Faresignal for politikulturen. Side 22-23-24-25

Vellykket PF-strategi Side 6-7-8 Faresignal for politikulturen Side 22-23-24-25 Var aldri sikker på løsning Side 5 21.08.2009 løssalg kr 55,- Nr 08 Dramatisk voldsreduksjon Samarbeidet mellom politiet og Trondheim kommune har gitt enestående resultater. På åtte måneder har uprovosert vold falt med 30 prosent. Side 10-11

Ny mobilavtale kun for PF s medlemmer Månedsavgift kr 0,- Fri internringing* og fri SMS (mellom alle medlemmer og deres familie som har NwN-avtale) Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94 For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på www.pf.no Nokia 5800 1599,- inkl. mva. Veil. kr. 3850,- inkl mva. (totalkostn. min. kr. 2574,-) * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50. 09060 www.networknorway.no

ındex INNHOLD 10 Imponerende i Trondheim 18 Hundebil med ny løsning 20 Hvordan forebygge straffbare handlinger blant politiansatte? 28 Hundebilsituasjonen 32 Fortellinger, småprat og kunnskapsdeling 47 Stengt for politisk reklame i Politiforum FASTE SIDER EKSTREME POLITIFOLK Politifolk legger ikke noe i mellom når det er snakk om Ekstremsportveko på Voss. Bildene du kan se i denne utgaven av Politiforum. 28 34 Stillingsannonser 38 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 45 Killengreen direkte 46 Politijuss 18 12 16 MODERNE DATABRUK Politiet i USA lever i en annen verden enn norske «blåskjoter». Det kan police officer Daniel McDonald i Tampa, Florida skrive under på. EN SAMFUNNSPLIKT Å MENE TING HØYT Han er domstolenes svar på politidirektøren. Og mangeårig bassgitarist i Russell bluesband. Ikke rart vi var nysgjerrig på Tor Langbach. 20 14 FARESIGNAL FOR POLITIKULTUREN Da politikvinnen meldte i fra om sextrakassering ble det først stille. Deretter ble saken snudd på hodet. Men domstolen ga en knusende kjennelse. ØNSKER OBLIGATORISK UTDANNELSE FOR ALLE Arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere ønsker nå at alle med begrenset politimyndighet må ha obligatorisk utdannelse. Og de får politisk støtte fra flere hold. A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3

KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Godt jobbet i Trondheim Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no Internettside www.politiforum.no Justisminister Knut Storberget ønsker å redusere skjenketiden. I Trondheim har politiet og kommunen gitt justisministeren gode argument for å fortsette argumentasjonen. I løpet av korte åtte måneder har samarbeidet med å flytte skjenkestopp fra kl. 03 hjelpe voldsoffer tilbake til hverdagen og kostbare soningsplasser for gjerningsmannen. I tillegg kommer ikke målbare kostnader som tapt livskvalitet med utrygghet, tap av utdanning og jobb som følge av fysiske og psykiske skader. Frister Innlevering av stoff til nr. 9 2009 sendes på mail til redaksjonen innen 07.09.09 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 13.08.09 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: Dramatisk voldsreduksjon Foto: Tibe T ISSN: 1500-6921 Epost: pfu@presse.no Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo og nettpublikasjoner). i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og fra allmennheten, behandler klager mot pressen Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. «Grepet som nå er gjort i Trondheim har så stor samfunnsmessig betydning at andre politidistrikt og kommuner snarest bør komme sammen for å diskutere hvor raskt en slik reduksjon i skjenketiden kan innføres». til 02 om natten gitt langt færre offer for uprovosert vold. Statistisk sett går det i dag rundt 76 personer som ellers skulle vært slått ned, sparket eller knivstukket bare i Trondheim sentrum. Og utelivet i Trondheim har blitt vesentlig tryggere å hygge seg i. Dette er ikke første gang at politistasjonssjef Ove Sem og hans mannskap får til positive tiltak i samarbeid med Trondheim kommune. Ukentlig kontakt mellom politi og kommune på mange forskjellige arenaer og nivå fører til et enkelt og ukomplisert samarbeid som nok en gang gir resultater. Og det med enkle midler basert på solid underbygget dokumentasjon. Forskning viser at personer utsatt for vold i stor grad får store psykiske belastninger i tillegg til de fysiske skadene. Og det er på det rene at det for samfunnet påløper enorme rehabiliteringskostnader forbundet med å Grepet som nå er gjort i Trondheim har så stor samfunnsmessig betydning at andre politidistrikt og kommuner snarest bør komme sammen for å diskutere hvor raskt en slik reduksjon i skjenketiden kan innføres. Utelivsbransjen vil trolig protestere som en ren ryggmargsrefleks Det vil i så fall være til å leve med. Samtidig er det grunn til å tro at tryggere sentrum og tryggere uteliv på sikt vil tiltrekke seg flere kunder. Det er grunn til å gratulere Trondheim med et godt politi som har brukt solid kompetanse til å bygge opp en argumentasjon som var uomtvistelig. En argumentasjon som modige politikere valgte å følge til beste for innbyggere som ønsker å hygge seg i sentrum av byen. 4 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

