Årsmøte i Røssåga Elveierlag



Like dokumenter
Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

Lakselv grunneierforening

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

M edlem s møte o g År s møte i R ø s s å g a Elveierla g

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

Nye regler for lokal organisering

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Vedlegg: KM 6.1.1/09 Forslag til regler for valg av Kirkeråd iht. forslag til vedtak

Årsmelding Foto: Arild Reiersen

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen

Midtsesongsevalueringen 2015 i Numedalslågen. Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate Larvik

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Fangst-statistikk Øvre Målselv Elveeierlag

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Skandinavisk naturovervåking AS

Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag

Årsmelding Skienselva Elveeierlag

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Lakseregulering innspill fra Fylkesmannen i NT

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag.

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAG

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Midtsesongevaluering Reisaelva 2019

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

Årsmelding 2011 Skienselva Elveeierlag

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Skauga Elveierforening. Årsmelding 2018

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

ÅRSMØTE TROMSØ ISHOCKEYKLUBB

SAKSFREMLEGG. Arkiv: GBNR 35/ Godkjent av: Saksbehandler: Frode Torvik Arkivsaksnr.: 15/8803. Reguleringsplan for Vestre Åstad II

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Nye regler for lokal organisering. Ingar Aasestad

STYREPROTOKOLL oktober 2015

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

Transkript:

Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg av møteleder og referent 3. Valg av to til å underskrive protokollen 4. Årsmelding 5. Regnskap 6. Vedtektsendringer 7. Valg: Styret Revisorer Valgnemnd Styret Årsmelding for Røssåga Elveierlag Siden siste årsmøte(juni -08) har det vært avholdt ett telefonmøte i styret og ett ordinært styremøte. Arbeidsgruppa for Røssåga har planlagt og utført det praktiske arbeidet med reetablering av laksen i vassdraget i samarbeid med Statkrafts levende genbank på Bjerka og Veterinærinstituttet. Reetableringsprosjektet er over halvveis, og avsluttes i 2010. Elveierlaget har tatt initiativ ovenfor DN og Fylkesmannen når det gjelder fortsatt smoltpålegg i Røssåga. Situasjonen i 2009 og 2010 har vist seg å bli mer dramatisk for gytebestanden enn undertegnede trodde for bare et år siden. Arbeidsgruppa for Røssåga har utarbeidet et notat vedrørende situasjonen(vedlegg 1). Styret i laget har fulgt dette opp med en egen innstilling til årsmøtet når det gjelder forvaltninga for sesongen -09. (Vedlegg 2)Ellers er den positive nyheten at sjansen for at rotenon-behandlingene av Røssåga er vellykkede, øker år for år. Et tilbakeslag nå vil være svært uventet, sett i lys av erfaringer fra tilsvarende prosjekter andre steder. Sesongen -08 gav en totalfangst på 1,2 tonn laks. Oppsynet i elva ble ikke som forutsatt. Dette må undergå en grundig evaluering før sesongen -09. Likevel er inntrykket etter sesongen at de fleste forholdt seg til regelverket på en grei måte. To saker ble politianmeldt. Etter sesongen ble det foretatt en gytefisktelling i Røssåga. (Vedlegg 3) Tellingen bekreftet det inntrykket som dannet seg i løpet av sesongen: Gytebestanden var god, men forholdsvis mange hunner var tatt ut. Uten styrets pålegg etter telefonmøtet om utsettingspålegg for laksehunner i august, ville situasjonen sett mørkere ut. Når det gjelder revisjonen av konsesjonen for Røssåga-verkene, har vi jobbet opp mot NVE for å få påpekt de utfordringene som må løses i vassdraget for å oppnå en mer «normal» miljøsituasjon og sikre mest mulig naturlig produksjon av laks og sjøørret. Prosessen skrider fremdeles svært sakte framover på tross av at den første revisjonssaka,vinstra-vassdraget, er avgjort i statsråd. Parallelt med denne prosessen, pågår det arbeid med å implementere EUs vanndirektiv med vår region som pilotområde. Elveierlaget har avgitt høringsuttalelse.(vedlegg 4) I «kloakk-saka» i Korgen ser det ut som vi har fått drahjelp fra SFT som har satt fokus på denne typen utslipp. Hemnes kommune har startet arbeidet med omlegging av utslippspunktet for kloakk slik at det kommer nedenfor gytestrekninga til laksen. Arbeidskomiteen for konvertering av Røssåga Elveierlag til grunneierlag, har ikke hatt møter siste år. Komiteen vil komme med en innstilling til årsmøtet. For styret: Frode Solbakken, leder.

