Utkast til forvaltningsplan for verneområder ved Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen februar 2011 Prosjektleder Kjetil Heitmann 1
Forord Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med forslag til verneplan for Tyrifjorden, og det legges ut på høring sammen med verneplanen. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel til å fremme verneformålet gjennom forslag til bevaringsmål og tiltak. Den skal videre konkretisere bestemmelsene slik at forvaltningen blir forutsigbar både for forvaltningsmyndighet, andre offentlige etater, grunneiere og brukere av områdene. Fylkesmannen har ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan. Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen vært ansvarlig. Etter at verneplanen er endelig vedtatt, må forvaltningsplanen revideres i tråd med vernevedtaket. Den vil da bli mer konkret, særlig når det gjelder bevaringsmål og skjøtselsanbefalinger. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen Forsidefoto: Knoppsvanefamilie i Vikbukta, Hole. Foto: Viggo Ree Båtliv og bading på Slettøya, Sundøya. Foto: Frode Løset 2
Innhold 1. Innledning...4 2. Verneverdier...5 2.1 Beliggenhet og geografiske data... 5 2.2 Verneverdier... 8 2.3 Bevaringsmål... 23 3. Brukerinteresser... 27 3.1 Landbruk... 27 3.2 Friluftsliv... 32 3.3 Motorferdsel... 36 3.4 Bebyggelse og næringsvirksomhet... 40 3.5 Vassdragsregulering... 48 3.6 Kulturminner... 49 4. Forvaltningsoppgaver og tiltak... 50 4.1 Skjøtsel og tilrettelegging... 50 4.2 Overvåking... 53 4.3 Informasjon... 54 4.4 Oppsyn... 55 4.5 Forskning... 56 4.6 Samarbeid med andre myndigheter og interessenter... 56 5. Saksbehandling... 57 5.1 Roller og ansvar... 57 5.2 Utdyping av verneforskriftene... 57 5.3 Saksbehandling etter verneforskrift... 58 5.4 Forvaltning av randområdene... 60 6. Referanser... 61 3
1. Innledning Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med verneforslaget for Tyrifjorden som sendes på høring. Dersom endelig vedtak om utvidet vern av Tyrifjorden avviker fra verneforslaget vil også forvaltningsplanen oppdateres slik at den er i samsvar med vernevedtak med verneforskrifter og avgrensning av verneområder. Utarbeidelse av forvaltningsplan er hjemlet i verneforskriften til det respektive verneområde. Det er vernemyndigheten som er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning har laget egen håndbok for forvaltning av verneområder, herunder for å utarbeide forvaltningsplaner (DN 2010). Dette er et utkast til felles forvaltningsplan for alle delområder som inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å fremme verneformålet og skal rulleres hvert 10. år. Det er et prioritert arbeidsområde for myndighetene å utarbeide forvaltningsplaner der naturkvaliteter og bevaringsmål defineres for det enkelte verneområde, for å oppnå en bedre forvaltning av verneområder etter naturmangfoldloven. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, i motsetning til verneforskriften for det enkelte område som vernes etter naturmangfoldloven. En forvaltningsplan skal utdype verneformålet og utdype punkter i verneforskriften slik at denne kan forstås mest mulig entydig. Forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for saksbehandling etter verneforskriften slik at utfall av søknader blir mest mulig forutsigbart for berørte parter. Forvaltningsplanen tar sikte på å fastsette mål for forvaltningen av verneområdene ved Tyrifjorden, både for det enkelte delområde og for hele våtmarkssystemet. Planen definerer naturverdier i verneområdene og fastsetter bevaringsmål for de viktigste naturverdiene. Det er også utarbeidet en plan for overvåking av naturverdiene, dvs. en plan for å følge med på utviklingen av prioriterte naturtyper og arter. Før sluttbehandling av forslag til verneplan og forvaltningsplan vil det lages en plan for skjøtsel av verneområdene i samråd med berørte grunneiere. Innspill til skjøtsel ønskes mottatt i forbindelse med høring på verneplanen. Det vil om mulig inngås avtaler med grunneiere eller andre om gjennomføring av skjøtselstiltak. Forvaltning av Ramsar-områder Den internasjonale Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarker ble etablert i 1971 og har 160 medlemsland ved inngangen av 2011. Direktoratet for naturforvaltning er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Medlemslandene forplikter seg til å sikre våtmarker av internasjonal betydning i henhold til nærmere definerte kriterier, og å forvalte disse områdene slik at den økologiske funksjonen ikke forringes. Det er nå 1907 områder på konvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Disse områdene dekker et samlet areal på 1 866 000 km 2 eller nesten seks ganger arealet av Fastlands-Norge. Norge har 37 godkjente Ramsar-områder med et areal på totalt 323 800 km 2. 32 av områdene ligger på fastlandet og 5 ligger på Svalbard. Dette omfatter mange av de viktigste og flotteste våtmarkene i landet og alle oppfyller ett eller flere av konvensjonens kriterier for å bli tatt opp på den internasjonale lista. I desember 2009 foreslo Direktoratet for 4
naturforvaltning at 14 nye vernede områder i Norge, 10 på fastlandet, 3 på Svalbard og Jan Mayen, får status som nye Ramsar-områder. Disse områdene er ennå ikke tatt opp på lista over internasjonalt viktige våtmarker. Opprinnelig arbeidet konvensjonen for å ivareta våtmarker som leveområde for vannfugler. I dag har den en langt mer utvidet målsetting og omfatter ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har hovedfokus på tre områder: Fornuftig bruk av våtmarkene ( Wise use of all wetlands ), bl.a. i forbindelse med nasjonal arealplanlegging, utforming av nasjonal våtmarkspolitikk og kompetanseutvikling. Sikre internasjonalt viktige våtmarksområder ( Wetlands of International Importance ) som gis Ramsar-status, og overvåke og forvalte disse Internasjonalt samarbeid ( International co-operation ) om bl.a. nedbørsfelt over landegrenser, vern av våtmarker i grenseområder og utveksling av kunnskap Sekretariat ligger i Sveits, nærmere informasjonen finnes på www.ramsar.org. Medlemslandene pålegges å sikre at den økologiske funksjonen i de internasjonalt viktige våtmarksområdenes ikke forringes, og forvalte områdene på en bærekraftig måte i tråd med best mulig kunnskap om områdenes verdi og tålegrenser. Landene plikter å innrapportere alle endringer i våtmarkenes økologi som skyldes menneskelig påvirkning. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de enkelte Ramsar-områdene. Gjennom de fem eksisterende naturreservatene ved Nordfjorden og Storelva har Nordre Tyrifjorden fra før status som Ramsar-område. Et utvidet vern ved Tyrifjorden vil også vurderes for Ramsar-status. Muligheten er stor for at et utvidet vern av Tyrifjorden vil oppfylle Ramsar-konvensjonens kriterier ettersom de små reservatene som allerede er vernet gjør det. 2. Verneverdier 2.1 Beliggenhet og geografiske data Tyrifjorden ligger i Drammensvassdraget. Verneområdene som inngår i det samlede verneforslaget for Tyrifjorden framgår av oversiktskartet på neste side og påfølgende tabell 1. 5
Kart over verneforslag, verneplan for Tyrifjorden. Se tabell på neste side. 6
Tabell 1. Samlet oversikt over verneforslag for Tyrifjorden. Foreslått verneområde Nordfjorden og Storelva naturreservat Storøysundet og Sælabonn naturreservat Steinsfjorden biotopvernområde Steinsvika naturreservat Søndre Tyrifjorden naturreservat Vikersund Bergsjø biotopvernområde Vassbunn naturreservat Ådalselva naturreservat Hovsenga naturreservat Solbergtjern naturreservat Væleren biotopvernområde Furuøyene biotopvernområde Holmenskjæret biotopvernområde Østbråtaskjæret biotopvernområde Suserudskjæret biotopvernområde Verneformål Vern av deltaområde, meandrerende elveparti med kroksjøer, gammel skog, rikmyr. Viktig område for trekk, overvintring og hekking av våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker og vegetasjonsrike viker av stor verdi for biologisk mangfold, bla. nærings-, trekk-, myte- og hekkeområde for våtmarksfugl Vern av grunne, næringsrike beite- og oppholdsområder for knoppsvane, sangsvane, toppand, stokkand, laksand, brunnakke, krikkand og sothøne Vern av vegetasjonsrik vik av stor verdi for biologisk mangfold, bl.a. som svært viktig hekke-, trekk- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker av stor verdi for trekk og overvintring av våtmarksfugl Vern av viktig overvintringsområde for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall Vern av rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold, og som viktig hekkeområde for våtmarksfugl Vern av særegent og helhetlig elvesystem med evjer, viker og tjern, og som viktig overvintringsområde for våtmarksfugl Vern av meandrerende elveparti med tilhørende biologisk mangfold, gammel skog med hullrugere og overvintringsområde for våtmarksfugler Vern av rik kulturlandskapssjø med høy biologisk produksjon og rikt biologisk mangfold, med spes. verdi som hekke- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke og storlom. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, 7 Størrelse 10 538 da 5 763 da 3 687 da Berørte kommuner Ringerike og Hole Hole 38 Ringerike og Hole 300 da Hole 7 6 180 da 3 008 da Berørte eiendommer Ca 130 Ca 116 Modum og 105 Ringerike Modum Ca 85 129 da Modum 6 2 062 da Ringerike 69 390 da Ringerike 5 51 da Ringerike 8 106 da Ringerike 3 15 da Ringerike 5 9 da Ringerike 1 12 da Ringerike 1 19 da Ringerike og Hole 1
dverglo og knoppsvane. Maurøya Vern av viktig hekkelokalitet for 75 da Hole 2 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Småøyene Vern av viktig hekkelokalitet for 89 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Gåsa og Bøtet Vern av viktig hekkelokalitet for 29 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Lienskjæret Vern av viktig hekkelokalitet for 8 da Hole 1 biotopvernområde fiskemåke. Store Prestegårdsøya Vern av viktig hekkelokalitet for 30 da Lier 1 biotopvernområde fiskemåke, sildemåke, gråmåke, siland og strandsnipe. Sum 32 500 da Ca 630 2.2 Verneverdier Vassdrag Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning. Steinsfjorden, som utgjør Tyrifjordens nordøstre del har et vannareal på ca 14 km 2. Nordvestre del av Tyrifjorden kalles Nordfjorden mens den sørøstre armen av Tyrifjorden kalles Holsfjorden. Sørvestre del av innsjøen kalles også Vikersundarmen av Tyrifjorden. Utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund er regulert med dam for å besørge ønsket vannføring til fem elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Reguleringshøyde for Tyrifjorden er 1 m og etter konsesjon skal vannstanden være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet. Normal sommervannstand er på 62,75 moh. Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø har et fall på bare en meter. Bergsjø er et fem kilometer langt elvemagasin som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Steinsfjorden er naturlig næringsrik og har en gjennomsnittsdybde på bare 10 meter. Forurensning i kombinasjon med begrenset gjennomstrømning av vann ved Kroksund har skapt utfordringer når det gjelder vannkvalitet i Steinsfjorden. En rekke større og mindre øyer, holmer og skjær ligger spredt rundt i Steinsfjorden. Storelva er viktigste tilløp til Tyrifjorden og starter der Randselva og Begna møtes midt i Hønefoss sentrum. Sogna renner ut helt nord i Nordfjorden og er det nest viktigste tilløpet til Tyrifjorden. Den nedre strekningen på ca 9 kilometer av Storelva inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. Storelva slynger seg på den flate elvesletta som er dannet av elveavsetninger, og har skiftet løp en rekke ganger etter siste istid. Deltaområdet er vernet som Averøya naturreservat. Lamyra, Juveren og Synneren er tre kroksjøer som alle er avsnørt fra Storelvas løp og som er vernet som naturreservat. En fjerde kroksjø er under utvikling mellom Juveren og Synneren, rundt Froksøya. 8
Rett øst for Hønefoss danner Randselva en stor meandersving. Hovsenga, som ligger inne i meanderen er eid av Ringerike kommune og er regulert til naturvern/friluftsformål. Den aktive rasskråningen sør for elva inngår i verneforslaget. Et fem kilometer langt stilleflytende parti av Ådalselva (Begna) mellom Hallingby og Hen inngår i verneforslag for Tyrifjorden. I tilknytning til elva ligger en rekke evjer og avsnørte tjern som er bundet sammen med elva av smale kanaler. Det særegne elvesystemet ligger i et jordbrukslandskap i Ådalen. Væleren ligger vest for Tyristrand ved Tyrifjorden, og er en næringsfattig klarvannssjø. Innsjøen ligger 209 meter over havet og har et areal på 3,3 km 2. Væleren er kilde for Tyristrand vannverk. Flere av holmene i Væleren er viktige for hekkende våtmarksfugler og inngår i verneforslaget. Mellom Tyrifjorden og Væleren ligger Solbergtjern, en liten rik kulturlandskapssjø på 36 da som og som også inngår i verneforslaget. Geomorfologi og landskap - Kulturlandskap Tyrifjorden ligger under den marine grense. Rundt innsjøen er det store marine avsetninger med leire og ravinedaler. I deltaområdene til Sogna og Storelva er det store elveavsetninger som har dannet gruntvannsområdene. Begge deltaene utvikler seg ennå ved at det tilføres nye løsmasser med elvevannet. Langs nedre del av Storelva er det flere gamle elveløp, og det er også flere strandvoller langs Nordfjorden. De foreslåtte verneområdene ligger i et variert kulturlandskap som er påvirket og formet av mennesker gjennom mange århundrer. Mellom Nordfjorden og Steinsfjorden og langs Ådalselva er det mer eller mindre sammenhengende areal med dyrkamark. Rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig er det mer kupert terreng og mindre sammenhengende arealer med dyrkamark. Den beste dyrkingsjorda har vært kultivert av mennesker i mer enn 1000 år, mens andre areal er ryddet i nyere tid. Ringerike og Hole har en levende og veldokumentert historie tilbake til tidlig vikingtid, og landskapet inneholder flotte kulturminner som gravhauger og middelalderkirker. Steinsletta er valgt ut til å representere Buskerud i en nasjonal satsing på utvalgte kulturlandskap. Steinsletta består av eldre storgårder med mindre bruk i utkanten. Dyrket mark er holdt utenom vurderingsområdet men mange områder med tidligere beitemark som nå er gjengrodd ligger innenfor området. Fram til midten av 1900-tallet var det meste av arealet mot våtmarkene enten dyrket mark, slåttemark eller beite. Gjennom de siste hundre år er jorder stadig utvidet og planert med maskiner samtidig som beitemark har gått ut av bruk og grodd til. Kulturlandskapet har endret seg fra et variert, åpent og småskala landskap til et mer storskala landskap med større åkre og parti med nyetablert skog langs vann og vassdrag. Noen få steder er strandsona holdt åpen av beitedyr. Mange tidlige våtmarker og myrområder er drenert, fylt opp og planert til dyrkamark. Gårdstunene ligger i hovedsak som de har gjort i lange tider. Tettsteder, bolig- og næringsområder har vokst fram i løpet av 1900-tallet og vitner om at Tyrifjorden-området ligger sentralt til i forhold til Oslo-regionen og er attraktiv for bosetting og nybygging. Før myndighetene innførte restriksjoner på bygging i strandsona var Tyrifjorden og Steinsfjorden 9
populære områder for hyttebygging. Et stort antall hytter omkranser store deler av fjordene, og hyttene med fritidsbåter og bryggeanlegg er iøynefallende i landskapet. En rekke samferdselsutbygginger innen veg og jernbane er med og preger landskapet langs Tyrifjorden. Jernbanen strekker seg langs hele vestsiden av Bergsjø og Tyrifjorden opp til Ask, mens riksveger og europaveg omkranser store deler av Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig. Flere store kraftlinjer er godt synlige i landskapet selv om lokale nettselskap de siste årene har begynt å legge strømkabler ned i bakken eller ned i vannet. Naturtyper Naturtype er i naturmangfoldloven definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. I verneområdet for Tyrifjorden finnes mange naturtyper som er definert som sjeldne, sårbare eller truete (DN 2006). Det store sammenhengende deltaområdet til Sogna og Storelva er interessant på grunn av sin størrelse og at det er nesten uten tekniske inngrep. Deltaområder er blant de mest truete naturtypene i Norge, og deltaene inneholder også andre sårbare naturtyper. I deltaområdet og på andre grunne steder i Tyrifjorden forekommer naturtypen mudderbanker, med rik utforming på leirbanker. Denne naturtypen er sterkt truet på landsbasis, blant annet på grunn av gjengroing ved opphør av beite. Nedre del av Storelva er en annen svært interessant naturtype sammensatt av et meandrerende elveparti med tilhørende kroksjøer og flomdammer. I nasjonal sammenheng er dette trolig uten sidestykke og utformingen er vurdert som svært viktig. Også nedre del av Sogna og deler av Storelva ved Hønefoss og Randselva er meandrerende elveparti. Sør for Randselva ved Hovsenga er det et parti med aktiv rasmark på grunn erosjon langs elva. Langs Ådalselva og nedre deler av Storelva finnes mange utforminger av naturtypen evjer, bukter og viker. Gode eksempler er Henstjern og Fluetjern i Begna og Busundevja og Domholtevja i Storelva. Mange grunne, vegetasjonsrike viker i Tyrifjorden og Steinsfjorden hører også til naturtypen, slik som Onsakervika sør for utløpet av Storelva, Svartstadvika og Svendsrudvika i Sælabonn, Fekjærvika i Storøysund og Steinsvika i Steinsfjorden. En rekke steder i våtmarkssystemet finnes naturtypen gråorheggeskog, slik som på Karlsrudtangen og Averøya, ved Juveren, Synneren, Domholtevja, Busundevja, Svarstadvika, Svendsrudvika, Fekjærbukta, Steinsvika, Hovsenga, Solbergtjern og i Vassbunn. Naturtypen rik sumpskog har en mer begrenset utbredelse og forekommer i Onsakervika, Svensrudvika og ved Kråkeholmen i Tyrifjorden i Modum. Nordre del av Steinsfjorden, Solbergtjern og flere tjern ved Begna hører til naturtypen rik kulturlandskapssjø. Ved Berg i Svendsrudvika er et godt skjøttet område med naturbeitemark og hagemark. I Lamyra naturreservat sør for Storelva er en forekomst av rikmyr (ekstremrikmyr) på den gjengrodde meanderen, med flere svært sjeldne kalkkrevende planter. Viktige bekkedrag er definert som egen naturtype. Eksempler på slike finner vi ved utløpet av Henåa, Askimelva, Sandbekken, Kindbekken/ Hvalsbekken, Heggsjøbekken/Sponebekken og Øhrenbekken ved sørvstre del av Tyrifjorden og Bergsjø, alle i Modum. 10