VAR ALDRI politisituasjonen SIKKER PÅ LØSNING Justisminister Knut Storberget sier at han aldri var trygg på at han skulle klare å skaffe de nødvendige kronene som gjorde det mulig å få til en løsning på politikonflikten. Tekst og foto Thomas Berg Den viktigste oppgaven min har vært å skaffe aksept innad i Regjeringen for at disse pengene var noe politiet virkelig trengte. Heldigvis klarte jeg det. Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristian Halvorsen så behovet for å legge penger på bordet. Men det har ikke vært lett, sier Knut Storberget til Politiforum. Var det være eller ikke være for deg med tanke på å din fremtid som justisminister å lande denne avtalen? Nei, det vil jeg nok ikke si. Men det var en helt nødvendig avtale å få i boks. Det er det ingen tvil om, svarer Storberget. Ingen fiende Politiforum møter en åpenhjertelig justisminister dagen etter at politikonflikten er løst. Han snakker om at han har mange gode og nære venner i politiet i Politiets Fellesforbund. Han snakker om hvor plagsomt det har vært å oppleve at en yrkesgruppe som han virkelig setter stor pris, ser på han som en fiende. Og han snakker om Arne Johannessen. En drivende flott kar som har sier. Det har plaget meg vannvittig at jeg har blitt sett på og fremstilt som en fiende for politiet. Jeg har gjort alt hva jeg kan for å få til en løsning i denne tilspissede situasjonen. Og da mener jeg alt. Jeg har slåss for mer ressurser i politiet og jeg mener vi har levert århundrets bemanningssatsing på norsk politi, sier Knut Storberget. Justisministeren trekker frem satsingen på 552 nye plasser ved Politihøyskolen, 460 nye sivile stillinger, en vellykket DNAreform, Prüm-avtalen som snart er i boks, nedbyggingen av soningskøene og før sommerferien 335 millioner ekstra til politiet. Jeg mener politifolkene fortjener disse pengene. Norsk politi fortjener den avtalen vi nå har inngått. Politiet har vært i en helt særegen situasjon, og jeg håper politifolkene der ute og PF sine medlemmer skjønner at jeg har gjort alt som står i min makt for å finne en så god løsning som overhodet mulig, sier justisministeren. Knut Storberget snakker om hvordan den siste tiden som justisminister har vært. Og han innrømmer at det har vært tøft. Men som han også sier: Dette må jeg tåle og det gjør jeg også. Storberget understreker at han forstår frustrasjonen som har vært i politiet det siste året. Men han mener det åpenbart har vært gjort mye dumt fra politiets side også. Kollektive sykemeldinger og bomskytinger er ikke veien å gå for å få til en løsning. Snarere tvert imot. Alle de harde ordene som har kommet fra etaten, har fungert mot sin hensikt. De har vært med å prege konflikten i negativ retning og gal vei, sier han. Storberget snakker mye, fort og er tydelig langt mer engasjert enn på mange måneder. Kanskje ikke så rart. Det siste året har vært veldig tøft for justisministeren og toppet seg da han ble sykemeldt i slutten av februar hvor han fikk en fysisk reaksjon på tung arbeidsbelastning over tid. Jeg er veldig glad for at vi landet denne avtalen, sier Storberget igjen, og legger til: Det er så mange mennesker i politiet jeg virkelig setter pris på. Se på lokallagslederen i PF Hedmark, Jørn Arild Flatha, han har en seriøs måte å fronte norsk politi på. Sånne som han har vært med på å bidra til at vi har fått en avtale, sier Storberget. Ser fremover Nå gleder Knut Storberget seg til å se fremover. Han har lest PF sitt program om kriminalpolitikk og mener han sammen med PF skal være med å lage et bedre politi. Min tillit til norsk politi er uendret. Jeg mener norsk politi er arbeidslivets elite. Samfunnet trenger et velfungerende politi og det tror jeg vi er på god vei til å få. Jeg håper vi vil oppleve at flere saker blir oppklart og jeg tror motivasjonen til politifolkene vil bedres betraktelig. Statsminister Jens Stoltenberg skryter uhemmet av innsatsen til Storberget den siste tiden. Han har gjort en kjempejobb, sier Stoltenberg. A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5

Politikrisen Det var uhyre spent i politikonflikten i begynnelsen av juli. Ordbruken var tøff. Politiproduksjonen stupte. Tilliten til at politiet kunne hamle opp med de kriminelle var på sammenbruddets rand. En av de tøffeste fagforeningskampanjer i nyere tid hadde bygd seg opp til en prestisjekamp ingen hadde råd til å tape. Verken Politiets Fellesforbund med sin troverdighet overfor medlemmene eller justisministeren og regjeringen foran høstens valgkamp. Og begge parter hadde sterke kort på hånden. PF med over 10.000 politiansatte i ryggen, og regjeringen med en ferdig vedtatt forskrift som var klar til å iverksettes uten kompenasjon for store unntak fra arbeidsmiljøloven. Motkrefter Mens Justiskomiteens medlem Thomas Breen holdt på å bli kvalm av PFs satsing, sa finansminister Kristin Halvorsen at PF forsøkte å forhandle utenfor tur. Politidirektøren avviste tidlig at det var noen politikrise. VG kastet seg på med politisk kommentator Olav Versto som mente politiet måtte straffes, mens politisk redaktør i samme avis, Hanne Skartveit, mente at PF drev med gangster metoder. Mange mente mye og få var likegyldige til konflikten som til de grader satte politifagforeningen sentralt i medias søkelys. Alle så alvorligheten av at landets håndhevere av lov og orden var i arbeidskonflikt med regjeringen. Maksimalt utbytte PF-leder Arne Johannessen erkjenner at det var tøffe diskusjoner på kammerset i PF. Vi hadde mange vanskelige vurderinger. Men jeg er ikke i tvil om at vi har fått et maksimalt utbytte av situasjonen vi sto i. Situasjonen og posisjonen ble utfordrende for PF. Vi så at bildet både politisk og mediemessig dreide seg stadig tøffere imot oss. Det handlet om å smi mens jernet var varmt, og før støtten fordunstet. Til slutt satt vi ved forhandlingsbordet med 335 millioner i potten. I verste fall kunne vi endt opp med en ferdig vedtatt forskrift som regulerte hele ATB uten noen kompensasjon til våre medlemmer hvis vi presset for langt og for lenge, sier Johannessen. Seier for forhandlingssystemet At partene klarte å finne en forhandlingsløsning betegner Johannessen som en seier for forhandlingssystemet. Til tross for regjeringens trussel om diktat, klarte vi å fremforhandle en komplett avtale. Dermed er alle sider ved forskriften parkert, og i stedet har vi en gevinst på 335 millioner kroner. Som forhandlingsleder og for PF er dette selvsagt veldig tilfredsstillende. Nå har vi en avtale om en arbeidsordning basert på en avtale, og ikke et diktat. Det er begge parter klart tjent med, sier PF-lederen. Bare få dager før endelig løsning brøt forhandlingene sammen. PF mente at regjeringen krevde for store unntak fra arbeidsmiljøloven til evig tid, mens regjeringen mente PF var for griske. Etter det Politiforum kjenner lå det der 275 millioner kroner på bordet som PF sa nei til. Ikke fordi at pengebeløpet var for lite, 6 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

