Endringer i trekkmønster hos grågås

Like dokumenter
Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?

Grågås og kanadagås forskning

Grågås - biologi og forvaltning

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune

Forvaltningsplan for gås. Nord-Salten

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i årene i Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega

Skadefelling av gjess for å skremme dem vekk eller redusere bestanden?

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

Tidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i 2018 Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy?

Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Fastsetting av lokal forskrift for jakt av grågås, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommunar

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.

Fylkesmannens rolle i forvaltning av grågås

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER

Fastsetting av forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås i Møre og Romsdal i jakttidsperioden 1. april mars 2022.

Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Gjess i Østfold; Lokale problemstillinger og løsninger, internasjonale føringer og lokal delaktighet. Kjell Heggelund

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

Grågås i Arendal og Grimstad

Råde Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711

Overvåking av sædgås i Norge i 2006

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

innspilitil en forvaltningsplan for gjessi Norge

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge

UTKAST. til forvaltningsplan for grågås i Arendal og Tvedestrand kommuner

Forvaltningsplan for Grågås

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Forvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune. 1. juli mars Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23.

EFFEKTEN AV SKADEFELLING AV GRÅGÅS (ANSER ANSER) FOR GROVFÔR-PRODUKSJONEN PÅ ET NORDNORSK GÅRDSBRUK

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER

Forvaltningsplan for grågås

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Gåsevegg. Verdal kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Skadefelling på grågås - behandling av søknad

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Trekkfuglovervåking ved Lista og Jomfruland fuglestasjoner

Kongeørn. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2017

Høringssvar på forslag til ny forskrift om jakt - og fangsttider

REVIDERT FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I VESTERÅLSKOMMUNENE

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Klage på vedtak i rovviltnemnda i region 6 om kvote for kvotejakt på gaupe i 2011

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Grågås FORVALTNING OG JAKT

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007

Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...)

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus

Fiskender i Buskerud

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Forvaltningsplan for grågås Sande kommune

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

12. mars, død eller levende

Jakten på den optimale jakt

1. INNLEIING UTFORDRING MÅLSETJING PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Innspill til kommende revisjon av jakttidsforskriften

Kortnebbgås i Nord-Trøndelag: En mulighet for jaktinteresserte, men en utfordring for landbruket. Ingunn M. Tombre

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

Kommunal forvaltningsplan for grågås ( ) Porsanger kommune

Forvaltning av kortnebbgås; jakt er et viktig verktøy. Ingunn Tombre. Camilla Brattland

Transkript:

Endringer i trekkmønster hos grågås v rne Follestad, NIN Skogn 14. mai 2019

Endringer i trekkmønster hos grågås Endringer i tid årsrytme, fenologi - 1960-1970: trakk i september/oktober før ålegraset forsvant - 2010 - nå: kan trekke fra slutten av juli Endringer i trekkruter - mer trekk over innlandet, trekk via Østersjøen Endringer i mytetrekket - kan flytte ved forstyrrelser - før: mulig at de mytte både vinge- og kroppsfjær i Norge Endringer i overvintringsområder (fravær av trekk, ev lokalt) - fra ingen til 50.000 i Sverige, overvintrende gjess på Island, i Østfold trekker ikke gjessene vekk om vinteren Disse endringene har eller kan ha innvirkning for tidspunktet for jaktstart, omfang av beiteskader (timing av vekst/høsting med innrykk på markene), lokale ønsker eller behov for skademotivert felling

To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess Familier med unger (= kull) Ikke-hekkende gjess gjellgås, unggås, mytegås Ett- og to-åringer som ikke er forplantningsdyktige, og eldre fugler som har mislyktes med hekkingen dette året.

ntall obsertverte (i % av N) Tidspunkt for høsttrekk vist med antall halsmerkede gjess sett på Vega fra 1 august 1994 100 Vellykket hekking (N = 63) Røvet reir (N = 18) Jaktstart 15.august Ingen skadefelling som kunne skremme gåsa sørover før de var klar til å trekke 80 60 40 20 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 2 4 6 8 10 Dato i august og september lle ikke-hekkende gjess hadde trukket vekk da jakta startet. God overlevelse for disse (i 1988: >97 %). Halvparten av kulla trakk før jakta startet. De som var igjen, ble hardt jaktet. Jaktstarten utløst ikke et stort trekk vekk fra øya.