I tilknytning til våtmarkene er det også forekomster av utvalgte naturtyper knyttet til skog. På Karlsrudtangen og Averøya er det parti med gammel lauvskog og gammel barskog. I Bjørkelunden ved Norderhov er det gammel lauvskog. Ved Domholtevja og ved Svarstadvika er det forekomster av kalkskog, en naturtype som finnes en rekke steder i de kalkrike åsene i cuestalandskapet mellom Storelva og Steinsfjorden. Rødlista Dyr og planter som er sjeldne eller som står i fare for å bli utryddet er inndelt i ulike kategorier i Norsk Rødliste som utgis av Artsdatabanken (2010). Rødlista oppdateres regelmessig, sist revidering skjedde i november 2010. Rødlista inndeler artene i følgende kategorier for utsatte arter: EX - utdødd RE - regionalt utdødd CR - kritisk truet EN - sterkt truet VU - sårbar NT - nær truet DD - datamangel I tillegg benyttes følgende kategorier for arter som ikke er kvalifisert for Rødlista: LC - livskraftig bestand NE - ikke vurdert NA - ikke egnet Vegetasjon planteliv Vegetasjonen i Tyrifjorden våtmarkssystem er variert og spennende som følge av de mange ulike naturtypene. Vegetasjonen kan grovt deles inn i vannvegetasjon, pusleplantesamfunn på mudderbanker, sumpvegetasjon, sumpskog, kantvegetasjon, kalkrik vegetasjon på tørr mark og vassdragsnær skog. For 100 år siden ble hevdet at Ringerike hadde den rikeste moseflora i hele landet, nærmere hundre mosearter var funnet i våtmarksområdene ved Nordre Tyrifjorden og Begna. Også karplantefloraen på Ringerike har lenge vært kjent for å være rik og variert. Steinsfjorden var lenge kjent for å ha en av de rikeste forekomstene av vannplanter i landet på grunn av høy ph og store, grunne vannarealer. Steinsfjorden var bl.a. et av få voksesteder for de sterkt truete vannplantene mykt havfruegras (EN) og granntjønnaks (EN). I Steinsvika er hartmannstarr (VU) funnet. Mangfoldet av vannplanter i Steinsfjorden kan ha gått noe tilbake etter at den fremmede arten vasspest etablerte seg rundt 1980. Etter en sterk oppblomstring har bestanden av vasspest imidlertid stagnert og gått tilbake de senere år. I vegetasjonsrike viker, rike kulturlandskapssjøer og i starrsumper er det en velutviklet flora med kortskudds vannplanter og sumparter. Flere steder i våtmarkssystemet vokser rødlistede planter som firling (VU), nikkebrønsle (VU), småslirekne (NT), bleikfiol (VU), trefelt evjeblom (NT), myrflangre (EN) og myrstjerneblom (EN). Ved Åsa nord i Steinsfjorden vokser et 60 da stort bestand av takrør. Takrør brer seg til stadig nye lokaliteter på beskyttede steder i bukter og viker. Flere steder langs våtmarkene og langs Storelva vokser kratt av mandelpil (VU). 11
Den kalkrike berggrunnen ved Nordre Tyrifjorden gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon med et stort antall sjeldne planter. De fleste voksesteder for kalkkrevende arter ligger på tørre steder, men flere delområder i våtmarkssystemet er kalkpåvirket med innslag av sjeldne planter. Dette gjelder i særlig grad Lamyra som har en rekke svært sjeldne og truete arter som knottblom (EN), myrstjerneblom (EN), småmyrull (EN), myrtelg (EN), huldrestarr (VU) og bunkestarr (VU). Ved Stein gård er det kalkrik, kulturpåvirket eng med mange sjeldne planter utenfor vurderingsområdet. Her vokser gåsefot (VU), bukkebeinurt (NT), ormetunge (VU), smånøkkel (NT), hengepiggfrø (NT) og vårveronika (VU). På nakne, kalkrike berg mot vannet vokser rødlistede, varmekjære arter av skorpelav. Mudderbankene i Nordfjorden, Sælabonn og sørvestre del av Tyrifjorden er dårlig undersøkt, men er ofte bevokst av ettårige pusleplanter som setter rikelig med frø, noe som er god næring for våtmarksfugler på trekk. Den rødlistede pusleplanta vasskryp (VU) er funnet bl.a. ved Lemostangen Fram til midten av 1950-tallet var det meste av vegetasjonen i våtmarkssystemet påvirket av husdyrbeite og slått. Gamle åpne beitemarker er i løpet av de siste tiårene grodd igjen med lauvkratt og etter hvert granoppslag. Enkelte grove, gamle lauvtrær og bartrær står igjen som bautaer i den yngre, frodige krattskogen. I partiene med gammel lauv- og barskog på Karlsrudtangen, Averøya og i Bjørkelunden ved Norderhov er det en del gamle trær og dødved under nedbrytning, noe som gir grunnlag for en rik soppflora. Fugleliv Generelt om fuglelivet i Tyrifjorden våtmarkssystem Fuglelivet i våtmarkene ved Tyrifjorden er svært rikt, også i nasjonal målestokk. Årsaken til det rike fuglelivet ved Tyrifjorden er de store grunne og produktive våtmarkene som gir gode livsvilkår for planter, bløtdyr, insekter og fisk. Dette gir igjen næring for mange våtmarksfugler gjennom store deler av året. Som våtmarksfugler regnes andefugler (svaner, gjess og ender), lommer, dykkere, skarver, hegrer, rovfugler som havørn, fiskeørn og kjerrhauker, rikser, traner, joer, måker og terner (hvitfugler), alker og isfugl. Også noen arter av spurvefugl er knyttet til våtmark, bl.a. fossekall, nattergal og noen sangere. Forekomst av fugler ved Tyrifjorden svinger i små og store sykluser gjennom året og over flere år. Undersøkelser over flere tiår viser at noen arter går fram mens andre går tilbake. Årsakene kan være både menneskeskapte og naturlige. Grundige undersøkelser gjennom 35 år gir et svært godt innblikk i fuglelivet ved Tyrifjorden og dokumenterer endringene som har skjedd i løpet av perioden. Undersøkelsene omfatter både forekomst av våtmarksfugler gjennom hele året, omfang av hekking og hekkesuksess samt overvintring av fugler. De viktigste våtmarksfuglene i Tyrifjorden våtmarkssystem Overvintrende sangsvaner er en av karakterfuglene i våtmarkssystemet. Fuglene overvintrer på grunne næringsrike områder som ikke fryser til. Tyrifjorden-området er et av de viktige rasteområdene for arten i Sørøst-Norge på høsten. Den viktigste enkeltlokaliteten for overvintrende sangsvaner er Langsua i Ådalselva, men også Vikersund-Bergsjø og Nordre Tyrifjorden er mye brukt på vinteren. Sangsvanene forflytter seg mye internt i 12
våtmarkssystemet gjennom høst, vinter og vår, avhengig av isforhold og tilgang på mat. Vinterbestanden ved Tyrifjorden svinger ganske mye og varierer med bl.a. isforhold og mattilgang andre steder på Østlandet. Enkelte år har mer enn 600 fugler eller mer enn 1 % av den skandinavisk-russiske hekkebestanden overvintret i våtmarkssystemet. Dette oppfyller et av kriteriene for et internasjonalt viktig våtmarksområde etter Ramsar-konvensjonen. Tyrifjorden har de siste tiårene blitt et kjerneområde for knoppsvane i Norge og arten har nærmest blitt et varemerke for Steinsfjorden. I perioder oppholder nesten hele den lokale bestanden av knoppsvane seg i Steinsfjorden og beiter på vannplanter. Knoppsvane hekket første gang ved Tyrifjorden i 1980 og hadde en sterk vekst fram til 1990 da bestanden flatet ut. Mange knoppsvaner overvintrer ved Tyrifjorden på grunn av god næringstilgang. Flokker av knoppsvaner myter bl.a. i Juveren, Sælabonn og ved Åsa i Steinsfjorden på sommeren. Store flokker med kortnebbgås raster under vårtrekket på vei til hekkeområdene på Svalbard. Fuglene passerer fra slutten av mars til ut i mai. Nordfjorden er viktigste rasteområde i våtmarkssystemet, ca 4.500 fugler er registrert her samtidig. Totalt passerer 30-40 000 kortnebbgjess over Tyrifjorden under vårtrekket. Hekkebestanden på Svalbard er økende. Grågås raster årlig, men fåtallig ved Tyrifjorden under vår- og høsttrekket. Noen få grågjess følger med flokkene av kortnebbgås vår og høst. Mindre flokker med grågås kan sees hele sommeren i våtmarkssystemet. De siste årene har noen få par hekket i elvesystemet i Hønefoss og ved Vikersund. Andre gåsearter som sædgås (VU), tundragås og hvitkinngås sees av og til i Tyrifjorden-området, gjerne sammen med flokkene av kortnebbgås. Kanadagås er en fremmed art i Norge som hekket første gangen i våtmarkssystemet på Småøyene i Steinsfjorden i 1994. Arten er fortsatt en fåtallig hekkefugl i området, og hekker bl.a. ved Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden og i Væleren. Flokker av kanadagås samler seg i våtmarkssystemet utover sommeren og høsten før de trekker mot overvintringsområdene. En del fugler overvintrer i området, som regel i Nordfjorden og i Bergsjø. Stokkanda er den mest tallrike våtmarksfuglen ved Tyrifjorden. Den lokale bestanden er beregnet til ca 100 fugler på sommeren. Antallet vokser raskt utover sommer og høst til rundt 1000 fugler sist i oktober. Tidlig høst er Juveren og Synneren mye brukt, senere på høsten er Steinsvika og Nordfjorden viktige raste- og beiteområder. Selv om mange stokkender overvintrer andre steder er det en stor andel av fuglene som overvintrer på isfrie, grunne steder i våtmarkssystemet, som i Bergsjø. Store mengder brunnakke oppholder seg ved Tyrifjorden fra august fram til islegging, da fuglene trekker ut av området. Denne gressanda opptrer i store flokker på høsten og skifter mellom bl.a. Steinsvika og Juveren. Rundt 500 individ er observert i midten av oktober. Det er ikke kjent at så mange brunnakker ligger så lenge andre steder i Norge på høsten. Noen få individ hekker i Solbergtjern og i Væleren, som er to av få kjente hekkesteder i lavlandet på Østlandet. Det har vært en klar økning i hekkebestanden av toppand i våtmarkssystemet siden første hekkefunn i Svarstadvika i 1995. Toppanda hekker helst i kolonier med måker og terner for å få beskyttelse. Antall toppender i Tyrifjorden og Steinsfjorden øker utover høsten. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men Storøysund og Bergsjø er regionalt viktige overvintringsområder for arten. Tyrifjorden er blant våtmarksområdene i Norge med mest toppand gjennom hele høsten, vestre deler av Steinsfjorden er mest brukt. 13
Kvinand er en karakterart året rundt for våtmarkssystemet, og er jevnt fordelt i hele området. Kvinanda hekker i gamle spettehull og andre i hulrom i trær samt i holker. Høstbestanden er stabil på rundt 250-350 individ, og svært mange av fuglene overvintrer i området. Nedre del av Storelva og Bergsjø er de viktigste overvintringsstedene, og kvinanda er den mest tallrike vannfuglen som overvintrer i området. Blant dykkendene er svartand ganske vanlig, og småflokker kan iakttas under trekket. Også bergand (VU) og taffeland observeres årlig i mindre antall. Havelle og sjøorre (NT) sees stadig hyppigere, men er ennå relativt fåtallige gjester i våtmarkssystemet. 10-20 par siland hekker i våtmarkssystemet. Rundt 20-25 individ av denne fiskanda er sett under myting i Sælabonn. Under høsttrekk i september-oktober er det observert nesten 100 silender. Fuglene trekker ut av området før islegging, og ingen overvintrer ved Tyrifjorden. 5-10 par laksand hekker ved Tyrifjorden. Antall fugler øker utover høsten og seinhøstes er det sett over 600 individ på samme tid. Laksanda flytter seg raskt internt i området gjennom hele året. Viktige områder er nedre del av Storelva, Sælabonn, Storøysundet-Kroksund, Steinsfjorden og Nordfjorden. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men noen overvintrer bl.a. Ådalselva og Vikersund-Bergsjø. Hvert år observeres mer sjeldne ender som gravand, knekkand (EN), skjeand (NT), snadderand (NT) og stjertand (NT). Skjeand er påvist hekkende en gang og knekkand to ganger i våtmarkssystemet. Den første nilanda i Norge ble observert i Synneren i april 2002. Lappfiskand (VU) var tidligere en sjelden men regelmessig vintergjest. Arten er observert i Ådalselva, Nordfjorden og Bergsjø på vinteren og i Synneren på vårtrekket. Hekkebestanden av sothøne har vokst kraftig fra et par i 1992 til 25-30 par de senere år. Tyrifjorden og Fiskumvannet er de viktigste områdene for arten i Buskerud. Høstbestanden er ganske stabil og kan være på over hundre fugler. Sothøne har de siste årene også overvintret i våtmarkssystemet. Fuglene oppholder seg i Steinsfjorden fram til islegging, senere trekker fuglene til Nordfjorden eller Bergsjø. Sivhøne (NT) er en sjelden hekkefugl ved Tyrifjorden og er vanskelig å påvise. Tidligere fantes noen få par i kroksjøene, men hekking her er ikke dokumentert de siste årene. Arten hekket i Solbergtjern i 2009. Toppdykker (NT) har hatt stor økning ved Tyrifjorden siden det første paret forsøkte å hekke i Steinsvika i 1997. Arten hekker i Vikbukta, ved Karlsrudtangen og i Vassbunn sør i Bergsjø. Tyrifjorden er det viktigste området for toppdykker i Buskerud ved siden av Fiskumvannet. Årlig observeres horndykker i våtmarkssystemet, de fleste sees i Nordfjorden. Dvergdykker (NT) sees årlig men fåtallig, særlig om vinteren. Arten har overvintret flere år ved Hovsenga. Storskarv har hatt framgang ved Tyrifjorden gjennom hele året. Årsaken er økende bestand av underarten mellomskarv som har hekket ved kysten i Sør-Norge siden 1990-tallet. Ca 50 fugler ble sett i Steinsfjorden i januar 2007. Mellomskarv er til nå ikke påvist hekkende i våtmarkssystemet, noe som kan forventes ut fra mønsteret i tilsvarende. Ca 30.000 storskarv som hekker langs kysten fra Møre og Romsdal til Øst-Finnmark trekker over Tyrifjorden om våren. En liten del av flokkene raster på Tyrifjorden, særlig i Nordfjorden. Returtrekket over Tyrifjorden på høsten er mindre og mer spredt enn på våren. 14
Gråhegre finnes mange steder i våtmarkssystemet. Arten hekker i kolonier i store trær, den største hekkekolonien i Buskerud er ved Synneren (15-20 par). Den andre kjente hekkeplassen for gråhegre i distriktet er vest for Steinsfjorden (1-2 par). Hettemåke (NT) er den mest tallrike hekkefuglen i de årlige hekkeundersøkelsene, men viser en klar nedgang i årene 1992-2009. Steinsfjorden har vært det sikreste hekkeområdet men har i stor grad flyttet hekkingen til Furuøyene ved Tyristrand og til holmer i Væleren. Årsaken er sannsynligvis uro fra båtfolk. Hekkebestanden av makrellterne (VU) ved Tyrifjorden har gått tilbake med 50 % i perioden 1992-97. I årene 2003-2008 var hekkebestanden totalt på 11-17 par. Også makrellterna har nesten gitt opp Tyrifjorden og Steinsfjorden som hekkeområde, og har etablert seg på holmer i Væleren. Årsaken er uro og forstyrrelser under hekking. Fiskemåke (NT) er ny art på Rødlista fra 2010. Hekkebestanden av fiskemåke ved Tyrifjorden har holdt seg stabil eller vist en svak økning. Antall hekkende par har ligget på 30-40 men var i 2007 helt oppe i 60. Arten overvintrer fåtallig og noe uregelmessig i området. Andre hvitfugler ved Tyrifjorden gråmåke med rundt hekkende 30 par og sildemåke med ca 10 hekkende par. I årene 1992-2009 har sildemåke og gråmåke hatt en tydelig framgang mens fiskemåke har vist en svak framgang. Vinterbestanden av gråmåke i Vikersund-Bergsjø har sammenheng med avfallsplassen i Åmot. Sildemåke hekket kun i Væleren i 2007 etter å ha hekket i Steinsfjorden tidligere. Samlet hekkebestand av måker og terner har likevel gått kraftig ned i løpet av de ti siste årene. Spesielt har nedgangen vært stor i Steinsfjorden. Vannfuglene hekker ofte i blandede kolonier der aggressive arter som hettemåke og makrellterne gir vern for mer beskjedne arter som fiskemåke og flere ender. Hvilke hekkeområder som benyttes varierer svært mye fra år til år. Hekkesuksess varierer mye med vannstand under hekking, uro fra ferdsel og predasjon fra mink. Økende båttrafikk har medført svært mye uro for hekkende hvitfugler på holmer og skjær, spesielt i Steinsfjorden. Når de voksne fuglene skremmes bort fra reirene på varme, solrike dager skal det ikke mer enn noen få minutter til før sola overoppheter og dreper både unger og fostre i egg. I kjølig vær vil ungene tilsvarende fryse i hjel etter en tid, men ferdselen er langt mindre i kjølig vær enn på solrike dager. Av vadere hekker det trolig rundt 30 par med strandsnipe (NT) ulike steder ved Tyrifjorden. Arten har vist en framgang i distriktet. Noen få par tjeld hekker i Steinsfjorden, ved Averøya, ved Vikersund og lengst sør i Holsfjorden. Hekkende tjeld er uvanlig i innlandet. Vipe (NT) hekker på jordbruksmark i nærheten av våtmarkene, men trolig ikke innenfor de foreslåtte verneområdene. Dverglo (NT) hekket tidligere flere steder i våtmarkssystemet men viser tilbakegang her som mange andre steder. Den lille vaderen hekker på åpne steder som ved Røsholmstranda, ved Randselva ved Hovsenga, ved Slepa i Storelva og ved Henstjern. Beitede strandenger vest i Svensrudvika og på vestsiden av Sognadeltaet er regnet som de beste hekkelokalitetene for enkeltbekkasin ved Tyrifjorden. Trane raster ved Tyrifjorden under trekket, men er bare registrert i mindre antall vår (opp til ca. 35 fugler) og høst (opp til ca. 60 fugler). De siste årene har noen få par holdt til ved Steinsvika, Averøya og Karlsrudtangen på sommeren, noe som tyder på kommende hekking. Vannrikse (VU) forekommer uregelmessig i sivbeltene i først og fremst Sælabonn og Steinsvika. Arten hekker sannsynligvis årlig i våtmarkssystemet. Myrrikse (EN) opptrer ennå mer uregelmessig. Onsakervika er kanskje den mest benyttede lokaliteten, men arten er også 15
hørt i Steinsvika, Synneren og Juveren. Åkerrikse (CR) opptrer uregelmessig flere steder i kulturlandskapet ved våtmarkssystemet, bl.a. ved Ask, på Røysehalvøya, Norderhov og Steinsletta samt i Ådalen og sør for Bergsjø. Det rike fuglelivet i våtmarkene ved Tyrifjorden gir godt livsgrunnlag for mange rovfugler. Lerkefalk (VU) ble funnet hekkende første gang ved Nordre Tyrifjorden i 1997. Arten kan sees ved Nordfjorden, Steinsfjorden, Bergsjø og Solbergtjern på jakt etter insekter og mindre fugler. Vandrefalk er kommet sterkt tilbake etter å ha vært nesten utryddet på 1970- og 1980- tallet. Også hønsehauk (NT) og spurvehauk hekker i skogsparti rundt våtmarkene. Fiskeørn (NT) hekker i skogstrakter i distriktet og sees jaktende over våtmarkene i sommerhalvåret. Sivhauk (VU) har blitt mer vanlig ved Tyrifjorden og opptrer nå årlig. Også myrhauk (VU) sees årlig under trekket. En flokk med lomvi (CR) ankom Tyrifjorden høsten 1997 etter næringssvikt og spesielle værforhold langs kysten. Dette er første gang arten er funnet i innlandet i Buskerud. Rester av flokken ble sett i 2009. På samme måte Høsten ankom mer enn 50 alker (VU) til Steinsfjorden og Tyrifjorden i 2007. Det siste individet ble sett i 2009. Tyrifjorden er ikke naturlig leveområde for disse to sjøfuglartene, og det er ikke kjent at fuglene har hekket i området. Også alkekonge er sett noen få ganger i Tyrifjorden-området de siste årene. I tillegg til våtmarksfuglene forekommer det et stort antall andre fugler som lever i tilknytning til våtmarkene. Store mengder med spurvefugler og sangere lever i kratt og kantvegetasjonen. Takrørskogen i Åsa er rasteområde for store flokker med svaler. Her hekker også rørsanger. Seilere og svaler jakter insekter over våtmarkene. Vinterstid overvintrer en del fossekall i våtmarkssystemet, bl.a. langs Ådalselva, Storelva og ved Vikersund. I teigene med gammel skog finner flere spetter næring og egnede reirtrær. Gamle spettehull er viktige hekkesteder for andre hullrugere som bl.a. stær, kaie, skogdue, perleugle og også kvinand og laksand. Fuglenes bruk av delområder gjennom året Under vårtrekket gir de store grunnvannsområdene mye næring til store mengder trekkende fugl. Mange vadere er avhengig av svært grunne og eksponerte mudderflater for å finne mat, og vannstanden under trekket har avgjørende betydning for hvor mange vadere som raster ved Tyrifjorden. Nordfjorden, Sælabonn og sørvestre del av Tyrifjorden samt Steinsvika er de viktigste rasteområdene for vadere. Andefugler beiter vannplanter på grunt vann og er mindre utsatt for varierende vannstand. Grunne partier av Steinsfjorden som Steinsvika, Sundvollen, Elvika-Ulvøya og Åsa er viktige rasteområder sammen med kroksjøene Juveren og Synneren, Karlsrudtangen og Røsholmstranda. Flokker med kortnebbgås og storskarv, dykkender og mindre grupper av lom raster på mer åpent vann. På sommeren er det færre fugler å se, da hekker de fleste fuglene i skjul rundt i våtmarkene. Måker og terner som hekker i kolonier på oversiktlige steder er mest iøynefallende og opptrer ofte aggressivt og støyende når de blir forstyrret. Hvilke hekkeholmer som benyttes varierer fra år til år, og lokalisering av hekkekoloniene har de siste årene variert mellom flere øyer og holmer i Steinsfjorden, Furuøyene ved Tyristrand og holmene i Væleren. Høsttrekket for noen vadere starter allerede i midten av juni og pågår utover sommeren. En viktig rasteplass er Sandtangenøyene i Nordfjorden. Mange andre våtmarksfugler søker også hit i sommermånedene. Utover høsten samler det seg store mengder med vannfugler i Tyrifjorden-området. Disse beiter i de grunne våtmarkene. Steinsvika er den viktigste lokaliteten på høsten fram til islegging. Andre viktige lokaliteter er Vikbukta, Sjørvold, 16