Utfordringer knyttet til forvaltninga av Røssåga-laksen Av Bernt Kibsgaard og Frode Solbakken, Arbeidsgruppa for Røssåga Sammendrag og kort drøfting I følge vedtatt driftsplan for Røssåga har vi en målsetting om å komme opp på et samlet fangstkvantum på omlag 5000kg laks årlig i Røssåga etter reetableringa av laksestammen fra og med 2015. Vi er med andre ord i en oppbyggingsfase. Til nå har vi kun sett effektene av ett vellykket utsett av smolt, nemlig i 2005. Smolten utsatt i 2006, som var forventet skulle komme tilbake som smålaks i 2007, ble desimert som følge av ugunstige forhold i havet. For årene 2007 og 2008 ble det foretatt minimale smoltutsett grunnet driftsutfordringer i genbanken som oppsto i forbindelse med gyro-infeksjonen der. Det var også behov for et generasjonsskifte av produksjonsfisk som medførte reduserte muligheter for produksjon av smolt. Konsekvensen er et redusert innsig av fisk i 2009 og 2010 som vi må ta hensyn til i forvaltninga av fisket i vassdraget. Generelt bør vi ikke overstige et årlig uttak på 30% av bestanden i elva. I den oppbyggingsfasen vi befinner oss i nå, bør ikke uttaket være over 20%. Situasjonen er så utfordrende i 2009 og 2010 at selv med et uttak på 0%, vil ikke gytebestandsmålet nås. Enkelt sagt betyr dette at jo mer vi fisker, jo lengre tid vil det ta før laksebestanden er reetablert. Slik sett er det utvilsomt i grunneiernes interesse å forvalte med målet om snarest mulig reetablering av laksestammen for øye, og ikke overbeskatte bestanden i den sårbare fasen vi går inn i nå. I tillegg er det med bakgrunn i erfaringen om at hele årsklasser faktisk kan «forsvinne» i havet viktig å sørge for en god representasjon av de ulike årsklassene i elva. Styret i Røssåga elveierlag har tatt konsekvensen av dette, og sier i sin innstilling til årsmøtet 19 mars 2009 at det bør fastsettes en totalkvote på 140 laks i vassdraget for sesongen 2009 i tillegg til innstramminger i sesong-/døgnkvotene og et utsettingspålegg for laksehunner over 5 kg. Hvor store smoltutsett vi vil få i Røssåga etter 2011 er et usikkerhetsmoment. Etter 2011 vil eksisterende pålegg fra DN til Statkraft trolig bli tatt opp til ny vurdering. Elveierlaget vil arbeide for å få et pålegg om smoltutsetting også etter 2011, og ønsker å øke omfanget av dette fra dagens pålegg på 10 000 årlig, til 20 000 årlig. Uansett utfall av dette, er det vår oppfatning at den reduserte smoltutgangen i 2013 og 2014 som følge av de svake gytebestandene i 2009 og 2010 bør kompenseres med ekstraordinære smoltutsett. Om dette vil bli en realitet, bør avklares så fort som mulig, og i alle fall før sesongen 2010.

Følgende tre grafer er utarbeidet av Vidar Moen, Vet.Inst: 1. 10000000 1000000 rogn mengde i vassdraget pr år GBM 100000 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 0% 2. 10000000 1000000 rogn mengde i vassdraget pr år GBM 100000 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 20% 3. 10000000 1000000 rogn mengde i vassdraget pr år GBM 100000 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Slik er den estimerte gytebestandsutviklingen med et uttak på 40% Merknad til Moens grafer: Vi mener det er misvisende med en rognmengde på 500 000-600 000 rognkorn i 2006. Vår vurdering er at det ikke var naturlig gyting dette året, ettersom over 90% av fisken som gikk opp var hannfisk, jfr laksens biologi. Det var heller ikke rognplanting i 2006.

Tilbakevandringstabell Røssåga Resultatene er framkommet ved å regne en tilbakevandring totalt på 6% fordelt på 50% første år, 25% andre år, 12,5% tredje år og 6% fjerde år. Resultatet av rognplantinga kan ikke observeres i elva før tidligst i 2011. Tilbakevandring 2006 2007 2008 2009 2010 Utsettinger 2005: 54 200 smolt 14 900 settefisk 2006: (usikker*) 20 500 smolt 2007: 3000 smolt av settefisk 2005 2007: 1400 smolt 2008: 1600 smolt 2009: 30 000 smolt 2009: 1000 smolt av settefisk 2007 1626 813 406 203-615 307 153 76 90 45 22 42 21 10 48 24 Sum 1626 1428 845 470 1092 Hvorav gytefisk - 40% uttak (som i sesongen 08) Estimert gytebestand Grønn Storlaks Blå Mellomlaks Rød Smålaks 900-813 713 356 132-326 285 142 52-487 428 214 80 * Smålaksinnsiget i 2007 var svært dårlig fra Troms og sørover. Som det framgår av tabellene vil gytebestandsmålene for 2009 og 2010 uansett ikke bli nådd hvis vi regner at det skal produseres 1 million befruktede rognkorn. For å klare dette må det være omlag 1000 kg hunnlaks på gytestrekninga om høsten, dvs ca 300 hunnlaks + 300 hannlaks. Med utgangspunkt i fangsten i sesongen 2008 ser vi at sportsfiskerne i elva er svært effektive «predatorer». På tross av innkorting av sesongen med seks uker, sesongkvoter, døgnkvote og utsettingspålegg for hunnlaks i august, i tillegg til at bare en kort strekning av elva var åpnet for fiske, tok fiskerne opp 41% av bestanden i elva. Dette er en alvorlig tankevekker, og må gi føringer for den videre forvaltninga. 60

