Dato: 24.05.2012 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00312 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf.32029000 eller postmottak@gol.kommune.no. Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Informasjon om entrepriseform Hallingmo del I *Rådmannens kvarter *Ordførarens kvarter *Formannskapets kvarter SAKSKART Side Saker til behandling 15/12 12/02537-1 Halingdal Renovasjon IKS - Endring av selskapsavtale 2 16/12 12/02136-6 Innkjøp av bildeplateleser til kommunelegekontoret 8 17/12 12/02588-2 Uttale stasjonsstrukturprosjektet 11 18/12 12/02497-2 Val av Beredskapsråd 13 19/12 12/00436-12 Revisjon av konsesjonsvilkår i Åbjøravassdraget 16 20/12 12/02405-1 Kompetanse for kvalitet, etter og vidareutdanning 2012-2015 28 Gol, 11.05.2012 Hallvor Lilleslett ordførar 1
Saker til behandling 15/12 Halingdal Renovasjon IKS - Endring av selskapsavtale Arkivsak-dok. 12/02537-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Hege Mørk Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.05.2012 15/12 2 Kommunestyret 05.06.2012 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Gjeldene selskapsavtale undertegnet 24.10.2011. Forslag til ny selskapsavtale. - Her er endringene synliggjort med gul farge. Dokument i saka: Revisjonsbrev fra Kommunerevisjon IKS av 26.05.2011. Saksopplysningar: Gjeldene selskapsavtale er godkjent av samtlige eiere (Hallingdalskommunene) vinteren 2011 og undertegnet 22.10.2011. Jf vedlegg. Vinteren 2011/2012 har kommunene Hol, Ål, Gol, Nes, Flå og Hemsedal godkjent at Krødsherad kommune kan gå inn som medeier og deltager i Hallingdal Renovasjon IKS. Dette har medført behov for endringer i følgende bestemmelser: 2 Deltakere 5 Oppgaver 6 Eierpart og deltakeransvar 8 Representantskapet og 10 Styret. I tillegg har representantskapet i Hallingdal Renovasjon IKS i møte 22. juni 2011 og 12.12. 2011 foreslått følgende endringer i selskapsavtalen som omfatter. 4 Formål. Her er første setning endret til: «Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av hustandsavfall, næringsavfall og slam for eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.» 11 Styrets myndighet og oppgaver. 17 Låneopptak, garantiansvar og aksjeutviding. 2
Selskapet foreslår å øke lånerammen fra kr 10 mill til kr 80 mill. Lånerammen tilsier hva selskapet kan ha i total langsiktig gjeld før selskapet må ha godkjenning fra eierkommunene, og ikke en låneramme på hvert enkelt låneopptak. Selskapet har pr 31.12.2011 en langsiktig gjeld på kr 55 mill, og alle låneopptak ut over kr 10 mill skal da ha vært godkjent av samtlige eierkommuner. 27 Innmelding av ny deltaker. Ny bestemmelse Tidligere 30: Det kan utbetales utbytte fra HR til kommunene etter vedtak i Representantskapet. Selskapet foreslår å fjerne bestemmelsen om utbytte etter innspill fra Kommunerevisjon IKS. Kommunerevisjon IKS har i sitt revisjonsbrev til selskapet den 26.05.2011 tatt opp følgende ifht bestemmelsen om utbytte: Selskapet er skattepliktig for overskudd på virksomhetsområder som har erverv som formål. For å sikre at selskapet ikke er eller blir skattepliktige for næringsavfall må selskapet over tid vise at de ikke går med overskudd og det må fremgå av selskapets vedtekter at de ikke har erverv som formål. Ett viktig punkt er at eierne ikke kan ta ut utbytte. Spørsmålet omfatter ikke andre næringsrelaterte aktiviteter i selskapet, som f.eks bilmottaket, men er begrenset til behandling av næringsavfall. Alle endringer framgår i vedlagte forslag til ny selskapsavtale hvor endringene er markert med gul farge. Hol kommune har utarbeidet eierstrategi i henhold til vedtatt eierskapsmelding, og i denne sies følgende om håndtering av avfall: «Etter forurensingsloven er norske kommuner pålagt et ansvar for innsamling og behandling av forbruksavfall og håndtering av spesialavfall. For husholdningsavfall har kommunene monopol på tjenestene, mens det for næringsavfall er fri konkurranse. I samarbeid med de andre Hallingdalskommunene og Krødsherad har kommunen opprettet Hallingdal Renovasjon IKS som tar seg av de lovpålagte oppgavene. Denne virksomheten finansieres etter selvkostprinsippet. Det betyr at denne delen av virksomheten skal gå i null og ikke omfattes av noe avkastningskrav. Det er viktig at ingen deler av den konkurranseutsatte delen av virksomheten belastes selvkostområdet. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av datterselskapet Retura ValHall AS som tar seg av innsamling av næringsavfallet. Eierskapet er politisk motivert.» 3
Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvensar: Endringer i selskapsavtalens 17 om at representantskapet i selskapet kan ta opp lån til kapitalformål innenfor en øvre total låneramme på NOK 80 mill. vil medføre at Gol kommune vil stå ansvarlig for et lånebeløp på inntil kr. 16 160 000,- uten at det enkelte låneopptak og formål er behandlet i kommunestyret. I gjeldene selskapsavtale er dette begrenset til kr. 2 020 000,-. Vurdering: Rådmannen har ikke merknader til forslag til endring i selskapsavtalens 2 Deltakere, 5 Oppgaver, 6 Eierpart og Deltakeransvar, 8 Representantskapet, 10, Styret, 11 Styrets myndighet og oppgaver, ny 27 Innmelding av ny deltaker. Endring i selskapsavtalen 17 om økt låneramme. HR driver hovedsakelig innenfor selvkostområdet. Jr selskapsavtalens 4 om formål. En virksomhet som driver etter selvkost kan bare fakturere kundene for påløpte kostnader, og for anleggsmidler tilsvarer det årets avskrivninger. Dette medfører at HR som hovedregel må 100% lånefinansiere alle anleggsmidler, da de først får likvider til å finansiere utgiften med (betale avdrag på lån) i takt med avskrivningene. Selskapet har pr 31.12.2011 en bokført langsiktig forpliktelse på etterdrift av anlegget på kr 5.200.000. Dette er ikke gjeld til kredittinstitusjoner, men til fremtidige kostnader i selskapet, og tas ikke med som gjeld i tabellen nedenfor. Sum anleggsmidler og langsiktig gjeld i HR 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2011 Sum anleggsmidler kr 42,3 mill kr 62,2 mill kr 85,2 mill Sum langsiktig gjeld kr 0,3 mill kr 20,2 mill kr 55,0 mill Økning i anleggsmidler og langsiktig gjeld i denne perioden skyldes hovedsakelig rehabilitering av fjernvarmenettet og forbrenningsanlegget, nytt fjernvarmenett ifm utviding av næringsparken og ny ovnslinje for returtre (Weiss), samt lastebiler til transportavdeling. 4