Juveren, Synneren og Sundvollen. Vadere og andre våtmarksfugler trekker forbi Tyrifjorden i store flokker, men det er andefuglene som dominerer i antall. De store mengdene med andefugler som oppholder seg ved Tyrifjorden er et særtrekk for våtmarkssystemet. Når isen legger seg utover vinteren er det i all hovedsak svaner og ender som finner næring på grunne, isfrie områder. Midtvinters er normalt Langsua i Ådalen den viktigste lokaliteten. Også nedre del av Storelva, Nordfjorden, Kroksund-Storøysundet og ikke minst Bergsjø er viktige overvintringslokaliteter. Hvilke områder som benyttes til ulike tider avhenger av isforhold og tilgang på næring. Når det gjelder artsdiversitet, dvs. antall arter av våtmarkfugler som er registrert på den enkelte lokalitet, er Steinsvika viktigst med 53 registrerte arter, med Svarstadvika, Averøya, Røsholmstranda, Svensrudvika og Karlsrudtangen på de neste plassene. Lokaliteter som gir gode forhold for både andefugler, hvitfugler og vadere skårer høyest for artsdiversitet. Annet dyreliv Fiskearter som er registrert i Tyrifjorden er røye, sik, ørret, krøkle, abbor, gjedde, brasme, karuss, mort, ørekyt, tre-pigget stingsild, ni-pigget stingsild, ål og elveniøye. Bekkerøye og regnbueørret har etablert seg som følge av oppdrett og utsettinger. Karpefisken suter har spredt seg til Tyrifjorden etter en tidligere utsetting i Solbergtjern. Karpefisken mort har også etablert seg i Tyrifjorden og Steinsfjorden de siste årene. To ulike stammer av storørret benytter Tyrifjorden som oppvekstområde. Den ene stammen av storørret gyter i Randselva, mens den andre gyter i utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund. Det er landets siste gjenværende storørretstamme som gyter i utløpsos. Steinsfjorden har Norges største forekomst av edelkreps (EN), og er regnet som landets viktigste krepselokalitet. Krepsebestanden i Steinsfjorden gikk ned med 50 % i årene 1979-86, trolig som følge av overfiske og etablering av vasspest. Edelkreps lever også i andre deler av våtmarkssystemet som Tyrifjorden, Bergsjø og Ådalselva. I Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø finnes elvemusling (VU). Arten lever trolig flere steder i rennende vann i våtmarkssystemet men utbredelse og tilstand er lite undersøkt. Elvemusling regnes som sterkt truet internasjonalt og ca 50 % av antatt europeisk bestand finnes i Norge. Arten lever som voksen i rennende vann, men har larvestadiet som parasitt på ørret eller laks. Pattedyr står ikke sentralt i verneplanen for våtmarkssystemet. Professor Elgmork samlet en del kunnskap om pattedyr ved Tyrifjorden, men mye av dette materialet er ikke tilgjengelig. Mink, som etablerte seg i norsk natur etter å ha rømt fra pelsdyrfarmer, medfører tap av egg og unger fra hekkende fugler. Insektlivet i Tyrifjord våtmarkssystem er dårlig undersøkt og har heller ingen sentral plass i verneplanarbeidet, selv om insektfaunaen utgjør en viktig del av våtmarksøkologien og er viktig næringsgrunnlag fugler og fisk. Fra tidligere var det kjent to lokaliteter for spissnutefrosk (NT) i våtmarkssystemet. Våren 2009 ble arten tilfeldigvis oppdaget i Svensrudvika i Sælabonn. Nærmere undersøkelser i syngeperioden på våren avdekket arten på en rekke nye steder i grunne, vegetasjonsrike viker og bukter i våtmarkssystemet. Med de nye funnene er Tyrifjorden å regne som landets 17
viktigste område for denne amfibien. Småsalamander (NT) holder helst til i fisketomme dammer og er kjent fra en dam på Averøya, fra Steinsvika og fra en gårdsdam ved Lamyra. Utdyping av verneformål Verneformål for det enkelte verneområde framgår av 1 i verneforskriften. Formålsparagrafen definerer hvilke naturverdier som inngår i verneformålet for det enkelte verneområde, og varierer mellom de ulike områdene i våtmarkssystemet. Formålsparagrafen for det enkelte verneområde er styrende for hvordan verneområdet skal forvaltes og hvilke hensyn som skal tillegges avgjørende vekt ved saksbehandling. Det betyr at tilsynelatende like saker kan få forskjellig utfall i to verneområder med ulike verneformål. Det er også hensiktsmessig å formulere verneformål for det samlede verneforslaget for Tyrifjorden for å oppnå en god og helhetlig forvaltning av det enkelte verneområde og av hele våtmarkssystemet. Formålet med vern av Tyrifjorden som et helhetlig våtmarkssystem er: å bevare et stort og komplekst våtmarkssystem med alle dets ulike økologiske funksjoner og delområder som utfyller hverandre og som gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold med mange sårbare naturtyper, et stort antall våtmarksfugler, en stedvis rik vannvegetasjon og verdifulle bestander av fisk og krepsdyr å hindre at nye tekniske inngrep som utbygginger, utfyllinger, grøftinger og dreneringer ytterligere skal redusere størrelsen og den økologiske funksjonen for våtmarkene i framtiden å kunne regulere menneskelig virksomhet og ferdsel ved behov for å bevare sårbart dyreliv i kritiske perioder å gi mulighet for å skjøtte utvalgte naturtyper i samarbeid med grunneiere og rettshavere, for å legge til rette for overlevelse av truede og sårbare plante- og dyrearter knyttet til skjøttede biotoper Det er særlig viktig å unngå at våtmarkene reduseres gjennom irreversible tekniske inngrep, og at sårbare bestander av planter og dyr blir forstyrret på en måte som reduserer bestandenes reproduksjon og overlevelse på kort og lang sikt. Det er også viktig å få til skjøtsel av utvalgte naturtyper for å oppnå en tilstand som flere plante- og dyrearter er avhengig av for å overleve. Utfordringer for verneverdier Områdene som foreslås vernet framstår som et helhetlig våtmarkssystem som har bevart sine økologiske funksjoner til tross for at økosystemene er påvirket av en rekke menneskelige faktorer. De viktigste utfordringene for naturverdiene sett i forhold til verneformålet er omtalt nedenunder. Tap og forringelse av våtmarker Selv om det er gitt strenge føringer for planlegging og forvaltning av vassdragsnære områder gjennom plan- og bygningsloven og annet regelverk, er det ennå et stort press på utbygging av våtmarker ved Tyrifjorden. I noen delområder er presset lite, mens det på andre steder er svært stort. Årlig foretas nye tekniske inngrep. I de foreslåtte verneområdene har deler av Steinsfjorden og søndre del av Vikersund-armen av Tyrifjorden og Bergsjø et særlig stort press i forhold til nye inngrep. 18
De viktigste årsakene til inngrep er: Utbygging av veger og annen samfunnsmessig infrastruktur Utbygging av nærings- og tettstedsområder, samt private bolig- og fritidseiendommer Etablering av felles båtbrygger, båtutsettingsramper og badeplasser for allmennheten Utbygging av strandlinja ved etablering av brygger, veger og ramper for utsetting av båter, plattinger for opphold, stupebrett, badebrygger, badestrender og båtfester Kanaler for vanningsanlegg og båtfart Utfylling av overskuddsmasser i sumpmarker Elveforbygninger Domholtevja sett fra Helgelandsmoen. Foto: Rune Solvang De innerste delene av Domholtevja på Helgelandsmoen er betydelig påvirket av tekniske inngrep ved utfylling av masser. Foto: Rune Solvang I tillegg kommer langvarig oppankring av båter som framstår som et sesongmessig inngrep. Drenering og grøfting av større våtmarksområder har i hovedsak opphørt, men foregår ennå i mindre skala. Selv om reduksjonen av våtmarker er mindre i dag enn for noen tiår siden, er det fortsatt et merkbart tap og forringelse av våtmarker. I et langsiktig perspektiv er ytterligere tap og forringelse av våtmarker den største trusselen for naturverdiene ved Tyrifjorden. Utbygging av samfunnsmessig infrastruktur som veger, broer og jernbaner og utbygging av nærings- og sentrumsområder er de inngrepene som synes best, men summen av mange mindre inngrep på private eiendommer er en like stor trussel over lengre tid. Det er derfor en stor utfordring å redusere omfang av inngrep i våtmarkene og kanalisere nødvendige inngrep til steder der de gjør minst skade. Effekter av vassdragsregulering I nedbørsfeltet til Tyrifjorden er det mange vassdragsutbygginger med egne konsesjoner og reglement for kjøring av kraftverkene. Tyrifjorden, Bergsjø, Storelva, Randselva og Begna er alle regulert slik at vannføring og vannstand er påvirket i forhold til det normale. Reguleringene av vassdragene påvirker verneverdiene ved Tyrifjorden på flere ulike måter. En effekt av vassdragsregulering er at vannføring og vannstand i Tyrifjorden og tilførselselvene har langt mindre svingninger mellom flomtopp og laveste vannstand enn det som er naturlig. Vannstanden i Tyrifjorden er høyere på våren og deler av sommeren enn 19
tidligere. Et resultat er at det er mye mindre eksponerte grunnvannsområder ( fjære ) i Nordfjorden, Sælabonn og Søndre Tyrifjorden som er tilgjengelig for vadere under vårtrekket. Vassdragsreguleringen gjør også at flomtoppene i elvene er mindre enn normalt. Dette bidrar til å fremskynde gjengroing av tidligere åpen fuktig beitmark ved at oversvømmelser hindrer en del busk- og trevegetasjon i å etablere seg. Vintervannføring gjennom Tyrifjorden har økt på bekostning av vannføringen vår og sommer. Årsaken er at kraftprodusentene ønsker en jevn og høy strømproduksjon på vinteren, samtidig som de har pålegg om å bidra til å redusere store flomtopper. En effekt av større vintervannføring er senere islegging i den søndre delen av Tyrifjorden samt Bergsjø. Dette er igjen positivt for overvintrende vannfugler som er avhengig av isfri områder. Vassdragsregulering fører til reduserte flommer i Storelva og Randselva (Begna). Sammen med elveforbygninger på erosjonsutsatte steder har dette i stor grad stoppet de meandrerende prosessene langs elvene. De meandrerende elvepartiene langs Storelva og Randselva har blitt stanset i et øyeblikksbilde, noe som er forståelig ut fra hensyn til samfunnsverdier langs elvene. Opphør av meandrering gjør også at tilførsel og avsetning av løsmasser i deltaet til Storelva reduseres. I forhold til naturtypene meandrerende elveparti med kroksjøer og flomdammer og deltaområde som verneverdi er opphør av de meandrerende prosessene negativt. Det er likevel ikke aktuelt å gjenopprette meandrerende prosesser langs Storelva og Randselva. Ved Karlsrudtangen nederst i Sogna er den meandrerende prosessen intakt uten vassdragsregulering og elveforbygning. Dette meandrerende elvepartiet har derfor stor verdi. Deltaet til Sogna har også en naturlig utvikling fordi elva er uregulert. I sum påvirker vassdragsreguleringene utviklingen av naturtyper og økosystemene i våtmarkene. Sammensetning av plante- og dyreliv blir endret, noen arter påvirkes positivt mens andre har tilbakegang. Som eksempel er det kortere perioder med lav vannstand i Tyrifjorden der mudderbankene er eksponerte. Det gir dårligere vilkår for vadere under vårog høsttrekk, og flere arter av vadefugler er på tilbakegang og oppført på lista over utrydningstruede arter. Det er en utfordring å oppnå et regime for regulering av vannstand i hele vassdraget som på en mest mulig optimal måte også ivaretar hensyn til natur og miljø. Vern av våtmarker ved Tyrifjorden vil ikke medføre noen direkte innvirkning på regulering av vannføring i vassdraget da dette er fastsatt i konsesjoner for vassdragsreguleringer. Vernemyndigheten kan på sikt påvirke krav som skal tas ved fornying av vassdragskonsesjoner. I løpet av de siste tiårene er det ved fornying av konsesjoner stilt strengere krav om hensyn til naturverdier og andre berørte brukerinteresser enn det som var vanlig tidligere. I nye konsesjoner og manøvreringsreglement må det innarbeides krav til at det skal tas hensyn til naturverdier basert på ny kunnskap. For Øyeren i Akershus er det som eksempel utarbeidet et forslag til regulering av vannstand som skal optimalisere hensyn til både natur og miljø, friluftsinteresser, kraftproduksjon og redusert flomfare. Dette er også et godt innspill for Tyrifjorden. Det er særlig ønskelig å oppnå lav vannstand i Tyrifjorden ned mot 62,0 moh (LRV) i april under vårtrekket. 20
Figur hentet fra Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994-2000, Hovedrapport (Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Akershus, NVE m.fl.). Økning i båtliv og ferdsel fra båt Med økende velstand og økt fritid har antall fritidsbåter i Tyrifjorden og Steinsfjorden vist en kraftig økning de siste årene. Bare i Steinsfjorden var det registrert over 550 fritidsbåter i 2008. Det er ikke undersøkt spesielt, men det er grunn til å tro at nye båter blir stadig større med andre krav til oppankring og utsetting. Veksten i antall båter medfører et økt press på strandlinja med brygger og tilgjengelige ilandstigningsområder. Den representerer også en stor utfordring i forhold til forstyrrelse og slitasje på naturen. Mest synlig er konflikten mellom hekkefugler og badende mennesker på varme, solrike dager. Ferdsel på eksponerte svaberg er også en trussel mot sårbare og sjeldne lavarter som vokser på kalkberg i strandsona. Det er en utfordring å kanalisere friluftsliv og båtliv til steder der ferdselen ikke gjør skade på naturverdiene. Ved god tilrettelegging på de rette stedene kan en oppnå en vinnvinn-situasjon for både friluftsinteressene og verneverdiene. Gjengroing av tidligere åpen kulturmark I løpet av 1950-tallet skjedde det en endring i landbruket ved Tyrifjorden ved at mange bruk sluttet med husdyr. Med det startet en langsom men akselererende prosess med gjengroing av tidligere åpne beitemarker. De siste tiårene har vi for alvor sett virkningen av gjengroingen, med en kraftig endring fra et tidligere åpent og skjøttet kulturlandskap til et gjengrodd landskap med til dels høy og tett kantvegetasjon. Gjengroingen omfatter også våtmarker og strandsoner som tidligere var åpne og som nå er bevokst med gråor-heggeskog, rik sumpskog og høy sumpvegetasjon. 21
Gjengroingen har medført store økologiske endringer, med et helt annet plante- og dyreliv enn det var før gjengroingen startet. Nye arter får bedre leveområder mens andre arter som tidligere var vanlige går tilbake og forsvinner. Vadefugler er i hovedsak knyttet til åpne, fuktige områder og mange av disse har gått tilbake. Riksefugler, dykkere og sangere trives i vegetasjonsrike sumpmarker og har hatt økning sammen med en art som knoppsvane. Tilstanden ved Tyrifjorden er i hovedsak den samme som for resten av landet. Det er en utfordring å hindre at gjengroingen medfører at sårbare plante- og dyrearter forsvinner fra våtmarkssystemet fordi de ikke lenger har livsgrunnlag. Det er ikke realistisk og heller ikke ønskelig å reversere gjengroing i alle tidligere åpne områder, men det er mulig å oppnå en god skjøtsel av utvalgte områder i samarbeid med grunneiere og rettshavere. Det foreslås konkrete bevaringsmål for åpning av tidligere gjengrodde, sumpige beiteområder. Vannkvalitet og forurensning De siste tiårene har det vært stort fokus på å bedre vannkvaliteten i vassdragene i Norge. Tiltak som bedre rensing av avløp fra boliger og redusert avrenning av næringsstoffer fra dyrket mark har bidratt til bedre vannkvalitet. Vannkvaliteten i Tyrifjorden våtmarkssystem er jevnt over god, med unntak av Steinsfjorden. Vannkvaliteten har trolig ikke blitt verre de siste tiårene i innsjøen som er naturlig næringsrik, men ennå oppstår det perioder på sommeren med oppblomstring av giftige blågrønnalger. Årsaken er for høyt nivå av næringsstoffer. Faginstanser mener at i en gitt situasjon kan giftstoffer fra blågrønnalger gjøre stor skade på dyre- og planteliv i Steinsfjorden, og i verste fall utrydde krepsebestanden. Økning av karpefisken mort i Steinsfjorden gir en ny utfordring når det gjelder vannkvalitet ved at den spiser organiske bunnsedimenter og frigjør fosfat. Mort spiser dyreplankton som igjen lever av planteplankton. Undersøkelser fra Årungen i Ås viser at stor bestand av mort medfører lite dyreplankton og mye alger samt dårlig vannkvalitet. Vegfyllingen ved Kroksund hindrer naturlig vanngjennomstrømming mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, og bidrar til dårligere vannkvalitet i Steinsfjorden. Det er en utfordring å oppnå bedre vannkvalitet i Steinfjorden for å hindre at blågrønnalger kan skade økosystemet. Nøkkelen til bedre vannkvalitet ligger i første rekke på kontroll av utslipp fra bebyggelse og jordbruk på land. Verneplanen må ikke stenge for muligheten til å øke vanngjennomstrømming ved Kroksund dersom det er en del av løsningen. Også kroksjøene Juveren og Synneren kan være utsatt for dårlig vannkvalitet. Fremmede arter Flere fremmede (introduserte) arter har etablert seg ved Tyrifjorden og er med på å prege miljøet. Vannplanta vasspest etablerte seg i kroksjøene Juveren og Synneren allerede på 1970- tallet og i Steinsfjorden på 1990-tallet. I løpet av kort tid danner planta tette dominerende bestander som brer seg på bekostning av annet plante og dyreliv. Bestanden av edelkreps i Steinsfjorden har trolig gått tilbake på grunn av vasspesten. Knoppsvane og flere andefugler har på den andre siden styrket sitt næringsgrunnlag betydelig på grunn av vasspest. Kanadagås er en annen fremmed art som har etablert seg i Tyrifjorden. Stedvis kan det være så mye kanadagås at den kan fortrenge andre andefugler. Også villmink er en introdusert art fra Nord-Amerika som tar egg og fugleunger og påvirker økosystemet negativt i vassdragene. Etablering og oppblomstring av karpefisken mort i Steinsfjorden og Tyrifjorden er en utfordring for vannkvaliteten og den økologiske balansen. En positiv effekt av mort er at den 22