GA TRYKK. Et sterkt samhold under blant annet politidemonstrasjonen i mars ga til slutt resultat. LYKTES MED STRATEGIEN 9 dager på overtid bladde regjeringen frem 335 millioner for å kjøpe seg mer politikraft. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt men fordi unntakene som krevdes var for store i forhold til vernet av medlemmenes helse. Johannessen bekrefter at det kom mer penger på bordet i den siste del av de gjenopptatte forhandlingene uten å ville gå i detalj. Jeg mener vi fikk mer penger, og ikke så omfattende unntak som regjeringen ville ha. Samtidig har vi fått et resultat som begge parter mener er bra, samtidig unngikk vi en situasjon hvor konflikten levde videre. Hadde vi ikke fått en løsning, hadde forskriften vært gyldig fra 1. juli, 335 millionene ville blitt borte, og konflikten ville ha levd gjennom sommeren og hele høsten. Det var en situasjon som motparten og vi som organisasjon ikke ønsket. -Noen ville kjøre et rått maktspill Johannessen legger ikke skjul på at det er delte meninger innad i PFs medlemsmasse om resultatet. Det er menneskelig og helt naturlig. Vi lever i en etat med sterke personligheter og sterke meninger. Det må det være rom for. Det er fritt frem å mene det man vil om strategier og resultat. Jeg har fått tilbakemelding fra de som er fornøyde og de som på den andre siden er sterkt misfornøyd. Vi må lytte til de stille medlemmene og til de som skriker høyest. Det som er viktig er at vi har stått samlet som en organisasjon tiltross for ulike meninger. Men vi var kommet i et punkt der slitasjen internt var alvorlig stor, og der vi begynte å ane konturer av sterkere krefter på begge sider. Noen ville kjøre et rått maktspill med en enda tøffere linje, mens det var de som mente at vi burde takket ja til det første tilbudet fra regjeringen. Vi var rett og slett kommet i en situasjon der de ulike synspunktene ble forsterket og synliggjort inn mot sommeren. Både jeg og styret var trygge på at organisasjonskulturen ville tåle det bruddet. Men mange av våre tause medlemmer var ikke så tause etter det første havariet i de første forhandlingene, sier Johannessen. Politiets Fellesforbund har det siste året stått frem som en av de mest tydelige og klareste fagforeninger den senere tid. Alt har tydet på at det har vært en organisasjon i kamp. Det er interessant å merke seg at vi har hatt medlemsvekst i denne tøffe perioden. Selv om det er enkeltpersoner som ønsker å profilere seg på at de melder seg ut, blir det som å koke suppe en spiker. Faktum er at vi aldri hatt bedre medlemsoppslutning. Men når vi er så tydelige som vi er, vil vi alltid miste noen medlemmer som melder seg ut i protest på enkeltsaker. Likevel er det hyggelig å registrere at de fleste som melder seg ut, er tilbake etter kort tid fordi de ser at det er verdifullt å være medlem. Aldri har vi stått sterkere i gruppen politisivile og lensmenn i tillegg til vår største gruppe av politifolk, sier Johannessen. Bra for politisivile og ledere Johannessen er godt fornøyd med å ha fått flere politisivile grupper inn under politiets arbeidstidsbestemmelser. Jeg er godt fornøyd med hva vi fikk til for de politisivile. For oss var det viktig A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 7

Politikrisen AVTALEN INNEBÆRER 9000 tjenestemenn (politisivile, politiutdannede og politijurister) som går under en egen ATB (arbeidstidsbestemmelse) og som ikke får arbeidstid regulert av fellesbestemmelsene skal jobbe en time mer pr uke. Kompensasjon 15.000 kroner pr år. Disse er forpliktet til å akseptere unntak fra arbeidsmiljøloven rundt reglene for 11 og 8 timers arbeidsfrie perioder. Som en kompensasjon for unntakene i arbeidsmiljøloven får 6200 operative polititjenestemenn 25.000 kroner pr år. I tillegg er godtgjørelsen for å ha reservetjeneste øket fra 8 til 16 kroner pr. time. Påtalejurister, arrestforvarere, ledende arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere og mange med spesialfunksjoner får 20.000 kroner pr år. Ledende arrestforvarere, arrestforvarere, grensekontrollører, politirevisorer, transportledsagere, spesialetterforskere uten Politihøgskolen og spanere ved PST uten Politihøgskole vil få utvidet arbeidstid med en time og en kompensasjon på 15.000 kroner. De samme gruppene som ovenfor, unntatt politirevisorer, vil få en kompensasjon på kr. 20.000 for unntak fra arbeidsmiljøloven. Sivile og andre som ikke er spesifikt er nevnt i avtalen kan i visse situasjoner fravike arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, og vil da få de samme reglene når det gjelder beregning av overtid og særkompensasjon som gjelder for polititjenestemenn. Sivile ikke er unntatt fra arbeidsmiljølovens begrensninger av antall timer overtid pr. år, det er det kun polititjenestemenn som er. All kompensasjon for merarbeidstid og for unntak fra arbeidsmiljøloven er pensjonsgivende, og regulert i takt med lønnsutviklingen hvert år. Avtaleperiode1.10.2009-1.8.2012. LYKTES. Det er i motbakke det går oppover. Mange spådde det var det ikke ville være mulig. Men PF og Arne Johannessen dro inn en seier verdt 335 millioner kroner til medlemmene. at sivile får en ATB når de har en tilsvarende belastning som politiet. Nå er også grensekontrollører, transportled sagere og arrestforvarere omfattet, samt at politisivile som går skift og turnuser, eller som jobber parallelt med politiet under spesielle funksjoner, også er med. Noe som gir bedre uttelling for uregelmessig arbeidstid og som er et stort fremskritt for oss. Også driftsenhetsledere har grunn til å smile. De hanker inn et tillegg på 40.000 kroner. Politiledere har store belastninger og står til disposisjon i mange av døgnets timer uten at de tidligere har skrevet overtidstimer av den grunn. Nå blir det laget en egen avtale som gir de såkalt uregulert arbeidstid. Dette gir et fast tillegg for innsatsen de gjør utover ordinær arbeidstid. De får dermed betalt for noe de alltid har gjort, men som ikke har fått økonomisk godtgjort for. Men vi er ikke fornøyd med differensieringen av potten. PF ønsket større uttak til operative som jobber i de tøffeste og utsatte posisjonene og får størst belasting i forhold til unntakene. Men arbeidsgiver var ikke enig og hadde andre prioriteringer, sier Johannessen. Risikotillegget som forsvant Hvor ble det av risikotillegget til de operative? Alt er en prosess. Vi har vært veldig tydelige på at politiyrket er så spesielt at det fortjener et risikotillegg. Men tidlig i prosessen fikk vi tilbakemelding på at det var umulig få igjennom noe som kunne kalles et risikotillegg for kun enkeltgrupper hos våre medlemmer. Våre lokallagsledere og forbundsstyret har hatt mange diskusjoner om dette. Vi kom til at navnet på det økonomiske uttaket var underordnet. Hovedfokuset var at vi var opptatt av å få ut maksimalt med penger uten at vi var opptatt av hva vi kalte det. Men det er klart at kampen for et eget tillegg for den spesielle yrkesrollen som det er å være operativ polititjenestemann må vi jobbe videre med. Vi har fått en viktig delseier. Men PF vil alltid ha store og nye utfordringer når det gjelder lønns og arbeidsvilkår. PF er ikke slik konstruert av vi setter oss ned og sier at kampen er over. Vi har fortsatt store utfordringer vi skal jobbe med i årene som kommer, sier Johannessen. Han mener innsatsen og de økonomiske utgiftene organisasjonen har tatt har vært en god investering for medlemmene. Alt arbeid hos oss det siste året har dreid seg om lønns- og arbeidsvilkår og pensjonen. Andre viktige saker har vært satt på vent. Dette har gitt resultater. De 335 millionene mer til våre medlemmer ville aldri ha ligget på bordet uten denne kampen, fastslår Johannessen. 8 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