Kommunerevisjon IKS påpekte i 2010 at HR ikke hadde fulgt reglene for selvkost frem til 2005, slik selskapet er forpliktet. Konsekvensen var at HR hadde fakturert innbyggerne i Hallingdal for inntil ca kr 28 mill for mye i renovasjonsavgifter, og brukt inntektene til å nedbetale langsiktig gjeld. For husholdningene fremgår dette på et selvkostfond pr 31.12.2011 på kr 23 mill. HR har pr 31.12.2011 en langsiktig gjeld på kr 55 mill, men størrelsen på anleggsmidlene tilsier ut fra selvkostprinsippet at HR skulle hatt langsiktig gjeld på kr 85 mill. HR står fortsatt foran betydelige rehabiliteringskostnader på forbrenningsanlegget, samtidig som de skal tilbakeføre selvkostfond på Husholdningsavfall med inntil kr 23 mill. HR vil ut fra dette ha behov for ytterligere langsiktig låneopptak, for å kunne drifte selskapet innenfor sitt formål. Kommunerevisjon IKS har i revisjonsbrev av 26.05.2011 anbefalt at selskapet ut fra sin driftsform og størrelse burde hatt en låneramme på nærmere kr 80 millioner. For at selskapet skal kunne drive en rasjonell og effektiv aktivitet innenfor sitt virksomhetsområdet, må selskapet ha handlingsrom til å foreta nødvendige låneopptak til sin ordinære virksomhet. Eierkommunene velger selv hvem som skal sitte i selskapets representantskap, og har kontroll på valg av styremedlemmer. Det bør legges til grunn at styret og representantskapet, sammen med daglig leder, påser at selskapet bare tar opp langsiktig gjeld til nødvendige investeringer i egne driftsmidler. HR følger regnskapslovens regler og er ikke underlagt kommunelovens regler om bruk av lån i kommuneloven 50. Selskapets vedtekter 17 har bestemmelsene om låneopptak, og det vil være viktig: at ethvert låneopptak skal vedtas av representantskapet, at langsiktig gjeld bare kan finansiere anskaffelse av bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk i HR sin aktivitet, at det kun kan tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. I tillegg kan selskapet ta opp lån for å konvertere eldre gjeld i ny gjeld med bedre rente- og avdragsvilkår. Hvis det ikke er ønskelig å øke selskapets låneramme til kr 80 mill, så må alle låneopptak i selskapet godkjennes av alle eierkommunene fremover uansett beløpsstørrelse. Dette fordi selskapet allerede har oversteget lånerammen på kr 10 mill. Tidligere 30 om utbytte: Det er et politisk spørsmål om eierkommunene ønsker å ha mulighet til å ta ut utbytte (eieruttak) fra næringsavfallshåndtering i Hallingdal Renovasjon IKS. Det kan ikke tas utbytte fra selvkostområder, dvs husholdningsavfall og slam. I forslag til endring av selskapsavtalens 4 har representantskapet fremmet forslag om at næringsavfallet fra eierkommunene skal drives med grunnlag i selvkostprinsippet. 5
Det er i forslag til ny selskapsavtale ikke sagt noe om avfallet fra Sigdal og Valdres men daglig leder ved Hallingdal Renovasjon IKS opplyser at også behandlingen av dette skjer etter selvkostprinsippet. HR driver hovedsakelig med behandling av husholdnings- og næringsavfall. Næringsavfallet er konkurranseutsatt virksomhet, og kommunene kan hvis markedet tillater det sette prisene på behandling av næringsavfall så høyt at selskapet får overskudd på næringsavfallet. Et eventuelt overskudd vil være skattepliktig (pt. Med 28%) og eierkommunene kan ta ut resterende del av overskuddet etter skatt som eieruttak og bruke dette i den kommunale tjenesteaktivitet. Et overskudd kan ikke benyttes til subsidiering av husholdningsavfallet, fordi det er lovbestemt at husholdningsavfall skal finansieres fullt ut av brukerne. Hvis kommunene derimot mener at HR ikke skal gå med overskudd på behandling av næringsavfall, så bør kommunene vedta at næringsavfall også skal drives etter et selvkostprinsipp og at det ikke skal være anledning for eierkommunene å ta ut eieruttak fra selskapet på næringsavfallsbehandling. Behandling av næringsavfall er konkurranseutsatt virksomhet og i utgangspunktet en skattepliktig virksomhet. Hvis kommunene vedtar at selskapet ikke skal ha erverv som formål, ved at behandlingen av næringsavfall skal følge selvkostprinsippene, bestemmelsen om eieruttak/utbytte tas ut av vedtektene og selskapet i realiteten viser at de over tid går i null på behandlingen av næringsavfall, så vil ikke selskapet bli skattepliktig. Med bestemmelse om utbytte i selskapets vedtekter, vil selskapet være skattepliktig for ethvert overskudd fra 2011. Denne vurderingen omfatter ikke overskudd på andre næringsområder i selskapet, dvs f.eks bilmottaket, som det kan være naturlig at skal være en skattepliktig virksomhet med mulighet for eieruttak. Eierkommunene kan på et senere tidspunkt vedta at det er ønskelig å ta ut eieruttak fra overskudd på næringsavfall, hvis det på et senere tidspunkt viser seg at forutsetningene endres seg slik at det er riktig å beskatte behandlingen av næringsavfall. Da vil akkumulert overskudd på næringsavfall normalt bli ansett som skattepliktig inntekt på selskapet før utdeling av eieruttak (utbytte). 4. Formål. Her forslås at første setning endres fra: «Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av hustandsavfall, næringsavfall og slam for eigarkommunane med grunnlag i sjølvkostprinsippet.» til: «Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av hustandsavfall, næringsavfall og slam med grunnlag i sjølvkostprinsippet.» 6
Rådmannen si innstilling: 1. Gol kommunestyre har ingen merknad til endring av selskapsavtalens 2,5,6,8,10, 11, ny bestemmelse 27 og at tidligere 30 utgår. 2. 4. Første setning i formål endres til: «Hallingdal Renovasjon IKS skal ha som formål å drive innsamling og handtering av hustandsavfall, næringsavfall og slam med grunnlag i sjølvkostprinsippet.» 3. 17 første avsnitt endres til: Selskapet gis en total låneramme på kr 80 millioner. I forhold til langsiktig gjeld skal : ethvert låneopptak vedtas av representantskapet, låneopptaket kan bare brukes til investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk i Hallingdal Renovasjon IKS sin ordinære aktivitet, det kan bare tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. I tillegg kan selskapet ta opp lån for å konvertere eldre gjeld i ny gjeld med bedre rente- og avdragsvilkår. Låneopptaket skal skje i norske kredittinstitusjoner. Låneopptak skal godkjennes av Fylkesmannen i Buskerud. Andre avsnitt i 17 uendret. Underskrift Gol, 7. mai 2012, Hege Mørk, rådmann 7
16/12 Innkjøp av bildeplateleser til kommunelegekontoret Arkivsak-dok. 12/02136-6 Arkivkode. --- Saksbehandler Aud Torill Sæbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for kultur og levekår 25.04.2012 19/12 2 Formannskapet 24.05.2012 16/12 3 Kommunestyret Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Utval for kultur og levekår Kommunestyret Dokument i saka: Tilbod 1 Tilbod 2 Ingen vedlegg Saksopplysningar: Kommunelegekontoret treng å erstatte den gamle framkallermaskina med ny digital bildeplateleser. Dette er ein kostnad som har vore skissert i økonomiplanen i fleire år, men har ikkje vorte prioritert. Helseavdelinga klarar ikkje å finansiere dette innafor eige budsjett. Helse-/miljø: Ved å bytte frå tradisjonell framkallermaskin til bildeplateleser så blir det ingen bruk av kjemi ved framkalling. Det blir mindre utsetting for skadelege stoffer for personalet ved bruk, vask og vedlikehald. Treng ikkje lenger å ha spesielle prosedyrer ved avhending av framkallervæske og fixeringsvæske. Økonomiske konsekvensar: Innkjøpet vil vera ei eingongsinvestering og gi reduserte driftskostnader. Kontoret slepp å kjøpe inn røntgenfilm, framkallervæske, fixeringsvæske og mørkeromslampe. Ingen kostnader ved å måtte levere framkallervæske og fixeringsvæske som avfall som må avhendast på forskriftsmessig måte. Service må likevel til og kan avtalast for kvar gong eller ved årleg serviceavtale. 8
