Årsmelding. Vi støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag

Årsmelding 2013 Vi støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag

LEDER Landbruk skaper utvikling Sammen med våre samarbeidspartnere i Afrika, Asia og Mellom-Amerika bidrar Utviklingsfondet hvert år til at over en halv million mennesker får nok mat til seg og familien. Mange av verdens aller fattigste er helt avhengige av å dyrke sin egen mat. I møtet med klimaendringer som avskogning, forørkning og ustabile regntider er fattige småbønder ekstra sårbare. Vi ser at gode vanningssystemer, klimasmarte dyrkningsteknikker og adgang til robuste såfrø legger et solid grunnlag for utvikling av sårbare lokalsamfunn. Når det er nok mat på bordet gir det rom for at barna kan gå på skole og at mor og far kan bruke overskuddet de produserer til næringsutvikling og andre tiltak som sikrer familiens og lokalsamfunnets fremtid. Jeg ble ansatt som ny daglig leder for Utviklingsfondet i juni 2013. I november dro jeg på mitt første prosjektbesøk. Reisen gikk til Etiopia og Malawi, to av verdens fattigste land. I begge landene er over 80 % av befolkningen avhengige av landbruket for å overleve, og de aller fleste er helt avhengige av å dyrke sin egen mat. Begge steder merker småbøndene allerede klimaendringene på kroppen. Utviklingsfondet har jobbet i Etiopia i 30 år. Det har gitt fantastiske resultater. Tigray, nord i Etiopia, vil nok mange huske fra den omfattende sultkatastrofen som rullet over norske tv-skjermer i 1984. I dag, 30 år senere, har det skjedd store endringer. Omfattende rehabilitering av naturen måtte til. Tidligere var åssidene helt brune. Jorda var ikke dyrkbar, og det var bare en og annen geit som klarte å finne noe å spise. I dag er de samme åssidene frodige og grønne og det er bygd skoler i de fleste landsbyene. Regnet kommer hvert år. Men det kommer i voldsomme mengder i regntiden, og ellers nesten ikke i det hele tatt. Vi jobber med å utnytte de dyrebare vannressursene på best mulig måte. Sammen med bønder og lokale myndigheter er vi med på å samle opp regnvannet øverst i fjellsidene, lede vannet ned til åkrene, heve grunnvannsnivået og å bygge store damog vanningssystemer. Dette arbeidet førere til økt matproduksjon. Bøndene kan nå dyrke flere avlinger per år. Dermed kan de produsere et overskudd som kan selges på det lokale markedet. Slik skapes utvikling. Men det er fortsatt tørt i Tigray og mange er fortsatt fattige. Selv om mye har skjedd på 30 år er landbruket fortsatt ineffektivt og det skapes ikke nok arbeidsplasser på landsbygda. Kvinner er fortsatt ikke likestilt og man ville komme langt med en sterkere satsning på kvinnelige bønder i Tigray og Etiopias andre regioner. Selv om Etiopia er et land i vekst, er det også et land med store interne motsetninger og mange demokratiske utfordringer som gjør det vanskelig å skape god utvikling. Utviklingsfondet har jobbet med å øke matproduksjonen i Malawi i 10 år. The Great Rift Valley går gjennom det vakre landet, men på tross av landets frodige natur produseres det ikke nok mat i landet og befolkningen sliter med dårlig ernæring og stor fattigdom. I Malawi gir vi bønder opplæring i bærekraftige, klimasmarte og effektive landbruksmetoder. Sammen med partnere og lokale myndigheter får en såkalt modellbonde opplæring i landbruksmetoder som gjør dem bedre rustet til å møte utfordringene klimaendringene og en dårlig utviklet landbrukssektor gir. Modellbøndene gir så kunnskapen videre til naboer og andre bønder. Vi har nå lært opp snart 1000 modellbønder i landet. Målet er å nå ut til 100 000 bønder i løpet av de neste årene. I et land som hvert år er avhengige av å gi sin befolkning mathjelp utgjør det en enorm forskjell. Mitt møte med fattige bønder i Malawi og Etiopia som jobber for å komme seg ut av fattigdom var sterkt. Hverdagen er preget av hardt arbeid fra morgen til kveld. For kvinnelige bønder er hverdagen i tillegg til hardt arbeid ofte preget av overgrep og diskriminering. Men det er oppløftende å se at Utviklingsfondet, sammen med andre, er med på å skape en forskjell. Vår styrke ligger blant annet i partnerorganisasjonene våre. Vi sender ingen eksperter fra Norge. Vi samarbeider med lokale organisasjoner og bondebevegelser. Det er de som vet hva som trengs. Vi støtter det gode arbeidet de gjør. Sammen gjør vi livet bedre for en halv million fattige bønder hvert år. Det er vi stolte av. I årets årsmelding kan du blant annet lese om innsatsen vi har gjort for å sikre likestilling i våre programmer. Det har vært både suksesser og lærepenger i dette arbeidet. Vårt politiske arbeid har også gitt gode resultater. Veien frem mot vår visjon om en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom er brolagt med utfordringer, men 2013 har vært et lite skritt på veien. Takk for at du er interessert i og støtter Utviklingsfondet! Kari Helene Partapuoli Daglig leder 2

INNHOLD Landbruk skaper utvikling Biologisk mangfold Årets suksess og lærepenge Nepalske kvinner kan! Likestilling i Malawi et langt lerret å bleke Årets høydepunkter Superbonden, morgendagens helt! Spireåret 2013 Utviklingsfondets verdenskart 2013 Med politikk i kofferten Gode støttespillere Styrets beretning Tallenes tale 2 4 5 6 8 10 12 13 14 16 17 18 19 Utgitt av Utviklingsfondet april 2014 Redaktør: Siri O. Kvalø siri@utviklingsfondet.no Redaksjonsmedlemmer: Siv Helen Strømland siv.helen@utviklingsfondet.no Andrew Kroglund andrew@utviklingsfondet.no Ansvarlig redaktør: Kari Helene Partapuoli kari.helene@utviklingsfondet.no Layout og design: Kenneth Lauveng Forsidebilde: Floridelma (35), Francisco (1) og Jennifer (6) Morales Maradiaga: Takket være effektive og bærekraftige metoder er avlingene på gården til Floridelma og familien store nok til at de hver uke kan levere grønnsaker til et supermarked i nærheten. I det lille drivhuset tester de stadig ut nye sorter for å se hvordan de trives på gården. Kålstiklingene har de ekstra store forventninger til. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Sør i fokus. Fotokreditering: Side 2, 4, 12: Julie Lunde Lillesæter, Sør i fokus Side 6 og 7: Lise Bjerke Side 10 og 11: Utviklingsfondet og Julie Lunde Lillesæter, Sør i fokus Alle øvrige foto: Utviklingsfondet Utviklingsfondet Mariboes gate 8 0183 Oslo Tlf: 23 10 96 00 Epost: post@utviklingsfondet.no 3