er næringskonkurrent til abbor. Stor abbor tar kreps, og dersom morten bidrar til nedgang i abborbestanden så kan det isolert være positivt for krepsebestanden. Karpefisken suter ble opprinnelig satt ut i Solbergtjern og skal senere ha spredt seg til Tyrifjorden. Dette er også en fremmed art som er uønsket i Norge fordi de økologiske konsekvensene er ukjent. Alle fremmede arter er uønsket i Norge og er oppført på Artsdatabankens svarteliste. Flere av dem kan utgjøre en trussel for verneformålet for det enkelte verneområde. Gjennom skjøtselsbestemmelsen i verneforskriftene er det åpning for å redusere bestander av disse artene dersom det er behov for å opprettholde verneformålet. 2.3 Bevaringsmål Forvaltning av verneområdene skal kunne evalueres i forhold til verneformålet. Derfor skal det defineres utvalgte naturverdier som det fastsettes konkrete bevaringsmål for. Naturverdier som det settes bevaringsmål for inndeles i følgende grupper: Nettverk av prioriterte naturtyper i våtmarkssystemet Økologisk funksjon for hele våtmarkssystemet Utvalgte arter i våtmarkssystemet Miljøtilstand i våtmarkssystemet Forvaltning av verneområdene skal kunne evalueres i forhold til verneformålet. Derfor skal det defineres utvalgte naturverdier som det fastsettes konkrete bevaringsmål for. Naturverdier som det settes bevaringsmål for inndeles i følgende grupper: Nettverk av prioriterte naturtyper i våtmarkssystemet Økologisk funksjon for hele våtmarkssystemet Utvalgte arter i våtmarkssystemet Miljøtilstand i våtmarkssystemet I tabellen nedenfor er det listet opp forslag til en del bevaringsmål som kan være aktuelle å bruke for de ulike naturverdiene som man skal ta vare på i Tyrifjordområdet. Listen er ikke fullstendig, og det vil være aktuelt å velge ut et par bevaringsmål for hvert verneområde/naturverdi. Noen bevaringmål er mer overordnet og vil være aktuelle for hele våtmarksområdet. Tabell 2. Forslag til bevaringsmål for verneområdene i Tyrifjorden. Naturverdi Nettverk av prioriterte naturtyper i våtmarkssystemet Deltaområde for Storelva og Sogna i Nordfjorden Meandrerende elveparti med Bevaringsmål Deltaområdet skal ha en mest mulig naturlig utvikling, med unntak av det som følger av reguleringen av Storelva. Det skal ikke forekomme nye tekniske inngrep i deltaområdet. Det meandrerende elvepartiet skal ha en mest mulig naturlig 23
kroksjøer langs Storelva, Sogna og Randselva Ekstremrik myr med sjelden og krevende vegetasjon på Lamyra Åpne, skjøttede beitemarker langs våtmarker Gammel barskog (Karlsrudtangen, Averøya, Froksøya, ) Gammel lauvskog (Karlsrudtangen, Averøya, Froksøya, Kalvøya, Norderhov, Hovsenga) Rik kulturlandskapssjø Økologisk funksjon for hele våtmarkssystemet Biologisk mangfold av naturtyper og arter i våtmarkssystemet Grunne våtmarker som viktige næringsområder for våtmarksfugler under trekk utvikling, med unntak av det som følger av eksisterende elveforbygninger og vassdragsregulering. Det skal ikke forekomme nye inngrep i det meandrerende elvepartiet. Den nederste strekningen av Sogna skal få utvikle seg fritt i det meandrerende elvepartiet. Arealet av ekstremrik myr skal ikke reduseres (XX daa) Feltsjiktet på myra skal ha karakteristiske trekk for ekstremrik myr, som høyt artsantall, forekomst av indikatorartene (jf liste etter ruteanalyse) og bunnsjikt dominert av brunmoser. Gjengroingsarter/arter som indikerer endring av myra skal ikke overstige XX % (dekning) i rutene. Rødlisteartene X og Y skal bevares i livskraftige bestander. Arealet til beitemarkene skal være på XX da. Beitemarkene skal være i bruk (tilpasses historisk bruk). Feltsjiktet skal ha karakteristiske trekk for beitemark, som grasdominans, forekomst av tråkktolerante arter, ujevn fordeling av arter og individer. Andelen busker og kratt (høyde opp til 2 m) skal være lavere enn1/8 fortrinnsvis på indre strandarealer Arealer med gammel barskog skal opprettholdes eller økes. Suksesjonstilstanden i tresjiktet skal indikere gammel skog. Tetthetsreduksjon i skogbestandene skal kun skje som følge av naturlige prosesser. Svært store eller gamle trær skal finnes i naturtypen. Død ved skal utvikles gjennom naturlig dynamikk. XX % av arealet skal ha naturskogskarakter. Moderat beitepåvirkning kan forekomme på XX % av arealet (jf punktet over) Arealet med gammel lauvskog i våtmarkssystemet skal minimum være min. _ daa, Tresjiktsuksesjonstilstanden skal indikere gammel skog. Store grantrær skal ikke utgjøre mer enn 20 % av trærne. Tetthetsreduksjon skal primært skje som følge av naturlige prosesser. Store, gamle lauvtrær skal finnes i naturtypen. Død ved skal utvikles gjennom naturlig dynamikk. XX % av arealet skal ha naturskogkarakter. Moderat beitepåvirkning kan forekomme på XX % av arealet. Minst 25 da av Solbergtjern skal være åpent vann, målt før vannvegetasjon utvikler seg på forsommer. Mangfold av naturtyper og naturlig forekommende arter i våtmarkssystemet skal bevares på samme nivå som i 2010. Områdets økologiske funksjon for våtmarksfugler under trekk skal bevares. Naturlig tilhørende arter skal bevares med levedyktige bestander. Vannstand skal være under 62,25 moh i april for å øke omfang av eksponerte mudderbanker (arbeide for å påvirke regulanten) Antall rastende våtmarksfugler (A,B,C) og mengder (x,y,z) skal opprettholdes på tilnærmet samme nivå som (årstall??) 24
Viktige overvintringsområder for våtmarksfugler Økologisk tilstand (jfr Ramsar-konvensjonens formål) Utvalgte arter i våtmarkssystemet Makrellterne (VU), Hettemåke (NT), Fiskemåke (NT), Dverglo (NT) Myrrikse (EN) Spissnutefrosk (NT) Firling (VU) Nikkebrønsle (VU) Storørret (Vikerfossen) Miljøtilstand i våtmarkssystemet Vannkvalitet i utsatte våtmarker Inngrepstilstand i naturreservatene Effekter av motorisert ferdsel Effekter som følge av ferdsel (Fastsettes etter totaltelling under vårtrekket.) Områdets kvaliteter som overvintringsområder for våtmarksfugler skal bevares. Antall overvintrende våtmarksfugler (A, B, C) og mengder (x,y,z) skal opprettholdes på samme nivå som i 2010? (antall som gjennomsnitt for fem vintre) Den økologiske tilstanden i alle delområder skal være naturlig og velfungerende, med unntak av utvalgte naturtyper som prioriteres for skjøtsel Hekkebestand på min xx par i våtmarkssystemet (tilsvarende nivå på 1990-tallet) Regelmessig hekking av min XX par i våtmarkssystemet Opprettholde levedyktige bestander i våtmarkssystemet Det skal være livskraftige bestander på (5) ulike lokaliteter.. Det skal være livskraftige bestander på (5) ulike lokaliteter. Opprettholde omfang av gyting og oppvekst i Vikerfossen som på tidspunkt 1990. Tallfestes. Vannkvalitet i utsatte våtmarksområder (Juveren, Synneren, Solbergtjern, Sælabonn, Steinsvika, Steinsfjorden, Solbergtjern og tjerna ved Begna) skal være tilnærmet naturlig for å fremme naturlig plante- og dyreliv samt naturlig eutrofieringsprosess Vann i våtmarkene skal være fri for miljøgifter Omfang av tekniske inngrep skal ikke være høyere enn på vernetidspunktet (evt. antall bygninger, anlegg og tekniske innretninger skal ikke øke), men det tas høyde for vedlikehold og nødvendig tidsmessig oppgradering av eksisterende anlegg og innretninger Bruk av motorbåt i skal ikke ha negativ innvirkning på økologisk tilstand i verneområdene (bestander av plante- og dyreliv, naturtyper) Rasteområder skal skjermes spesielt?? Ferdsel i verneområdene skal ikke ha negativ innvirkning på økologisk tilstand i verneområdene (bestander av plante- og dyreliv, naturtyper). 25
Det drives regelmessig stamfiske og utsetting av storørret i Vikerfossen, men det blir stadig færre fisk. Behov for ytterligere tiltak vurderes. Foto: Morten Eken 26
3. Brukerinteresser I dette kapittelet gis en kortfattet og generell beskrivelse av de ulike brukerinteressene ved Tyrifjorden. Verneplanen for Tyrifjorden inneholder også en kort beskrivelse av de ulike brukerinteressene i tilknytning til det enkelte verneområde som er foreslått. Kapittelet er bygd opp med følgende innhold for hver av brukerinteressene: Status, med generell beskrivelse av brukerinteressen Utfordringer ved brukerinteressen i forhold til verneformål og verneverdier Mål, Overordna mål for forvaltningen i forhold til brukerinteressen Vernebestemmelser for brukerinteressen Retningslinjer for forvaltning av de aktuelle vernebestemmelsene Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet for brukerinteressen Innspill til forvaltning av brukerinteressen i randområdene til verneområdene 3.1 Landbruk Status Det meste av de foreslåtte verneområdene ved Tyrifjorden ligger i landbrukets kulturlandskap omgitt av gårdsbruk og verdifull dyrket mark. Areal med fulldyrket mark inngår ikke i verneforslaget, men mange av verneområdene grenser inntil dyrket mark. Flere steder er kantvegetasjon mellom våtmarker og dyrkamark innenfor verneområdet, på strekninger der vernegrensa går mellom kantvegetasjonen og strandlinja ligger kantvegetasjonen utenfor verneområdet. Noen teiger med produktiv skog ligger innenfor verneområdene, den største skogsteigen er på Froksøya i Storelva. Flere tidligere åpne beitemarker som nå er kommet langt i en gjengroingsfase ligger innenfor de foreslåtte verneområdene. Noen steder foregår husdyrbeite. Ved Berg i Sevndsrudvika ligger det beiteområdet i hele verneplanområdet som er holdt best i hevd gjennom kontinuerlig beiting. Ved Averøya og på Karlsrudtangen har husdyrbeite pågått i flere år, mens det i Steinsvika og Fekjærvika nord i Storøysund er ryddet beitemark i løpet av de siste to årene. En rekke steder i verneområdene tas det ut til vann til jordbruksvanning. Mindre vanningsanlegg består av et enkelt anlegg på land med slange ut i vannet. Til flere større vanningsanlegg er det gravd kanaler gjennom våtmarkene for å sikre vannforsyning også i perioder med lav vannstand. Utfordringer Det er en utfordring å tillate landbruksvirksomhet innenfor verneområdene uten at det vil medføre skade på verneverdiene. Det er ikke tillatt å drenere og dyrke opp nye våtmarker innenfor verneområdene for å lage ny dyrkamark. Det er ønskelig å oppnå en differensiert skjøtsel av kantvegetasjon mellom dyrkamark og våtmarker, fra parti med helt fri utvikling via delvis skjøttede arealer til sterkt skjøttede parti. Det er en utfordring å oppnå bestemmelser og forvaltningsrutiner som gir dette resultatet. Verneverdier og landbruk har langt på veg sammenfallende mål når det gjelder skjøtsel av beitemarker som også er avgjørende for flere plante- og fuglearter. Eksisterende landbrukstiltak som vanningsanlegg og grøfteanlegg må vedlikeholdes på en måte som er til minst mulig skade på verneverdiene. 27
I skogsteiger som foreslås vernet innføres det hogstforbud, tradisjonell hogst er ikke forenlig med vern som naturreservat eller biotopvern. Bjørkelunden må skjøttes for å hindre at granskog skal overta for lauvskogen. Det er en utfordring å unngå at verneområdene medfører ulemper på tilgrensende dyrka mark og landbruksvirksomhet, som eksempel ved at kantvegetasjonen blir så høy og tett at den hindrer produksjon på tilgrensede arealer. Det kan også være en utfordring å vedlikeholde dreneringsgrøfter fra dyrka mark som munner ut i kanten av dyrka marka, på grensa til verneområdet. Steinsvika før vegetasjonsrydding og gjenopptak av beite. Foto: Alfred de Haas Steinsvika etter vegetasjonsrydding. Foto: Alfred de Haas Beitedyr på jobb i Steinsvika. Foto: Åsmund Tysse 28
Mål Landbruksvirksomhet skal kunne foregå innenfor verneområdene når denne ikke er til skade for verneformål og verneverdier. Landbruksvirksomhet som er nødvendig for å opprettholde naturverdier i verneområdet må stimuleres, og må sees i sammenheng med tilsvarende virksomhet utenfor verneområdet. Etablering av verneområder skal i minst mulig grad medføre negative konsekvenser for utnytting av tilgrensende landbruksarealer. Temakart I endelig forvaltningsplan for Tyrifjorden som utformes etter at verneplanen er sluttbehandlet vil det lages et temakart som viser tidligere beiteområder som skal gjenåpnes. I forbindelse med høring på verneplanen inviteres grunneiere til å foreslå delområder som kan ryddes for å brukes som husdyrbeite. Vernebestemmelser Utdrag fra verneforskriftene med aktuelle bestemmelser for landbruk. Forklaring til vernebestemmelsen står i kursiv: Verneområdene er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet. Forskriftene lister opp en langs rekke eksempler på tiltak som er forbudt, men opplistingen er ikke uttømmende. Disse bestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av veier, broer og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold som innebærer graving i våtmarkene er imidlertid søknadspliktig. Vedlikehold av anlegg etter denne bestemmelsen skal meldes til forvaltningsmyndighet senest tre uker før tiltaket skal finne sted, med en kortfattet men utførlig beskrivelse av tiltaket. Dersom forvaltningsmyndighet finner at tiltaket kan være til skade for verneformål eller naturverdier skal det avholdes befaring på stedet. Dersom ikke forvaltningsmyndighet har gitt tilbakemelding inne tre uker anses tiltaket som godkjent. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra verneområdene. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. Bestemmelsen i punktet over gjelder ikke sanking av bær og matsopp, eller tradisjonell slått og beiting i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen. Tradisjonell slått er slått med håndholdt ljå eller tohjult, motordrevet slåmaskin. Beiting kan foregå med husdyr som gjerdes inn med elektrisk strømgjerde. Det kan foretas nødvendig manuell rydding av vegetasjon langs strømgjerde, men gjerdet skal plasseres slik at det fjernes så lite vegetasjon som mulig. Denne bestemmelsen gir ikke hjemmel for å rydde busker og kratt for å gjenåpne tilgrodd beite, til slik rydding av vegetasjon for å åpne beitemark må det søkes dispensasjon etter verneforskriftenes 7. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for fjerning av skog og kratt som er til sjenanse for jordbruket i en sone på 3 meter langs grensen mot dyrket mark. Bestemmelsen gjelder også i høyden. Bruk av motorkjøretøy skal i hovedsak skje på dyrket mark, men kantsonen kan benyttes der det er nødvendig og dersom det ikke er til skade for verneformål og spesielle naturverdier. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Bruk av skytevåpen er ikke tillatt. Bestemmelsen gjelder ikke jakt på hjortedyr og fiske i samsvar med gjeldende lovverk, og heller ikke skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. For jakt på hjortedyr samt skadefelling av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn er det bestemmelser i viltloven og tilhørende forskrifter som gjelder. For fiske er det bestemmelsene i innlandsfiskeloven som gjelder. Utsetting av dyr er ikke tillatt, bestemmelsen er likevel ikke til hinder for utsetting av fisk når det er pålagt i medhold av konsesjon for vassdragsregulering. 29
Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober, dette gjelder ikke nødvendig bruk av gjeterhund. Motorferdsel til lands og på isen er i utgangspunktet forbudt, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyving under 300 meter. Bestemmelsene er likevel ikke til hinder for nødvendig motorferdsel til tradisjonell slått, til beiting i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen, til vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, til bruk og vedlikehold av bygninger samt til fjerning av skog og kratt som er til sjenanse for jordbruket i en sone på 3 meter langs grensen mot dyrket mark. All motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig, og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Motortransport kan benyttes til forflytning av utstyr, gjerdemateriell osv. som er for stort og tungt til å bæres, eller til gravemaskin for vedlikehold av kanaler, grøfter og lignende. Forbudet mot motorferdsel gjelder heller ikke nødvendig motorferdsel ved gjerding og uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til rydding av vegetasjon, herunder rydding av beitemark, etter retningslinjer i forvaltningsplan. Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til vedlikehold av anlegg som innebærer graving i våtmarkene etter retningslinjer i forvaltningsplanen, samt til nødvendig motorferdsel for disse formålene. Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. Retningslinjer for behandling av søknad om dispensasjon etter verneforskriftenes 7 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Rydding av vegetasjon, herunder rydding av beitemark etter retningslinjer i forvaltningsplan. - Det skal utarbeides kart for alle verneområdene med soner for skjøtsel av kantvegetasjon og rydding av beitemark. Fastsatte bevaringsmål for hvert verneområde og for hele våtmarkssystemet skal legges til grunn ved inndeling i soner. Ved behandling av søknader om rydding av vegetasjon, herunder rydding av beitemark, skal sonekartene legges til grunn. Representant for forvaltningsmyndigheten skal befare område som ønskes ryddet sammen med grunneier før det kan gis tillatelse etter disse retningslinjene. - Skjøtsel av kantvegetasjon. Det er ønskelig å oppnå en differensiert skjøtselstilstand for kantvegetasjon innenfor verneområdene. Noen steder er det ønskelig med fri utvikling av kantvegetasjon med naturlig tilhørende dyre og planteliv mens det andre steder er akseptabelt med relativt hard skjøtsel for å skape et delvis åpent landskapsbilde. Skjøtsel av kantvegetasjon kan også inngå som del av beitetiltak. Hvilken skjøtsel som kan tillates må vurderes for hvert enkelt område. Kantvegetasjon er beltet av vegetasjon mellom våtmark og dyrket mark eller annet åpent kulturareal. Det er en målsetting å oppnå en flersjiktet skog med de stedegne treslag. Det meste av kantsonen kan i utgangspunktet skjøttes. Vegetasjon langs bekkedrag og i større bestand skal bevares urørt. Det skal bevares livsløpstrær av ask, alm, svartor, osp, eik og lønn. Livsløpstrær som dør skal forbli i kantsonen. Trær av de samme treslagene som ikke skaper vesentlig skygge bør stå. Det ytre sjiktet av 30