Vurdering: Kommunelegekontoret har hatt røntgenapparat i meir enn 40 år. Alle legekontor i Hallingdal har røntgen utstyr til hjelp i den daglege praksis. Røntgen blir brukt til å avklare mistanke om brot i ekstremiteter som okle, legg, kne, lår, hofte, handledd, arm, olboge, overarm, skulder og kragebein. Ofte kan det avklarast at det ikkje er brot, men berre forstuing. Det blir også brukt til å diagnostisere ledd som er ute av stilling som skulder, olboge og hofte. Enkle brot og ledd som er ute av stilling blir behandla på legekontoret. Røntgen blir brukt både på dagtid og på legevakt kveld og helg. Alternativet til ikkje å ha røntgen, blir å sende pasienten til Ringerike sykehus eller Hallingdal sjukestugu. Spesielt på legevakt blir det ei stor ulempe for pasientane med lang reiseavstand til sjukehuset. Gol kommune er en turistkommune og med mange traume, og både befolkninga og turistane vil reagere sterkt dersom ein ikkje har tilgang til røntgen på legekontoret. Problemstillingane blir avklart der og da, og ofte treng ikkje pasienten reise til anna behandlingsstad. Dette er spesielt viktig med den nye samhandlingsreforma. Behandling og diagnostisering på forsvarleg og lågast mogleg nivå. Sjukehusa har andre og viktigare oppgåver å ta seg av. Røntgenapparatet vart kjøpt nytt i 2007 og fungerer bra. Framkallingsutstyr vart kjøpt inn i 1992 og begynner å bli slitt. Det er vanskelig å få tak i både film og framkallingsvæske fordi dette er ein gamal teknologi som er i ferd med å fases ut. Alle sjukehus brukar no berre digitalt røntgen og 2 av legekontora i Hallingdal har skaffa seg digitalt framkallingsutstyr, Hol og Ål kommune. Det finst ikkje i handelen lenger same type framkallarmaskin som legekontoret har i dag og det nye er digital bildeplateleser. Det er ikkje mange som forhandlar bildeplateleser og det er innhenta prisoverslag frå to firma. Alternativ 1. Samla kostnad 340500.- utan mva. 425625.- inkludert mva. Alternativ 2. Kostnad kr. 235400.- utan mva 294250.- inkludert mva. Ved nærmare undersøking hadde ikkje firmaet oppgitt pris på server for mellomlagring av røntgenbilda. Dette skulle ettersendast og har ikkje i skrivande stund komme med. Det er tidsspørsmål for når framkallarmaskina på legekontoret ikkje kan reparerast meir. Det har vore mykje arbeid og tidsbruk med å få tak i deler og få maskina reparert. Nokre gonger har det vore nødvendig med servicefolk og dermed diett- og reisekostnader. I tillegg er det vanskar å få tak i kjemi, film og mørkeromslyspære til framkallarprosessen. Når kontoret skal ha fatt i film må vi leite opp restlagre. Siste gong fant vi film i Sverige. Ved å kjøpe bildeplateleser vil det ikkje bli kostnader til kjemi og film lenger, vanleg kostnader til dette er om lag 10000 i året. Levering av kjemikaliar til avhending etter forskrift om lag kr 10000 i året. Service er ein årleg kostnad. Konklusjon: 9
Kommunelegekontoret får ta avgjersle sjølve og kjøpe inn bildeplateleser med nødvendig tilleggsutstyr inntil kr 340500. Gol kommune har rutiner for innkjøp og vil fylgje disse ved val av leverandør. Kommunestyret må finansiere dette ved bruk av disposisjonsfond. Rådmannen si innstilling: Kommunelegekontoret kjøper bildeplateleser med nødvendig tilleggsutstyr. Kostnaden er oppad begrensa til kr 340 500.-. Kostnaden finansieras ved bruk av disposisjonsfond. Hege Mørk Rådmann Aud Torill Sæbø Helseleiar Utval for kultur og levekår har behandlet saken i møte 25.04.2012 sak 19/12 Behandling Avd. leiar Aud Toril Sæbø orienterte. Saksordførar: Linda Garnås, Felles liste H og FRP Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak (omforeint). Kommunelegekontoret kjøper bildeplateleser med nødvendig tilleggsutstyr. Kostnaden er oppad begrenset til kr. 340.500. Kostnaden finansieres ved bruk av disposisjonsfond. UKL føreset at ein ved innkjøp vel utstyr som kan samhandle med øvrige tenester i helsevesenet. 10
17/12 Uttale stasjonsstrukturprosjektet Arkivsak-dok. 12/02588-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Hege Mørk Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.05.2012 17/12 2 Kommunestyret 05.06.2012 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til uttale til prosjektrapport om Jernbanens stasjonsstruktur 2012. Dokument i saka: Høringsbrev, offentlig høring av prosjektrapport Jernbanens stasjonsstruktur 2012- Prosjektrapport Jernbanens stasjonsstruktur 2012 Saksopplysningar: Jernbaneverket har fått utarbeida prosjektrapport om jernbanens stasjonsstruktur frå 2012. Rapporten er utarbeida på grunnlag av arbeid i regionale eller strekningsvise arbeidsgrupper. Resultatet av arbeidet ligg føre i form av delrapporter og ein hovedrapport. Hovedrapporten går gjennom kriterier for stasjonsstruktur og ei vurdering av dei fleste jernbanestrekningar i Norge. Unnataket er IC-strekningene (Inter City) og lokaltogstrekningane nær Oslo. Berørte fylkeskommuner, kommuner, regionråd og jernbanefora samt trafikkselskap og nærings- og interesseorganisasjoner er gitt høyringsfrist til 15. juni 2012. Høyringsinstanser med politisk behandling (kommuner, regionråd og fylkeskommuner) som vil samordne sine uttalelser med uttalelser til Nasjonal Transportplan 2014-23, får forlenga frist til 29. juni 2012 (same som NTP). Det er utarbeida delrapport for for banestrekningane: Bergensbanen Sørlandsbanen Flåmsbana Arendalsbanen Vedlagte forslag til uttale gjeld for Bergensbanen Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her 11
Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvensar: Skriv inn vurdering her Vurdering: Det er særs viktig at Gol kjem med ei utale i denne høyringa. Gol Stasjon vil vere eit naturleg satsingsområde om NSB/Jernbaneverket ynskjer trafikk utover dagpendling inn til Bergen og Oslo. Gol er grunna sin geografiske plassering ein ferdselsknutepunkt. Gol er eit naturleg knutepunkt i Hallingdal både med tanke på ferdsel etter veg, og for overgang mellom veg og jernbane. Hallingdal er ein av landets største reiselivsdestinasjon, med dei store aktørane som Hemsedal og Golsfjellet. Gol stasjon vil dessutan vere ein naturleg overgangsplass for reisande frå austlandet som skal enten mot Hordaland eller mot Sogn og fjordane, eller for reisande vestfrå som skal vidare mot Valdres. Ved ei gjennomføring av Ringeriksbanen vil ein kunne korte ned reisetida mellom dei to store byane. Rådmannen si innstilling: Gol kommunestyre vedtek forslag til uttale som gjeld prosjektrapport om Jernbanens stasjonsstruktur 2012- Underskrift Gol, 8. mai 2012, Hege Mørk, rådmann 12
18/12 Val av Beredskapsråd Arkivsak-dok. 12/02497-2 Arkivkode. 033 Saksbehandler Øystein Kjerulf Brenno Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.05.2012 18/12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Gol kommunestyre Vedlegg: Ingen vedlegg Dokument i saka: Melding om vedtak Val av Beredskapsråd 2005-2007 Saksopplysningar: Sist valde beredskapsråd var ved valet i 2005 (for perioden 2005 2007): -ordførar - rådmann - avd.leiar for helse - avd.leiar for næring - avd.leiar for kommunalteknisk - lensmannen - områdesjef HV - sokneprest - representant frå Hallingdal Kraftnett - representant frå Røde Kors - repr. frå Kvinnenes Frivillige Beredskap - leiar i FIG Generelt når det gjeld beredskap og liknande tiltak blir det m.a. vist til ROS, Risiko og sårbarhetsanalysen, som skal ligge til grunn for regional og kommunal plan og retningsliner for handtering av ulykker/katastrofer, samt planer og retningsliner elles. Gol kommune har m.a. følgjande aktuelle beredskapsplaner av nyare dato: Tittel Vedtatt Revidert Retningslinjer for krisehåndtering i Gol 23.11.1999 05.09.2006 Risiko og sårbarhetsanalyse, Gol 16.03.2006 Beredskapsplan i kommunens helseteneste 14.03.2007 Smittevernplan, del av beredskapsplan i kommunens helseteneste 14.03.2007 Risiko og sårbarhetsanalyse, Gol kommune, 13
