Raftostiftelsen undervisning Rasisme og fordommer - kildeoppgaver Øvelsen utforsker hvordan fordommer og stereotypier kan videreformidles og forsterkes i populærkulturen, i en historisk kontekst. Øvelsen inviterer til refleksjoner om hvilken virkning fordommer kan ha, både for dem det rettes mot og særlig for dem som blir bærere av fordommene. Øvelsen synliggjør videre hvordan synet på «de andre» utvikler seg i takt med synet på «oss selv». Varighet: Fleksibelt Utstyr: Utskrift av kildene, en til hver gruppe Dette heftet inneholder to ulike kildeoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad. På de følgende sidene, viser vi eksempler på spørsmål som kan stilles i oppgaver, men du må selv velge ut hvilke av dem elevene bør legge vekt på. Kildene som benyttes som utgangspunkt for diskusjonene finner du bakerst. Bakgrunnsinformasjon Rasisme og diskriminering har i løpet av historien endret begrunnelse og idégrunnlag. Diskriminering kan ta ulike former det kan være at noen utestenges, eller ikke får tilgang til goder. Noen grupper har blitt nektet å bruke spesifikke klesplagg, utøver sin religion eller snakke sitt språk. Diskriminering kan også ta form av at folk holdes atskilt og ikke får være sammen eller benytte de samme stedene. Også skjellsord, propaganda og mobbing kan være uttrykk for rasisme eller diskriminering. Ekstreme uttrykk for diskriminering har vist seg gjennom folkemord og tvangssterilisering. Gjennom hele historien har vi eksempler på grupper med mennesker som har vært diskriminert. Samer i Norge ble nektet å lære sitt eget 1
språk, og barna ble sendt på internatskole. Svarte kunne i noen stater i USA frem til 1954 bli hindret fra å være på de samme offentlige steder som hvite. I Sør Afrika utviklet det seg et lignende system etter andre verdenskrig, kalt Apartheid, og som varte frem til Nelson Mandela og ANC vant valget i 1994. Undersøkelser viser at Romfolk, muslimer, kvinner og seksuelle minoriteter er eksempler på grupper som blir utsatt for negativ forskjellsbehandling i Europa i dag. Når diskrimineringen er forankret i formelle regler eller omfattende praksis, kan vi snakke om strukturell diskriminering. Ofte finner vi at folks holdninger er utgangspunkt for diskriminerende handlinger. Da kan det dreie seg om dehumanisering, fordommer, antipati, eller usikkerhet. Diskriminering kan være bevisst eller ubevisst fra utøverens side. Argumentasjonen bak diskriminering og rasisme har endret seg de siste århundrene. Hvorfor vi har hatt en slik utvikling, er blant annet knyttet til historiske hendelser, utvikling av vitenskapen og distribusjon av FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. 2
Øvelse 1 «Fordommer» Denne øvelsen tar utgangspunkt i reiseskildringer fra Norge, skrevet på slutten av 1700-tallet. Med utgangspunkt i disse skal elevene arbeide med begrepet «fordommer» og hvordan identifisere negative generaliseringen av grupper med mennesker. Å se at fordommer mot grupper «flytter» seg gjennom historien, og at «vi» i dag kan samme typer fordommer mot andre grupper som det forfatterne av kildene hadde i forhold til nordmenn, er et viktig perspektiv. Kildenes opphav: Kilde 1A er skrevet av den engelske feministen Mary Wollstonecraft i 1795. Hun utga en rekke brev i reiseskildringen «Min nordiske reise» i 1796. Skildringen er fra Norge, men lokalt sted er ukjent. Kilde 1B er forfattet av engelske vitenskapsmannen Thomas Robert Malthus i 1799, og er hentet fra sørøstlandet. Kilde 1C er også fra slutten av 1700-tallet, fra 1789-99, skrevet av franskmannen Jacques De la Tocnayes, om Bergensområdet. Gjennomføring: 1. Del elevene inn i grupper på 3-5 og del ut ett sett med kilder (1a- 1c). Elevene skal først arbeide med kildene uten at de kjenner til hvor de komemr fra. Under er det forslag til spørsmål som elevene kan arbeide med i grupper. Det er valgfritt hvor mye tid som settes av til dette Spørsmål gruppene kan arbeide med: Hva tror dere om disse menneskene, basert på den informasjonen dere har? Ville du stolt på denne kilden? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva tror dere disse menneskene ville syntes dersom de hadde lest teksten om seg selv? Hvordan tror dere møtet mellom menneskene var? Hvordan tror dere de som ble beskrevet, så på seg selv? Hvordan tror du forfatteren så på seg selv, sammenlignet med hvordan de så på menneskene de beskrev? Hvem tror dere beskrivelsene er om? Tror dere dette er nye eller eldre reiseskildringer? Begrunn valget, og prøv gjerne å tidfeste tekstene. 2. Diskuter spørsmålene i plenum før du avslører hvor kildene er hentet fra 3. Gruppene arbeider deretter videre med nye spørsmål med utgangspunkt i informasjonen om kildenes opphav. 3
