2014 Jubiläum mit dem 200. Jahrestag des Grundgesetzes Kammerkonzert Edvard Grieg Troldhaugen Verkene: På programmet står det 3 av de litt mindre kjente (men ikke mindre betydningsfulle) verk av komponisten: Sonate for fiolin og klaver Nr. 3 i C Moll Op. 45 I. Allegro molto ed appassionato II. Allegretto espressivo alla Romanza III. Allegro animato - Prestissimo Solist på fiolinen: Adrian Goicoechea Selfjord Student ved Musikkhøyskolen i München (Prof. Turban) Klaver: Birgitta Eila Sonate for cello og klaver in A Moll, Op. 36 I. Allegro agitato II. Andante molto tranquillo III. Allegro molto e marcato Solist på cello: Veit Wenk Wolff Cellist i Münchner Philharmoniker Klaver: Birgitta Eila Kort pause Strykekvartett i G Moll Op. 27 I. Un poco Andante - Allegro molto ed agitato II. Romanze: Andantino III: Intermezzo: Allegro molto marcato IV. Finale: Lento Presto al Saltarello Fremført av musikerne fra Münchner Streich-Quartett (Musikere fra Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks) Etterpå er det samvær med norske smørbrød og drikkevarer.
Kort informasjon om verkene som blir oppført Våren 1885 kunne Edvard Grieg og hans kone Nina endelig flytte inn i det nye huset sitt Troldhaugen på Hop ved Paradis, 10 km sør for Bergen. Edvard hadde allerede siden ungdommen lidd av en lungesykdom, og han og Nina reiste hver vinter til Syd Europa for å unngå den fuktige, kalde vinteren på Vestlandet. Så snart våren kom, reiste de tilbake til Bergen og tilbragte sommeren her ved Nordåsvannet. Den nærmeste naboen var hans beste venn, Frants Beyer og hans kone Marie, som (etter Griegs utsagn) var et huslig geni (Nina var ikke noen flittig husmor), og hun hjalp til når det var besøk på Troldhaugen. Og det var ofte besøk, både fra inn- og utlandet i sommermånedene. I anledning av sølvbryllupet 11. juni 1892 var det flere hundre gjester. Fiolinsonate Nr. 3 i C moll, Op 45. En dag på sensommeren i 1885 kom en ung, begavet italiensk fiolinist, Maria Felicita Tua, til Troldhaugen for å besøke Grieg. Hun spilte for ham og han ble så begeistret over hennes spill, at han kort tid etter fikk lyst til å igjen komponere en sonate for fiolin. Det ble hans tredje (og siste) fiolinsonate, og den ble først ur oppført i Leipzig i 1887. Den ble viet til maleren Franz von Lenbach i München, som også hadde laget portretter av Edvard og Nina Grieg. Disse henger fremdeles i dag i stuen på Troldhaugen ved døren til verandaen ut mot hagen. Adolf Brodsky spilte fiolin og Edvard Grieg satt selv ved pianoet, da konserten fant sted den 10. Desember 1887. Sonate for Cello og Klaver in A moll Op 36. Grieg beklaget i de siste årene av sitt liv, at hans berømmelse nesten alene gjaldt klaverkonserten i A moll og Peer Gynt Suitene. Og egentlig hadde han rett, mere enn ett hundre år etter hans død, er fremdeles alt for lite av hans kunstneriske produksjon (Oevre) kjent for folk flest. I begynnelsen av året 1883 konsentrerte Grieg seg nok en gang om kammermusikken og begynte med komposisjonen av Sonate for Cello und Klaver i A moll. Op. 36. Verket var viet hans bror John, som riktignok var en god cellist, faren deres hadde imidlertid besluttet at en av dem skulle/måtte overta familiens firma. Loddet falt naturligvis på John, og derfor hadde John aldri tid og tålmodighet til å virkelig å beherske stykket, slik at han ikke var i stand til å fremføre det for publikum. Sonaten ble oppført for første gang den 22. oktober 1883 i Dresden og Edvard Grieg satt ved pianoet. Opus 36 hører med til de skjønneste komposisjonene i kammermusikken til Edvard Grieg. Strykekvartett i G moll Op 27 Grieg hadde allerede i 1861 brukt denne kongelige formen av kammermusikk, og hadde den gangen komponert en strykekvartett, som dessverre er gått tapt. 1877 bestemte han seg igjen for å komponere en Kvartett. Han stilte seg en meget ærgjerrig oppgave i og med strykekvartetten i G moll. Han mente at han kanskje i tidligere partiturer hadde gitt uttrykk for litt for mye folklore Han hadde nå behov for å uttrykke noe annet. Tematisk er substansen oppbygget på den første av Seks sanger Op. 25 (Spillemand). Dette verket ble viet til fiolinisten Robert Heckmann fra kvartetten med det samme navnet og denne kvartetten spilte også den 29 oktober 1878 i Köln ved uroppførelsen. Verket blir avsluttet med den strålende finalesatsen Presto al Saltarello. Vi ønsker god fornøyelse.
Auf dem Programm stehen 3 der weniger bekannten (aber nicht weniger bedeutenden) Werke des Komponisten: Sonate für Violine und Klavier Nr. 3 in C Moll Op. 45 I. Allegro molto ed appassionato II. Allegretto espressivo alla Romanza III. Allegro animato - Prestissimo An der Violine: Adrian Goicoechea Selfjord (Studierender der Hochschule für Musik und Theater in München Klasse Prof. Turban) Klavier: Birgitta Eila ---------------------------------------------------------------------------- Sonate für Violoncello und Klavier in A Moll, Op. 36 I. Allegro agitato II. Andante molto tranquillo III. Allegro molto e marcato Am Cello: Veit Wenk-Wolff (Mitglied der Münchener Philharmoniker) Klavier: Birgitta Eila ------------------------------------------------------------------- Kurze Pause Streichquartett in G Moll Op. 27 I. Un poco Andante - Allegro molto ed agitato II. Romanze: Andantino III: Intermezzo: Allegro molto marcato IV. Finale: Lento Presto al Saltarello Es spielen die Musiker des Münchner Streich-Quartetts (Mitglieder des Symphonieorchesters des Bayerischen Rundfunks) Violine: Anne Schoenholtz, Stephan Hoever, Viola: Mathias Schessl, Violoncello: Jan Mischlich. Ausklang mit norwegischen smørbrød, snacks und Getränken.