kommuneplan for Gol, arealdelen Utarbeidd hausten 2009 Risiko og sårbarhetsanalyse, Gol kommune, Kommuneplan for Gol, arealdelen, utlagt til nytt off. ettersyn i perioden 18.03 06.05.2011 Beredskapsplan for vald og truslar Gol barnehage, avd. Hallingmo Utarbeidd 2011 Beredskapsplan for vald og truslar Gol barnehage avd. Hallingmo Utarbeidd 14.02.2011 Beredskapsplan for vald og truslar - Gol Barnehage avd. Breidokk Utarbeidd 17.01.2011 Utgitt Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten 26. april 2009 Hallingdal brann- og redningsteneste iks Risiko- og sårbarhetsanalyse 10.09.2010 (representantskap) - Branndokument 15.08.2011 (styret) (gjeldende branndokument er fra 2005, men er ikke fulgt p.g.a. for liten ramme) Beredskapsplan kraftstasjonar 01.06.2009 10.11.2011 Beredskapsplan jernbane 30.08.2011 Beredskapsplan skogbrann 01.06.2009 20.04.2010 Ellers er vi en integrert del av overordnete planer i våre eierkommuner der vi prøver å få gitt innspill ved revideringer. Beredskapsplan akutt forurensning sist revidert 2009. Planen er gjeldende for IUA (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) og alle deltagerkommunene (Buskerud). Denne skal nå lages på nytt der vi (HBR iks) skal stå for arbeidet. Dette vil stå ferdig innen 1.6.2012. Enhetlig ledelsessystem (ELS) HBR iks har implementert systemet og bruker dette på alle sine hendelser fra de små til de store. Vi har god kompetanse på området og har sammen med Midt-Hedmark brannvesen gjennomført opplæring av ledere i norske brannvesen og sivilforsvar de siste 3 årene (på vegne av direktoratet /brannskolen). Systemet egner egner seg bra som verktøy ved organisering av kriseledelsen i kommunen og vi bistår gjerne med dette ved behov. Beredskapsrådet må forutsetjast å fungere som koordinerande instans, der ein viktig del av arbeidet må vere å ha oppdatert oversikt over kva kvar einskild instans kan bidra med, mao. avklare oppgåvefordeling og sikre felles oversikt over kvarandre sine ressursar, som er nyttig når ei krise oppstår.. 14
Forhold til overordna plan: Ingen merknad. Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Valet har relevans for Risiko og Sårbarhetsanalyser, kommunale beredskapsplaner og generell kriseberedskap. Økonomiske konsekvensar: Ingen merknad. Vurdering: Gol kommune må få på plass nytt Beredskapsråd for perioden 2012-2015 Rådmannen si innstilling: Gol kommune vel Beredskapsråd for perioden 2012 2015. Desse er medlemer i Beredskapsrådet: -ordførar - rådmann - avd.leiar for helse - avd.leiar for næring - avd.leiar for kommunalteknisk - lensmannen - områdesjef HV (Hallingdal) - sokneprest - representant frå Hallingdal Kraftnett - representant frå Røde Kors - repr. frå Kvinnenes Frivillige Beredskap - leiar i FIG (Forsvarets innsatsgruppe) Gol kommune 3. mai 2012 Hege Mørk Rådmann Øystein Kjerulf Brenno Spesialkonsulent 15
19/12 Revisjon av konsesjonsvilkår i Åbjøravassdraget høring av revisjonsdokument fra NVE Arkivsak-dok. 12/00436-12 Arkivkode. --- Saksbehandler Lornts Letnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.05.2012 19/12 Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Dok 1 Dokument i saka: 1. Kravdsdokument vedtatt av kommunestyrene i Vang, Vestre Slidre, Nord- Aurdal, Hemsedal og Gol mars- juni 2009. 2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 25. januar 2010 3. NVE 14. november 2011 4. Gol kommune 27. januar 2012 5. NVE 28. februar 2012. 6. Foreningen til Begnavassdragets Regulering (FBR) 3. november 2010 7. Gol kommune 14. februar 2012 8. Hydrologiservice AS 20. mars 2012 Saksopplysningar: Etter invitasjon fra Gol kommune ble det satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra kommunene Vang, Vestre Slidre og Nord- Aurdal i valdres og Hemsedal og Gol i hallingdal om å utarbeide krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i Åbjøravassdraget. Arbeidsgruppa konstituerte seg på møte 12. august 2008. Svein Erik Hilmen, daværende varaordfører i Nord- Aurdal, ble valgt som leder av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa la fram sine forslag til krav om revisjon for kommunene våren 2009. Det ble oversendt NVE (Dok 1). NVE vedtok at det skulle åpnes opp for revisjon 25. januar 2010 (Dok2). Samtidig oversendte de FBR s kommentarer til kravsdokumentet fra kommunene. FBR ble bedt om å sende inn et utkast til revisjonsdokument til NVE innen 1. august 2010. De fikk senere utsettelse. Det endelige revisjonsdokumentet fra FBR er datert november 2010, og oversendt bland annet kommunene til uttale 14. november 2011 (Dok 3). Høringsfristen var satt til 20. februar 2012. Etter søknad (Dok 4) er høringsfristen forlenget til 1. juli 2012. Arbeidsgruppa ved leder og sekretær har hatt 2 møter med sekretariatet til Landsforeninga for Vasskraftkommunar (LVK), to møter med statssekretærer i Olje- og Energidepartementet, og ett møte med Hydrologiservice AS, alle i Oslo, og ett med FBR. 16
I høringsrunden er det avholdt informasjonsmøte for Valdreskommunene i Vestre Slidre, og for Hallingdalkommunene på Gol. Revisjonsdokumentet. Revisjonsdokumentet fra FBR er meget grundig. Det tar for seg alle forhold som gjelder nedbørsfelt, magasiner, elvestrekninger, vannmiljø, hydrologiske data, bruk av konsesjonene mellom laveste regulerte vannstand (LRV) og høyeste regulerte vannstand (HRV), minstevannføring og produksjonstap, kraftanlegg og tekniske anlegg. Hovedinntrykket er at FBR er fornøyd med tingenes tilstand og at de ønsker så få endringer som mulig. De påpeker flere ganger at beslutningsgrunnlaget da konsesjonene ble gitt i tiden 1949-59 viser seg å være gode og har tatt høyde for utviklingen senere. I sammendraget av revisjonsdokumentet sier FBR at det ikke er grunnlag for endringer av betydning i konsesjonsvilkårene. De begrunner det med følgende: FBR har ikke opplevd skader og ulemper som ikke var forutsett på konsesjonstidspunktet Det har ikke oppstått nye skader til ulempe for miljøet Beslutningsgrunnlaget var godt og riktig da konsesjonene ble gitt De skader og ulemper som har oppstått var forutsett og håndtert gjennom eksisterende vilkår Virkningen på fiske har vært mindre enn forutsett, og håndteres gjennom Opplandsprosjektet Det er ikke erosjonsproblemer utover det som var forutsett Friluftslivet er ikke påvirket negativt i særlig grad Pålegg om minstevassføring, magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt vil føre til produksjonstap Økonomiske krav faller utenom revisjonsadgangen. I det etterfølgende vil FBR s kommentarer og arbeidsgruppas kommentarer følge de opprinnelige kravene for oversiktens skyld. De enkelte kravene: Krav fra kommunene 1. Fiskeribiologiske undersøkelser i hele vassdraget 2. Arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene FBR s revisjonsdokument Kravet om undersøkelser og utsetting av fisk er i hovedsak oppfylt. De avviser behovet for undersøkelser i Åbjøra nedenfor Bløytjern. Nøra er ikke lenger produktiv som gyteelv, og undersøkelser der har ingen hensikt. FBR påpeker at slike undersøkelser kan være svært kostbare, og at det Kommentarer For å holde fiskebestanden under overvåking må kravet om fiskebiologiske undersøkelser hvert 10- ende år fastholdes. Opplandsprosjektet bør vurdere hvilke tiltak som må gjøres i Buraåni for å forbedre den som gyteelv. All fisk som settes ut må være toårig for å sikre best mulig overlevelse. Nye metoder og nytt utstyr gjør at det oppdages langt flere fornminner nå enn 17