Bestill vår nye katalogen som kommer snart! Pangpris på våpenskap! Pangpris! 3.150,- Rommer 5 7 gevær Best.nr SG 135 Pangpris! 2.995,- Rommer 5 7 gevær Best.nr DDS 35 Pangpris! 3.995,- Rommer 10 14 gevær Best.nr DDS 510 Pangpris! 4.750,- Rommer 10 22 gevær Best.nr SG 149D Alle priser er inkl. mva Frakt kommer i tillegg Ring oss og bestill i dag! SG 135 Bredde : 36 cm Høyde : 135 cm Dybde : 30 cm Vekt : 101 kg FG godkjent DDS 35 Bredde : 35 cm Høyde : 145 cm Dybde : 30 cm Vekt : 90 kg FG godkjent DDS 510 Bredde : 54 cm Høyde : 145 cm Dybde : 40 cm Vekt : 120 kg FG godkjent SG 149D Bredde : 54 cm Høyde : 149 cm Dybde : 40 cm Vekt : 158 kg FG godkjent Antall våpen er avhengig av våpenets størrelse og kikkertsikter Norlag AS Brynsveien 5, 0667 Oslo 22 08 99 00 firmapost@norlag.no norlag.no

Politiråd SAMARBEID POLITI - KOMMUNE GA 76 FÆRRE VOLDSOFRE Etter initiativ fra Trondheimspolitiet innførte kommunen skjenkestopp klokka 02. Åtte måneder senere har uprovosert vold falt med 30 prosent. Av Ole Martin Mortvedt Foto: Tryggve Duun 1 0 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

Nå roser politistasjonssjef Ove Sem ordfører Rita Ottervik og bystyret i Trondheim kommune for å være både modige og ansvarlige ved å redusere skjenketiden. Det kreves politisk mot og klokskap for å «ta» fra publikum en rettighet som Trondheimspolitikerne her har gjort. Vi så at «lysløypa» i Trondheim sentrum i område Midtbyen utviklet seg til å bli et eneste stort nachspiel med høyt alkoholkonsum blant deltagerne på natten. Som igjen ga en sterk og uheldig utvikling i antall voldssaker. Selv om vi etter intens jobbing i 2004 klarte å få ned volden, så vi at den igjen økte de påfølgende årene. Noe måtte gjøres, og det var viktig å si i fra ved å snakke med lokale politikere og restaurantnæringen. For meg var det naturlig å bruke politirådet som arena for dette, sier Ove Sem. Drastisk nedgang Gjennom samarbeid med NHO, Trondheims Næringsforening, forskningsinstanser på NTNU og kommunen og politiet jobbet partene frem et grunnlag for politikerne til å gjøre sin politiske vurdering. Sammenhengen mellom skjenking og vold var åpenbar, og det var tydelig at noe av det viktigste vi kunne gjøre var å redusere skjenketiden, sier Sem. I juni 2008 besluttet derfor bystyret at skjenketiden skulle flyttes fra klokka 03 til klokka 02 fra 1. oktober. Resultatet var synlig nesten umiddelbart. Antall voldssaker i Midtbyen sank drastisk. Etter åtte måneder ser vi klare resultater av et modig politisk vedtak. 76 færre voldssaker er en utrolig gevinst på et politisk vedtak som ikke har kostet ei krone. Mye lidelse og straff er spart. Hva den samfunnsmessige besparelsen ligger på har vi ikke regnet på. Men det viktigste er at Trondheim sentrum har blitt et tryggere sted å være. Noe jeg tror at også restaurantnæringen på sikt vil tjene på. Og de som spådde at volden ville flytte seg til andre steder har så langt ikke fått rett, sier Sem. Han avviser at han har en målsetting om å arbeide for en skjenkestans klokka 01. Å redusere skjenkingen mer hadde sikkert redusert volden. Men nå tror jeg det er klokt å se på andre metoder. Hadde jeg fått ressurser til å bemanne egne patruljer som kunne fokusert kun på vold i sentrum, tror jeg vi kunne redusert tallene ytterligere. Men i dag er våre patruljer på løp fra oppdrag til oppdrag over et stort geografisk område. Jeg mener vi i politiet i større grad burde jobbet mer spesialisert med dette. Det er en grense på hvor langt vi kan presse skjenkebestemmelsene, sier Sem. Jeg ser at etterforskning av voldssaker går på bekostning av utrykninger til branner og trafikkulykker. Hadde vi hatt nok ressurser til å ha råd til å ha en patrulje som ikke forlot sentrum, som kontinuerlig var i kontakt med restauranter, og som tok kontakt med kjente ansikter kunne jeg love færre voldsoffer. Men slik det er i dag kan vår ene patrulje være opptatt på Røros to timer unna, sier Sem. Han etterlyser nå sterkere fokus på vold som et samfunnsproblemet. Vi kan ikke bare analysere, vi må ha noen der ute ved «fronten» også, fastslår Sem. MODIG. Det kreves politisk mot og klokskap å ta i fra publikum en rettighet. Resultatet er færre voldsoffer og et tryggere sentrum, sier politistasjonssjef Ove Sem ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Foto Nina Tranø Gledelig at det har virket Det var en tøff politisk debatt i forkant av vedtaket vi gjorde om å redusere skjenketiden. Særlig Frp og Høyre argumenterte imot fordi det fratok folk personlig frihet og var en innskrenkning i den enkeltes rettigheter. Men fra vår side så vi at folks trygghet var truet med økningen i vold i sentrumsområdet. I realiteten gikk vi tilbake til en ordning vi hadde hatt før. Jeg synes det er gledelig at det har virket. 30 prosent nedgang i voldssaker kan ikke bortforklares med finanskrise. Dette er ikke noe blaff, men en varig nedgang som gir varig trygghet, sier en fornøyd ordfører Rita Ottervik (Ap) Hun skryter av samarbeid med politiet, og forteller at politiet har gitt kommunen innsikt i hvor, når og hvordan volden utøves. Dette har vært innspill og kunnskap som sammen med politiets analyser har vært betydelige bidrag som kommer i rekken at et nært og godt samarbeid med politiet over mange år. Jeg kan trygt anbefale andre kommuner å gjøre det samme, sier en fornøyd ordfører. Kraftig ransreduksjon Antallet ranssaker har blitt redusert fra stabile 20 i 2007 og 2008 for årets fem første måneder til sju ran for samme periode i år. Ove Sem mener at dette kommer som følge av at politiet har jobbet konkret med enkeltpersoner som er domfelt for ran. Vi ser at ranere gjerne er folk som raner flere ganger, og vi så at ranere tilhører et konkret miljø uten at vi har holdepunkter for å si at dette var organisert. Ran var på en måte mer akseptert iblant enkelte i dette miljøet. Det gjorde at vi også jobbet med miljøene, og ikke bare de som var straffet. I samarbeid med kommune og fengsel, tilbød vi de et opplegg i regi av politiet. Selv om vi ikke har lyktes på alle plan, viser det at det går an å jobbe med ransmiljøet når tallene viser dette resultatet, sier Sem. Han har satt av en polititjenestemann som i 100 prosent stilling jobber med gjengangere. Til slikt arbeid må vi ha kontinuitet til samarbeidet mellom politiet og omgivelsene. Vi sitter på så mye kunnskap og innsikt i miljøene og personene der som andre etater har stor nytte av, sier Sem. Han kan ikke få fremhevet nok hvor viktig det er at man samarbeider på tvers av etatsgrenser og grenser mellom offentlige og private aktører. Våre resultater innen vold og ransbekjempelse viser at dette er god økonomi og det gir gode resultater til beste for samfunnet, sier Sem. A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 11