UTFORDRING Biologisk mangfold Over 75 % av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt i løpet av de siste 60 årene. Dette mangfoldet får vi aldri tilbake. Utviklingsfondet jobber politisk for å sikre økt biologisk mangfold, både i Norge og internasjonalt. Men den aller viktigste jobben gjøres i bondens åker. Gjennom lokale frøbanker sikres stabil tilgang til såfrø av høy kvalitet. Samplanting med trær er en god metode for å sikre skygge, le og næring til jorda. Den lille spiren til høyre skal på sikt sørge for nettopp det. Trærne bidrar også til å samle på vannet i tørre områder en viktig strategi når fattige bønder må tilpasse seg klimaendringene. 4

I 2013 trappet Utviklingsfondet opp arbeidet med likestilling i alle våre programmer. Ambisjonen er å øke antall kvinner i nøkkelposisjoner og lederstillinger. Kvinner skal ikke bare være deltagere i prosjektene, men også ta avgjørelser. Vi vet at for å få til dette må mange ting klaffe. Det må være mange nok kvinner med nødvendig kompetanse og lederegenskaper. Kvinner må få tillit og ansvar. I noen tilfeller trenger de en egen arena hvor de både kan dele erfaringer og styre selv. Vi skal overbevise våre samarbeidspartnere om at det er en god ide å ha flere kvinner både i målgruppen og i egne organisasjoner. Vi skal formulere klare målsettinger og sette av resurser til å nå disse. Noen ganger må vi også stille krav. Samtidig må vi selv også praktisere hva vi krever av andre. I 2013 vedtok styret i Utviklingsfondet derfor organisasjonens Likestillingspolitikk. Det samme ber vi våre samarbeidspartnere gjøre. Suksess og lærepenger er eksempler på hva som gikk bra og hva som gikk skeis med dette arbeid. Kvinnekooperativet Mahira Jagaran Sangha (MJS) er en suksessrik og respektert organisasjon i Nepal som har mottatt støtte via Utviklingsfondet i om lag 10 år. Hva er historien bak organisasjonens suksess? En av grunnene er en sterk, klok og karismatisk leder. Den kooperative strukturen gir ryddighet og klarhet i fordelingsspørsmål. Sterk vektlegging av næringsutvikling gir organisasjonen en høy grad av økonomisk bærekraft. Utviklingsfondet trapper nå ned sin økonomiske støtte til MJS, men MJS blir fortsatt en ressurs vi vil bruke til å lære opp andre organisasjoner. Dermed endres MJS rolle fra å være direkte mottaker av støtte til å bli en støttespiller. I Malawi har Utviklingsfondet høye ambisjoner om å styrke systemet for landbruksrådgivning med mål om å nå ut til 100 000 bønder. Dette gjøres gjennom intensiv opplæring av modellbønder (lead farmers), som deretter skal lære opp følgebønder (follow farmers). Målet er at minst halvparten av modellbøndene skal være kvinner. Opplæring og utstyr er gratis, så det bør være uproblematisk for kvinner å delta. Men, dette har vist seg å ikke være så enkelt som vi hadde håpet. Vi har gjort for dårlig arbeid for å skape nødvendig forståelse og konsensus i familiene til støtte for kvinner som skal delta som modellbønder. Noen menn føler seg ekskludert og oversett. Dette har skapt uro og konflikter som kunne ha vært unngått. Vi har lært av dette og justerer arbeidsform i neste runde med sikte på inkludering og bedre kommunikasjon med mennene. Vi kommer til å støte på mange utfordringer i likestillingsarbeid, men vi vet vi må stå sammen med kvinner og menn som jobber for likestilling. Likestillingsarbeid gir ikke resultater i løpet av kort tid. Det må satses langsiktig og vi må lære av de feilene vi begår. Skrevet av: Waranoot Tungittiplakorn Leder for utenlandsavdelingen 5

SUKSESSEN Nepalske k STOLTE: Utviklingsfondets samarbeid med MJS motiverer kvinner i Nepal å bidra økonomisk til familiens husholdning. (Ilam, Nepal) At kvinner kan, bør være en selvfølge og unødvendig å si høyt. Samtidig er det nettopp det vi må når vi jobber i Nepal. For kvinners deltakelse i styre og stell er ingen selvfølge. Gjennom et prosjekt for å øke kvinners deltakelse og tilgang til økonomiske ressurser er Utviklingsfondet med på å endre dette. Og det sprer seg. Tilgang til makt og ressurser er avgjørende For vår lokale partnerorganisasjon Mahila Jagaran Sangh (MJS) begynte det hele med et engasjement for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet. Engasjementet blant MJS styre og stab er like levende som da de startet. I dag har de prosjekter som bidrar til at enslige eldre har fått et eldrehjem, kvinner som opplever vold har et tilfluktssted å gå til, og via vårt prosjekt retter de søkelyset på fattige familiers muligheter til å skaffe seg en inntekt og kvinners mulighet til å være med å ta avgjørelser lokalt. Gjennom vår støtte til kooperativer, det vil si samvirkelag som driver mikrokreditt og lokalnæring, har over 10 000 familier økt mulighet til å påvirke egen hverdag og fått økt sitt inntektsgrunnlag. For mange av de involverte kvinnene er dette første gang de bidrar økonomisk til familiens husholdning, og første gang de er med og bestemmer over lokale prosesser som angår dem selv. Kooperativer til etterfølgelse Gjennom prosjektet styrker vi 60 såkalte «modell-kooperativer», som vi ønsker at andre kooperativer og organisasjoner skal lære av. Et av disse kooperativene, Mahila Srijana Multipurpose Cooperative, er et flott eksempel på at arbeidet vårt gir konkrete resultater. Medlemmene i kooperativet har fått opplæring i å utvikle forretningsplaner, økonomihåndtering og nøkkelkunnskap om hvordan kooperativer fungerer. De har blitt knyttet opp mot finansinstitusjoner og banker for tilgang til midler og kvinnene har deltatt på et lederutviklingsprogram. Både antall medlemmer og spare og låne-beløpet har vokst årlig. Med sine 11 kvinner i styret og 528 medlemmer har kooperativet nå råd til å lønne tre ansatte, også de kvinner. Totalt har de nå spart imponerende 6,6 millioner nepalske rupees, og har investert omtrent en million nepalske rupees i kooperativet. En milepæl for organisasjonen er at de nå eier egen bygning, slik at de ikke trenger å tenke på leieutgifter. De fikk også en ærespris fra myndighetene, som har uttalt de dette kooperativet er en modell for kooperativer i Nepal som andre bør lære av. Kvinnene bestemmer, men mennene må med I vår lokale samarbeidspartner MJS, som følger opp arbeidet med kooperativene, er det bare kvinner i styret. Men dersom vi skal lykkes i å bedre kvinners situasjon er vi også nødt til å ha mennene med på laget. Deres holdninger til kvinner er avgjørende for å lykkes. I staben til MJS finnes derfor både engasjerte menn og kvinner som jobber for å få til nettopp dette. Prosjektets ansatte har motivert flere 6