3. Kunstig elveløp/fisketrapp/ fangstkum ved utløp av dammen på Tisleifjorden. 4. Det etableres terskler i Nøra, i Tisleia nedstrøms Tisleifjorddammen og Åbjøra nedstrøms Bløytjern. Terskel mellom Ølsjøen og Bløytjern reetableres. ikke er rettslig grunnlag for å kreve slike undersøkelser. FBR legger til grunn at det vil bli fastsatt en engangsavgift for kulturminnevern. De har heller ikke opplysninger om at det ble funnet noe av arkeologisk betydning i anleggstiden. FBR avviser tiltaket ut fra både kostnader ved etablering og utfordrende å få den til å fungere etter hensikten med 11.5 meter reguleringshøyde. Praktiseringen av stamfiske tilfredsstiller alle relevante krav. Pålegg om mer utsetting av fisk skjer som avbøtende tiltak i stedet for naturlig reproduksjon. FBR avviser kravet når det gjelder Nøra og Åbjøra. Nøra fordi den ikke har tilførsel av vann vinterstid, og Åbjøra nedenfor Bløytjern har kun restvannføring størstedelen av året, samt mye fall. Terskler i vannstrengen for øvrig ser FBR ikke behov for. De kan også medføre nye problemer som kjøving, isgang og mer ørekyte. Terskelen mellom Ølsjøen og Bløytjern er restene etter en nålefangdam som ble bygget for å utbedre tidligere. Under lavvannsperioden i Tisleifjorden i 1992 ble det oppdaget ca 1 ½ slaggrester/slagghauger etter jernvinneanlegg per kilometer strand (Kilde: Far etter folk i Hallingdal) At det ikke ble funnet noe i anleggsperioden kan ikke være gyldig for evig tid. Sektoravgift på kr 7000 per GWh magasinkapasitet gjøres gjeldende også for denne reguleringen. Kravet fastholdes. Kravet om fisketrapp er neppe realistisk eller nødvendig etter at utsetting av fisk i Tisleifjorden er øket. De andre tiltakene vil sammen med terskler, kulper og minstevannføring bidra til større overlevelse av fisk og bunndyr. At FBR avviser kravet for de bratteste delene av Åbjøra må aksepteres. I de mer slake delene av elva bør det imidlertid vurderes å anlegge terskler. Terskler i Nøra vil ha sin verdi landskapsmessig og estetisk på sommerhalvåret, selv om tiltaket har begrenset verdi for fisket. Det samme argumentet er gyldig også for andre deler av vannstrengen. Kravet for elvestrekningene med unntak av den bratteste delen av Åbjøra, fastholdes. Terskel mellom Ølsjøen og Bløytjern fastholdes.. 18
5. Krav om restaurering av elveløp 6. Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/Bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin.. kanalen mellom vannene. Dette vil komme inn under standardvilkår for naturforvaltning. Kravet avvises med begrunnelse at det er et privatrettslig forhold som er erstattet av skjønnet. 7. Merking av usikker is. Dette er ivaretatt gjennom gjeldende regelverk. Råker og usikker is i magasinene merkes. Ødelagte isveier er et erstattet privatrettslig forhold. 8. Frostrøyk. FBR mener at dette er et meget begrenset problem. Kraftverket i Tisleifjorden dam vil medføre roligere tapping, og redusere frostrøyk lokalt. Minstevannføring i Åbjøra kan medføre nye frostrøykproblemer. 9. Isgang i elveløpet ned til Bløytjern. Problemet med isgang og isdemmer i Tisleia erkjennes som et problem. Den skytes hovedsakelig ved Vasetdansen og Bjørkestølen med små ladninger for å beskytte private næringsinteresser. Det omfatter kulper og terskler i elveløpene for å øke overlevelse av fisk og bunndyr. Kravet fastholdes. Om dette spesifikt var oppe i skjønnet er ikke kjent. Det er i alle fall et nødvendig tiltak for å kunne utnytte vannene til rekreasjon og fisket i de tider de er nedtappet. Utsettingsplassene må være åpne for almenheten. Kravet fastholdes. Dersom regelverket følges opp og det foretas jevnlige inspeksjoner av is og merking er dette kravet oppfylt. Det er meget vanskelig å påvise endringer av frostrøyk før og etter utbyggingen i de forskjellige elvestrekningene. Basert på erfaringene fra bla Hallingdalselva er en uenig i at minstevannføring kan medføre nye frostrøykproblemer. Varierende tapping fra Tislefjorden medfører at elva går åpen større deler av vinteren enn ved rolig tapping. Kravet fastholdes.. Isskyting selv med små ladninger vil kunne ha negativ virkning på fisk og bunndyr. Alternative måter å forhindre for mye kjøving og oppbygging av isdemmer bør vurderes. Beskyttelse av organismene i elva er av allmenn 19
FBR mener dette er forhold som i liten grad berører allmenne interesser og skal derfor ikke tas med. 10. Ulemper for tamreindrift Dette er ikke kommentert av FBR 11. Manøvreringsreglement. Tillate kun tapping av Tislefjorden i tidsrommet 1. desember- 15. mars. Regulere vannstandsvariasjonene i mengde og hurtighet i Tislefjorden og Flyvatn for å unngå negative virkninger på isgang, estetikk, friluftsliv og fiske. 12. Minstevannføring. Krav om minstevannføring i Nøra, spesielt på sommerstid, og Åbjøra nedstrøms Bløytjern.. FBR påpeker at HRV og LRV er en del av konsesjonen og kan ikke endres under revisjonen hverken direkte eller indirekte. Kravene til manøvrering, fyllingstidspunkt og terskel vil begrense utnyttingen av reguleringshøydene. Fylling av Flyvatn innen 1. juni fører til produksjonstap på 14 GWh per år. Kun tapping av Tisleifjorden i perioden 1. desember- 15. mars fører til et produksjonstap på 38 GWh, og nedenforliggende kraftverk taper 10 GWh i årlig produksjon. Sammenhengen mellom magasinfylling og flomdemping er ikke hensyntatt i kravene. Kravene avvises da de setter skranker for utnytting av reguleringshøydene, og faller utenom revisjonsadgangen. Lavvannslipp for Helin er 0.1 m ³/s, for Flyvatn 0.5 m³/s, for Tislefjorden 1.0 m³/s. Storevatn er et senkningsmagasin. Minstevannføring krever enten pumping opp i elva, interesse. Kravet fastholdes. Kravet opprettholdes, men må sees i sammenheng med krav om merking av usikker is. I motsetning til reguleringskonsesjonen er manøvreringsreglementet underlagt revisjonen. De kravene kommunene har fremmet inngår i manøvreringsreglementet, og fastholdes. Kravet detaljeres til å omfatte fyllingsnivåer kombinert med minstevannføring i Tislefjorden, Flyvatn og Helin. Å avskjære FBR fra å tappe Tislefjorden i perioden 16. mars- 30. november er overhode ikke intensjonen i kravet. Dette kravet er for at nødetatene skal kunne komme til fjorden med bil og benytte isbanen til øvelseskjøring. Kombinasjonene terskler, kulper og så tidlig fylling av Storevatn som mulig, vil være miljømessige forbedringer i Nøra. Kommunene foreslår minstevannføring i Åbjøra på 0.5 m³/s på vinter og 1 20
13. Fastsetting av konsesjonskraftmengde. Krav om fastsettelse av konsesjonkraftmengde på nytt for å ta hensyn til endret produksjonsvolum og at effekten av mernedbør tilfaller kommunene. 14. Prisen på konsesjonskrafta. Kommunene krever lik pris på konsesjoner før og etter 1959. Denne prisen er forutsigbar og uavhengig av årlige investeringer i verkene. Kravet ble også reist i forbindelse med drøftingene med Skagerak Kraft om uttakskontrakter. Kravet ble da frafalt. 15. Næringsfond/miljøfond. Kommunene legger til grunn at det bør innbetales en sum tilsvarende etablering av næringsfond ved en ny konsesjon. eller at magasinet ikke kan nyttes som forutsatt. Minstevannføring i Åbjøra på 2 m³/s gjennom året fører til et produksjonstap på ca 60 GWh. FBR mener at det ikke er noen allmenn hensyn som tilsier endring fra dagens situasjon. FBR er ikke fremmed for en mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia. FBR avviser disse kravene under henvisning til at økonomiske forhold ikke kan tas opp i vilkårsrevisjonen.. FBR påpeker at prisregimet er fastsatt i loven, og kan ikke endres ved vilkårsrevisjon. FBR avviser kravet med henvisning til at økonomiske krav ikke kan tas opp i revisjonen. m³/s på sommer. Nøra bør ha vannføring hele året. Kravene fastholdes. Mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia er gode tiltak. Å fastsette økt minstevannføring i disse tre elvene vil ha minimal virkning på produksjonen. Større effektivitet i utnyttelse av vannet ved tekniske forbedringer bør komme vertskommunene til gode uansett om kravet fremmes i vilkårsrevisjon eller ikke. Mere nedbør på grunn av klimaendringer bør også komme vertskommunene til gode. Beregningsmåte av avgivelse av konsesjonskraft må endres i lovverket. Kravene fastholdes. Beregningsmåten for prisen på konsesjonskraft fra Åbjøra til kommunene er spesiell og fordelaktig for kommunene. Kravet frafalles. Kr 250.000 i 1949 tilsvarer i dag kr 4,533,211, og kr 75.000 i 1957 tilsvarer i dag kr 894,444. Kravet fastholdes. NVE/OED bør fastsette størrelsen slik at den er i samsvar med nye konsesjoner.fond til fremme av fisk/vilt og 21