AMERIKANSK POLITI HUSBRÅK: Oppdraget er mottatt og McDonald forbereder seg ved å sjekke opplysninger om adressen og aktuelle personer Moderne dataverktøy og effektiv ressursbruk Hva er forskjellen på jobben som politibetjent i USA og Norge? I byen Tampa i Florida har borgermester Pam Lorioi på seks år oppnådd 46 prosent nedgang i kriminaliteten. Tekst og foto Kenneth Wessel Under en patruljerunde får jeg i praksis se hvordan moderne arbeidsverktøy gir amerikansk politi kraft og effektivitet hinsides virkeligheten i norsk politi. Tampa Eastern division politistasjon ligger i et belastet strøk. Forfallet er åpenbart i byen med 380 000 innbyggere der antall årlige drap nesten er det samme i som i Norge med 4,5 millioner innbyggere. Jeg møter politimannen Daniel McDonald, en veteran med 19 års tjeneste. Personlig politibil I likhet med de andre betjentene i Tampa, har McDonald sin egen personlige politibil. Den er standard utrustet for operativ tjeneste med egen bærbare PC-en montert ved dashbordet. I tillegg har bilen et kamera i frontruten som kontinuerlig tar opp alt som skjer foran politibilen, og en harddisk i bagasjerommet som lagrer opptaket fra videokameraet. På parkeringsplassen ved politistasjonen overføres opptak av både lyd og bilde trådløst til en server på politistasjonen for lagring. Systemet sørger for sikring av bevis i straffesaker og er nyttig når det eksempelvis kommer påstander om overdreven maktbruk eller andre tjenestefeil. Ute fra bilen har politimannen tilgang til alle nødvendige arbeidssystemer. Dataløsningen i bilen er levert av kanadiske Versaterm, og er webbasert. All hardware er hylleløsninger fra det amerikanske AT & T Wireless. Det vil si at det er velprøvde løsninger som benyttes av en lang rekke bedrifter og organisasjoner. Informasjonssikkerheten er trygget ved at systemet nytter en kryptert VPN-linje, og sikkerheten er vurdert til at det ikke er mulig å manipulere eller avlytte kommunikasjonen. Siden det er McDonalds personlige politibil som han får lov til å parkere hjemme, er han bare innom 12 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

STANDARD POLITIBIL. Med arbeidsverktøy som videokamera, videoskjerm og PC montert ved dashbordet. ENKELT OG INTUITIVT DATASYSTEM: Politibilens web-baserte datasystem Versaterm. politistasjonen et par ganger i uken for parole. Han gjør det meste av arbeidet fra politibilen. De han pågriper kjører han rett til fylkesfengselet. Til daglig starter McDonald arbeidet i bilen på gårdsplassen der han bor ved å oppdatere seg på det siste døgnets aktuelle hendelser. Han trykker seg inn på en hendelsesoversikt, samt etterlyste personer og biler. Systemet virker intuitivt og enkelt satt opp med en horisontal knapperad som gir tilgang på kart og satellittfoto, inngang på system for skriving av anmeldelser, kortmeldingsystem og e-post, og knapper for spørring på førerkortregister, kjøretøyregister og straffesaksregister. En vertikal knapperad gir oversikt over oppdrag som McDonalds patrulje har fått fra operasjonssentralen, ventende oppdrag fra operasjonssentralen, oversikt over de andre patruljenes geografiske plassering, og ulike muligheter for statusregistrering på McDonalds patrulje. Systemet imponerer med et logisk oppsett som gjør en i stand til å benytte det etter litt prøving og feiling. oppdrag via skjermen Når vi ruller ut fra politistasjonen endrer McDonald statusen til patruljen til «ledig». Like etter piper det på PC-en. Vår patrulje og en annen patrulje er satt opp på et husbråk, og McDonald kvitterer på at oppdraget er mottatt og akseptert. Skjermen viser informasjon om hvem som har ringt til politiet fra hvilket telefonnummer, hva som er opplyst til operasjonssentralen, samt kart over området med et rødt kryss dit vi skal. McDonald tar seg tid til å sjekke opp adressen og personene der husbråket skal være. Datasystemet viser bilder av personene i husstanden fra politiets registre. Ut fra tidligere meldinger på adressen og personene som er involvert kan McDonald gjøre seg opp en formening om hva som venter og ulike handlingsalternativer i oppdraget. I tillegg viser han meg hvordan han med et tastetrykk kan få opp satellittfoto over området. Etter at McDonald har skrevet en rask anmeldelse på PC-en, begynner kvelden å gå over til natt. Nattetider er det gjerne ute flere bilførere av den typen som er interessante for politiet. McDonald taster kontinuerlig inn registeringsnummer på skjermen. Etter kort tid viser det seg at bilen foran oss ikke har gyldig trafikkforsikring. Bilen blir stanset og McDonald kjører en sjekk av fører på systemet. Førerkortet som er fremvist viser seg å være både gyldig og ekte, og McDonald finner ut at verken fører eller passasjer har vært borti politiet før. McDonald er glad for at han kan sjekke biler og personer uten å måtte bruke operasjonssentralen, som er sterkt belastet med å besvare og videreformidle nødsamtaler. Med patruljebilens datasystem får han mulighet til å jobbe proaktivt og fokusere arbeidsinnsatsen til de mest aktuelle bilene og personene. Datasystemet er en av grunnene til at Tampa Police Department kan briljere med en nedgang i kriminaliteten på 46 prosent de siste 6 årene. Jeg forklarer McDonald hvordan vi jobber i norsk politi, uten at jeg merker at han blir særlig inspirert. Han smiler imidlertid høflig når jeg forteller om Storbergets svar da han i Stortingets spørretime ble spurt om det var planer for dataløsninger i norske politibiler. Storberget var ukjent med planene for slike dataløsninger, men trakk frem Øst-Finnmark politidistrikt der de har kjøpt inn MP3-opptakere til de nye politibetjentene, som et eksempel på at norsk politi er på høyden. Police Officer McDonald lar seg ikke imponere. Med ett spør han meg hvor langt det er til Norge. Bare åtte timer med fly? Vi blir sittende noen minutter mens vi tenker i stillhet, to politifolk fra to helt ulike verdener A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 3