vinner kan! kvinner til å delta i forretningsdrift og til å ta ledelsesposisjoner. Dersom kvinnene ikke deltar på møter i kooperativene drar organisasjonens feltarbeidere på besøk til familiene og snakker med dem om hvilke muligheter det gir for kvinnene og deres familier dersom hun får delta i arbeidet med kooperativer. Prosjektet utfordrer tradisjonelle kjønnsrollemønster og holdninger til hva slags arbeid kvinner kan ta på seg. For eksempel er det vanligvis bare RESIRKULERING TIL MATPRODUKSJON: En lokal kvinnegruppe i Ilam bruker brukte plastflasker til å dyrke mat og planter i. menn som jobber som veterinærer i landet, men gjennom opplæringen fra MJS har også kvinnene kommet inn på denne arenaen. Når noe fungerer spre det! Mange andre kooperativer, fra andre deler av Nepal, kommer nå på besøk for å lære av arbeidet. Dette er vi stolte av. Utviklingsfondet ser det som viktig å spre kunnskapen også til andre områder og partnere vi jobber med, og i 2013 reiste derfor prosjektansatte fra Ilam i øst til Humla i vest for å gi opplæring til ansatte i vårt «Humla Development Initiativ»- prosjekt. Resultatet? Fire nye kooperativer er nå startet opp i Humla, og våre lokale partnere der har gitt gode tilbakemeldinger på opplæringen de har fått i å følge opp arbeidet, og understreker at dette er viktig for fremtiden til kvinnene i Humla. Skulle de være i tvil om noe er MJS, med sin solide erfaring, bare en telefon unna. Kvinner som tidligere var redd for å snakke høyt, holder nå taler og snakker i det offentlige rom, avslutter Prakash Pokharel, koordinator for prosjektet. Det er de stolte av. I det kommende nepalske lokalvalget kan dette komme godt med. Flere av kvinnene i MJS kan vise til å ha tatt viktige stillinger i samfunnet. Kanskje blir noen av disse valgt inn i kommunestyret til høsten? Vi her i Utviklingsfondet istemmer: Nepalske kvinner kan! Skrevet av: Aina Ertvåg Grødahl, landkoordinator for Nepal og Sri Lanka 7

LÆREPENGEN Likestilling i et langt lerret å bleke KVINNER LEDER VEI: Men det er avgjørende å inkludere menn på et tidlig tidspunkt for å lykkes med likestilling. (Lilongwe, Malawi) I Malawi har vi opplevd at mannlige bønder har bedt kona si pelle seg hjem fra vår opplæring i likestilling. Han var redd for å miste respekten i hjemmet. Årets lærepenge handler også om likestilling eller mangel på sådan. Den viser hvilke utfordringer vi som jobber med kvinners utvikling og likestilling kan møte i vår hverdag. Likestilling tar tid. I Malawi fokuserer Utviklingsfondet på økt matsikkerhet og tilpasning til klimaendringer for bøndene vi jobber sammen med. Regnet kommer ikke lengre til de vante tidspunktene, så det er avgjørende for bøndene å tilpasse seg dette. Vi jobber sammen med lokale partnere som så implementerer prosjekter ute på landsbygda og hjemme på den enkelte bondens gård. Sammen med landbruksdepartementet i Malawi har vi utviklet et treningsprogram som kalles «modellbonde» (lead farmer). Dette er bønder som trenes i bærekraftige landbruksmetoder for at avlingene skal bli bedre samtidig som jord og nærmiljø ikke forringes. De får også formidlingstrening, slik at de skal kunne lære bort teknikkene til andre bønder, følgebønder. Siden over halvparten av alle bønder er kvinner i Malawi er det for oss helt naturlig at halvparten av modellbøndene også er kvinner. Det skulle bare mangle. De kvinnelige modellbøndene responderer bra på treningen de mottar og de fungerer som gode rollemodeller i sine lokalsamfunn. Både de kvinnelige og de mannlige modellbøndene trener deretter et visst antall følgebønder (som er både kvinner og menn). Vi utstyrer alle modellbønder med en sykkel slik at de har mulighet til å reise rundt og følge opp sine følgebønder. Likestilling er noe vi jobber aktivt med i alle våre programmer. I oktober 2013 gjennomførte en av våre lokale partnere i Malawi likestillingsopplæring for kvinnene i lokalsamfunnet. Opplæringen fokuserte på kvinnenes rolle i samfunnet, styrking av kvinnenes lederegenskaper og å lære opp en del av kvinnene til selv å kunne foreta lignende opplæringsøkter for andre kvinner. Dette var altså en to dagers likestilingsopplæring på lokalt nivå hvor deltakerne bodde hjemme. Første dag gikk fint, med 15 kvinner som deltok aktivt og diskusjonene gikk høyt. Kvinnene kom opp 8