16. Standardvilkår for naturforvaltning. 17. Forholdet til vannforskriften. 18. Andre krav. Virkningen av damkraftverk i dam Tisleifjorden. FBR antar at standardvilkårene blir gjort gjeldende. Fullkarakterisering av vassdraget skal være ferdig i 2011, og tiltaksprogram skal vedtas innen 2015. Kraftverket er ikke underlagt konsesjonsbehandling etter vedtak i NVE. friluftsliv er vedtatt av NVE ved tidligere revisjoner. Kravet fastholdes. Kommunene forutsetter at Direktoratet for Naturforvaltning detaljerer dette kravet. Kravet fastholdes. Vannforskriften setter krav til vannforekomstene i sterkt modifiserte vassdrag med hensyn til miljø. Kravet fastholdes. Kommunene vil spesifisere sine krav på dette punktet når planene for verket legges ut på høring. Andre forhold. FBR s forslag til vilkår som kan gå ut er bestemmelser om flommanøvrering, fløting og fiskegrinder. Kommunene vil ikke motsette seg disse forslagene, men stiller seg undrende til at vilkåret om flommanøvrering kan utgå. Både i konsesjonen for regulering av Helin, Storevatn, Tisleia og Ølsjøen av 1948 og for Flyvatn av 1956 er det bestemmelse i reguleringsreglementet som sier at «Det skal ved reguleringen has for øye at vassdragets naturlige flomvassføring så vidt mulig ikke forøkes.» Det er ingen grunn til å fjerne denne bestemmelsen. FBR s forslag til nye vilkår er av teknisk art. I de opprinnelige konsesjonene er det en hel rekke bestemmelser knyttet til anleggsfasen. Kommunene regner med at disse bestemmelsene vil utgå. Kommunene ber om at de kravene av varig karakter som kommunene stiller, blir tatt inn i reviderte vilkår og manøvreringsreglement. Kommunene vil også påpeke at de gjeldende konsesjoner ikke omfatter Paradisfjorden. I motsetning til nyere konsesjoner er grensene for HRV og LRV fastsatt i Manøvreringsreglementet, ikke i selve konsesjonen. Det betyr at disse størrelsene kan endres i den pågående revisjonen. Mulighetene til å nå fram med slike krav er neppe store da bruken de siste 50-60 år har festet seg hos både regulant og vertskommuner. Beregning av produksjonstap utført av Hydrologiservice AS. 22
På oppdrag fra arbeidsgruppa har Hydrologiserivce AS utført beregninger av produksjonstap i Åbjøra kraftverk med andre inngangsverdier enn de FBR har lagt til grunn. Med minstevannføring på 0,5 m³/s i perioden 1. september 31. mai, og 1 m³/s om sommeren, vil produksjonstapet bli ca 7 GWh. Endres vannslippet til 1,0 m³/s om vinteren og 2 m³/s om sommeren, vil produksjonstapet bli ca 30 GWh. Endring av kravene. I Kravsdokumentet ble det varslet at kommunene forbeholdt seg retten til å komme med endrete eller nye krav i løpet av prosessen. Denne adgangen må videreføres inntil nye vilkår og manøvreringsreglement er vedtatt for å kunne fange opp behov for endringer som kan oppstå etter utarbeidelse av Vannforvaltningsplan for Begnavassdraget og etter at OED har fastsett retningslinjer for revisjon av vannkraftkonsesjoner. Forhold til overordna plan: Plan for vannforvaltning. Vannforvaltningsplan for Begnavassdraget, herunder Åbjøravassdraget, er under utarbeidelse. Dokumentet skal ferdigstilles i løpet av 2014. Det vil gå inn på alle typer menneskeskapte påvirkninger på vannmiljøet, og hvilke miljømål som skal fastsettes. ESA har slått fast at det er de gamle revisjonsordningene som skal tilpasses vanndirektivets krav, og ikke motsatt. Direktivets krav er blant annet at vilkårene skal kunne endres hvert sjette år, mot hvert trettiende som fastsatt i lovverket. Miljøkonsekvenser: Revisjon av konsesjonsvilkårene har som hovedmålsetting å forbedre vannmiljøet i regulerte vassdrag. Nye konsesjoner har strengere miljøkrav enn det som var situasjonen like etter krigen. Revisjonen skal så langt mulig bringe gamle konsesjoner opp mot dagens standard. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Økonomiske konsekvensar: FBR har stilt kr 100.000 til disposisjon for arbeidsgruppa for å dekke dens kostnader som påløper etter at NVE har åpnet opp for revisjon. Vurdering: Vurdering. Kravet om fiskeribiologiske undersøkelser fastholdes. Selv om Opplandsprosjektet gjør et svært godt arbeid, er det viktig at det videreføres og at mengde og kvalitet på fisken undersøkes også i fremtiden. Kravet om arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene fastholdes. Ved revisjonen av Vinstra- og Tessevassdragene ble det pålagt regulanten å innbetale en sektoravgift for å gjennomføre slike undersøkelser. Kunstig elveløp eller fisketrapp ved utløpet av dammen på Tislefjorden vil neppe fungere tilfredsstillende med den store reguleringshøyden. Om et slikt tiltak vil ha noen positiv effekt på fiske i Tislefjorden er usikkert. Økt utsetting av fisk vil ha langt bedre nytteeffekt sett opp mot kostnadene og usikkerheten om funksjonalitet ved tiltaket. Dette kravet frafalles. Krav om terskler, kulper og minstevannføring i elvestrekningene vil være avbøtende tiltak som sikrer fisk og bunndyr ved lav vannstand i elvene. 23
Terskler i elvene. FBR avviser kravet når det gjelder Nøra og Åbjøra. Terskler i Åbjøra på grunn av mye fall og kun restvannføring i størstedelen av året er urealistisk å kreve. Selv med pålegg om minstevannføring i Åbjøra er det nok bare en kort strekning nederst i elva det er mulig å etablere terskler. De vil først og fremst ha en visuell forbedrende effekt sammen med krav om minstevannføring. Terskler i Nøra vil ha visuell og landskapsmessig virkning, først og fremst på sommerhalvåret, selv om fiske er ødelagt fordi elva er tørrlagt store deler av året i forbindelse med reguleringen. Med minstevannføring i Nøra kan de foreslåtte tiltakene reetablere elva som fiskehabitat. Etablering av terskler i Flya kan bli aktuelt å kreve i forbindelse med befaringen som NVE planlegger avholdt i september -12. Å kreve etablering av terskel mellom Bløytjern og Ølsjøen er for å hindre at Ølsjen tappes under LRV i de perioder det er nødvendig å tappe Bløytjern helt ned for å utføre nødvendig vedlikehold og utbedringer. Selv om FBR mener at en slik terskel aldri har eksistert, er ikke det begrunnelse god nok til å avvise at den skal etableres. Krav om restaurering av elveløp er en del av standardvilkår for naturforvaltning, og fastholdes. Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/Bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin fastholdes. Ved lav vannstand i disse vannene er strandsonene lange og gjør bruk av vannene vanskelig. Antall og plassering avtales direkte mellom FBR og de enkelte stølslag/fiskeforeninger. Det er en forutsetning at disse plassene er åpne og tilgjengelige for allmenheten. Merking av usikker is er nødvendig å følge opp på grunn av endrede strømforhold ved effektkjøring, og hindre at personer går gjennom isen der den tidligere ble ansett for å være trygg. Frostrøyk er et problem i Tisleia. Elva går i dag åpen stort sett hele året. Før utbyggingen var den islagt. Det er mulig at damkraftverket i Tisleiadammen vil medføre roligere tapping og slik redusere problemet. Argumentet om at dette verket kun skal kjøres samtidig med Åbjøraverket ved å benytte vannet en gang til, tilsier at situasjonen ikke blir vesentlig endret fra dagens. Problemet med isgang og isdemmer i Tisleia kan ha sammenheng med variasjoner i kjøremønster. Alternative måter å forebygge og fjerne isdemmer på må undersøkes. Manøvreringsreglementet er underlagt revisjon. Når kommunene krever at Tisleifjorden kun skal tappes i perioden 1. desember- 15. mars er det ikke for å avskjære tapping andre tider av året. Kravet presiseres og omformes til å lyde: I perioden 1. desember- 15. mars skal vannstanden i Tisleifjorden holdes konstant eller synkende. Begrunnelsen er at isbanen på Tislefjorden benyttes til kjøreopplæring av utrykningspersonell (politi, ambulanse, brann- og redning, Røde Kors og leger). Fylling i dette tidspunktet kan føre til overvann som hindrer bruk av banen. Når det gjelder oppfyllingstidspunkter aksepteres FBR s argument at det i all hovedsak er årlig tilsig som bestemmer fyllingstidspunktene i de forskjellige magasinene. Tislefjorden med den store reguleringshøyden gir de største miljømessige negative virkningene. Den bør derfor gis prioritet på oppfylling. Kravet bør derfor omformes til å lyde: Tislefjorden fylles først om våren til minimum HRV minus 2 meter. Deretter fylles de ovenfor liggende magasiner. Fra Flyvann og Helin tappes kun minstevannføring inntil HRV minus 1 meter er nådd. 24
Nasjonal satsing på turisme har som målsetting å øke utenlands sommerturisme til fjellområdene. Da er det viktig at de negative virkningene av stor reguleringshøyde i det dominerende magasinet midt i reiselivsområdet gis så godt visuelt inntrykk som mulig. En slik kjøring av magasinene vil dessuten imøtekomme FBR s behov for flomdempning. De vil heller ikke sette skranker for utnytting av reguleringshøyden. Gjennomsnittlig fyllingstidspunkter i perioden 1961-2010 er oppgitt av FBR til å være13. juli for Helin, 28. mai for Flyvatn, 29. mai for Storevatn og 9. juli for Tislefjorden. Helin er fullt og helt avhengig av naturlig tilsig. De oppgitte datoene tilsier at utsetting med noen dager for fylling av Flyvatn og Storevatn til fordel for Tislefjorden ikke vil ha spesielt store negative konsekvenser for fiske og friluftsliv i første halvpart av sommeren. FBR har beregnet tap på grunn av krav om minstevannføring i de forskjellige alvestrekningene. De sier at de ikke er fremmed for en mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia. Et slikt pålegg vil ha svært liten innvirkning på årlig produksjon. For Åbjøra har FBR beregnet produksjonstap på ca 60 GWh med slipp av 2 m³/s hele året. Slippes det 0,5 m³/s i perioden 1. september til 31. mai, og 1 m³/s i perioden 1. juni til 31. august, har Hydrologiservice AS beregnet produksjonstapet til ca 7 GWh. Dobles vannmengden til 1 m³/s på vinter og 2 m³/s på sommer, har de beregnet produksjonstapet til ca 30 GWh. Den minste mengden vil ikke ha dramatisk forbedring av miljøet i elva, men sammen med sideelver nedenfor Bløytjern vil det gi akseptabel vannføring på sommerstid. Forbedringer i elveløpet i den slakeste delen nederst i elva vil til sammen ha positiv effekt på vannmiljøet der, og det visuelle uttrykket. Konsesjonskraftmengde fastsettes i konsesjonen på bakgrunn av innvunne naturhestekrefter. Kravet om at NVE og OED bør vurdere mengden på nytt fastholdes. Både moderniseringer og mere nedbør bør komme vertskommunene til gode. Midlere årlig produksjon i Åbjøra kraftstasjon er 541 GWh. Årlig avgitt konsesjonskraft er 35.5 GWh, det utgjør 6.56 %. Differansen mellom avgitt konsesjonskraft og 10 % av midlere årsproduksjon utgjør 18.6 GWh. Med 10 øre per KWh i differanse mellom produksjonskostnad og salgsverdi taper kommunene årlig til sammen 1.86 mill kr. Måten å beregne avgivelse av konsesjonskraft bør i større grad enn i dag reflektere midlere produksjon i verket, og det er den som bør legges til grunn for konsesjonskraft. Pris på konsesjonskraften fra de første reguleringene i Åbjøravassdraget følger en helt egen beregningsmåte som er til gunst for kommunene. Kravet om at prisen på konsesjonskraft skal følge OED- pris må derfor frafalles. OED har i de avgjørelser om vilkårsrevisjon som er fattet gitt kommunene medhold i at regulanten skal yte kommunene et engangsbeløp til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Kommunene regner med at tilsvarende fastsettes for Åbjøravassdraget. Kommunene krever også at næringsfondene styrkes slik at det samlet ytes tilsvarende det nye konsesjoner pålegges. At standardvilkårene for naturforvaltning gjøres gjeldende er selvsagt. Kravene bør dessuten nedfelles i de nye vilkårene. Direktoratet for Naturforvaltning er faginstans på dette felte. De bør derfor detaljere kravene som skal stilles ved revisjonen. Plan for vannforvaltning i Begnavassdraget, herunder Åbjøravassdraget, har svært liten verdi som grunnlag for endring i konsesjonsvilkårene i seg selv. Det er bare gjennom vilkårsrevisjon det lar seg gjøre. Kommunene må forbeholde seg retten til å komme med 25
endrede eller nye krav når vannforvaltningsplanen er vedtatt, dersom nye vilkår ikke er fastsatt i mellomtiden. På møte mellom leder og sekretær i arbeidsgruppa og OED 24. oktober 2011 ble det uttalt fra departementets side at retningslinjene for revisjon av vassdragskonsesjoner skulle gjøres gjeldende i god tid før høringsfristen 20. februar. Så har ikke skjedd. De er fortsatt ikke godkjent i OED. Hvilke nytt handlingsrom som kommunene kan utnytte er derfor ukjent. Kommunene må derfor kunne ta forbehold om å kunne fremme nye krav eller revidere de som er vedtatt dersom retningslinjene gir slik mulighet. Rådmannen si innstilling: Gol kommunestyre har vurdert dokumentet for revisjon av Åbjøravassdraget oversendt av NVE i november 2011 opp mot de innsendte kravene i 2009. Følgende krav opprettholdes uendret (Nummerering ovenfor/nummerering i kravsdokumentet) - Fiskeribiologiske undersøkelser hvert 10- ende år. (1/5.1.1) - Arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene. (2/5.1.2) - Terskler og kulper i Nøra, Tisleia, mellom Bløytjern og Ølsjen, og Åbjøra. (4/5.2.2) - Restaurering av elveløp. (5/5.2.3) - Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin. (6/5.2.4) - Merking av usikker is. (7/5.2.5) - Tiltak mot frostrøyk i Tisleia. (8/5.2.6) - Tiltak mot isgang/isdemmer i Tisleia. (9/5.2.7) - Ulemper for tamreindrift. (10/5.2.8) - Minstevannføring i Nøra. (12/5.3.2) - Miljøfond for opphjelp av fisk/vilt og friluftsliv. (15/5.4.3) - Styrking av næringsfondene til dagens nivå. (15/5.4.3) - Standardvilkår for naturforvaltning. (16/5.5) - Forholdet til vannforskriften. (17/5.6) - Nye krav kan fremmes i forbindelse med damkraftverket i Tisleiadammen. (18/5.7) Følgende er omformulert: - Det etableres terskler og kulper i den nederste, flateste, delen av Åbjøra. (4/5.2.2) - Kravene for manøvreringsreglementet omformes slik: (11/5.3.1) o I perioden 1. desember- 15. mars skal vannstanden i Tislefjorden holdes konstant eller synkende o Tislefjorden fylles først om våren til HRV minus 2 meter. Deretter fylles de ovenfor liggende magasinene. Fra Storevatn, Flyvann og Helin tappes kun minstevannføring inntil HRV minus 1 meter er nådd i disse magasinene. - Krav om minstevannføring i Åbjøra spesifiseres slik: o Som minstevannføring i Åbjøra slippes 0,5 m³/s i perioden 1. september- 31. mai, og 1 m³/s i perioden 1. juni- 31. august. (12/5.3.2) 26