vierarter mot vannet skal ikke skjøttes. Også grupper av trær som heller utover vannet bør stå igjen. Trær som benyttes av hullrugere skal spares. Virke tilfaller grunneier. Hvis utdrift skjer som et bioenergitiltak kan med fordel hele treet fjernes. Ved motormanuell hogst kan kvist og topper legges tilbake i reservatet. Driftsmetode må ikke resultere i kjøreskader i verneområdet. Skjøtsel må foregå utenom hekketiden, dvs. ikke i perioden 15. april 31. juli. Det skal normalt ikke benyttes plantevernmidler ved skjøtsel, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse i spesielle tilfeller, i hovedsak knyttet til bekjempelse av fremmede arter. - Trær som raser ut i elv. Trær som raser ut i elver skal normalt kunne fjernes for å hindre unødig erosjon på elveskråning og for å holde båtled åpen. - Rydding av beitemark. Det er ønskelig å gjenåpne tidligere beitemarker flere steder langs våtmarkene for å skape leveområder for planter og dyreliv som er avhengig av åpne arealer, og som står i fare for å gå ut. Ved vurdering av søknader om rydding av beite skal sonekart for beiterydding legges til grunn (vil inngå i endelig forvaltningsplan). Søknad må inneholde plan for rydding og dokumentere hvordan arealet skal skjøttes etter rydding. Vedtak om rydding av beite skal fastsettes hvilket areal dispensasjonen gjelder for, hvor stor del av vegetasjonen som kan ryddes og evt. elementer som skal bevares, hvordan og når rydding kan foregå. Vernemyndighet bør innlede samarbeid med grunneiere og eiere av dyrebesetninger for å få til varige skjøtsels- og beiteprosjekter for å rydde kratt og oppnå en planmessig skjøtsel av overgangen mellom tørt land og våtmarker. Det er ønskelig å få til et nettverk av beitede sumpmarker ved Tyrifjorden. Beitemarker bør underlegges ulik beite- og skjøtselsgrad, fra helt åpne og hardt beitede områder til halvåpen hagemarkskog med beitepreg. - Skjøtsel av takrørskog. Det kan gis tillatelse til å rydde kanaler i takrørskog og storvokste sivbelter for å oppnå framkommelighet for småbåter. Kanaler for småbåter bør samordnes til felles brygger der det er mulig. Vedlikehold av anlegg som innebærer graving i våtmarkene. Vedlikehold av anlegg vil si å gjenopprette anlegget til opprinnelig tilstand. Det kan ikke gis dispensasjon for å oppgradere anlegget utover det opprinnelige. Ved søknad om dispensasjon for vanningsanlegg skal det vurderes om eventuell kanal for vannforsyning kan erstattes av rør som graves ned i bunnsedimentene. Det skal settes vilkår for dispensasjon om tidspunkt for gjennomføring og om eventuelle hensyn til spesielle verneverdier som skal tas. Om det vurderes som nødvendig bør det foretas befaring med grunneiere før dispensasjon gis. Mindre oppgradering og utvidelse av dreneringsgrøfter, anlegg for jordbruksvanning og kanaler (gjelder for Steinsfjorden biotopvernområde og Vikersund Bergsjø biotopvernområde). Bestemmelsen åpner for å tillate en forsiktig, tidsmessig oppgradering av de nevnte anlegg utover vedlikehold. Det må foreligge en særskilt grunn for å tillate oppgradering, slik som at anlegget ikke lenger oppfyller den funksjonen som det opprinnelig hadde. Bestemmelsen skal ikke benyttes for å tillate nye anlegg. Det skal settes vilkår for dispensasjon om tidspunkt for gjennomføring og om eventuelle hensyn til spesielle verneverdier som skal tas. Om det vurderes som nødvendig bør det foretas befaring med grunneiere før dispensasjon gis. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet Dersom ikke grunneierne selv fremmer forslag til rydding og gjenåpning av store nok arealer med tidligere beitemarker slik at bevaringsmål for prioriterte arter kan nås, må 31
forvaltningsmyndighetene selv invitere grunneiere i aktuelle områder til samarbeid om rydding og skjøtsel av beitemarker. Innspill til forvaltning av randsoner Ved planlegging av landbruksvirksomhet utenfor verneområdene må det vurderes eventuelle konsekvenser av virksomheten på naturverdier innenfor verneområdene. 3.2 Friluftsliv Status Tyrifjorden, Steinsfjorden, Bergsjø, Hovsenga og Storelva er attraktive områder for friluftsliv, herunder rekreasjon, båtliv, bading, naturopplevelse, jakt og fiske. Dette er en viktig kvalitet både for lokalbefolkningen og for tilreisende. Områdene ligger sentralt i forhold til større befolkningskonsentrasjoner i Oslo- og Drammens-regionen og på Ringerike. Det er flere kommunale badeplasser og utsettingsplasser for båt i tillegg til en rekke private båtbrygger. Antall fritidsbåter på Tyrifjorden og Steinsfjorden har økt kraftig de siste årene, og stadig flere og større båter ses på vannet. Strandområdene langs Tyrifjorden og Steinsfjorden ble tidlig populære som hytteområder, som et alternativ Oslofjorden og Sørlandskysten. Det er i nyere tid innført strenge restriksjoner på nybygging av hytter langs vann og vassdrag, både i kommuneplaner og gjennom nasjonale retningslinjer for planlegging. Dorging etter storørret i Tyrifjorden og ørretfiske i Vikerfossen er populært, selv om det er mange timer innsats mellom hver fisk som tas. Krepsefisket i Steinsfjorden er viden kjent selv om bestanden har gått tilbake de siste tiårene. Utfordringer Utfordringer knyttet til motorferdsel omtales i avsnitt 3.3. Utfordringer for verneverdier i forhold til friluftsliv er i første rekke knyttet til ferdsel i sårbare perioder og steder. Ferdsel på hekkeholmer i hekkesesongen utgjør den største utfordringen i dag. Andre utfordringer kan være for hardt fiske på storørreten i Vikerfossen i perioder med kritisk lav bestand, jakt på andefugler under høsttrekket og tråkk på kalkrike berg i strandsonen som skader sårbare lavarter. Mål Det er et mål at friluftsliv kan foregå innenfor verneområdene uten at dette er til skade for verneverdiene. Bruk som er til skade på verneformål og naturverdier skal reguleres i nødvendig grad. Temakart Temakart Brukerinteresser (vedlegg) viser viktige arealer for friluftsliv. 32
Bading og båtliv, Slettøya, Sundøya. Foto: Frode Løset Vernebestemmelser Utdrag fra verneforskriftene med aktuelle bestemmelser for friluftsliv. Forklaring til vernebestemmelsen står i kursiv: All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Av hensyn til hekkende våtmarksfugl er all ferdsel på ytre Sandtangenøyene (Nordre Tyrifjorden-Storelva), Stamnesskjæret og Rytterakerskjærene (Storøysundet-Sælabonn) og på alle hekkeholmene som vernes som biotopvernområder forbudt i perioden f.o.m. 15. april til 31. juli. Ferdselsforbudet gjelder også i en sone på 50 m rundt disse holmene og skjærene om ikke annet framgår av vernekart og forskriften for den enkelte hekkeholme. På lav vannstand må det ved Sandtangen-øyene mot fastlandet i øst benyttes en skjønnsmessig sone med ferdselsforbud. Bruk av verneområdene til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til avgrenset bruk av verneområdene til disse formålene. Bestemmelsene er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots. Dette gjelder også organiserte turer med inntil 30 personer. Arrangementer med flere deltakere eller med aktiviteter som kan være til skade for verneformålet er søknadspliktige. Båttur med mer enn 30 personer om bord omfattes ikke av dette punktet så lenge personene er i båten. Formålet med bestemmelsen er å hindre aktiviteter som har et så stort omfang at det for eksempel kan forstyrre dyrelivet eller gi vegetasjonsslitasje. Idrettsarrangementer er søknadspliktige, da konkurransemomentet medfører fare for at aktiviteten kan være til skade for naturverdiene. Bestemmelsene om at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner gjelder alltid. 33
Teltslagning, plassering av husbåt og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. Rasting, soling og lignende for kortere tidsrom i løpet av en dag omfattes ikke av bestemmelsen. Fortøyning og oppankring av båter og andre farkoster ut over ett døgns varighet er bare tillatt ved eksisterende eller godkjent brygge og båtfeste. Med eksisterende og tillatt brygge og båtfeste menes tilstand på vernetidspunktet. Brygge eller båtfeste må være tillatt eller godkjent av kommunen. For de tidligere opprettede naturreservatene gjelder også tidspunkt for vedtak om utvidet vern fordi vernebestemmelsene blir noe endret på dette punktet. I arbeidet med endelig forvaltningsplan må det foretas en kartlegging av eksisterende og tillatte brygger og båtfester. Opplag av båter utover denne bestemmelsen er ikke tillatt i verneområdene. Med opplag av båter menes lagring av båter på land over lengre tid, eks. over vinteren. Bålbrenning er ikke tillatt, utenom godkjente, merkede bålplasser i hht forvaltningsplan. Forbudet omfatter ikke bruk av transportabel grill, stormkjøkken og lignende. Endelig forvaltningsplan som utarbeides etter endelig vedtak om utvidet vern ved Tyrifjorden må vurdere behovet for godkjente bålplasser i samarbeide med kommunene. Bruk av skytevåpen er ikke tillatt. Vernebestemmelsene er likevel ikke til hinder for jakt på hjortedyr og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Her er det viltloven og innlandsfiskelovens bestemmelser som regulerer jakt på hjortedyr og fiske. Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. Gjeterhund i bruk er unntatt forbudet. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Bestemmelsene er likevel ikke til hinder for sanking av bær og matsopp. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av veier, broer og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold av anlegg etter denne bestemmelsen skal meldes til forvaltningsmyndighet senest tre uker før tiltaket skal finne sted, med en kortfattet men utførlig beskrivelse av tiltaket. Dersom forvaltningsmyndighet finner at tiltaket kan være til skade for verneformål eller naturverdier skal det avholdes befaring på stedet. Dersom ikke forvaltningsmyndighet har gitt tilbakemelding inne tre uker anses tiltaket som godkjent. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for utsetting av fisk når det er pålagt i medhold av konsesjon for vassdragsregulering Vernebestemmelsene er ikke til hinder for uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Med dette menes håndholdt beltekjøretøy som for eksempel elgtrekk. For Vikerfossen gjelder at vernebestemmelsene ikke er til hinder for fiske i samsvar med gjeldende lovverk, så lenge det ikke strider med verneformålet. Fisketider fastsettes etter det ordinære regelverket for innlandsfiske. Bestemmelsen er ikke til hinder for stamfiske som ledd i å styrke bestanden av storørret. Dersom bestanden av storørret er på et nivå som er kritisk lavt i forhold til overlevelse, bør det etter innlandsfiskeloven innføres nødvendige begrensninger i utøving av fiske. Retningslinjer for behandling av søknad om dispensasjon etter verneforskriftenes 7 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av verneområdene for teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Et vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen er at aktiviteten ikke 34
skader naturverdier som er definert i verneformålet. Dersom aktiviteten kan foregå i område utenfor verneområde med samme utbytte skal den søkes lagt dit. Aktiviteter med undervisningsformål eller som fremmer kunnskap om verneformål og naturverdier bør vurderes positivt. Det skal i nødvendig grad settes vilkår for en dispensasjon for å hindre skader. Ved tildeling av dispensasjon er det viktig at aktiviteten avgrenses i tid og omfang. Mindre utvidelse og oppgradering av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser som ikke er i strid med verneformålet (gjelder for Steinsfjorden biotopvernområde og Vikersund - Bergsjø biotopvernområde). Bestemmelsen gjelder for oppgradering og nyetablering av de nevnte tiltak, men ikke for vedlikehold som kan skje uten søknad men etter melding til forvaltningsmyndighet. Formålet er å unngå en økning i omfang av tekniske inngrep i grunne våtmarker. Ved søknad om oppgradering eller nyetablering av tiltak etter bestemmelsen skal det vurderes mulige effekter av medfølgende ferdsel. Rydding, merking og tilrettelegging av stier i henhold til forvaltningsplanen (gjelder noen av naturreservatene). Det kan legges til rette for ferdsel på utvalgte steder for å fremme friluftsliv og naturopplevelse, og for å kanalisere ferdsel bort fra sårbare til mer robuste områder. Gjennom kanalisering og tilrettelegging kan ulempene reduseres betraktelig selv om omfang av ferdsel øker. Endelig forvaltningsplan må ha oversikt over stier som er aktuelle for rydding, merking og tilrettelegging. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. Det er et vilkår for å kunne gi dispensasjon at slike tiltak ikke skal ha negativ innvirkning på verneformål og naturverdier i verneområdene. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet Friluftsliv er ikke definert som en del verneformålet for naturreservater og biotopvernområder ved Tyrifjorden. Forvaltningsmyndighetene for verneområdene trenger ikke å legge til rette for friluftsliv for å oppnå verneformålet. Tiltak for å legge til rette for slike aktiviteter kan likevel tillates dersom det er åpning for det i verneforskriftene og det ikke er til skade for verneverdier. Kanalisering av ferdsel kan også være positivt av hensyn til verneformålet. Presset på vassdragsnære arealer ved Tyrifjorden til friluftsliv er stort, og det vil være positivt for verneverdiene om det blir laget en helhetlig plan for disse interessene for Tyrifjorden, Steinsfjorden og Bergsjø. Gjennom en slik plan kan ferdselen kanaliseres til områder som legges til rette for ferdsel uten at det er til skade for verneverdiene. Gjennom slik tilrettelegging kan det også formidles informasjon om sårbare verneverdier og hensyn som må tas for å sikre disse. En slik plan bør lages som et samarbeid mellom bl.a. kommuner, organisasjoner, grunneiere og forvaltningsmyndighet. I samarbeid mellom forvaltningsmyndighet, SNO, NOF og campingeiere i Onsakervika lages det en plan for kanalisering av ferdsel på den Indre Sandtangenøya. Kanalisering kan omfatte tilrettelegging av sti fram til nytt fugletårn. Innspill til forvaltning av randsoner Ved tilrettelegging for friluftsliv utenfor verneområdene må det vurderes om tiltakene vil kunne generere uheldig ferdsel inn i verneområdene. 35
Det bør ikke legges opp til jakt på våtmarksfugler eller annet vilt rett utenfor verneområdene på en slik måte at det uroer viltet unødig inne i verneområdet, jfr 49 i naturmangfoldloven. Sandtangenøyene mellom Storelva og Onsakervika er et viktig område for fugl. Her raster en flokk måker. Foto: Kjetil Heitmann 3.3 Motorferdsel Status Antall fritidsbåter på Tyrifjorden og Steinsfjorden har økt kraftig de siste årene, og stadig flere og større båter ses på vannet. Bare i Steinsfjorden var det i 2008 registrert over 550 båter. Det er flere utsettingsplasser for båt i tillegg til en lang rekke private båtbrygger. Kommunene har innført forskrifter for bruk av motorbåt på Tyrifjorden, Steinsfjorden og Bergsjø. Forslag til fartsrestriksjoner i verneområdene er forsøkt harmonert med de kommunale fartsrestriksjonene for å unngå dobbelt sett med ulike regler. Utfordringer En hovedutfordring med motorbåtferdsel er at båtferdselen uroer fuglelivet i sårbare områder, særlig i hekketiden og under myting. En annen hovedutfordring er at båtferdselen bringer mennesker til holmer og skjær som mange våtmarksfugler bruker til hekking fordi de er beskyttet fra rovdyr på land. Det er dessverre mange eksempler på at båtfolk som har gått i land på hekkeholmer på varme solrike dager under hekking har skremt mora bort fra redet slik at fostre i egg og unger har omkommet. Problemet er også på kalde dager under hekking, men da er utfarten vesentlig mindre. En sekundær utfordring med båttrafikken er at et stort antall nye og store motorbåter stiller krav til større båtbrygger som medfører inngrep i strandlinja og i våtmarkene. 36
Det er et stort antall fritidsbåter i Tyrifjorden. Dette bildet er fra Steinsfjorden der tettheten er særlig stor. Foto: Kjetil Heitmann Mål Det er en målsetting at motorferdsel i verneområdene skal holdes på et lavt nivå og ikke medføre skade på verneverdiene. Motorferdsel på land skal reduseres til et minimum av det som er nødvendig for å ivareta godkjente formål. Temakart Temakart Brukerinteresser (vedlegg) viser oversikt over viktige båtbrygger og viktige båtleder. Vernebestemmelser: Utdrag fra verneforskriftene med aktuelle bestemmelser for generell motorferdsel. Motorferdsel knyttet til spesielle formål er beskrevet under de ulike brukerinteressene. Forklaring til vernebestemmelsen står i kursiv: All ferdsel i verneområdene skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Dette omfatter også all motorferdsel. Motorferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyving under 300 meter. Største tillatte hastighet for motorbåt inntil 100 m fra land er 5 knop. Hastighetsgrense på 5 knop gjelder også i hele Steinsvika naturreservat. På Storelva, Randselva (Hovsenga) og Begna (Ådalselva) er største tillatte hastighet 10 knop. Mer enn 100 m fra land i Tyrifjorden, Steinsfjorden og Bergsjø er største tillatte hastighet 25 knop. I merket båtled sør for Furetangen - Jarentangen (Søndre Tyrifjorden) er største tillatte hastighet likevel 25 knop. Hastighetsgrense på 5 knop gjelder også inntil 100 m fra øyer og holmer. Reglene gjelder også for bruk av vannscooter og elektriske motorer selv om disse er stillegående og gir lav hastighet. 37
I Synneren, Juveren, Domholtevja, Busundevja og rundt Froksøya i Storelva (sone A som er avmerket på vernekartet for Nordre Tyrifjorden - Storelva), i Svensrudvika, Svarstadvika, Fekjærvika og Evja ved Bjørketangen (sone A som er avmerket på vernekartet for Storøysund-Sælabonn) i tjernene og evjene som ligger i tilknytning til Begna (sone A avmerket på vernekartet for Ådalselva) er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt i disse områdene. Som grunneier regnes den som har strandlinje i det enkelte våtmarksområde. Også medlemmer i husstanden til grunneier og de med godkjent brygge eller båtfeste har rett til å bruke motorbåt etter bestemmelsen. Båter som har rett til å ferdes med motor bør merkes med oblat eller annet lett synlig merke. Antall motorbåter begrenses til to pr. grunneier eller andre med godkjent brygge eller båtfeste. Reglene gjelder også for bruk av vannscooter og elektriske motorer selv om disse er stillegående og gir lav hastighet. Av hensyn til hekkende våtmarksfugl er all ferdsel på ytre Sandtangenøyene (Nordre Tyrifjorden - Storelva), Stamnesskjæret og Rytterakerskjærene (Storøysundet - Sælabonn) og på alle hekkeholmene som vernes som biotopvernområder forbudt i perioden f.o.m. 15. april til 31. juli. Ferdselsforbudet gjelder også i en sone på 50 m rundt disse holmene og skjærene om ikke annet framgår av verneforskriften for den enkelte hekkeholme.. Ferdselsforbudet i 50 m-sona rundt holmene gjelder også for motorbåt. Ferdselsrestriksjonene i verneforskriftene er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Motorisert ferdsel på eksisterende og godkjente bilveger og broer innenfor verneområdene er tillatt. Dette gjelder Busundbroa, privat veg til Kalvøya i Juveren og på bilveg på militært område ved tjernet på Helgelandsmoen (Nordre Tyrifjorden Storelva) og på bilveg til fellesbrygga i Svensrudvika (Storøysund Sælabonn) og flere broer i Vikersund Bergsjø biotopvernområde. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Med dette menes håndholdt beltekjøretøy som for eksempel elgtrekk. Retningslinjer for behandling av søknad om dispensasjon etter verneforskriftenes 7 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Merking og mudring av båtled i Storelva og Sogna (Nordre Tyrifjorden Storelva) og Randselva (Hovsenga). Båtled i Storelva kan merkes med staker på strekninger der det er behov for å merke leden. Ved Slepa kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til mudring dersom det er behov for å sikre framkommelighet for båter. Mudring er også søknadspliktig etter annet lovverk som forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: - Rydding av vegetasjon, herunder rydding av beitemark. - Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner - Vedlikehold av anlegg som innebærer graving i våtmarkene etter retningslinjer i forvaltningsplanen - Vedlikehold, oppgradering og nyetablering av elveforbygninger etter vedtak av vassdragsmyndighet 38