Malawi OM MALAWI Malawi er en ung nasjon, og feirer 50 års selvstendighet i 2014 etter en lang periode som britisk koloni. Malawi har en ung befolkning, hvor mer enn 60 % er under 25 år. Det malawiske samfunnet er sterkt knyttet til gamle tradisjoner, overtro og bibelske tekster. Utviklingsfondet har jobbet i Malawi i 10 år. Vi jobber i hovedsak med bønder som strever med å dyrke nok mat til seg og sin familie. En gjennomsnittlig familie i Malawi består av mor, far og 5-6 barn. Det er viktig for oss at både kvinner og menn er aktive deltakere i prosjektene våre, og at arbeidet vårt støtter opp om kvinners utvikling. med flere punkter de mente kunne forbedres i deres dagligliv slik at både familien og lokalsamfunnet kunne nyte godt av dette. Det kunne være enkle ting som fordeling av oppgaver i hjemmet, henting av ved, bæring av vann, å diskutere spørsmål mellom mann og kone før avgjørelser ble tatt. Men så, på formiddagen den andre dagen ringte telefonen til en av dem som utførte likestillingsopplæringen. Det var mannen til en av deltakerne som var på telefonen. Kvinnen det var snakk om var en modellbonde som hadde mottatt både trening i bærekraftig landbruk og en sykkel til å følge opp sine følgebønder. Mannen var rett og slett rasende! Han gav klar beskjed om at hans kone bare kunne pelle seg hjem fra denne opplæringen så fort som mulig. Han skulle egenhendig komme og levere den sykkelen hun hadde mottatt som modellbonde, for det var ikke aktuelt at hun skulle fortsette med noe slikt! Mannen følte at hans rolle som ektemann var truet når kona mottok opplæring i likestilling og styrking av kvinnenes rolle. Hvordan skulle hun da kunne respektere ham som mannen i huset? Denne opplæringen synes han var ment å undergrave mannens rolle noe både lokale tradisjoner og bibelen klart er imot. Dessverre førte dette til at vi mistet denne kvinnen som modellbonde i prosjektet. Vi promoterte jo bare like rettigheter for kvinner og menn det var slett ikke meningen at hun skulle overta hans rolle. Men hennes mann ville ikke høre på våre argumenter. Etter denne episoden har vi lært mye. Når vi nå planlegger opplæring, møter og likestillingsdiskusjoner er vi nødt til å involvere menn på et tidligere tidspunkt. Ved å avmystifisere dette med likestilling og det å sikre like rettigheter til utvikling også for kvinnene, tror vi at vi kan unngå slike uheldige episoder framover. Menn føler lett at sin posisjon i hjemmet trues av dette for mange nye og ukjente fokuset på likestilling og styrking av kvinners rolle. Da er det viktig å gi rom for diskusjoner mellom kjønnene, samtidig som det er åpenhet og dialog rundt hvordan kvinnenes rolle i det malawiske samfunnet kan tilpasses nye tider. Det er et langt lerret å bleke, men likestillingen har kommet for å bli! Skrevet av: Knut Andersen, landdirektør i Malawi 9

GJENNOMSLAGSKRAFT Årets høydepunkter Januar: Etiopiakontoret starter et program for å bevisstgjøre våre partnere i landet om likestillingspolitikk. Målet er at alle skal utarbeide en politikk for økt likestilling i egen organisasjon, og samtidig sørge for at arbeid for likestilling er et hovedfokus ved gjennomføring av alle prosjekter. Februar: Ungdom fra Honduras får gjennomslag for kommunale ungdomskontor. Ungdommene, som kom sammen under Operasjon Dagsverk 2007, har nå fått opprettet 5 slike kontor i Honduras og Guatemala. Her har ungdommen selv ansvar for å iverksette kommunale tiltak for ungdom. På bildet viser Olvin Aguilar til samarbeidet mellom ungdom i Mellom-Amerika og Norge. FEBRUAR Honduras får kommunale ungdomskontor. MARS Nyskapende samarbeid i Nepal. Mars: Vi starter opp et nyskapende samarbeid i Nepal, med organisasjonen Jana Jagaran Samaj. JJS er en grasrotorganisasjon i ordets rette forstand, og drives som en medlemsorganisasjon hvor medlemmer og styret også er mottakere at støtten vi gir. De er fantastisk gode på sosial mobilisering, og vi håper at samarbeidet resulterer i større matsikkerhet, økte inntekter og effektive landbrukspraksiser for de aller fattigste. Småbonde Warish Ali på bildet er blant styremedlemmene i JJS. APRIL Vår landsdekkende ungdomsorganisasjon, Spire, fylte 10 år. April: Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon, fyller ti år! Spire ble startet opp da Utviklingsfondet fikk Operasjon Dagsverk i 2003. Da kom en gjeng engasjerte ungdommer sammen for å skape en organisasjon som fokuserte på sammenhengen mellom miljø og utvikling. 10 år senere har Spire blitt en landsdekkende ungdomsorganisasjon med mange politiske seire å vise til. Vi gleder oss til de neste ti! Mai: Vi arrangerer temauke om Etiopia, hvor vi hadde besøk av en rekke partnere fra landet og hadde mange arrangementer flere steder i landet. På bildet møter daværende utviklingsminister Heikki Holmås den etiopiske diasporaen i Oslo etter et fullsatt debattseminar om menneskerettigheter og bistand til Etiopia. Ministeren ble sittende og diskutere i flere timer etter møtet. Politikk i praksis! Juni: Vi avslutter en langvarig ungdomssatsning i Mellom-Amerika etter vellykket evaluering. Over 5000 ungdommer har deltatt i prosjektet som har sikret utdanningsmuligheter og økt innflytelse i beslutninger for ungdom på landsbygda i Guatemala, Honduras og Nicaragua. Ungdommen er framtida! Juli: Vi satser på regnskogen! I konkurranse mellom flere hundre organisasjoner fra en rekke land ble Utviklingsfondets partner i Etiopia, Ethio Wetlands, valgt til å gjennomføre et REDD+ prosjekt. Det er en del av en internasjonal satsing på forbedret skogforvaltning. Her skal vi styrke de skogavhengige lokalsamfunnene og sikre deltakende og bærekraftig forvaltning av 200 000 hektar skog sørvest i Etiopia. August: Denne måneden deltok vi på arrangementet «Norges største brødtorg» hvor et mangfold av forskjellige aktiviteter gav gode inntekter til Utviklingsfondets frøbankprosjekter. Salg av vafler, masse nystekte brød fra de største bakeriene og mye god underholdning sørget for en jevn strøm av besøkende til Spikersuppa i Karl Johans gate. Norges største brødtorg ble 10