Spørsmål gruppene kan arbeide med: Hadde de fordommer de som skrev dette? Hva er en fordom? Samtale rundt det. Hvordan kan vi bryte ned fordommer? Hva tror dere er viktig i denne sammenheng kunnskap, kjennskap, erfaring, vennskap? Og av disse, hva tror dere har størst virkning? 4. Diskuter spørsmålene i plenum. Under avrundingen av dialogen kan problemstillingene gjerne trekkes inn i en samtidig kontekst med fremstillinger av «andre» i populærkulturen i dag (Sosiale medier, memes, film osv). 4
Oppgave 2 «Kildekritikk» Denne øvelsen tar utgangspunkt i to kilder fra henholdsvis 1912 og 1975. Med utgangspunkt i disse skal elevene arbeide kritisk og undersøkende med spørsmål rundt kildenes bruk og nedslagsfelt, samt hvordan disse kan være både et uttrykk for, -og bidra til å befeste, holdninger og fordommer. Kildenes opphav: Kilde 2A er hentet fra tidsskriftet Syn og Segn, utgitt mai 1912. Tidsskriftet er et av landets eldste og ble startet i 1894. Tidsskriftet har et bredt interessefelt innenfor kultur, politikk og samfunn, og beskriver seg i 2019 som «eit naudsynt korrektiv og supplement til kulturdekninga i norske medium. Kilde 2B er hentet fra det norske ukebladet «Hjemmet», nr 24 1975. Hjemmet er, i 2019, Norges mest solgte ukeblad, med 120 000 abonnenter. Ukebladet dekker tema som: mat, helse, personlige fortellinger og reise. Gjennomføring: 1. Del elevene inn i grupper på 3-5 og del ut ett sett med kilder (2A- 2B). Under er det forslag til spørsmål som elevene kan arbeide med i grupper. Det er valgfritt hvor mye tid som settes av til dette Spørsmål gruppene kan arbeide med: Hvilke typer tekster og kilder er dette? Hvem er målgruppen og hvem er forfatterne? Tror dere at leserne stolte på kilden og forfatterne da de leste dem i 1912 og 1975 tror dere de hadde autoritet? o Hvorfor? Evt. hvorfor ikke? Hva kan kilden fortelle oss noe om? Hva kan den ikke fortelle oss? Har kilden begrensninger? Hvem var mottagerne av denne kilden? o Klarer dere å finne informasjon om opplag det vil si hvor mange eksemplarer produsenten forventet å selge? Finn frem kildenes nettside «Syn og Segn» og «Hjemmet». o Finnes de ennå? o Hvordan presenterer de seg selv? 5
2. Diskuter spørsmålene i plenum 3. Gruppene går sammen igjen for å diskutere kildene ut fra et nytt perspektiv. Spørsmål gruppene kan arbeide med: Den ene kilden er fra 1912, den andre fra 1975. Hvilke historiske hendelser av betydning ligger mellom de to årstallene kildene er fra? o Hvilke hendelser vil dere tro har påvirket folks holdninger? Hva tenker dere om språket i de ulike kildene? o Finner dere noen ord dere oppfatter som negative beskrivelser av andre mennesker? o Hvorfor tror dere at disse ordene har blitt brukt? Hvorfor tror dere at Jon Alfred Mjøen har skrevet sin artikkel på nynorsk? Hva er de to forfatterne enige om og hva er de uenige om? På hvilke måter er argumentene forskjellige? Hvilke ønsker har de to forfatterne? Hvordan vil de oppnå det de ønsker? Kunne de to tekstene blitt skrevet i dag? Hvordan ville folk ha reagert? 4. Diskuter spørsmålene i plenum. 6
Kilder oppgave 1 «Fordommer» 1A En første eller annengangsforbryter blir dømt til et begrenset antall år to, tre, fem eller syv år, alt etter hvor grov forbrytelsen var. Etter den tredje forbrytelsen blir han imidlertid pisket, brennmerket i pannen og dømt til slaveri på livstid. Dette er justisens vanlige gang her til lands. Alle barn lærer å lese, skrive og regne såpass at de kan klare seg i dagliglivet. De har intet universitet, og ingen undervisning forekommer i noe som fortjener betegnelsen vitenskap. Kvinnene spaserer nesten aldri ute i det fri, og var forbauset over at jeg gjorde bare for fornøyelsens skyld, men de er grenseløst glade i å danse. De unge kvinner har dårlige tenner, de bryr seg om vakre klær, men ikke hvordan de selv ser ut. Lønningene er lave, og det er spesielt urettferdig da prisene på klær er dyre. 1B I selskapene kommer damene aldri til syne, og de blir ikke budne noe sted. Mennene som bare er vant til å være sammen med sitt eget kjønn, blir sjenerte i damenes nærvær Kystbefolkningen er den fattigste og den som har det vanskeligst. De gifter seg som regel meget unge og har store familier, som de håper å kunne underholde ved fiske. I et svartår, når fisket slår feil, blir de bragt i en tilstand av grenseløs fattigdom. 1C Det finnes ikke leger på landsbygden, og sykdommer har grepet om seg hos de fattige. Bøndene forteller ikke om sine hemmelige sykdommer før de holder på å råtne opp.... Landets utseende og innbyggerne her gir ikke noe godt inntrykk av dette landet. Menneskene er de fattigste og minst siviliserte rase i hele landet. 7
Kilder oppgave 2 «Kildekritikk» 8
9
10
11
12
13