Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Like dokumenter
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Modeller for landbruk i Norge

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Vannmiljø og Matproduksjon

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Klimatilpasning i NVE

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Fosforprosjektet vestre Vansjø

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Temagruppe landbruk PURA

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, Norwegian Meteorological Institute met.no

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer. Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november Tore Kvande

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Tiltaksplan for Årungen

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Hva er baseflow Johannes Deelstra

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?

Tiltaksdel LANDBRUK

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Helhetlig vannforvaltning

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Transkript:

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi Jova programmet, Baltikum, andre

JOVA programmet JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Ett av målene til programmet er å dokumentere miljøeffektene fra landbruket ved å kvantifisere næringsstofftap og erosjon. Feltene representerer forskjellige driftsformer og klimatiske forhold i Norge Bioforsk Jord og miljø har gjennom JOVAprogrammet samlet inn lengre måleserier om nedbør, avrenning og næringsstofftap. JOVA resultater kan anvendes til vurderinger av effekter av framtidige klimaendringer

Klima scenarier De fleste scenarier for klimaendringer forutsier at det blir en økning i nedbør særlig etter vekstsesongens slutt, i tillegg til mildere, ustabile vintre Ustabile vintre kan føre til flere fryse og tinesykluser som kan redusere jordas infiltrasjonsevne og som kan føre til en økning i overflateavrenning og tap av både jordpartikler og fosfor. Økt nedbør kan føre til økt avrenning. Er dreneringssystemer og hydrotekniske anlegg riktig dimensjonert i forhold til et nytt klimaregime. Mildere vær med en økning i nedbør utover høstsesongen kan også føre til en økning i nitrogenavrenning

Avrenning over tid Karakteristisk for JOVAfeltene er at det meste av avrenningen skjer innenfor et begrenset antall dager hvert år. Klima endringer ved valg av tiltak for redusering av erosjon/fosforavrenning er det viktig å ta hensyn til den korte oppholdstiden for jordpartikler og fosfor.

Spesifikk avrenning avrenning per arealenhet Ofte blir den spesifikke avrenningen (avrenning per arealenhet) beregnet på bakgrunn av gjennomsnittlige døgnverdier for avrenning. Målingen fra JOVA-feltene viser likevel en stor økning i den spesifikke avrenningen når den blir beregnet ut fra avrenning med høyere tidsoppløsning, som vist for Skuterud feltet (4,5 km 2 ) Mindre betydning for store nedbørsfelter (Hobølelva (200 km 2) Klima endringer fører det til en økning i den spesifikke avrenning? Hvilke krav stiller dette til dimensjoneringen?

Klima endringer, avrenning, tap av næringsstoffer og erosjon. Et eksempel? Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge Førte til ekstremt mye avrenning, næringsstofftap og erosjon i Skuterudfeltet 01.05.00 01.05.01 1993 1999 (gjennomsnitt) høst år høst År Nedbør (mm) 647 1305 232 785 Avrenning (mm) 655 1042 139 438 Nitrogen (kg ha -1 ) 43 71 15 39 Fosfor (kg ha -1 ) 4 6 1 2 Jordtap (kg ha -1 ) 1921 3060 323 1448 I midten av desember kom det et brått omslag til vinter. Den bratte overgangen førte til stor skade på sådd høsthvete, og i mange tilfeller var tilsåing med vårkorn nødvendig Klima endringer fører det til en økning tap av næringsstoffer og erosjon? Tiltak?

Klima endringer og avrenning. Et eksempel? Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge med ekstremt mye avrenning. Stor avrenning fra områder rundt Østensjøvannet Årungen Østensjøvann Målestasjon for vannføring et Flaskehals ved utløpet Økt vannstand E18 Drukne forhold vannføringen Skuterud Skuteru d Klima endringer krav til dimensjoneringen? (vannføringsmåling, kapasitet bekkeløp)

Klima endringer og vinter Klimaendringer gir sannsynligvis - kortere, mildere vinter med - flere fryse/tine sykluser. Hva har skjedd med temperatur og vinter på Ås?

Klima endringer og vinter Frost-indeksen; et uttrykk for hvor streng vinteren har vært. Frost period; lengde på den ordentlige vinteren. Fryse/tine perioder; overgang fra > o C til < o C En økning i antall fryse/tine-perioder fører til en reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed mer utsatt for erosjon og fosfortap

Klimaendringer Hva skjer med avrenning, erosjon og næringsstofftap Avrenningen høsten 2000 kan være et eksempel, mye avrenning, erosjon og næringsstofftap. Tiltak! Kan fører til en økning i den spesifikke avrenning, særlig i mindre felt? Dimensjonering! Økning i antall fryse/tine-perioder. Mer utsatt for erosjon og fosfortap. Tiltak! I valg av tiltak for redusering av jord/p-tap er det viktig å ta hensyn til den korte oppholdstiden for jordpartikler og fosfor i nedbørsfeltet. Tiltak!