SEPTEMBER Kronprins Håkon og Kropsinsesse Mette- Marit besøker Utviklingsfondet. MAI Utviklingsminister Heikki Holmås diskuterer menneskerettigheter i Etiopia med norsk-etiopisk diaspora i mai. NOVEMBER Tivis Chirwa er en av våre kvinnelige modellbønder i Malawi. arrangert av Opplysningskontoret for brød og korn. September: 13. september åpnet det nye Miljøhuset i Mariboes gate 8! På den offisielle åpningen deltok blant annet kronprinsfamilien, og det var i overkant av 500 gjester innom på åpningsdagen. Miljøhuset rommer Utviklingsfondet, Spire, Regnskogfondet, Naturvernforbundet, Miljøagentene og Tørrlandskoordineringsgruppen. På bildet over får Kronprins Håkon og Kronprinsesse Mette-Marit en omvisning i Utviklingsfondets kontorlokaler. Oktober: Årets informasjonskampanje Superbonden, morgendagens helt ble lansert på Verdens Matdag 16. oktober med brask og bram. Over 40 000 har så langt sett kampanjefilmen The Superfarmer og enda flere har fått med seg fotoutstillingen Hva er du stolt av?. November: Denne måneden oppnådde vi en likestillingsmilepæl i Malawi! Nå har vi 45 % kvinnelige modellbønder, som er et treningsprogram hvor lokale bønder læres opp i bærekraftige landbruksteknikker og får formidlingstrening. Deretter lærer de opp andre bønder. Fra før har vi gjennomført likestillingsopplæring for alle partnere, og har 50 % kvinnedeltakelse i programmene vi har i landet. Tivis Chirwa er modellbonde i Nkhata Bay-distriktet nord i Malawi. Desember: I desember var det møte i Verdens Handelsorganisasjon etter lang tids stillstand. For første gang siden 1995 ble det vedtatt en ny avtale om tilrettelegging av handel. Utviklingsfondet deltok aktivt i arbeidet i tilknytning til konferansen. Aksel Nærstad, seniorrådgiver i Utviklingsfondet, deltok i den norske offisielle delegasjonen som representant for norske frivillige organisasjoner. 11

KAMPANJE Superbonden -morgendagens helt! SUPERBONDE: Marisol Guilién er en av superbøndene som er avbildet i utstillingen Hva er du stolt av? For to år siden fikk hun et kalkunegg i gave, og i dag har hun hele seks eksemplarer av den verdifulle fuglen. I tillegg til å gi gjødsel til gårdsdriften utgjør fuglene en viktig økonomisk sikkerhet for Marisol. I 2013 nominerte Utviklingsfondet verdens småbønder til morgendagens superhelter. Kampanjen ble lansert på Verdens Matdag, 16. oktober. Det ble en braksuksess! Kampanjen satte fokus på det bærekraftige landbruket, og ble gjennomført i samarbeid med vår ungdomsorganisasjon Spire. Filmog fotoorganisasjonen Sør i fokus ble leid inn for å lage både film og fotoutstilling. Filmen er så langt sett av over 40 000 i Norge og internasjonalt, og er i tillegg vist på en rekke arrangementer rundt omkring i landet. Fotoutstillingen Hva er du stolt av? er sett av enda flere, og har reist rundt til både Lillehammer, Kristiansund, Inderøy, Trondheim og Ås i tillegg til å bli stilt ut flere steder i Oslo. Endring er nødvendig Per i dag står landbruket og matindustrien for omtrent 30 % av de totale klimagassutslippene i verden. Derfor mener Utviklingsfondet det er avgjørende å få til en endring her. Fattige småbønder er ofte åpne for å legge om til et mer bærekraftig landbruk, blant annet fordi de ikke har råd til de dyre innsatsfaktorene som det industrielle landbruket krever som dyre maskiner, kunstgjødsel eller kjemiske plantevernmidler. Det betyr at de ofte benytter naturlige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar var på økosystemene rundt dem. I tillegg er dette mye billigere for dem. Kampanjen om Superbonden trekker fram disse bøndene. Vi intervjuet superbønder på tre forskjellige kontinenter som en del av rapporten Bærekraftig landbruk for mennesker og miljø. Her får leseren en solid innføring i hvordan landbruket kan gjøres så bærekraftig som ens forutsetninger tilsier. Norske Johan fra Hadeland forteller om overgangen fra en konvensjonell potetgård til en økologisk gård. I tillegg driver han også Norges minste mølle. I Etiopia møter vi Fitsumbran, som gjennom Utviklingsfondets prosjekter fikk støtte til å legge om til et mer bærekraftig landbruk, med flere vekster og noen husdyr. Småbonde Francisco fra Nicaragua viser stolt fram den lille gården hvor han og familien dyrker over 40 ulike vekster, også her helt økologisk. For bøndene har omleggingen ført til produksjonsøkning og dermed økonomisk overskudd, noe som gir nye muligheter for familiene. Myter om landbruket Det eksisterer mange myter om det bærekraftige landbruket. En av mytene er at det bærekraftige landbruket er mindre effektivt enn det konvensjonelle industrilandbruket. Fakta er at småskala, bærekraftig landbruk produserer langt mer målt per areal enn det konvensjonelle 12