- Merking og mudring av båtled i Storelva og Sogna (Nordre Tyrifjorden Storelva) samt Randselva (Hovsenga) - Bortkjøring av avfall For vurdering av alle dispensasjoner om motorferdsel etter verneforskriftenes 7 gjelder det at motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Det skal settes nødvendige vilkår for dispensasjonen som skal redusere skader på verneverdier. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Kjøring bør skje på en tid av året som er til minst skade for verneverdiene. Motortransport kan benyttes til transport av utstyr, gjerdemateriell osv. som er for stort og tungt til å bæres. Det kan også gis dispensasjon for kjøring med gravemaskin for vedlikehold av kanaler og grøfter som er tillatt etter verneforskriftene, og til mudring av båtled i Storelva, Sogna eller Randselva. Mudring er i første rekke aktuelt ved Slepa i Storelva mens merking av båtled kan være aktuelt på flere strekninger særlig i Storelva. Selv om søknad om dispensasjon for tiltak etter 7 ikke inneholder søknad om motorferdsel til gjennomføring av tiltaket, skal forvaltningsmyndighet selv vurdere dispensasjon for nødvendig motorferdsel. Søppel flyter i land langs strendene mange steder innenfor verneområdene. Det forekommer også noen eldre, private søppelfyllinger. Oppsynet iverksetter i noen tilfeller søppelryddingsaksjoner, gjerne i samarbeid med grunneiere eller lag/organisasjoner. Dette er en del av skjøtselen av verneområdene. Dersom andre tar initiativet til søppelrydding, kan det være aktuelt å gi dispensasjon for motorferdsel for å fjerne avfall. I Steinsfjorden biotopvernområde og Vikersund - Bergsjø biotopvernområde kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon til mindre utvidelse og oppgradering av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser som ikke er i strid med verneformålet. Bestemmelsen åpner for å tillate en forsiktig, tidsmessig oppgradering av de nevnte anlegg utover vedlikehold. Det kan også gis dispensasjon for oppgradering av kanal til felles båtbrygge, men etablering av nye anlegg er ikke tillatt i verneområdene. Det skal ikke gis dispensasjon for kanal til bruk av båt for enkelteiendom. Formålet er å unngå en økning i omfang av tekniske inngrep i grunne våtmarker. Det må foreligge en særskilt grunn for å tillate oppgradering, slik som at anlegget ikke lenger oppfyller den funksjonen som det opprinnelig hadde. Bestemmelsen skal ikke benyttes for å tillate anlegg som framstår som nye i forhold til det tidligere. Det skal settes vilkår for dispensasjon om tidspunkt for gjennomføring og om eventuelle hensyn til spesielle verneverdier som skal tas. Om det vurderes som nødvendig bør det foretas befaring med grunneiere før dispensasjon gis. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet En helhetlig plan for å legge til rette for rekreasjon, friluftsliv, båtliv, bading, naturopplevelse, jakt og fiske ved Tyrifjorden, Steinsfjorden og Bergsjø vil også omfatte tilrettelegging for bruk av motorbåter. Tiltaket er noe mer utdypet sist i avsnitt 3.3. Innspill til forvaltning av randsoner Ved tilrettelegging for motorferdsel utenfor verneområdene må det vurderes om tiltakene vil kunne generere uheldig ferdsel inn i verneområdene. 39
3.4 Bebyggelse og næringsvirksomhet Utvikling av tettsteder og områder for boliger, fritidsboliger og næringsformål samt samfunnsmessig infrastruktur omhandles i samme avsnitt fordi vernebestemmelser og retningslinjer for behandling av aktuelle saker er veldig like. Tettsteder Status Randselva og Begna møtes midt i Hønefoss og blir her til Storelva. Hovsenga ligger i østre utkant av Hønefoss som også er kommunesenter i Ringerike. Ask ligger nord for Nordfjorden og Tyristrand ligger vest for Tyrifjorden i Ringerike kommune. Vik er kommunesenteret i Hole kommune og ligger vest for Steinsfjorden. Sundvollen ligger mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden og er den delen av Hole kommune med sterkest vekst i folketallet. I sørenden av Holsfjorden i Lier kommune ligger Sylling. Ved den sørvestre delen av Tyrifjorden i Modum kommune ligger kommunesenteret Vikersund rundt utløpet av Tyrifjorden, ved starten av Drammenselva. Tettstedet Geithus ligger ved utløpet av Bergsjø i Modum. Knoppsvanefamilie i Vikbukta, like ved E 16 og Vik, kommunesentrum i Hole. Her lever mennesker og fugl tett på hverandre. Foto: Viggo Ree Utfordringer I tilknytning til alle tettsteder er det et press på arealbruk til utbygging av boliger, næringsformål, offentlige formål, samfunnsmessig infrastruktur og rekreasjon. Dette innebærer utfordringer når områder vernet etter naturmangfoldloven ligger helt inntil tettsteder. 40
Hovsenga naturreservat ligger tett ved Hønefoss by og er tilrettelagt som bynært friluftsareal med relativ høy tilretteleggingsgrad for bl.a. handicappede. Videre tilrettelegging for friluftsliv og bruk av området for skoleklasser og lignende medfører både en utfordring for verneverdier som hekkende fugler på selve Hovsenga og i forhold til oppfølging av standard vernebestemmelser for naturreservater som tillater svært begrensede tiltak. Vik sentrum ligger ved Vikbukta og Steinsfjorden som foreslått biotopvernområde for fugler. Videre utvikling av tettstedet med ønske om bedre kontakt med innsjøen kan innebære press på nye inngrep i Vikbukta, samt tilrettelegging for naturopplevelse og friluftsliv. Økt ferdsel kan være uheldig for hekkende våtmarksfugler i Vikbukta. Vikersund sentrum omkranser nordre del av Vikersund-Bergsjø biotopvernområde og øvre del av Vikerfossen. Gjennom de siste hundre år har det vært flere utfyllinger og inngrep som har redusert arealet av Vikerfossen betydelig, som ledd i tettstedsutviklingen. Bildet nedenfor viser Vikerfossen i dag sammenlignet med tilstanden tidlig på 1900-tallet. Det er stadig press på å bygge ut sentrumsområdet i Søndre Tyrifjorden og Vikerfossen, noe som kan forringe gyteområdene for storørreten ytterligere. Figuren viser utviklingen i Vikersund, kommunesentrum i Modum. Rød linje på bildet i svarthvitt (1935) viser hvor strandlinjen pr 2008 (fargebilde) går. 41
Utvikling av boligområder Status En rekke steder ved de foreslåtte verneområdene ligger det boligeiendommer helt inntil vernegrensene. Enkelte gårdsbruk har våningshus nær elva og mange spredtliggende boligeiendommer ligger helt ned til våtmarkene. Øst for Helgelandsmoen ligger et boligfelt helt inntil Storelva. Også ved Åsa innerst i Steinsfjorden ligger det boligeiendommer og tidligere småbruk helt ned til innsjøen. Sør i Bergsjø, sør for utløpet i Geithus ligger det også et boligfelt inn til vannet vest for Vassbunn. Svært mange av boligeiendommene har opparbeidet strandlinja og her båtbrygger, stupebrett og badebrygger ut i vannet. Totalt vil over fem hundre anlegg bli liggende innenfor verneområdene, de fleste ligger på boligeiendommer men mange av anleggene tilhører fritidsboliger. Steinsfjorden biotopvernområde, Vikersund - Bergsjø og biotopvernområde og Søndre Tyrifjorden naturreservat har flest anlegg innenfor verneområdene. I overordnede arealplaner legges det i dag sjelden ut nye boligområder inntil vann og vassdrag, av hensyn til natur og miljø, tilgjengelighet for allmennheten og fare for flom. Tilgang til vannarealer for friluftsliv, bading og båtliv er viktig for utvikling av tettsteder og nye boligområder. Utfordringer Svært mange av boligeiendommene ligger langs våtmarkene og strandlinja fordi nærhet til vann øker attraktiviteten og verdien på eiendommene. Summen av de mange anleggene som ligger inntil og ut i våtmarkene utgjør betydelige inngrep som kan være negativt for flere naturtyper og tilhørende plante- og dyreliv. Mange eiere av boligeiendommer har forventinger til og planer for å opparbeide strandlinja. Det er videre et behov for å vedlikeholde de mange anleggene som ligger inntil og ut i verneområdene, vedlikehold av mange av anleggene vil innebære graving i våtmarkene. Det er også behov for en tidsmessig oppgradering av anlegg over tid. Fritidsboliger Status Det ligger et stort antall fritidsboliger (hytter) langs store deler av Steinsfjorden og langs deler av Tyrifjorden. Det ligger også noen hytter ved Storelva og ved Begna. Mange fritidseiendommer ligger helt ned til fjorden, en rekke av disse har egen brygge eller båtstø. I dag er det ikke nybygging av hytter langs fjorden. Utfordringer Utfordringer ved fritidseiendommer i tilknytning til verneområdene er i hovedsak de samme som for utvikling av boligområder. Næringsvirksomhet Status Flere reiselivsbedrifter bruker vannarealene i de foreslåtte verneområdene som del av sitt aktivitetstilbud overfor gjestene. Tyrifjord Hotell i Vikersund har 200 meter strandlinje innenfor biotopvernområdet med badestrand og båtbrygge for 86 båter. Hotellet har godkjente 42
planer om å utvikle strandområdet i tilknytning til hotellet. Den tidligere militærleiren Helgelandsmoen ligger ved Storelva og er under ombygging som næringsområde. Her ligger bl.a. General Hotell med anlegg ned til Storelva og naturreservatet. Brygga her er base for turistbåten Dronning Tyra som trafikkerer nordre del av Tyrifjorden, Steinsfjorden og Storelva med sine 70 passasjerplasser. Stiftelsen Glatvedt Brygge arbeider for å gjøre Storelva farbar med båt fra Tyrifjorden til Hønefoss ved å merke båtleden med påler og ved å utbedre elveløpet på grunne steder som ved Slepa. Sør for utløpet av Storelva i Nordfjorden ligger Onsakervika Camping, som er den største campingplassen i området. Campingplassen har 16 utleiehytter, oppstillingsplasser for ca. 180 campingvogner og er et populært dagsutfartsområde med sin langgrunne sandstrand i Tyrifjorden. Campingområdet grenser helt inntil Nordre Tyrifjorden Storelva naturreservat. Campingplassen er under deling og det planlegges videre utbygginger. Natvedt Camping nordøst for Vikersund er en liten, rolig familiecamping med egen badeplass, stupetårn og båtbrygge. Innenfor Furuøyene vest i Tyrifjorden ligger Hollerud camping. Det er godkjent reguleringsplan for campingplass med båtbrygge ved Breien vest for Nordfjorden, disse planene er ikke iverksatt. Ved Vikbukta i Steinsfjorden har Statoil en stor bensinstasjon med veikro i tilknytning til båtbrygga. Stasjonen benyttes mye av båtfolket. På Garntangen sør i Steinsfjorden, mellom Vik og Sundvollen, ligger en kiosk med stor trafikk av bilister og båtfolk. Kiosken har et lite strandareal med odde og flytebrygge. Noen reiselivsbedrifter ligger ikke i direkte tilknytning til de foreslåtte verneområdene, men har en beliggenhet som gjør at de bidrar til å genere ferdsel inn mot verneområdene. Sundvollen hotell er et kurs- og konferansehotell med overnattingskapasitet til 300 gjester. Hotellet ligger øst for E16 ved Sundvollen, og bruker opplevelser ved Tyrifjorden som del av sitt tilbud. Sundøya Fjordhotell er et tradisjonsrikt anlegg som ligger i Kroksundet mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden. Anlegget er under utbygging til leilighetshotell med spaavdeling og egen marina med båtutleie. Rørvika Camping sør for Sundvollen har 100 plasser for campingvogner, badestrand, brygge og båtplasser. Når det gjelder industri så hadde Norske Skog tidligere et impregneringsverk for trevirke ved Henstjern ved Begna. Virksomheten er lagt ned, men det arbeides med planer for ny virksomhet på eiendommen. På Helgelandsmoen er det nå etablert næringspark som leier ut lokaler og arealer til en rekke nye virksomheter, herunder småindustri. Utfordringer Det er flere utfordringer med næringsvirksomhet i tilknytning til verneområdene. En hovedutfordring er utbygging av strandlinje som grenser til verneområder, og som kan komme i konflikt med vernebestemmelsene for flere av verneområdene. Dette vil kunne gjelde for Tyrifjord Hotell (Vikersund Bergsjø biotopvernområde), næringsområdet på Helgelandsmoen (Nordre Tyrifjorden Storelva naturreservat) og Natvedt Camping nordøst for Vikersund (Søndre Tyrifjorden naturreservat). En annen utfordring er at næringsvirksomhet, i første rekke turisme, kan genere ferdsel som er skadelig for verneverdiene inn i verneområdene. Det er en eksisterende konflikt ved Onsakervika Camping som grenser inntil Averøya naturreservat, og som på solrike dager i badesesongen bidrar til å generere ferdsel inn på Sandtangenøyene i verneområdet. Ferdselen har ført til at øyene langt på veg er gått ut som hekkeområde for våtmarksfugl. Gjennom 43
kanalisering og tilrettelegging kan problemet reduseres. Det er ingen andre turistvirksomheter ved Tyrifjorden som ligger svært utsatt til når det gjelder uheldig ferdsel inn i verneområdene. Det tidligere impregneringsverket til Norske Skog ved Henstjern representerer en utfordring ved at det var nedgravd forurensede masser på området. Massene utgjør en fare for at forurenset vann kan sive ut i tjernet og Begna. Det har pågått utskifting av masser og opprydding av gammelt industriavfall ved området. Samfunnsmessig infrastruktur Samfunnsmessig infrastruktur omfatter veger og jernbane, gang- og sykkelveger, elforsyning, telekommunikasjon, vannforsyning og avløp samt annen lignende infrastruktur som er nødvendig for at samfunnet skal fungere. Status Det går jernbane langs hele vestsiden av Bergsjø og Tyrifjorden, fra Geithus i sør og forbi Ask i nord. Jernbanelinja krysser over utløpet av Henåa lengst nord i det foreslåtte Søndre Tyrifjorden naturreservat. Jernbanen passerer videre nord for Hovsenga øst for Hønefoss. Det er tatt høyde for utvidelse av jernbanen nord for Hovsenga naturreservat. Ny trase for Ringeriksbanen er planlagt øst for Holsfjorden, Kroksund, Steinsfjorden og Åsa og videre mot Hønefoss. Flere store veger ligger i tilknytning til verneområdene ved Tyrifjorden. Europavei 16 mellom Sandvika og Hønefoss passerer forbi Kroksund, og følger langs bredden av Steinsfjorden forbi Vikbukta. Vikbukta ble fylt ut for å gi plass til E16. Det er godkjent ny reguleringsplan for Kroksund som fastsetter ny trasé for E16 over Kroksund og som skal sikre ny vegfylling med bedre gjennomstrømming av vann mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Det er igangsatt planarbeid for ny trase for E16 mellom Skaret og Hønefoss. Et av alternativene til vegtrase følger dagens E16 forbi Vikbukta og over Steinsletta mens en alternativ trase går gjennom Gjesvalåsen sør for Vik sentrum og videre mot nordvest slik at den krysser Storelva mellom Lamyra og Busundevja. Riksveg 35 går vest for Bergsjø og Tyrifjorden, forbi Geithus, Vikersund og Ask og videre forbi Hønefoss. Vegen ligger ikke helt inntil verneområdene. Riksveg 285 går på sørsiden av Tyrifjorden mellom Vikersund og Sylling, heller ikke denne er i direkte kontakt med Søndre Tyrifjorden naturreservat. Fylkesvegen forbi Helgelandsmoen går helt inn til Storelva, og utløpet fra både Juveren og Lamyra til Storelva går i kulvert under vegen. Fylkesveg mellom Norderhov og Ask krysser Storelva ved Busundbroa. Flere høyspentlinjer krysser gjennom ulike deler av våtmarkssystemet. Linjene utgjør fare for kollisjon, spesielt for større fugler. Strømledninger krysser Storelva fire steder mellom Averøya og Slepa, og linjer strekker seg også forbi Juveren. Den tidligere høyspentlinja forbi Synneren er lagt i bakken. En stor overføringslinje krysser over den nordligste delen av Steinsfjorden ved Åsa. Denne linja fortsetter nordøst forbi Hovsenga. Ringerikskraft har lagt høyspentkabel forbi Kroksund ned i vannet, hovedsakelig av hensyn til fuglelivet. Flere luftlinjer strekker seg over Bergsjø, over utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund og ved Steintangen nord for Vikersund. En høyspentlinje krysser Begna og Svendsrudtjernet i Ådalen, lenger sør krysser flere mindre linjer Begna og Henstjern. 44
Flere vann- og avløpsledninger er lagt ned i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole kommune. Det går avløpsledning fra Sundvollen gjennom Steinsfjorden biotopvernområde til Vikbukta. I Storøysund - Sælabonn naturreservat er det avløpsledning mellom Nøstret og Svensrud, og kommunens hovedvannledning går mellom Bønsnestangen og Borgenvika øst i Sælabonn. Det er planer om å legge ned flere vann- og avløpsledninger i våtmarkene i verneområdene. Det er en rasjonell og rimelig løsning for framføring av ledninger som alternativ til å grave de ned i bakken. Utfordringer Vedlikehold og standardheving av eksisterende veger, bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesveg mellom Norderhov og Helgelandsmoen. Ny E16 ved en eventuell kryssing av Storelva mellom Lamyra og Busundevja (dersom det framstår som det endelige alternativet vil det vurderes å endre vernegrensene på strekningen). Høyspent- og lavspentledningen som krysser våtmarker utgjør en kollisjonsfare for flygende fugler. Spesielt store og tunge fugler som svaner er utsatt, og trolig er overvintrende fugler som ofte flyr i dårlig lys utsatt for kollisjoner. Strømledninger krevervedlikehold, bl.a. ved rydding av vegetasjon under linjene. Gjennomføring av ryddearbeid må skje må en måte som gir minst mulig ulempe for naturverdiene i verneområdene. Vann- og avløpsledningene gir normalt liten påvirkning på omgivelsene, så lengde det ikke oppstår brudd eller lekkasjer. Ledningene krever tilsyn og jevnlig vedlikehold. Spesielt i tilknytning til tettsteder vil det oppstå behov for utbedring, oppgradering og også nyanlegg av strømkabler og linjer for telekommunikasjon. Det vil da måtte foretas en helhetlig vurdering om det er hensiktsmessig å legge slik infrastruktur utenom verneområdene eller om det er mulig å legge kabler gjennom verneområdet på en måte som gjør liten skade på verneverdiene. Mål for utvikling av tettsteder og områder for boliger, fritidsboliger og næringsformål samt samfunnsmessig infrastruktur Det er et mål å unngå at videre utvikling av tettsteder og områder for boliger, fritidsboliger og næringsformål, samt samfunnsmessig infrastruktur, skal medføre skade på verneverdiene i verneområdene. Det er samtidig et mål at verneområdene med sine naturverdier kan gi positive effekter til videre utvikling av tettsteder, områder for boliger og fritidsboliger og turistbedrifter, i form av mulighet for friluftsliv, naturopplevelse og identitetsbygging. Vernebestemmelser Utdrag fra verneforskriftene med aktuelle bestemmelser for tettsteder og områder for boliger, fritidsboliger og næringsformål, samt samfunnsmessig infrastruktur. Forklaring til vernebestemmelsen står i kursiv: Verneområdene er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet. Forskriftene lister opp en langs rekke eksempler på tiltak som er forbudt, men opplistingen er ikke uttømmende. Disse bestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av veier, broer og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold som innebærer graving i våtmarkene er imidlertid søknadspliktig. Vedlikehold innebærer at anlegg kan tilbakeføres til opprinnelig tilstand, det er ikke anledning til å oppgradere anlegg etter disse bestemmelsene. Det er et vilkår for vedlikehold at anlegget faktisk var i bruk på vernetidspunktet. Vedlikehold av anlegg etter denne bestemmelsen skal meldes til forvaltningsmyndighet senest tre uker før tiltaket skal 45