politisivile USIKKER. Jan Berg kjenner flere eksempler på personer som ikke føler seg trygge nok i jobbsammenheng. ØNSKER OBLIGATORISK UTDANNELSE FOR ALLE Arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere ønsker nå at alle med begrenset politimyndighet må ha obligatorisk utdannelse. Og de får politisk støtte fra flere hold. Tekst og foto Thomas Berg Flere av politiets oppgaver kan gjennomføres av ansatte med begrenset politimyndighet. Arrestforvarere ivaretar innsatte i arrester og forestår transport av varetektsfanger til ulike fremstillinger. Transportledsagere fører tilsyn med klienter i internat, ledsager asylsøkere og bortviste utlendinger, samt foretar utreisekontroll og transittjeneste. Grensekontrollører foretar inn og utgående grensekontroll for å ivareta Schengenlandenes regelverk og interesser. De skal bidra til å avdekke ulovlig innvandring og grenseoverskridende kriminalitet. I en nylig fremlagt NOU (Et ansvarlig politi) kommer det frem at det foreslås at Politihøgskolens utdanningsbehov må styrkes. Utvalget vil foreslå at Politihøgskolens utdanning beregnet på blant annet arrestforvarere gjøres til et obligatorisk krav for å kunne autoriseres til arbeid som arrestforvarer. Utrygge For at ansatte med begrenset politimyndighet skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende og forsvarlig måte, er det behov for å gjøre denne utdanning obligatorisk, der den er rettet mot de aktuelle kompetansebehovene. Utdanningen skal videreutvikle studentenes kompetanse innenfor arbeidsområdene og bidra til bevisstgjøring vedrørende ansvar og plikter forbundet med begrenset politimyndighet. Dagens utdanningstilbud/studie er organisert i flere samlinger med obligatoriske arbeid mellom samlingene. Studiet gir 15 studiepoeng. Siden oppstarten av dette studiet i 2007, så er det i overkant av 50 personer som har gjennomført studiet. Tilbakemeldingene har vært meget positive. Målet med dette studiet er helt tydelig. Etter endt utdanning skal studentene ha tilegnet seg økt innsikt i egen rolle og funksjon slik at de er i stand til å utføre sine oppgaver på en reflektert og kunnskapsbasert måte der hensynet til rettssikkerhet og personvern ivaretas, sier Jan Berg som har vært fagansvarlig på Politihøgskolen, og legger til: Jeg mener helt klart at dette studiet bør gjøres obligatorisk for å bli godkjent som arrestforvarer, grensekontrollør eller transportledsager i politiet. I dag er kravet minimum et 40-timers kurs. Det handler tross alt om å følge seg trygg på arbeidsoppgavene og at rettsikkerheten blir ivaretatt. Jeg kjenner til flere eksempler på personer som ikke føler seg trygge nok i jobbsammenheng rett og slett fordi de ikke har nok utdannelse/kompetanse innenfor dette området. Til sammenligning har sikkerhetsbransjen et utdanningskurs på rundt 90 timer for å bli godkjent som vekter. Ifølge Jan Berg jobber nå et utvalg i regi av Politihøgskolen med å videreutvikle dagens studie. Bør honoreres Justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiet og nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, mener alle som har gode ideer bør honoreres. Hvis det er sånn at flere personer i denne yrkesgruppen føler seg utrygge på jobb, mener jeg det gjøres noe med det. Derfor bør landets politimestere kartlegge hvor stort dette problemet er, og løse det deretter, sier Jan Arild Ellingsen. Elisabeth Aspaker fra Høyre, som også sitter i justiskomiteen, er krystallklar på hva hun mener om denne saken. Dette er helt i tråd med hva vi har sagt i mange år. Vi ønsker flere sivile med utdanning inn i politiet. Jeg synes det nesten er uforsvarlig at det nærmest ikke kreves utdanning for å jobbe som arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere i politiet. Høyre har tatt opp dette flere ganger, og jeg mener dette utdanningstilbudet bør bli obligatorisk så raskt som mulig. Når det er flere mennesker i denne yrkesgruppen som føler seg utrygge på jobb, må det gjøres fornuftige grep for å unngå slike situasjoner, sier Elisabeth Aspaker. Thomas Breen i Arbeiderpartiet ønsker en så høy kompetanse som mulig for de sivilt tilsatte i politiet. I utgangspunktet høres dette positivt ut. Men det er selvsagt et spørsmål om kapasiteten ved Politihøgskolen samt det økonomiske perspektivet i saken. Det er også viktig å understreke at det er arbeidsgivers plikt at ansatte føler seg trygge på jobb, sier Thomas Breen. 1 4 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

VELLYKKET ARRANGEMENT. Musikkfestivalen i Oslo høstet mange lovord. Alle foto Kripos, Foto og videoseksjonen v/ronny Østnes POLITIMUSIKERE I HOVEDSTADEN I begynnelsen av juni satte et par hundre politimusikere seg stevne. Sang og musikk var målet. Av Jon Torstein Kvikne I 1993 møttes for første gang sangere og musikere i Oslo til festival, og senere har det gått på rundgang i landet annet hvert år, før det nå var Oslo som stod for tur til å arrangere igjen. Ledelsen i etaten har innsett den store verdi det har for politiet å kunne vise andre sider ved yrket. Således var politidirektøren, ordfører og politimester til stede med lykkeønskninger ved åpningen på Rådhusplassen. Sang og musikk har fått en stadig bredere plass i etaten, men vi savner fortsatt deltakelse fra distriktene nord for Trondheim. Deltakerne toget inn på Rådhusplassen fra Akershus festning gjennom sentrumsgater og opp Karl Johan. På Rådhusplassen var det møtt fram et stort publikum. I samarbeid med seniorsaken var 150 rullestolbrukere og beboere på alders- og sykehjem i Oslo busset til plassen med hjelp av frivillige under ledelse av tidligere Kollen-general, Rolf Nyhus. Rent bortsett fra helt ved avslutningen var været bra, slik at det ble en hyggelig stund. Riktig stilig ble det da uniformskledde og pensjonister fikk seg en dans på broleggingen. Tradisjonen tro var det også i år spilling og synging av politiet på forskjellige steder i hovedstaden både på fredag og lørdag. Karpedammen på Akershus festning var ramme for konserten for politikorpsene. Korene hadde sin konsert i Fagerborg kirke. De forskjellige bandene opptrådte på møteplasser i byen. Også lørdag var det oppmarsj gjennom byen, og det lyder godt når et 100 manns orkester Som medlem i PF får du 10% på Pakketurer (fly og hotell) Storby Fotballturer USA Østen - Sør Afrika Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker, vi skreddersyr turen slik du ønsker det. spiller etter byens hovedgate. Det eneste minus var at det var mange andre aktiviteter i hovedstaden denne helga som man måtte slåss om oppmerksomheten med. Lørdag kveld var det bankett i Sonja Henie salen på hotell Plaza hvor punktum for nok en fin politimusikkfestival ble satt. Også denne gangen var det Oslo Politiorkesters Storband som underholdt og spilte opp til dans. Nå gleder vi oss til neste festival om to år. ut å reise? 10 % pf rabatt Kontakt oss på: info@travelnettours.no eller telefon 37 26 88 26. Se også www.travelnettours.no for våre destinasjoner. For bestilling: info@travelnettours.no Tlf: 37 26 88 26 A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 5