Følgende krav frafalles: - Krav om OED- pris på konsesjonskraft (14/5.4.2) - Kunstig elveløp/fisketrapp ved Tisleidammen (3/5.2.1) Nye krav ( /5.7) - Terskler i Flya og Buaråne kan fremmes i forbindelse med befaring - Dersom nye vilkår ikke er fastsatt før Vannforvaltningsplanen for Begnavassdraget er vedtatt, forbeholder kommunene seg rett til å komme med ytterligere krav basert på den planen - Dersom retningslinjene for revisjon, som OED skal fastsette, gir åpning for å vurdere ytterligere krav, forbeholder kommunene seg retten til å komme tilbake med nye eller endrede krav Forhold som må vurderes: - NVE og OED oppfordres til å vurdere lovbestemmelsen om fastsetting av konsesjonskraftmengde slik at den knyttes til midlere årlig produksjon, og på bakgrunn av mere fuktig klima. (13/5.4.1) Andre forhold. - Vilkårenes bestemmelser som omhandler anleggsfasen kan gå ut. - Kommunene ber om at bestemmelsene for flommanøvrering og fløting videreføres. - Kravene som kommunene stiller blir tatt i reviderte konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement. Gol, 8. mai 2012, Hege Mørk, rådmann 27
20/12 Kompetanse for kvalitet, etter og vidareutdanning 2012-2015 Arkivsak-dok. 12/02405-1 Arkivkode. 433 Saksbehandler Britt Vikane Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for kultur og levekår 22/12 2 Formannskapet 24.05.2012 20/12 3 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Generelle saksopplysningar: Politisk behandling i: Utval for Kultur og Levekår, formannskap, kommunestyre Vedtaksorgan: Kommunestyret Vedlegg: Dokument nr. 4,5 og 6 følgjer som vedlegg. Dokument i saka: 1. Strategiplan frå Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet Strategi for etterog vidareutdanning 2012 2015 2. Utdanningsdirektoratet: Statsbudsjettet 2012 fullmaktsbrev kap.226 post 21. Etterutdanning-prioriterte områder 3. Utdanningsdirektoratet: Informasjon om tildeling av midlar til etterutdanning 2012, kap.226 post 21 4. Kompetanse for kvalitet i grunnskulen i Gol: Strategi for kompetanseutvikling Gol kommune 2012-2015 5. Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen i Gol 2012 6. Søknadsskjema for skoleeier 2012. Saksopplysningar: I St.meld. nr.31 (2007-2008) Kvalitet i skolen er det lagt grunnlag for ei ny statleg satsing når det gjeld styrking av lærarane sin faglege kompetanse først og fremst gjennom eit varig system for vidareutdanning, men også gjennom vidareføring av ulike former for etterutdanning. Kunnskapsdepartementet har saman med KS, lærarorganisasjonane, høgskular og universitet gått saman om å utvikle Kompetanse for kvalitet. Strategien frå 2009 er no avløyst av Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning 2012 2015. 28
Kommunane må utarbeide eigne strategiar og årsplanar for kompetanseutvikling for å kunne få tildelt midlar til etterutdanning. Skulane i Gol har gjennomgått og revidert gjeldande strategiplan (saksdok. 4) og utarbeidd årsplan for 2012 med utgangspunkt i strategien (saksdok. 5). Planane må godkjennast politisk og liggja ved søknaden til Fylkesmannen om midlar til tiltak. Tildelte midlar skal primært nyttast til etterutdanning innanfor dei prioriterte områda. Det er eit krav for å få tildelt midlar at kommunen yter ein viss eigendel. Dette skal synleggjerast i søknaden og i den årlege rapporteringa. Prioriterte område for etterutdanning i 2012 er norsk, samisk, matematikk, engelsk, rådgjeving og styrking av skuleleiarkompetanse gjennom eit nasjonalt rektorprogram. Den statlege satsinga på eit varig system for utvikling av lærarane sin kompetanse gjennom vidareutdanning legg til grunn at staten skal dekke 50 % av kostnadane, skuleeigar skal dekkje 25 %, medan den einskilde lærar sjølv skal bidra med 25 % i form av bruk av eiga tid. Tidlegare år har fordelinga vore 40, 40, 20. Lærarar i Gol har ikkje hatt høve til å nytte dette tilbodet om vidareutdanning fordi kommunen ikkje har sett av midlar til å dekkje skuleeigar sin del (40 %). Når fordelinga no er endra, kan det bli enklare å finne midlar slik at tilbodet også kan bli tilgjengeleg for lærarar i grunnskulen i Gol. Val og utlysing av fag må skje etter ein analyse av kva for kompetanse grunnskulen manglar, og i lys av resultat frå kartleggingsprøver og nasjonale prøver i tillegg til prioriterte satsingsområde i strategi og årsplanar. Interesserte lærarar må få høve til å søkja om å få tildelt studieplass, og det må lagast ein rutine for utveljing av kandidat(ar). Fristen har gått ut for komande skuleår, men frå og med 2013 bør Gol kommune ha lagt til rette for ordninga ved at det er sett av midlar i budsjett og økonomiplan. Ordninga må innlemmast i strategien, og for å koma i gang, er det i første omgang aktuelt å starte med finansiering av ein studieplass. Etter kvart, dersom erfaringane er positive, kan det bli aktuelt å utvide tilbodet. Det vil bli stilt krav om bindingstid på 2 år som er innanfor regelverket. Forhold til overordna plan: Kunnskapsdept. Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning 2012 15 Kommuneplanen for Gol 2008-2020 Samfunnsdelen Strategi for kompetanseutvikling Gol kommune 2012-2015 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Arbeidsmiljømessig er det viktig at kommunen viser at det er gjennomarbeidde planar for etter- og vidareutdanning og at skuleeigar investerer i etter- og vidareutdanning for å få godt kvalifisert undervisningspersonell i skulen -* + 29
30
31
Økonomiske konsekvensar: Ved å få godkjent Plan for kompetanseutvikling, kan Gol kommune søkje om midlar frå Fylkesmannen til etterutdanningstilbod for lærarane. Når det gjeld vidareutdanningstilbodet, må det setjast av friske midlar i budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016. For 2013 blir fem-månadersverknaden 65 000 kroner, og heilårsverknaden frå og med 2014 blir 156 000 kroner for kvar studieplass. Vurdering: Skulane har utarbeidd Plan for kompetanseutvikling, og har samarbeidd om satsingsområda for etter- og vidareutdanning for å få samordne og utnytta ressursane til kompetanseutvikling. Årsplanen er tenleg for skulane for å halde oversikt, og er dokumentasjon for skuleeigar i forhold til tilrettelegging og av tilbod som er i samsvar med behova. Det er ønskjeleg at det vert sett av midlar slik at skulane i Gol kan ha minst ein lærar i året i denne ordninga. Rådmannen si innstilling: 1. UKL godkjenner «Strategi for kompetanseutvikling-gol kommune 2012 - -2015» 2. UKL godkjenner «Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen i Gol 2012» 3. Gol kommune som skuleeigar ønskjer å delta i ordninga og set av årlege midlar til vidareutdanning for lærarar i Gol kommune. Det er formålstenleg å starte med å tilby ein studieplass. Det skal vere knytt bindingstid til tilbodet. Ordninga må innarbeidast i budsjett 2013 med 65.000 kroner, og i økonomiplan 2013-16 med heilårsverknad på 156.000 kroner. Underskrift 32
Vedlegg til sak 33