finne sted, med en kortfattet men utførlig beskrivelse av tiltaket. Dersom forvaltningsmyndighet finner at tiltaket kan være til skade for verneformål eller naturverdier skal det avholdes befaring på stedet. Dersom ikke forvaltningsmyndighet har gitt tilbakemelding inne tre uker anses tiltaket som godkjent. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk og vedlikehold av bygninger, og for rydding av vegetasjon inntil 2 dekar rundt bygningen. Med bygning menes bygg som sto oppe og var i bruk på vernetidspunktet. Med vedlikehold menes opprettholdelse av standard som på vernetidspunktet. Dersom det er aktuelt med oppgradering av bygning må det søkes som dispensasjon etter verneforskriftenes 8. Det kan ryddes vegetasjon inntil 2 dekar rundt bygningen dersom det er nødvendig for å hindre store trær fra å falle over og skade bygningen. Annen vegetasjon kan ryddes inntil 1 dekar rundt bygningen. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg eller anlegg for telekommunikasjon. Bestemmelsen omfatter tillatelse til å rydde trær og vegetasjon under kraftlinjer, i henhold til normale prosedyrer. Det skal legges vekt på å ikke rydde mer vegetasjon enn det som er nødvendig. Buskvegetasjon skal stå igjen om ikke annet er avtalt, og det skal tas hensyn til eventuelle naturverdier som ligger under eller inntil anleggene. Bestemmelsen omfatter også tillatelse til å foreta nødvendige gravearbeider. Om mulig skal forvaltningsmyndighet varsles før arbeidet starter. Det skal så langt som praktisk mulig tas nødvendige hensyn til verneformål og naturverdier. Bestemmelsen innebærer at demning i Vikerfossen kan manøvreres og driftes i henhold til tildelt konsesjon. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for nødvendig istandsetting ved akutt skade på vann- og avløpsledninger. Bestemmelsen omfatter også tillatelse til å foreta nødvendige gravearbeider. Om mulig skal forvaltningsmyndighet varsles før arbeidet starter. Det skal så langt som praktisk mulig tas nødvendige hensyn til verneformål og naturverdier. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for oppgradering/fornyelse av anlegg for telekommunikasjon og kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske endringer i forhold til verneformålet. Dersom arbeid etter denne bestemmelsen innebærer graving i våtmarkene eller rydding av ny vegetasjon utover vedlikehold må det søkes dispensasjon etter verneforskriftenes 7. Merk at det også må søkes om dispensasjon etter forskriftenes 7 dersom det er nødvendig med motorferdsel i forbindelse med arbeid etter bestemmelsen. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk, vedlikehold og oppgradering av jernbanelinje over Henovika helt nord i Modum når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Dersom tiltaket innebærer graving i våtmarkene må det søkes etter verneforskriftenes 7. Retningslinjer for behandling av søknad om dispensasjon etter verneforskriftenes 7 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til Oppgradering/fornyelse av kraftledninger og anlegg for telekommunikasjon som ikke faller inn under 4 (dvs når dette medfører vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet), og oppgradering av vann- og avløpsledninger. Ved vurdering av søknad om dispensasjon etter bestemmelsen skal det vurderes avbøtende tiltak for redusere virkninger på verneformålet, og det settes nødvendige vilkår for en dispensasjon. Det skal bl.a. vurderes mulighet for å legge ledning i bakken eller i vannet for å unngå kollisjoner med fugl. 46
Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppgradering/fornyelse av anlegg for telekommunikasjon, kraftledninger og vann- og avløpsledninger, til vedlikehold som innebærer graving i våtmarkene og til vedlikehold, oppgradering og nyetablering av elveforbygninger. Ved vurdering av alle søknader om dispensasjon for motorferdsel gjelder det at motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Det skal settes nødvendige vilkår for dispensasjonen som skal redusere skader på verneverdier. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Kjøring bør skje på en tid av året som er til minst skade for verneverdiene. Vedlikehold av anlegg som innebærer graving i våtmarkene. Vedlikehold av anlegg vil si å gjenopprette anlegget til opprinnelig tilstand. Det kan ikke gis dispensasjon for å oppgradere anlegget utover det opprinnelige. Det skal settes vilkår for dispensasjon om tidspunkt for gjennomføring og om eventuelle hensyn til spesielle verneverdier som skal tas. Om det vurderes som nødvendig bør det foretas befaring med tiltakshaver før dispensasjon gis. Vedlikehold, oppgradering og nyetablering av elveforbygninger etter vedtak av vassdragsmyndighet (gjelder Storelva og Randselva i Hovsenga naturreservat). NVE som vassdragsmyndighet har ansvar for sikkerhet i tilknytning til vassdrag og må først gjøre vedtak om at det er behov for vedlikehold av eller nyanlegg av elveforbygninger. Når vassdragsmyndighet har vedtatt slikt behov kan forvaltningsmyndighet vurdere søknad. Det skal settes nødvendige vilkår for en dispensasjon som skal redusere skader på verneverdier. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet I samarbeid mellom forvaltningsmyndighet, SNO, NOF og campingeiere i Onsakervika lages det en plan for kanalisering av ferdsel på den Indre Sandtangenøya. Kanalisering kan omfatte tilrettelegging av sti fram til nytt fugletårn. Innspill til forvaltning av randsoner Planer for utvikling av tettsteder og nye områder for boliger, fritidsboliger og næringsformål, samt samfunnsmessig infrastruktur, må behandles etter plan- og bygningsloven. I slike planprosesser må det vurderes konsekvenser av utbyggingsplaner i forhold verneområder og naturverdier, jfr plan- og bygningslovens kapittel 4. Naturmangfoldlovens 49 sier videre:. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Ved videre uttak av grus, torv og andre løsmasser ved Lamyra må det gjøres en grundig vurdering av om masseuttaket kan påvirke vannbalansen på Lamyra innenfor verneområdet. Massetak må ikke endre vannbalansen i verneområdet på en måte som forandrer de økologiske betingelsene. 47
3.5 Vassdragsregulering Status Hovedløpet av Drammenselva som renner ut av Tyrifjorden er regulert med en segmentdam i Vikersund. Formålet med dammen er å regulere vannføringen til fem elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Reguleringshøyde for Tyrifjorden er mellom 62,0 og 63,0 meter over havet, og normal sommervannstand i fjorden er på 62,75 moh. Regulering av dammen påvirker vannstanden i Tyrifjorden bl.a. under vårtrekket, og er med og avgjør hvor store mudderflater som er tilgjengelige for våtmarksfuglene under trekket. Reguleringer i Begnavassdraget og Randselva/Dokkavassdraget påvirker vannføring gjennom Tyrifjorden. Vintervannføring forbi Vikersund er økt fra ca 70 til 140 kbm pr sekund etter Dokka-utbyggingen, dette har endret isforholdene vinterstid i den sørvestre delen av Tyrifjorden og Bergsjø. Tyrifjorden og Sogna er vernet mot videre kraftutbygging i hht verneplan I fra 1973 (Tyrifjorden) og verneplan IV fra 1993 (Sogna). Dette vernet gir bare beskyttelse mot videre vassdragsutbygging. Stortingets vedtak om vern av vassdrag må likevel oppfattes som en sterk henstilling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Demningen i utløpet av Tyrifjorden i Vikerfossen er det eneste anlegget for vassdragsreguleringer som ligger innenfor verneområdene og som er direkte berørt av verneforskriftene. Utfordringer Utfordringer knyttet til vassdragsreguleringer er nærmere beskrevet under kap. 2.2, i avsnittet om Utfordringer for verneverdier. Mål Overordna mål for forvaltningen er at vassdragsreguleringer skal gi minst mulig innvirkning på verneverdiene, innenfor rammene av de konsesjoner som er tildelt. Bestemmelser Utdrag fra verneforskriftene med aktuelle bestemmelser for vassdragsregulering. Forklaring til vernebestemmelsen står i kursiv: Vernebestemmelsene (dvs. alle forbud nevnt i 3) er ikke til hinder for: - Vedlikehold av bygninger, broer, demning og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold som innebærer graving er søknadspliktig etter 7 nr. 6. Demning i Vikerfossen kan vedlikeholdes uten søknad så lenge tiltaket ikke innebærer gravearbeider. Vedlikehold innebærer tilbakeføring til opprinnelig tilstand. - Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energiog kraftanlegg, anlegg for telekommunikasjon. Bestemmelsen presiserer at demningen i Vikerfossen kan driftes uten at det er i strid med vernebestemmelsene og settes i stand ved akutt utfall. Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for - Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 nr. 2 (vedlikehold av bygninger, broer, demninger mv). - Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Nødvendig 48
motorferdsel kan foregå uten søknad ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg, men for løpende drift og vedlikehold må det søkes dispensasjon etter verneforskriftens 7. Melding skal sendes forvaltningsmyndigheten uten unødig opphold. Retningslinjer Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg jf 4 nr. 3. Ved vurdering av alle søknader om dispensasjon gjelder det at motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Det skal settes nødvendige vilkår for dispensasjonen som skal redusere skader på verneverdier. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Kjøring bør skje på en tid av året som er til minst skade for verneverdiene. Vedlikehold av anlegg som innebærer graving, etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold av anlegg vil si å gjenopprette anlegget til opprinnelig tilstand. Det kan ikke gis dispensasjon for å oppgradere anlegget utover det opprinnelige. Det skal settes vilkår for dispensasjon om tidspunkt for gjennomføring og om eventuelle hensyn til spesielle verneverdier som skal tas. Om det vurderes som nødvendig bør det foretas befaring med tiltakshaver før dispensasjon gis. Tiltak for å regulere vannstanden i Tyrifjorden. Demningen i Vikerfossen ligger i det foreslåtte Vikersund Bergsjø biotopvernområde. Tiltak som innebærer graving, og tiltak for ytterligere reguleringer av vannstanden er søknadspliktige. Slike tiltak må vurderes i forhold til biotopvernområdet og i forhold til eventuelle virkninger for reservatene lenger oppe i vassdraget. Tiltak for å oppnå forvaltningsmålet Ingen. Innspill til forvaltning av randsoner Ved fornying av konsesjoner for vassdragsreguleringer må konsesjonsvilkårene vurderes på nytt for å se om nye hensyn bør tas til naturverdiene. 3.6 Kulturminner En rekke vassdragsnære kulturminner ligger i og i nær tilknytning til verneområdene ved Tyrifjorden. Kulturminnene er knyttet til tidligere tømmerfløting, vassdragsregulering, samferdsel (bl.a. dampskiptrafikk på Tyrifjorden og Begna) og møllevirksomhet. Kulturminner har ikke vært et framtredende tema i forbindelse med vernearbeidet. Utfordringer Det er ikke registrert spesielle utfordringer i forhold til kulturminnevern i verneområdene. Mål Kulturminner i verneområdene ved Tyrifjorden skal kunne ivaretas i den grad det ikke er i konflikt med verneformål og naturverdier. 49
Retningslinjer Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Før det kan gis dispensasjon for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, må det foreligge faglig uttalelse/ vurdering og eventuell tillatelse fra kulturminnemyndighet. Tiltaket må vurderes opp imot eventuelle effekter i forhold til verneformålet. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med arbeidet istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Ved vurdering av alle søknader om dispensasjon gjelder det at motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Det skal settes nødvendige vilkår for dispensasjonen som skal redusere skader på verneverdier. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Kjøring bør skje på en tid av året som er til minst skade for verneverdiene. Tiltak Ingen spesielle. Innspill til forvaltning av randområder Ingen spesielle. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 4. Forvaltningsoppgaver og tiltak 4.1 Skjøtsel og tilrettelegging Verneforskriftenes 9 har standard bestemmelse om skjøtsel i verneområdet: Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. Skjøtselstiltak er tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Eier eller rettighetshaver skal så vidt mulig varsles om skjøtselstiltak på forhånd, men avgjørelse om iverksetting av skjøtsel er ikke enkeltvedtak. Nærmere retningslinjer om skjøtsel i verneområder finnes i Forvaltningshåndbok for verneområder (DN Håndbok 17). 50
Skjøtsel av beitemark Det er et bevaringsmål å oppnå et nettverk av åpne, skjøttede beitemarker langs våtmarker som biotoper for plante- og dyrearter som må ha åpne områder for å overleve. Slik skjøtsel må skje i et nært samarbeid med grunneiere og husdyreiere og foregå etter en helhetlig plan for den enkelte lokalitet og for hele våtmarkssystemet. Det må følge med økonomiske virkemidler. Noen steder ved Tyrifjorden har det pågått husdyrbeite i lengre tid, andre steder er det tatt initiativ til rydding og gjenåpning av beitemarker de senere år. Steder det pågår skjøtsel er: Karlsrudtangen (beite og skjøtsel) Averøya (beite) Svensrudvika i Sælabonn (kontinuerlig beite ved Berg) Steinsvika (skjøtsel og beite i forbindelse med nasjonalt kulturlandskapsområde) Vikene ved Bjørketangen nord i Storøysund (rydding igangsatt) Hovsenga (kulturlandskapstiltak med husdyrbeite) Lamyra (skjøtsel med husdyrbeite i rikmyr-område) Fluetjern ved Begna (husdyrbeite) Juveren (skjøtsel planlagt med sikte på beite) Også andre lokaliteter kan være aktuelle, etter initiativ fra grunneier eller andre. Dersom ikke mål om antall biotoper og samlet areal som ønskes skjøttet kan nås gjennom initiativ fra grunneiere, må forvaltningsmyndigheten selv vurdere å ta initiativ til skjøtsel av flere områder. Kriterier for å velge ut nye lokaliteter som skal skjøttes er hvor det er mulig å oppnå egnede, åpne biotoper, og hvor det ligger til rette for å få til et samarbeid med grunneiere. Grad av skjøtsel og beite bør variere noe mellom lokalitetene som velges ut. Noen lokaliteter og delområder er ønskelig å bevare med fri utvikling, helt uten beite- og skjøtselspåvirkning. Bilde fra stranda på østsiden av Nordfjorden, nord for Averøya naturreservat. Her ser vi effekten av beite. Det er positivt for det biologiske mangfoldet med variasjon i påvirkning. Foto: Kjetil Heitmann 51
Skjøtsel av gammel skog Det er ønskelig å oppnå differensiert utvikling av teiger med gammel skog innenfor nåværende og foreslåtte naturreservater. Det innføres derfor ulik strategi for skjøtsel av teigene. Teigene vil danne nettverk av eldre, vassdragsnær naturskog med ulik karakter, og inngå i nettverk med vernede skogteiger andre steder i distriktet. I noen teiger er det ønskelig å oppnå en helt fri utvikling med skog som går over i klimaksstadiet med død og døende ved, og som biotop for bl.a. hullrugende fugler og spesialiserte sopper og insekter. I Bjørkelunden ved Norderhov er det ønskelig å skjøtte skogen som gammel lauvskog ved å ta ut granoppslag. På Karlsrudtangen og langs nordsiden av Averøya tillates det beitepåvirkning mens det på resten av Averøya er ønskelig med fri utvikling av skogen. Det er også ønskelig med fri utvikling av skogen på Froksøya i Storelva og innenfor verneområdet på Kalvøya i Juveren. Forbedring av gyteområde for storørret i Vikerfossen Gyte- og oppvekstområde for storørret i Vikerfossen er redusert i forhold til opprinnelig tilstand som følge av dambygging og utfylling i Vikersund sentrum. Bestand av gytefisk og yngel er svært lavt i forhold til før bygging av ny demning i 1991-92. Det er aktuelt å iverksette tiltak for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for storørret. Dette vil være skjøtselstiltak i Vikersund Bergsjø biotopvernområde. Foreningen Vikersund Fiske har utarbeidet konkrete planer for biotopforbedringer i Vikerfossen. Reduksjon av bestander av fremmede arter Dersom bestander av fremmede arter som kanadagås, mort, mink og vasspest blir så stor at de endrer den naturlige balansen i økosystem på en måte som gjør det vanskelig å nå vedtatte bevaringsmål for naturverdier for det enkelte verneområde og for hele våtmarkssystemet, må det vurderes tiltak for å redusere bestandene. Slik bestandsreduksjon vil være skjøtsel initiert av forvaltningsmyndigheten. Andre aktører kan på eget initiativ søke om å ta ut fremmede arter uten at det er prioritert som skjøtselstiltak av forvaltningsmyndighet. Fjerning av søppel langs strendene Betydelige mengder søppel driver i land langs Tyrifjorden og andre steder i verneområdene. Det ligger enkelte fyllinger av ulik alder langs våtmarkene. Søppelet er sjenerende visuelt, det representerer en fare for mennesker og dyr og utgjør også en fare for forurensning. Det bør gjennomføres en årlig ryddeaksjon langs strendene, i tillegg til at nytilført søppel fjernes fortløpende. Søppelrydding bør skje i nært samarbeid med grunneiere og for eksempel lag og organisasjoner. Kanalisering av ferdsel ved Sandtangen-øyene Sandtangen-øyene ved Onsakervika campinger utsatt for stor ferdsel på solrike, varme sommerdager. Øyene er langt på veg gått ut som hekkeområde selv om de ligger innenfor Averøya naturreservat. Det er foreslått ferdselsforbud på den ytre øya i hekkesesongen fra 15. april 31. juli. Den indre øya foreslås tilrettelagt med merket sti og fugletårn. Denne øya kan fortsatt benyttes til bading og soling. Gjennom en slik kanalisering søker en å oppnå en vinnvinn-situasjon for både friluftsinteresser og verneverdier. 52
4.2 Overvåking Med overvåking menes et systematisk arbeid for å følge med på utvikling av naturverdier og hvordan ulike former for bruk i verneområdene påvirker naturverdiene. Overvåkingsprogrammet skal prioritere og systematisere innsatsen for å følge med på naturverdiene og danne grunnlag tiltak og skjøtsel. Overvåkingsprogrammet kan også følges opp etter avtale med frivillige organisasjoner som Norsk Ornitologisk Forening eller av fagpersoner med spisskompetanse innen felt som vannbotanikk, insekter osv. Det er mye kunnskap om naturverdier ved Tyrifjorden som følge av en rekke systematiske registreringer gjennom mange år. Likevel er det hull i kunnskapen om status og utvikling for sentrale arter og om hvordan ulik bruk påvirker naturverdiene. Det er viktig å skaffe til veie slik kunnskap for å oppnå en målrettet forvaltning av naturverdiene i verneområdene. Tabell 3. Forslag til overvåkingsprosjekter. Hva skal overvåkes Metode Hyppighet Ansvar Inngrepssituasjon langs Fotografering av strandlinje Hvert 5. år våtmarkene Overvåking av hekkende Videreføre de pågående Årlig våtmarksfugler tellingene av hekkende fugl Overvåking av trekkende Forsøk på totaltelling Hvert 5. år våtmarksfugler Overvåking av overvintrende Totaltellinger midtvinter Årlig vannfugler Status for prioriterte, rødlistede Feltregistrering av kjente Hvert 5. år plantearter lokaliteter Utvikling i skjøtselområder Feltregistrering Hvert 5. år Utvikling av gytende storørret ved Vikersund Utvikling for særlig utsatte Feltregistrering etter behov Årlig rødlistearter Utvikling i vernede skogteiger Feltregistrering/invertering Hvert 5. år Endringer i kantvegetasjon og landskap Fotografering fra faste punkter Hvert 10. år 53