PORTRETTET Foto Nina Tranø En samfunnsplikt å mene ting høyt 1 6 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

Du kan ikke unnlate å se avtrykk etter han i media. Med skarpe observasjoner og innimellom kontroversielle meninger. Hvorfor? Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach svarer. Av Ole Martin Mortvedt Han er domstolenes svar på politidirektøren. Administrativ leder for alle landets domstoler med rundt 2000 ansatte fordelt på 68 tingretter og seks lagmannsretter, Høyesterett og jordskiftedomstolene. Med bakgrunn som forsvarer og som sentral dommer i blant annet Orderud-saken. Og som mangeårig bassgitarist i Russell bluesband. Jeg har bestandig i mitt voksne liv hatt roller som er uavhengige. Fra ståstedet som dommer har jeg hatt muligheten til å observere. Så har det etter hvert blitt slik at jeg mener ting. Som at dommere generelt sett har vært ganske tamme i samfunnsdebatten. De burde ha grunnlag for å mene noe offentlig om samfunnsaktuelle spørsmål. Jeg mener det er en samfunnsplikt å mene ting høyt, og jeg liker å skrive, sier Langbach som en forklaring. Å mene noe gjorde han også før han ble leder av forvaltningsorganet Domstoladministrasjonen (DA). Jeg tror ikke det overrasker mange at jeg fortsetter å mene noe i posisjon som direktør for DA. DA er uavhengig og kan ikke instrueres av verken Justisdepartement eller politikere. Det gir et greit ståsted, for å mene ting som ikke nødvendigvis er politisk korrekt, sier Langbach. DA ble etablert i 2002 og funksjonen skilt ut av Justisdepartementets Domstolavdeling. På samme måte som Politidirektoratet ble skilt ut fra departementets Politiavdeling to år tidligere. DA kan sammenlignes med Riksadvokatens rolle som styres uavhengig av politiske vinder. Større takhøyde uten åremål Jeg tror takhøyden blant politimestere var høyere før når de ikke satt på åremål. Det er viktig med frimodige politimestere som tør å mene ting. Dessverre ser vi alt for få delta i samfunnsdebatten. Snart er det bare Truls Fyhn som tør å mene noe for egen regning. Men han sitter da heller ikke i noen åremålsstilling. Selv er jeg bevisst i min rolle. Det er et poeng å synliggjøre domstolene i samfunnet. Vår oppgave ligger i å bidra til dette på en best mulig måte. Noe vi også får overveiende positive reaksjoner på, selv om noen nok har hoppet i stolen, sier Langbach og smiler. DA har valgt å etablere et medieutvalg ved siden av en egen presseenhet. På hjemmesiden er det en liste over dommere med navn, e-postadresse og mobilnummer som er lett tilgjengelige for pressen. Og de er endog gitt den tillit at de kan uttale seg på grunnlag av personlig syn. Grunnen til at vi har opprettet et eget medieutvalg er at en dommer ikke kommenterer egne avgjørelser fordi man har produsert en skiftlig begrunnelse som er tilstrekkelig. Men vi ser det er behov for å forklart hvordan rettsystemet virker. Dommerne kan gi fyllestgjørende svar på forhold rundt domstolene. Dette er folk som er aktive, og som kjenner bransjen. Jeg tror man får de beste kommentarer fra den type folk, sier Langbach. Direktør som ikke ansetter Langbach har selv ingen innstillingsmulighet eller rådgivende mulighet i forhold til ansettelse av dommere. Dette er overlatt til et eget innstillingsråd. Selve utvelgelsen til jobbintervjuer gjøres av to medlemmer av Innstillingsrådet og et medlem fra DA (som kan være direktøren, men som er delegert). Innstillingsrådet er et helt selvstendig råd hvor jeg som direktør har møterett, men ikke stemmerett. Denne møteretten har jeg delegert. Rådet står helt fritt i forhold til hvordan de vil prioritere, og vi ser at innstillingene i all hovedsak blir fulgt. Retningslinjene for innstillingsrådets praksis er utarbeidet gjennom et eget policy-notat som skal gi en stor grad av forutsigbarhet. Dette policynotatet er offentlig kjent ved at det tilgjengelig på vår hjemmeside, forteller Langbach. Han mener at rådet ikke er spesielt byråkratisk, og anslår at en ansettelse regulært tar et par måneder. Han beskriver prosessen som relativt åpen og avviser at rådet er et organ som kun innstiller dommere. Dette styrkes av at det i rådet også er med to eksterne jurister, samt to ikke-jurister. Før ble innstillingene gjort internt i Justisdepartementet. Men siden det dreier seg om stillinger som har stort samfunnsansvar, er det verdifullt når det kommer innspill i Innstillingsrådet fra folk som ikke er i systemet. Jeg er tilhenger av åpenhet, og at ansettelser ikke skal være en intern affære som heller ikke bør ikke bli politisk, sier Langbach. Dermed havner Langbach i en arbeidsgiverposisjon uten å selv å ha særlig innvirkning på hvem som ansettes. Jeg hadde nok gjerne sett at jeg kom nærmere prosessen. Prinsippet at et arbeidsgiverorgan ikke er med på å ansette kan se merkelig ut, men det er ikke noe tema i dag, sier Langbach. Som dermed får ansatt dommere han har arbeidsgiveransvar for frem til de er 70. De er nemlig ikke oppsigelige. Den eneste måten DA-direktøren kan påvirke på er gjennom sitt delegerte ansvar i Innstillingsrådet og gjennom en generell endring i policydokumentet. Langbach er generelt fornøyd med rekrutteringen til dommerstillinger, og melder om 50/50 andel menn og kvinner som får stillingene. Vi har hatt fokus på å heve lønna, noe vi til dels har lyktes med. Men det er for tidlig å si hvilke utslag dette har gitt, sier Langbach. aldersgrensen en kompetanselekkasje Langbach klarer ikke å la være å fyre opp en brannfakkel til PF og politifolkene før vi avslutter intervjuet. Det er nærmest umulig å forstå at politiet lemper ut så mange godt kompetente folk med den lave aldersgrensen. Det innebærer en kompetanselekkasje av dimensjoner. Jeg skjønner at ikke alle kan lempe fyll når de er 59 år, men det er mye annet i politiet en 59-åring må kunne gjøre. Jeg stusser også over at man må ha tre års utdanning for å gjøre enklere politiarbeid. Andre land får det jo til med langt kortere utdanning, sier Langbach, og etterlyser et fleksibelt utdanningssystem i politiet som utdanner i forhold til A U G U S T 0 8 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 7