HVEM ER SUPERBONDEN? Det er bønder som produserer mat på en bærekraftig måte. Det betyr at man jobber på lag med naturen og at jorda forlates i like god, eller bedre, stand som da man overtok den. På www.superbonden.no kan du se kampanjefilmen og lese mer om morgendagens helter. landbruket. I tillegg tar det bedre vare på det biologiske mangfoldet, og bidrar til å lagre klimagasser. En annen myte er at de som støtter småskala, bærekraftig landbruk også mener at landbruk skal drives slik som det ble gjort for flere generasjoner siden. Tvert i mot er det mest framtidsrettede landbruket er bærekraftig landbruk som bygger på kunnskap samlet gjennom hundrevis av år i kombinasjon med moderne vitenskap. Dette er en type landbruk som jobber med naturen i stedet for mot den. Det er det konvensjonelle landbruket, med monokulturer, høyt forbruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler og en filosofi om at mennesker kan herske over og kontrollere naturen som er gammeldags. Kampanjen ble avsluttet med en stort heldagsseminar på Håndverkeren i Oslo. Her var over 50 forskjellige organisasjoner representert, og sammen lagde vi et felles innspill til den nye regjeringen. Det handler om framtidens mat. Gjennom bærekraftige landbruksmetoder kan avlinger økes, trygghet mot ødeleggende klimaendringer sikres, og fattige bønder over hele verden kan få nye valgmuligheter. Det er derfor vi sier at framtiden tilhører småbonden, matprodusenten og økologien. Superbonden er rett og slett morgendagens helt! Skrevet av: Siri O. Kvalø, informasjonsrådgiver Spireåret 2013 I 2013 feiret Spire 10 år som Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Spire ble til som et resultat av Utviklingsfondets Operasjon Dagsverkprosjekt i 2003 og har siden den gang lyktes i å markere seg som en viktig politisk aktør på flere områder. På 10-årsdagen fikk vi også vårt eget organisasjonsnummer. Dette betyr at Spire nå er en selvstendig ungdomsorganisasjon, men det gode samarbeidet med Utviklingsfondet opprettholdes! 2013 var et innholdsrikt og spennende år for Spire, med et høyt aktivitetsnivå. Vi var med på Superbondekampanjen sammen med Utviklingsfondet, og gjennomførte i tillegg to større informasjonskampanjer på egen hånd. Spire satte igjen norsk landran på den politiske agendaen og vår kampanje for å få på plass et Framtidsombud i Norge har samlet en stadig voksende allianse. Over 30 organisasjoner og 500 000 barn og unge har stilt seg bak kampanjen og Spire fortsetter arbeidet for å sikre fremtidige generasjoner også i 2014. Skrevet av: Trine Grüner, organisasjonssekretær i Spire 13

GLOBALE TILTAK Utviklingsfondets verdenskart 2013 München, Tyskland: No patents on seeds felles europeisk arbeid mot patent på planter og dyr Roma, Italia: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) CUBA Matsikkerhet og frømangfold HONDURAS Matsikkerhet, klimatilpasning og bondeorganisering NICARAGUA Matsikkerhet, klimapolitikk og kooperativer PANAMA Frømangfold COSTA RICA Frømangfold GUATEMALA Matsikkerhet, klimatilpasning og bondeorganisering 14

Oslo: Hovedkontor Geneve, Sveits: Unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV), Verdens Handelsorganisasjon Programland Nettverksland Politisk arbeid NEPAL Kvinnekooperativer, spare- og lånetiltak, bondeorganisering og matsikkerhet BHUTAN Frømangfold LAOS Frømangfold ETIOPIA Vannforvaltning, matsikkerhet, skogforvaltning og honningproduksjon FILIPPINENE Frømangfold INDIA Frømangfold BANGLADESH Frømangfold ZAMBIA Matsikkerhet SOMALILAND Vannforvaltning, matsikkerhet, klimatilpasning og husdyrhold SRI LANKA (fases ut i 2014): Matsikkerhet, klimatilpasning, miljøvern og organisering THAILAND Frømangfold VIETNAM Frømangfold MALAWI Matsikkerhet, modellbønder, klimatilpasning og husdyrhold MOSAMBIK Kooperativer og bondeorganisering Jakarta, Indonesia: 6. Verdenskongress for den internasjonale bondebevegelsen La Via Campesina Bali, Indonesia: Ministermøte i Verdens Handelsorganisasjon 15

PÅVIRKING Med politikk i kofferten 2013 var nok et travelt år for Utviklingsfondet når det gjaldt politikk og lobbyarbeid. Vi deltok som vanlig på mange møter og i ulike prosesser både nasjonalt og internasjonalt. Det underliggende hovedmålet vårt er å få økt andelen av bistanden som øremerkes landbruk. I dag er det på omtrent 3 %. Vi mener det bør være minst 10 %. Like viktig for oss har vært at innretningen på denne bistanden må komme de fattigste til gode. Gjennom seniorrådgiver Aksel Nærstads utrettelige arbeid bidrar vi aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til hva slags investeringer i landbruket som bør fremmes og støttes. I 2013 behandlet FNs komité for verdens matsikkerhet (CFS) en rapport om investeringer i småskala landbruk utarbeidet av High-level Panel of Experts for Food Security and Nutrition. Utviklingsfondet kom med innspill til utkast til rapporten og deltok aktivt i påvirkningsarbeidet foran vedtaket i CFS om rapporten. Både selve rapporten og vedtaket i CFS er i tråd med det Utviklingsfondet står for. I 2013 har Utviklingsfondet deltatt i ei internasjonal gruppe som har arbeidet for å utvikle prosjekter for ansvarlige investeringer i landbruket, i samarbeid med organisasjoner og kooperativer for småbønder i utviklingsland. Vi er involvert i et pilotprosjekt i Mosambik, i samarbeid med bondeorganisasjonen i landet, UNAC. Med frø i kofferten Utviklingsfondet har gjennom 2013 jobbet videre med å ta vare på bønders frømangfold, også gjennom internasjonale konferanser. Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk (Plantetraktaten) trådte i kraft i 2004 og er til nå ratifisert av 130 land. Plantetraktaten er en bindende internasjonal avtale for forvaltningen av plantemangfoldet. Det skal sikre bevaring og bærekraftig bruk av såfrø og rettferdig fordeling av fortjenesten ved kommersialisering av såfrø. Imidlertid har implementeringen ikke vært enkel og ulike forhandlingsrunder prøver nå å finne ut av det. Utviklingsfondet, ved policyrådgiver Teshome Hunduma, deltok på et slikt møte i 2013, i Muscat i Oman. Under møte presenterte Utviklingsfondet og sveitsiske Berne Declaration en juridisk uttalelse som foreslo konkrete endringer av det multilaterale systemet. Dette for å sikre tilgang til genressurser og rettferdig fordeling av godene ved bruken av genetiske ressurser i landbruket. Når mandager blir Utviklingsmandager I 2013 startet vi opp med en månedlig seminarrekke på Litteraturhuset i Oslo, hvor vi diskuterer ulike utviklingspolitiske tema. Slik har vi etablert en viktig arena for utviklingspolitisk og faglig debatt knyttet til miljø, utvikling og bistand. Både representanter for politiske partier og noen av de fremste forskerne innen fagfeltene som er belyst, har deltatt i panelene. Det har jevnt over vært godt oppmøte og høyt nivå på møtene. Kongresser og verv I juni 2013 avholdt den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina sin 6. verdenskongress. Utviklingsfondet var en av støttespillerne som var til stede. Vi deltok videre som del av den offisielle norske delegasjonen under Verdens Handelsorganisasjons (WTO) ministerkonferanse i Bali i desember 2013. For første gang siden WTO ble dannet i 1995 ble det vedtatt en ny avtale om tilrettelegging for handel. Vi var del av den offisielle norske delegasjonen. Utviklingsfondet har også i 2013 hatt vervet MØTE I VERDENS HANDELSORGANISASJON: I desember 2013 var Utviklingsfondets seniorrådgiver Aksel Nærstad representant for frivillige organisasjoner i Norge. som styreleder nettopp i paraplyorganisasjonen ForUM for Utvikling og Miljø, som består av 54 medlemsorganisasjoner. Vi har likeledes vært aktive gjennom verv både i Handelskampanjen og FOKUS. Gjennom tilslutning til internasjonale og nasjonale nettverk og via egne partnerorganisasjoner blir summen og konklusjonen at det ble utført mye bra politisk arbeid i 2013. Og det er ingen grunn til å tro at 2014 blir noe annerledes! Skrevet av Andrew P. Kroglund, leder for informasjonsog politikkavdelingen 16