Sangsvaner i Langsua i Ådalselva. Foto: Kjetil Heitmann Norsk Ornitologisk forening foretar telling av sangsvaner i Langsua, Ådalselva. Foto: Kjetil Heitmann 4.3 Informasjon Det må gis god informasjon om naturverdier ved Tyrifjorden og om verneområdene med vernekategori, vernegrenser og verneregler. Målet er å gi god og utfyllende informasjon til alle brukere av området for å oppnå forståelse for og aksept av et endelig vern. Informasjon i felt bør skje med infotavler med utfyllende informasjon, og enkle skilt med opplysninger om ferdselsrestriksjoner og annen nødvendig informasjon. Infotavler bør settes 54
opp på strategiske steder for innfart til verneområdene og der folk stanser opp og kan lese plakaten. Steder der tavler bør settes opp: Røsholmstranda, Onsakervika Brygga på Helgelandsmoen og brygga vest for Gomserud (Storelva) Fellesbrygga i Svensrudvika i Sælabonn Ved golfbanen på Storøya, mot Storøysundet Båtbryggene ved broa til Storøya og sørøst for Storøya Kroksund, Garntangen Båtbryggene i Vikbukta og på Åsatangen Badeplassene ved Grantopp og nord for Vikbukta Sørvestre del av Tyrifjorden: Vikersund, Geithus, båtbryggene Ved adkomstvegen til Hovsenga Væleren, ved bommen Begna, evt ved Hen og Hallingby (naturlige båtutfartsteder?) Skilt med ferdselsforbud: Alle hekkeholmene samt Rytterakerskjæret og Stamnesskjæret i Storøysundet - Sælabonn NR og Sandtangenøyene i Nordre Tyrifjorden og Storelva NR (plasseres på den innerste/østligste av øyene). Det bør utarbeides et tur/fritidskart som dekker hele Tyrifjorden våtmarkssystem. Kartet kan utarbeides i samarbeid med kommunene og andre berørte organisasjoner og inneholde nødvendig informasjon om verneområdene ved Tyrifjorden: Kart over Tyrifjorden/Steinsfjorden og alle verneområdene Vernegrenser - utdrag fra verneforskriftene Informasjon om naturverdiene Badeplasser, båtbrygger, turområder, parkeringsplasser osv Campingplasser, reiselivssteder Sjøvettsregler Tilsvarende informasjon om verneområdene bør også formidles på internett, gjerne i form av interaktive kart. I samarbeid med Statens naturoppsyn bør det etter vedtak om utvidet vern ved Tyrifjorden vurderes informasjonsopplegg som: Undervisningsopplegg for skolene om naturverdiene Informasjon tilpasset andre organiserte turer til ulike deler av verneområdene 4.4 Oppsyn Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i alle verneområdene i Buskerud. Statens naturoppsyn ble opprettet i 1996, som et bidrag til å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO sine viktigste oppgaver er: kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk veiledning og informasjon 55
praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art registrering og dokumentasjon Naturoppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i, eller i medhold av følgende lover blir overholdt; naturvernloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. SNO sin oppsynsmyndighet gjelder alt areal i Norge, både statlig og privat grunn. SNOpersonell har et nært samarbeid med politiet, og de kan få tildelt begrenset politimyndighet. Oppsynet inkluderer også veiledning om naturverdier, informasjonsarbeid og forebyggende arbeid. Videre skal oppsynet koordinere og gjennomføre skjøtselstiltak som er prioritert av forvaltningsmyndigheten. I verneområdene i Tyrifjorden vil prioriterte oppgaver være oppsyn med hekkeholmene i tiden med ferdselsforbud og arbeid for å hindre ulovlige inngrep i våtmarkene. Det pågår flere skjøtselstiltak i de eksisterende verneområdene, og dette er et viktig ansvarsområde for oppsynet. 4.5 Forskning Det bør fremmes forslag til forskningsprosjekter overfor vitenskapelige institusjoner for å følge utviklingen på prioriterte faglige tema i verneområdene ved Tyrifjorden. Aktuelle forskningsprosjekter ved Tyrifjorden er: Utvikling av plante- og dyreliv i urørte økosystemer, sammenlignet med tilsvarende påvirkede økosystemer Effekter av skjøtselsprosjekter på plante- og dyreliv, sammenlignet med tilsvarende områder uten skjøtsel Interaksjon mellom nettverk av like naturtyper i et avgrenset område (utveksling av arter osv) 4.6 Samarbeid med andre myndigheter og interessenter For å gjennomføre anbefalte tiltak er Fylkesmannen som lokal forvaltningsmyndighet avhengig av et nært samarbeid med en rekke aktører: Kommunene er lokal planmyndighet og ansvarlig for arealbruk utenfor verneområdene. Kommunene godkjenner saker innenfor verneområdene etter ordinært lovverk som gjelder ved siden av verneforskriftene. Det kan gjelde saker som etablering av fugletårn, bygningsmessige endringer og bygging av brygger. Kommunene er også en viktig diskusjonspartner, kontaktledd mot grunneiere og lokalsamfunnet for øvrig og en aktør i gjennomføringen av tiltak etter forvaltningsplanen. Grunneiere i verneområdene har eiendoms- og bruksrettigheter i verneområdet, men har begrensninger i bruken av området slik det framgår av verneforskriften. Statens naturoppsyn (SNO), er statens organ for å ivareta oppsyn og skjøtsel osv i verneområder etter naturvernloven. SNO utfører oppdrag i naturreservatet etter avtale med forvaltningsmyndigheten. 56
Statens vegvesen og Jernbaneverket er myndighet for henholdsvis fylkesveger og jernbane, og skal godkjenne alle tiltak som berører disse anleggene. Vassdragsregulanter og vannverk har konsesjon for regulering av nærmere bestemte vassdragsavsnitt og for vannuttak. Norsk Ornitologisk Forening er en interesseorganisasjon som registrerer og dokumenterer tilstand og endringer for fuglelivet ved Tyrifjorden, i hovedsak på frivillig basis. NOFs rapporter er en viktig del av datagrunnlaget for å forvalte verneområdene Forvaltningsmyndigheten vil ved behov engasjere biologer og andre fagpersoner for å supplere med data om tilstand og utvikling innenfor verneområdene. 5. Saksbehandling 5.1 Roller og ansvar Fylkesmannen er normalt forvaltningsmyndighet for verneområder og har et overordnet ansvar for forvaltningen, behandle søknader etter verneforskrift, iverksette skjøtselstiltak og utarbeide og følge opp forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning er øverste fagmyndighet for naturvern i Norge. Direktoratet er klageinstans for Fylkesmannens avgjørelser i enkeltsaker og har myndighet til å overprøve forvaltningsmyndighetens avgjørelse i prinsipielle saker. Direktoratet godkjenner forvaltningsplaner for verneområder med Ramsar-status. Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, og de har oppfordret kommunen til å søke om å få delegert forvaltningsansvaret for sine verneområder. Forutsetningen er at de har tilstrekkelige ressurser, god naturfaglig kompetanse og et faglig forsvarlig forvaltningsmiljø. Modum kommune fikk i 2003 delegert forvaltningsmyndigheten for sine verneområder, mens forvaltningen av verneområder i de andre Tyrifjord-kommunene ligger hos Fylkesmannen. Forvaltningen av de nye verneområdene vil bli nærmere avklart senere. 5.2 Utdyping av verneforskriftene I kapittel 3, Brukerinteresser er aktuelle vernebestemmelser beskrevet for den enkelte brukerinteresse sammen med retningslinjer for behandling av dispensasjonsbestemmelser etter 7. I dette avsnittet er det en generell utdyping av verneforskriftene. Verneforskriftene for alle verneområdene er bygd opp etter standard mal for verneområder. Verneformål og lokale forhold varierer mellom de ulike verneområdene, derfor har også verneforskriftene noe ulikt innhold. Verneforskriftene er likevel forsøkt bygd opp med mest mulig likt innhold. 57
Ny verneforskrift for Nordre Tyrifjorden Storelva naturreservat vil erstatte de tidligere verneforskriftene for Averøya, Karlsrudtangen, Synneren, Juveren og Lamyra naturreservat. Den eksisterende forskriften om fuglelivsfredning i Tyrifjorden, Modum kommune erstattes av nye verneforskrifter for Søndre Tyrifjorden naturreservat, Vikersund Bergsjø biotopvernområde og Vassbunn naturreservat. Generelt forbud mot inngrep Verneområdene har standard bestemmelse om at de er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, etablering av nye båtplasser, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Vedlikehold av anlegg Denne bestemmelsen er ikke til hinder for vedlikehold av veier, broer og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikehold som innebærer graving i våtmarkene er søknadspliktig. Med vedlikehold menes opprettholdelse av tilstand som på vernetidspunktet, det er ikke tillatt å oppgradere tiltaket utover opprinnelig tilstand. For kanaler og dreneringsgrøfter menes det opprinnelig tilstand da anlegget ble etablert, og ikke tilstanden på vernetidspunktet. Mindre oppgradering og utvidelser av tiltak i biotopvernområder Det er bare hjemmel for å gi dispensasjon for mindre oppgradering og utvidelse av noen typer tiltak i Steinsfjorden og Vikersund - Bergsjø biotopvernområder. Det kan gis tillatelse til noen landbrukstiltak etter retningslinjer i forvaltningsplanen og til båtbrygger, båtfester og badeplasser som ikke er i strid med verneformålet. Det er ikke hjemmel for å oppgradere anlegg i naturreservatene. 5.3 Saksbehandling etter verneforskrift Retningslinjer for å behandle søknader om dispensasjoner er beskrevet under den enkelte brukerinteresse. Samordning av søknader mellom flere myndigheter Det er viktig at forvaltningsmyndighet for verneområdene og kommunene samordner sin saksbehandling som gjelder verneområdene. Ved siden av verneforskriftene gjelder annet lovverk, det vil derfor bli en parallell behandling av saker etter verneforskrift og etter andre lover. Som eksempel må en søknad om å grave i våtmarkene både søkes og behandles etter verneforskrift og etter plan- og bygningslov. Normalt vil verneforskriftene ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn det som gjelder etter annet lovverk. Det er derfor slik at en søknad om dispensasjon skal behandles av forvaltningsmyndigheten for verneområdet før den evt. blir behandlet etter annet 58
regelverk, jf. naturmangfoldloven 48 3. ledd. Det må lages rutiner for god kommunikasjon og samhandling mellom vernemyndighet og andre myndigheter. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Etter bestemmelsene i 7 kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til nærmere definerte tiltak. Alle søknader skal vurderes i forhold til eventuelle skade på verneformål og naturverdier og mulighet til å nå fastsatte bevaringsmål. Det kan settes nødvendige vilkår for en dispensasjon for å redusere eventuelle skadevirkninger. Eventuelle vilkår skal begrunnes i hensyn til naturverdier og verneformål og skal ikke vanskeliggjøre gjennomføring av tiltaket unødig. Alle tiltak som forutsetter dispensasjon etter 7 for gjennomføring skal dokumenteres med tilstand før og etter gjennomføring av tiltaket, fortrinnsvis med bildemateriale. Slik dokumentasjon skal sendes forvaltningsmyndighet etter at arbeidet er gjennomført. Krav til dokumentasjon gjelder ikke dispensasjoner til avgrenset bruk av området til aktiviteter og til tiltak i forbindelse med forvaltning av fisk og vilt. Uttak av fremmede arter av planter og dyr Forvaltningsmyndigheten kan selv ta ut fremmede (introduserte) arter som ledd i skjøtsel av verneområdene etter 9 i verneforskriftene. Andre kan søke om dispensasjon etter 7 for å ta ut fremmede arter av planter og dyr. Det kan gis dispensasjon for å ta ut enkeltindivid eller en nærmere bestemt mengde av fremmede arter som er oppført på Artsdatabankens svarteliste. Dette gjelder arter som villmink, kanadagås og vasspest. Det er et vilkår at den fremmede arten representerer skade på verneformål og naturverdier, og at uttaket av arten ikke medfører skade på verneformål og naturverdier. Dispensasjon for uttak av arter som kanadagås og villmink kan gjøres som rammetillatelser for hele eller deler av verneområdet og for et nærmere definert tidsrom. Det skal settes vilkår om at uttaket må skje på en måte som ikke er i strid med verneformålet eller til skade på naturverdiene. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Alle verneforskriftene har likelydende bestemmelse om mulighet til å dispensere fra vernebestemmelsene: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. Det er to vilkår for dispensasjon etter første ledd i bestemmelsen, og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Under 2) må det vurderes om tiltaket kan skape presedens for lignende tiltak, eller om tiltaket kan medføre ringvirkninger (eks. generere ferdsel) som kan stride mot verneformålet. Med vesentlige samfunnsmessige interesser menes tiltak utover lokal interesse eller regional betydning. Et vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen er at det ikke finnes 59
alternative løsninger for tiltaket eller at alternative løsninger blir så mye dyrere eller omfattende at det er av vesentlig samfunnsmessig betydning. Med alternativet sikkerhetshensyn siktes det bl.a. til sikkerhet for liv og helse, smittsomme sykdommer fra dyr og sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. Det må i det enkelte tilfelle vurderes konkret om det er behov for spesielle tiltak av hensyn til sikkerheten for de som bruker et område. Krav til søknad En søknad om dispensasjon må inneholde nødvendige opplysninger slik at forvaltningsmyndighet kan ta stilling til søknaden. Søknaden må inneholde opplysning om søker, evt tilknytning til eiendom, hva omfatter tiltaket og hvilken hjemmel i verneforskriften søkes det om dispensasjon etter. Det er særlig viktig med en utførlig beskrivelse av hva som skal gjøres og hvordan det er planlagt gjennomført. Dersom søknaden er mangelfull må forvaltningsmyndighet ta kontakt med søker for å få den manglende informasjon. 5.4 Forvaltning av randområdene Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. Det er derfor viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende områder på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet. I naturmangfoldloven 49 er det fastsatt en særskilt bestemmelse for virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan virke inn på naturverdiene i et verneområde. I slike tilfeller skal den aktuelle myndigheten legge vekt på hensynet til disse verdiene i vurderingen av om en tillatelse bør gis og ved fastsetting av eventuelle vilkår. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven 6. Den innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 60
6. Referanser Akershus fylkeskommune m.fl. 2002. Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994-2000. Hovedrapport. Akershus fylkeskommune m.fl. 2002. Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994-2000. Vannstandens betydning for våtmarksfugl. Direktoratet for naturforvaltning, 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-2 utgave 2006. Direktoratet for naturforvaltning, 2010. Håndbok 17 (2001) Revidert 2010. Områdevern og forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning. 2010. Forvaltning av verneforskrifter. Rundskriv november 2001, revidert februar 2010. Hanssen, E. W. 1999. Vurdering av våtmarksområder i Nordre Tyrifjorden med Storelva og Begna. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. Hole kommune 2003. Kommuneplanens arealdel 2003-2014. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1997. Forvaltningsplan for Lamyra naturreservat, rapport nr 4-1997. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1997. Forvaltningsplan for Karlsrudtangen naturreservat, rapport nr 5-1997. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1999. Forvaltningsplan for Averøya naturreservat, rapport nr 9-1999. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1999. Forvaltningsplan for Synneren naturreservat, rapport nr 11-1999. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1999. Forvaltningsplan for Juveren naturreservat, rapport nr 10-1999. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 2001. Storørreten i Tyrifjorden. Oppsummering av undersøkelser i perioden 1982-2000. Rapport nr. 2 2001. Fylkesmannen i Buskerud. 2011. Forslag til verneplan for Tyrifjorden. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Larsen B.H., Ree, V., Brandt, M. & Myrmo K. 2005. Sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Resultater fra 10 års overvåking av hekkebestander og hekkesuksess. Rapport nr 2-2005 fra Fylkesmannen i Buskerud. 61
Larsen, B.H. 2006. Elodea-prosjektet Steinsfjorden. Sammenstilling av data om vannfugl: Bestandsutvikling og konsum av vasspest. Miljøfaglig Utredning Rapport. Larsen B.H. m.fl. 2007. Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummering etter overvåkingsperiodene 1990-2000 og 2003-2007. Larsen B.H. m.fl. 2008. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2007. Fugler og natur i Buskerud, Rapport nr 1-2008, NOF avd. Buskerud Larsen B.H. m.fl., 2008. Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008. Modum kommune 2005. Kommuneplanens arealdel 2005-2015. Naturkompetanse AS 2007. Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Norsk Ornitologisk Forening, 1996. Forslag til fuglefredningsområder og sjøfuglforvaltningsplan i Ringerike og Hole kommuner. Notat. Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag 2009. Database over ornitologiske registreringer av fugleliv i og ved Tyrifjorden. NOU 2004:28. Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. NVE. Dybdekart for Tyrifjorden. Ekvidistanse 20 m. Ukjent oppmålingsår. Olsen A. 2009. Fugler ved Vassbunn (Bergsjø) 1990-2005. Notat. Opperud, O. H. 2007. Brukerinteresser i Nordre Tyrifjorden, Væleren og deler av Ådalselva. Oppdagsrapport for Fylkesmannen i Buskerud. Ringerike kommune 2009. Forurensning i Væleren vannkilde en vurdering av årsaker og tiltak. Notat. 62
Vedlegg Temakart (nedenfor): 1. Brukerinteresser søndre del 2. Brukerinteresser nordre del 3. Biologisk mangfold Ådalelva og Hovsenga 4. Biologisk mangfold nordre del 5. Biologisk mangfold søndre del Forslag til vedlegg i endelig forvaltningsplan: Verneforskrifter Kart over verneområdet (vise til forslag til verneplan) Kart over soner for skjøtsel av kantvegetasjon og rydding av beite Kart med tiltak for tilrettelegging for friluftsliv Tabell med oversikt over soneinndeling Tabell over prioriterte tiltak med oversikt over hvor og når tiltaket skal skje, ansvar og deltakelse, kostnader samt finansiering. Kartvedlegg over prioriterte tiltak Liste over fuglearter ved Tyrifjorden Liste over karplanter ved Tyrifjorden Vurdering av Tyrifjorden etter Ramsar-kriterier Konsesjon for regulering av Tyrifjorden 63
64
65
66
67
68