Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).



Like dokumenter
Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Sammen om bedre overvannshåndtering

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Overvannsstrategi for Drammen

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Løsninger: Overordnede strategier

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Beredskap for håndtering av regnflom

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/ /

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Hva er grønn overflatefaktor?

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Overvann Har du en plan?

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget.

Disponering av overvann i fremtidens byer

Hovedplan overvann Odda kommune

Standard for overvannshåndtering og grønne tak

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Hva vi vil? Hva vi får til?

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

«Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne byutvikling

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Overvannsstrategi for Drammen

HVA ER GRØNN AREALFAKTOR?

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Overvann og økt nedbørsintensitet

Tenk smart unngå flom

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Overvannsstrategi for Drammen

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:

VELKOMMEN Til Blue Green Infrastructure

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Transkript:

Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres: Opplegget tenkes å bli noenlunde slik: Det plasseres et henvisningsskilt ved vegkrysset sør for Bygarasjen. Det plasseres 2 stk informasjonstavler på pumpestasjonens østfasade en som omtaler Grønne tak generelt, og en som beskriver dette forsøket spesielt. Henvisningsskiltet: Bør plasseres slik at passerende gående/syklister/m.m. ser det, f.eks. som vist på bilde til høyre. Forslag til skilttekst: FORSØK MED GRØNNE TAK Informasjon på pumpestasjonen, ca 100 m Informasjonstavler på pumpestasjonen (Bildet er bare et eksempel) Til høyre for døren plasseres 2 stk infotavler: en som omtaler Grønne tak generelt, og en som beskriver dette forsøket spesielt.

Informasjonstavle som omtaler Grønne tak generelt (forslag til tekst) Her prøver vi 5 forskjellige typer grønne tak for norske forhold De gronne feltene du ser her er av en annen type enn de tradisjonelle torv- og gresstak. De er tynnere, lettere og domineres av arter i bergknappfamilien (sedum på latin), planter som tåler tørke spesielt godt. Dette prosjektet søker bl.a å tilpasse norske byer bedre til framtidens endrede klima. Det nasjonale prosjektet Framtidens byer i samarbeid med Bergen kommune og 6 andre kommuner prøver ut forskjellige typer av takløsninger. Dette gjøres i samarbeid med noen leverandører som ønsker å videreutvikle sine løsninger. Målet er bl.a. å få informasjon om hvordan ulike løsninger av grønne tak fungerer under forskjellige klimatiske forhold. Hvordan de grønne takene endrer avrenningen, blir vektlagt spesielt i disse forsøkene. Grønne tak håndterer styrtregnet, fanger svevestøv, isolerer og øker takets levetid Vegetasjonen bruker vann, og vekstmediet det står i kan både absorbere nedbøren, og forsinke avrenningen. Forskjellen på et vegetasjonsdekket tak og et vanlig, glatt tak kan være utslagsgivende for hvor mye vann som strømmer fra dette taket. Et grønt tak har også andre positive egenskaper: Bymiljøet blir «grønnere» og oppleves bedre for innbyggerne, Vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, og takets levetid kan økes. Grønne tak er ingen ny teknologi i Norge. I over 1000 år har vi hatt torv og gress på takene Det blir mer overvann i urbane strøk Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Mer styrtregn er registrert, og utviklingen tilsier at det vil øke. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli overskredet med oversvømmelser og avløpsvann i kjellere som resultat. Hvor mye det grønne taket reduserer avrenningen ønsker vi å få mer informasjon om. Følgende partnere er med (navn/logoer): Framtidens byer, Bergen kommune/ Vann- og avløpsetaten/ Bygg og eiendom, KFD, NVE, Vital Vekst, ZinCo-Norge, Bergknapp, VegTech, andre lokale samarbeidspartnere: Bergen kommune/ Vann- og avløpsetaten/ Bygg og eiendom (NTNU, Blomstertak, Anlegg og Utemiljø, Bioforsk mf.)? Mer info: se www.framtidensbyer.no, under klimatilpasning og www.bergenvann.no evt. andre hjemmesider (+ kontaktperson i kommunen).

Informasjonstavle som beskriver dette forsøket spesielt Følg med på utviklingen Takene ble anlagt sommeren 2014. Bildet til høyre viser hvordan det så ut da. I startfasen ble det vannet jevnlig i tørre perioder (hvert 3 dag) for å få veksten godt i gang Bildene under viser nærbilder av de enkelte rutene ved «nylagt» tak. 28.juni 2014 Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 5 Hele ruten Nærbilde Foto av de 5 testrutene, slik at publikum kan se hvordan det har endret seg. Infoplakatenes størrelse bør etter min mening være ca 1,0 x 1,4 m, eller kanskje større? 30.6.14 IvarDK

Forslag fra Bent Braskerud: Grønne vegetasjonsdekkede tak: Husets 5. fasade fra problem til nytte. Vi lager mer overvann Når bygg anlegges vil bakken forsegles, og vann som vanligvis infiltrerer og blir til grunnvann, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrøra håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan røras kapasitet bli overskredet med tilbakeslag av avløps vann i kjellere som resultat. Dette skjer stadig oftere, fordi byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Mer styrtregn er registrert mange steder allerede, og utviklingen tilsier at det vil øke. Grønne tak håndterer styrtregnet Vegetasjonen bruker vann, og vekstmediet det står i kan både absorbere nedbøren, hvis det er tørt, og forsinke avrenningen, hvis det er vått. Forskjellen på et vegetasjonsdekket tak og et vanlig, glatt tak kan være utslagsgivende for om bygg oversvømmes eller ikke. I tillegg har grønne tak andre positive egenskaper: Bymiljøet blir «grønnere» og oppleves bedre for innbyggerne, vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper friksjon som minsker snørasfaren og takets levetid øker vanligvis betydelig. Utprøving av tak for norske forhold Grønne tak er ingen ny teknologi i Norge. I over 1000 år har vi hatt torv og gress på takene. Takene du ser her er imidlertid av en annen type. De er tynnere, lettere og domineres av tørketålende arter i bergknappfamilien, eller sedum på latin. Framtidens byer er et prosjekt som bl.a. søker å tilpasse norske byer til framtidens endrede klima. I samarbeid med KOMUNENAVN og 6 andre byer prøves forskjellige typer av de nye takløsningene ut. Dette gjøres i samarbeid med bransjen som ønsker å videreutvikle konseptene sine. Følgende partnere er med: Logoer av: Framtidens byer, Aktuell KOMMUNE, KFD, NVE, Vital Vekst, ZinCo-Norge, Bergknapp, VegTech, andres lokale samarbeidspartnere (NTNU, Blomstertak, Anlegg og Utemiljø, Bioforsk mf.)? Følg med på utviklingen Takene ble anlagt sommeren 2014. Bildene under viser hvordan de så ut da. Hvordan ser taket ut nå? Er det plass til foto av de 4-6 testrutene ved full blomstring her, slik at publikum kan se hvordan det har endret seg? Alternativt lages egne plakater med foto av det aktuelle taket, slik at det kan sees hele året hvordan grønne tak kan se ut Mer info: se www.framtidensbyer.no, under klimatilpasning og www.aktuellbys evt. hjemmeside (kontaktperson i kommunene).