Kumulativ antall skutt (i %) Trekktider på 60-tallet basert på når ringmerka ikke-hekkende grågjess ble skutt i Danmark (med jaktstart 1.8.) 100 60-tall Vega 60-tall Vikna 80 60 40 20 0

Ålegraset som forsvant Før 1980 ble det jaktet mest gås langs sjøkanten i bukter og våger på Smøla, til langt ut i september og godt inn i oktober. Det var en jakt for jegere Ålegraset forsvant på Smøla rundt 1980 Gjessene begynte å trekke opp på dyrket mark, noe som ga flere muligheten til å jakte på dem Klager over beiteskader og at gjessene trakk sørover før jakta begynte Smøla fikk starte jakta 10. august i 1982, uten bruk av friområder og døgnbegrensning

Endringer i årsrytme Tidligere ankomst og tidligere hekking Flere mulige årsaker: - ålegraset forsvant - klimaendringer - jaktseleksjon - endring i mytemønster - tidligere høsttrekk: trakk før jakta startet Endringer i årsrytmen på 3-4 uker: forskyver tidspunkter for beiteskader og jakttid Dato for ankomst første individ på Vega sammenlignet med vårtemperaturen i Nederland Dato for observasjon av første kull av grågås på Vega 5.6. 31.5. 26.5. 21.5. 16.5. 11.5. R² = 0,64 6.5. 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

nkomstdato på Vega bra samsvar md andre arter 12.4. 7.4. 2.4. 28.3. 23.3. 18.3. 13.3. Grågås Gjennomsnitt 13 arter 8.3. 3.3. 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007

1.5. 21.4. nkomstdato for grågås - 1. ind. Troms Vega Finnøy 11.4. 1.4. 22.3. 12.3. 2.3. 20.2. 10.2. 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Kumulativ antall halsringer sett (i %) Endringer i trekktid basert på observasjoner av halsringer 100 80 60 1994-1995 1996-1997 40 1998-1999 2000-2001 20 2002-2003 2004 2011-2012 0 1994-1995: 50 % 7.sept 2011-2012: 50 % 8.aug.

Endringer i trekkruter nkomst: 2016: 30.4 2017: 1.5 2018: 26.4 2019: 20.4

Endringer i bruk av rasteplasser 16 000 14 000 Innherred Gaulosen + Orkdal 14 000 12 000 2017 Inderøy Verdal Stjørdal Steinkjer 12 000 10 000 Levanger Frosta 10 000 8 000 8 000 6 000 4 000? 6 000 4 000 2 000 2 000 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 0 ug I ug II ug III Sep I Sep II Sep III Okt I Okt II Okt III Nov I

21 av 35 mytende gjess merket i 2017 ble sett på Innherred høsten samme år

Konsekvenser av endringene Vårtrekk, hekkestart og høsttrekk 3-4 uker tidligere nå enn før 1990-2000 Mange i Sør-Norge trekker før normal jaktstart vanskelig å jakte - trekket i Sørvest-Norge kan starte ultimo juli Flere lokale forvaltningsplaner for å få en tidligere jaktstart vellykket? - tar ut flere gjess, større andel ikke-hekkende gjess I annen rytme i forhold til gras- og kornproduksjon og høsting andre skadebilder? Flere søker om skadefelling om våren for å redusere (hekke)bestanden. - Haram og Sandøy 2008-2018: 4600 felte skadegjess, store effekter på bestand og utbredelse, svært lite felles i den ordinære jaktperioden