GIVERE Gode støttespillere Vi retter en varm takk til alle giverne våre som gjør det mulig å gjennomføre planlagte prosjekttiltak. Privatpersoner som engasjerer seg gir verdifulle bidrag gjennom avtalegiro med et fast beløp hver måned, lønnstrekk på arbeidsplassen, støtte til kampanjene våre og aktiviteter de selv setter i gang. I 2013 var det i tillegg gledelig mange som ønsket seg en gave til Utviklingsfondet ved spesielle anledninger i stedet for en gave til seg selv. Vi takker også for avgjørende støtte fra både eksisterende og nye bedriftssamarbeidspartnere, grupper og andre organisasjoner. Nytt av året er blant annet en avtale med Northern Playground som gir sin støtte gjennom å pålegge seg selv en egen miljø -avgift på produksjonen av resirkulert og miljøvennlig sportsundertøy. De gir denne som støtte Utviklingsfondets treplantingsprosjekter. En samarbeidsavtale med Norges Bondelag bidro i stor grad til større trygghet på inntektssiden. Bondelagets støtte og innsats for å engasjere hele organisasjonen i Malawi.-prosjektene skaffet mange nye givere som gir faste månedlige bidrag. Både lokallag og fylkeslag bidro i tillegg med verdifulle støttebeløp. Godt samarbeid med Opplysningskontoret for brød og korn, bakere og andre involverte i Norges største Brødtorg skapte kjærkommen medieoppmerksomhet og stor aktivitet i sosialer medier. Kampanjen ble avsluttet med en flott dag i Spikersuppa med stand og underholdning. Arrangementet ga verdifulle inntekter fra kornmaling, vaffelsteking, brødsalg og SMS-kampanje. Året ble avsluttet med god oppslutning om julekampanjene, der svært mange raust delte symbolsk julegrøt med noen som trenger det. Kjøp av Utviklingsfondets kalender 2014 og andre gaver i nettbutikken ga også gode inntekter. I tillegg valgte i år flere bedrifter og ansatte å gi bort sine julegaver som støtte til Utviklingsfondets arbeid. Imidlertid gir økt konkurranse om folks oppmerksomhet, høyere krav til egenandel og strammere rammeverk for innsamlingsarbeid flere utfordringer. Organisasjonen har mange spennende, viktige og gode prosjekter som trenger finansiering også i årene som kommer. Utviklingsfondet håper derfor på enda bedre oppslutning og ønsker både eksisterende og nye givere hjertelig velkommen også i 2014. Sammen gjør vi en forskjell og gir fattige bønder i prosjektområdene de mulighetene de trenger i sin kamp for en bedre hverdag. Skrevet av: Elisabeth Horn, leder for markedsavdelingen Utviklingsfondet gjør en viktig jobb for å hjelpe bønder i den tredje verden. Jeg har sjøl vært så heldig å få besøke Utviklingsfondets prosjekter i Malawi. Måten det jobbes på her med å hjelpe den lokale bonden på hennes premisser er imponerende. Det å dyrke flere vekster for å få et bedre kosthold og for å få et overskudd å selge er viktig for den enkelte familie. Samtidig er dette avgjørende også for verdens totale matforsyning. Spesielt vil jeg trekke fram oppbygginga av frøbanker for å fremme dyrkinga av lokale sorter og bondens eiendomsrett over eget såfrø. Dette er et viktig prinsipp for alle bønder uansett under hvilke vilkår og hvor i verden vi dyrker jorda! Einar Frogner, bonde og styremedlem i Norges Bondelag 17