Politihund FLEKSIBEL. Hundebur satt inn der passasjersetene bak var gir en fleksibel løsning i en bil stor nok hundetjenesten. Konstituert politistasjonssjef Sondre Kristian Grønstad anbefaler løsningen. HUNDEBIL MED NY LØSNING Velkjente problemer som tilstrekkelig med plass og overvekt er en saga blott med bilen Elverum politistasjon har rigget for politihundtransport. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Politihundetjenesten gir politiet stadige utfordringer med tanke på bilvalg. Lenge har det vært et problem med tanke på at hund og medbrakt utstyr veier så mye, at bilenes tillatte totalvekt blir utfordret på en slik måte at det ikke er lov å ta med arrestanter i baksetet. Eller at alt utstyret som skal være med tar opp plassen i baksetet og ledig plass i bagasjerom. Ved Elverum politistasjon tenkte de derfor nytt når den gamle hundebilen var så utslitt at det ikke var lønnsomt å reparere mer på den. I stedet for å kjøpe en ny stasjonsvogn, begynte de å kikke på maia de allerede hadde, en Mercedes Vito som i løpet av to år hadde rullet 150.000 kilometer. Neste år ville den være utrangert fordi den årlig ruller rundt 80 90.000 kilometer. Løsningen ble å kjøpe ny maie, og ominnrede den to år «gamle» maia til hundebil. På den måten vil de kunne ha en hundebil i flere år, og samtidig få en splitter ny førstebil til patruljekjøring. Et besøk hos leverandøren resulterte i to nye hundebur satt inn på skinner der passasjersetene bak i bilen var montert. Og ei regning på 58.000 kroner. Fleksibel løsning Vi er veldig godt fornøyd med denne løsningen. Nå får vi en fleksibel bil hvor vi enkelt kan bytte ut ett og ett hundebur med seter. Det gjør at vi får en langt større bruksverdi av bilen, sier konstituert politistasjonssjef Sondre Kristian Grønstad fornøyd. Han forteller at med de store avstandene de skal dekke i Østerdal, var det utilfredsstillende å ha en hundebil som ikke kunne ta med arrestanter. Kritikken mot denne bilen er at den ikke er noen forfølgelsesbil. Men vi har definert vårt behov til å være størst på passasjer og lastekapasitetssiden enn en bil bygd for fart. Vi må bare erkjenne at vi ikke får alle behovene dekket opp med ett kjøretøy. Samlet sett mener vi at denne bilen gir oss større bruksverdi av bilen. At bilen har firehjulstrekk gjør den meget anvendelig i forhold til fremkommelighet. Når det ikke er hund på tjeneste, kan vi enkelt ta ut hundeburene, og sette inn sete. Det gjør at vi har en god bil å sette inn som nummer to bil de gangene det er behov for slik. I tillegg blir det mer rasjonelt når hundene en gang i uken skal på fellestrening rundt om i fylket. Nå får de med seg alt utstyr og kan kjøre flere i samme bil. For oss er dette mer rasjonelt, sier Grønstad. Han bedyrer dyrt og hellig at han har fått bare gode tilbakemeldinger fra brukerne av bilen. Og som rene patruljebiler er de litt høyere maiene suverene. De er langt mer synlig i trafikkbildet fordi de ruver, det gjør at vi lettere sees i speilet hos dem vi skal kjøre forbi, og vi sees av langt flere ute i bybildet. Det er jo faktisk noe av hensikten med patruljeringen, fastslår Grønstad. PÅ SKINNER. Skinnene montert i gulvet gir flere muligheter. Det går kjapt å bytte mellom hundebur og passasjerseter. 1 8 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9

Tusen takk for tilliten! Synovate har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse om hvordan medlemmene opplever PF Forsikring. Vi er stolte over at dere synes vi er blitt bedre på alle områder siden forrige undersøkelse i 2007, og at dere rangerer PF Forsikring langt foran alle de andre forsikringsselskapene. Konkurransedyktig pris, gode forsikringsvilkår, rask behandlingstid, ærlig, vennlig og trygg er noen av egenskapene dere gir oss best score på. Vi lover dere at PF Forsikring fortsatt skal jobbe hardt for å fortjene den klare førsteplassen! Info: tlf 23 16 31 00 e-post forsikring@pf.no web www.pf.no/minside

Politikriminalitet FARESONEN. Medarbeidere i faresonen må følges tett opp. Noen må bry seg, sier sjef for Spesialenheten Jan-Egil Presthus. Hvordan forebygge straffbare handlinger blant politiansatte? Det er viktig for politiledere å erkjenne at straffbare handlinger kan bli utført av egne ansatte, sier sjef for Spesialenheten for politisaker, Jan-Egil Presthus. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Det var under Politihøgskolens forskningskonferanse før sommerferien at Presthus sa at mange politiledere ikke er gode nok til å fange opp og følge opp tegn hos egne ansatte på at de er i faresonen for å begå straffbare handlinger. Politiledere har et ansvar for kvaliteten på tjenesteutøvelsen og skal forhindre at det begås straffbare handlinger. Ambisjonen må for politiet og påtalemyndigheten være at straffbare handlinger i sammenheng med tjenesten ikke skal forekomme, sier Presthus. For streng oppfølging Presthus viser til en rekke eksempler i saker Spesialenhetens har tatt ut tiltale hvor ledere i politiet har oppfattet forhold som klart burde ha gitt grunn til bekymring og inngripen, men hvor de har latt være. I noen tilfeller har det vært snakk om misbruk av fullmakter, misbruk av narkotika eller seksuelt krenkende atferd i avhør. Lederen kan ha vurdert opplysningene, men har vurdert opplysningene som usannsynlige eller har funnet det vanskelig å følge opp. Alle opplysninger som kan innebære at en ansatt opptrer på kant med loven må følges opp på en fornuftig måte. Å unnlate å følge opp slik informasjon, vil kunne være et svik i forhold til ofre, arbeidskollegaer og ikke 2 0 P O L I T I F O R U M A U G U S T 0 8 2 0 0 9