvfølge at kvalitetskrav og rammebetingelser er i overenstemmelse med hverandre. En nyutdannet psykolog arbeider i allmenpoliklinikken på DPS-et. Hun får beskjed av seksjonsleder om at maksimum antall terapitimer pr pasient er 10, uansett pasientens tilstand, og at dette i hovedsak er begrunnet i behovet for å ta i mot nye pasienter. Virksomheten sliter med å korte ned til dels lange ventelister og har fått påpakning fra helsetilsynet for dette. Hvilke dilemmaer aktualiserer dette, og hvordan syns du din unge kollega bør forholde seg til situasjonen? Det hører med til historien at hun har fått jobben i konkurranse med mange andre søkere og at hun sammen med mann og to små barn nettopp har etablert seg i ny bolig på stedet, fått barnehageplasser, osv. Hva vil du si til denne psykologen?

3. Grensen mellom taushetsplikt og meldeplikt Du har en pasient i terapi en ung mann som har hatt en del utfordringer med sinne og adferdsproblemer i skolesammenheng. Underveis i terapien får du innblikk i ungdommens liv, der han avslører en rekke handlinger og situasjoner som er på grensen til det kriminelle. Det som også kommer frem er at foreldrene ikke vet noe om hva som foregår, og at ungdommen fortsatt er aktiv i dette miljøet. Etter hvert som pasienten får tillit til deg, avslører han handlinger som gjør deg skremt. Det virker som om pasienten har behov for å fortelle deg om det han driver på med. Du begynner etter hvert å bli redd for at meldeplikten overfor politiet slår inn, og du merker at du egentlig ikke ønsker å høre om hva han holder på med. Dels fordi du tar avstand fra hans handlinger og synes det er ubehagelig, men også fordi du har begynt å tenke på om du selv og din familie kan bli rammet av vold fra denne pasienten, som følge av at du videreformidler informasjon til politiet (og at pasienten nødvendigvis må vite at informasjonen kommer fra deg). Selv om du er en meget erfaren psykolog føler du deg utrygg og redd, og har begynt å lure på om du burde avslutte terapien før meldeplikten slår inn. Du vurderer å henvise pasienten til et annet fagmiljø. Hva gjør du?

4. Grensen mellom taushetsplikt og meldeplikt Du er en nyutdannet psykolog som har en ung kvinne på 15 år som pasient på poliklinikken. Denne ungdommen har et anstrengt forhold til foreldrene, og du har brukt lang tid på å opparbeide deg tillit hos pasienten. Etter hvert som pasienten får tillit til deg, forteller hun at hun er blitt forelsket i en mann som sitter i fengsel for drap. Hun kjente han ikke fra før, men hun tok kontakt med han etter å ha lest om saken hans i avisen. Nå kommuniserer de via brev, og du er tiltakende bekymret for hvordan dette forholdet påvirker hennes terapeutiske utvikling. Du merker bl.a at hun har en totalt ukritisk holdning til det denne mannen har gjort, og at hun forsvarer ham i ett og alt. Du er veldig opptatt av at relasjonen mellom terapeut og pasient skal være fortrolig og tillitsfull, men føler samtidig at det er ubehagelig å sitte med denne informasjonen alene. Foreldrene er veldig opptatt av datteren og følger henne godt opp, men er totalt uvitende om det som skjer nå. Du ønsker å involvere dem i saken, men er redd for at det kan ødelegge for den tilliten du har opparbeidet til pasienten. Hun er bl.a veldig redd for sin far, som ofte har utvist et noe ukontrollert og urimelig sinne overfor henne. Hva gjør du?