ORGANISASJONEN Styrets beretning STYRET I UTVIKLINGSFONDET 2013: Astrid Solberg, Bård Lahn (nestleder), Hege Brandal, Mari Gjengedal (Spire) og Aase Lømo (leder). Aina Ertvåg Grødahl (ansatterepresentant), Desmond McNeill, Heidi Lundeberg og Kari Helene Partapuoli (daglig leder) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Styrets sammensetning og arbeid: Etter årsmøtet 13. juni har følgende styre fungert: Leder: Aase Lømo. Styremedlemmer: Bård Lahn (nestleder), Arild Skåra, Astrid Solberg, Hege Brandal, Mari Gjengedal (Spire) og Aina Ertvåg Grødahl (ansatterepresentant) Varamedlemmer: Desmond McNeill, Heidi Lundeberg Virksomhetens art Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon som støtter fattige bønders kamp for en bedre hverdag. Hvert år deltar en halv million fattige småbønder i Asia, Mellom-Amerika og Afrika i prosjektene våre. For disse bøndene er det avgjørende å tilpasse seg klimaendringene. Utviklingsfondet integrerer klimahensyn i alle sine prosjekter, blant annet ved å analysere bøndenes sårbarhet ovenfor klimaendringer sammen med lokalsamfunnet. I tillegg til kontoret i Mariboes gate i Oslo, har Utviklingsfondet kontorer i Addis Abeba, Etiopia og i Lilongwe, Malawi med til sammen 12 lokalt ansatte. I Norge arbeider vi for å skape interesse og engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål og for å nå ut med viktige budskap til det norske folk. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon er spesielt viktige for å nå ut og skape engasjement blant ungdom. Utviklingsfondet ble stiftet som egen organisasjon i 1978 og er en av de få organisasjonene i Norge som kombinerer utvikling, miljø og politikk i bistandsarbeidet. Virksomheten finansieres av midler fra offentlige og private givere. Styret Det ble avholdt 6 styremøter samt et styreseminar i løpet av 2013. Styret har behandlet til sammen 54 saker. En av de viktigste sakene styret arbeidet med i 2013 var ansettelse av ny daglig leder i Utviklingsfondet. Ansettelsesutvalget besto av styrets arbeidsutvalg og ansatte representanten i styret. Det ble lagt ned betydelig arbeid i det som ble en god og vellykket ansettelsesprosess. Fortsatt drift I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Arbeidsmiljø og ansatte Utviklingsfondet følger Internkontrollforskriften for best mulig internkontroll innen helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som alle ansatte må signere sammen med arbeidskontrakten. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykefravær som følge av arbeidsmiljøet i 2013. Ved utgangen av 2013 utgjorde organisasjonens arbeidskraft 24,6 årsverk fordelt på 25 ansatte. Sykefraværet var på 2,5 %, og er vesentlig høyere enn tidligere år. Hovedårsaken er feil i datagrunnlaget for tidligere år. Organisasjonen flyttet i juni fra Miljøhuset i Grensen 9, til nytt Miljøhus i Mariboes gate til nyoppussede lokaler. Likestilling og etnisitet Utviklingsfondet fokuserer på å unngå forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet eller kjønn, og har arbeid mot diskriminering som en del av vårt personalarbeid. Ved årsskiftet bestod staben av 10 menn og 18 kvinner, hvor 5 ansatte har minoritetsbakgrunn. Ledergruppen bestod av en mann og fire kvinner. Styrets sammensetning var 5 kvinner og 2 menn. Miljørapportering Utviklingsfondet ble i 2011 resertifisert for 3 nye års som Miljøfyrtårn. Organisasjonens aktiviteter og kontordrift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Utviklingsfondets virksomhet belaster ikke miljøet utover nødvendig transport. Reisevirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Årsregnskap Regnskapet er gjort opp med et negativt aktivitetsresultat på kr 378.243. 18

REGNSKAP Tallenes tale Aktivitetsregnskap for Utviklingsfondet pr 31.12.2013 Medlemsinntekter Anskaffede midler Offentlig tilskudd Andre tilskudd Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Finans og investeringsinntekter Sum inntekter Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler: Kostnader til innsamlinger Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet: Malawi - Zambia landprogram Etiopia landprogram Sri Lanka landprogram Nepal landprogram (inkl FK) Mellom-Amerika landprogram ABC: Agrobio og klima temaprogram Nettverk og politikk temaprogram Diaspora Informasjon Spire Sum kostnader aktiviteter som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum kostnader Årets aktivitetsresultat Til/fra formålskapital med eksterne restriksjoner Til/fra formålskapital med selvpålagte restriksjoner I Til/fra formålskapital med selvpålagte restriksjoner II Årets resultat, til/fra annen formålskapital Årets formålsresultat etter avsetninger Regnskap pr. 31.12.2013 83 886 374 2 491 254 86 377 628 4 390 170 42 967 90 810 765 1 477 809 36 918 1 514 727 9 639 986 33 093 803 2 651 114 5 326 046 7 096 480 17 672 364 4 237 587 2 697 961 2 302 517 1 068 621 85 786 478 3 887 803 91 189 008-378 243 51 178 30 088 31 743 265 234 378 243 Regnskap pr. 31.12.2012 77 671 527 6 042 356 83 713 883 5 476 786 268 383 89 459 052 1 676 653 101 790 1 778 443 10 700 582 26 548 766 3 169 267 4 784 013 9 422 684 18 864 539 5 069 178 2 209 563 1 931 553 1 349 073 84 049 219 3 359 531 89 187 193 271 859 77 950 254 056-652 456 48 591-271 859 Regnskapskommentar Utviklingsfondet har i 2013 hatt samme inntektsnivå som tidligere år. Offentlige tilskudd har økt, mens andre tilskudd og innsamlet bidrag er noe lavere enn tallene for 2012. Operasjon Dagsverk Mellom- Amerika fra 2007 ble avsluttet i 2012, og gir forklaring til reduksjonen i andre tilskudd. Innsamlet bidrag for 2013 var noe lavere enn innsamlet beløp i 2012 grunnet en ekstraordinær gave på kr 2 millioner i 2012. Utviklingsfondet jobber aktivt for å skaffe midler fra ikke-offentlige kilder i Norge og fra internasjonale kilder. De største programmene er landprogrammet i Etiopia og Agrobio-klimaprogrammet. Etiopia programmet har hatt vesentlig økning også i 2013. Midlene fra Operasjon Dagsverk kampanjen fra 2007 til Mellom- Amerika er brukt opp, og programmet har dermed hatt færre midler og aktiviteter enn tidligere år. Aktivitetsregnskapet for 2013 gjøres opp med et negativt aktivitetsresultat på kr. 378 243, hvor på kr 113.009 dekkes av bunden formålskapital og kr 265.234 dekkes av annen formålskapital. 19

Vi ønsket å finne en samarbeidspartner som kunne ta imot miljøavgiften vi har pålagt oss selv. Jeg søkte rundt for å finne den riktige. Til slutt ble det Utviklingsfondet. Det var først og fremst på grunn av grunnpilarene mennesker og natur sammen i riktig retning. Men også fordi jeg ble tatt i mot av mennesker som tente på ideen min og som virket sultne på å få til noe! Jo Egil Tobiassen, gründer med selvpålagt miljøavgift - Northern Playground -Millioner av barn dør hvert år av underernæring. Derfor støtter jeg Utviklingsfondets arbeid med å sikre livsgrunnlaget til verdens fattigste. Øyvind Grotmol, privat giver og daglig leder i Grotmol Solution AS -Jeg er fast bidragsyter til Utviklingsfondet fordi jeg ellers sannsynligvis ville brukt pengene på noe teit eller fetende. Også det med solidaritet, det er også viktig. Knut Nærum, giver over mange år