Effekttabell rognplanting og naturlig gyting År Årlig klekking av rognplanting+gyting Utvandring smolt Tilbakevandring 2007 200 000 - - 2008 280 000+1 000 000 - - 2009 500 000+1 000 000 - - 2010 500 000+500 000 4 000-2011 500 000+250 000 25 600 1 SV: 120 2012 500 000+1 000 000 30 000 1 SV: 768 2 SV: 60 2013 500 000+1 000 000 20 000 1 SV: 900 2 SV: 384 3 SV: 30 2014 500 000+1 000 000 15 000 1 SV: 600 2 SV: 450 3 SV: 192 2015 500 000+1 000 000 30 000 1 SV: 450 2 SV: 300 3 SV: 225 Overlevelsesprosent fra rogn til utvandrende smolt er satt til 2% Effekttabell smoltutsett År Utsettinger smolt Tilbakevandring 2009 30 000-2010 15 000 1 SV: 900 2011 15 000 1 SV: 450 2 SV: 450 2012 15 000 1 SV: 450 2 SV: 225 3 SV: 225 2013 15 000 1 SV: 450 2 SV: 225 3 SV: 112 2014 15 000 1 SV: 450 2 SV: 225 3 SV: 112 2015 15 000 1 SV: 450 2 SV: 225 3 SV: 112 1 SV: En sjø-vinter 2 SV: To sjø-vinter 3 SV: Tre sjø-vinter Kommentar: For å kunne ha et uttak som nærmer seg det som er målsatt i driftsplanen(5000 kg årlig) må smoltutsettet holdes rundt 20 000 årlig. Eksisterende pålegg er 10 000 smolt årlig. Den reduserte smoltutgangen i 2013 og 2014 bør kompenseres med ekstraordinære smoltutsett disse årene. Røssåga ble behandlet med rotenon i 2003/2004. Det er tatt jevnlige prøver, siste prøveserie var i oktober 2008, og alle har vært negative. Dermed ser det ut til at prosjektet er i ferd med å lykkes med å fjerne parasitten fra vassdraget. Fokus nå er reetablering av laksestammen, hindre resmitte og skaffe gode vilkår for laksen i framtida gjennom helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning.

Merknad: Notatet er også oversendt DN for å underbygge kravet om framtidige smoltutsett i Røssåga. Det er begrunnet slik i følgeskrivet: Smoltpålegget må opprettholdes grunnet usikkerhet rundt oppvekstvilkårene for laksen i vassdraget, jfr. boniteringer utført etter oppdrag av Statkraft(Eksisterende pålegg er 10 000 smolt årlig og et ikke spesifisert antall øyerogn) Utsatt smolt viser et "tilslag" på 6% iht. Veterinærinstituttets rapporter. Smoltpålegget må økes til gammelt nivå, dvs minst 18 000. Vi mener 20 000 er behovet for å ivareta almenhetens behov og for å unngå at "fang- og slipp" tvinger seg fram som den mest dominerende fiskeformen i elva.

Referat styremøte 10 februar 2009 Sakliste: - Bestandssituasjonen for laksen i Røssåga-hva gjør vi? Styret vedtok etter grundig diskusjon å framlegge følgende innstilling til Årsmøtet i Røssåga Elveierlag: Årsmøtet vedtar å videreføre/stramme inn fiskereglene på følgende punkter: 1. Sesongens lengde blir fra 1 juli-15 august 2. Sesongkvote for hver fisker blir 3 fisk 3. Døgnkvote blir 1 fisk 4. Utsettingspålegg for laksehunner over 5 kg gjelder hele sesongen. 5. En totalkvote for laks for sesongen -09 på 140 laks med følgende fordeling: Kanalen: 30 laks Korgen Camping: 50 laks Korgen-vallene utenom campingen: 30 laks Baklandet: 30 laks Frode Solbakken, referent