Kurze Information über die Werke Im Frühjahr 1885 konnte Edvard Grieg und seine Frau Nina endlich das neue Haus Troldhaugen in Hop/Paradis 10 Km südlich von Bergen beziehen. Da Edvard schon früh eine Lungenschwäche hatte, zog es ihn und Nina jeden Winter nach Süd-Europa, um den feucht-kalten Winter im West Norwegen zu entkommen, aber so bald es Frühling wurde, kamen sie nach Bergen zurück, um den Sommer hier am Nordåsvannet zu genießen. Sein Nachbar und bester Freund, Frants Beyer und seine Frau Marie, die (laut Grieg) ein häusliches Genie war, waren stets zur Seite, um Edvard und Nina Gesellschaft und organisatorische Hilfe zu leisten. Er empfing auch viele Freunde aus dem In- und Ausland, ständig kamen Leute während der Sommer-Monaten zu Besuch. Bei der Silbernen Hochzeit am 11. Juni 1892 kamen mehrere Hundert Gäste. Sonate für Violine No. 3 in C Moll, Op 45. Eines Tages im Spätsommer 1885 erschien eine junge, begabte italienische Geigerin, Maria Felicita Tua, auf Troldhaugen, um Grieg zu besuchen. Grieg war von ihrem Geigenspiel sehr begeistert und inspiriert, und er bekam die Idee, nochmals eine Sonate für Violine und Klavier zu komponieren. Kürze Zeit danach schrieb er seine dritte (und letzte) Violinsonate, die erst 1887 in Leipzig uraufgeführt wurde, und dem deutschen Maler Franz von Lenbach gewidmet war. Lenbach hatte Portraits von Edvard und Nina Grieg gemalt, wunderbare, impressionistische Portraits, die heute noch im Wohnzimmer rechts am Ausgang zum Garten hängen. Adolf Brodsky spielte den Violinpart und Edvard Grieg saß selbst am Klavier, als die Sonate am 10. Dezember 1887 aufgeführt wurde. Sonate für Violoncello und Klavier in A Moll Op 36. In den späten Jahren seines Lebens, bedauerte Edvard Grieg, dass sich sein Ruhm fast ausschließlich auf das Klavierkonzert in A-Moll und die Peer Gynt Suiten beschränkte. Und er hatte Recht, mehr als ein Jahrhundert nach seinem Tod, ist sein musikalisches Oevre immer noch zu einem viel zu geringen Teil bekannt. Anfang 1883 wandte sich Grieg wieder der Kammermusik zu und begann mit der Komposition der Sonate für Violoncello und Klavier in A-Moll. op. 36. Das Werk wurde seinem Bruder John gewidmet, der zwar ein passabler Cellist war, der Vater der Beiden hatte aber beschlossen, dass einer von ihnen das Familiengeschäft weiter führen sollte/musste. Das Los fiel natürlich auf John, und somit hatte John nie Zeit und Muse genug, das Stück wirklich so zu lernen, dass er es vor Publikum hätte spielen können. Die Sonate wurde am 22. Oktober 1883 in Dresden, mit dem Komponisten am Klavier, uraufgeführt. Opus 36 gehört zu den allerschönsten kammermusikalischen Kompositionen von Edvard Grieg. Streichquartett in G Moll Op 27 Grieg hatte sich bereits um 1861 diesen königlichen Form der Kammermusik bedient, und hatte damals schon ein Streichquartett komponiert, dieses ist leider heute verschollen. 1877 wandte er sich wieder dem Quartett zu. Er stellte sich eine ehrgeizige Aufgabe mit dem Quartett in G Moll. Er war der Meinung, er hätte es in manchen früheren Partituren, den Folklorismus zu weit getrieben und er hatte Bedürfnis, etwas Anderes zu machen. Thematisch schöpft sich die Substanz im wesentlichen aus dem ersten der Sechs Lieder Op. 25 (Spillemand). Das Werk ist dem Violinisten Robert Heckmann aus dem gleichnamigen Quartett gewidmet und dieses Quartett spielte auch am 29 Oktober 1878 in Köln bei der Uraufführung. Das Werk wird mit dem fulminanten Finalsatz Presto al Saltarello beendet. Viel Freude beim Hören
Die Künstler: Münchner Streichquartett: wurde im Jahr 2000 gegründet und besteht aus vier Mitgliedern des Symphonieorchesters des Bayerischen Rundfunks. Diese vier junge Musiker setzen die Tradition des Spitzenensembles des Orchesters fort. Das Ensemble konzertiert regelmäßig bei zahlreichen Festivals in Europa, u.a. beim Klang Bogen Festival in Wien, im Wiener Musikverein, Im Brucknerhaus in Linz und in der Münchner Residenz. Gerne lädt sich das Ensemble Solisten wie Martin Gabriel (Solooboist der Wiener Philharmoniker), Martin Stadtfeld und Maximilian Hornung ein. Veit Wenk-Wolff hat seine erste Cello-Unterricht bei Wilhelm Myhrstad in Kristiansand absolviert. Er hat viele Jahre in Norwegen gearbeitet, u. a. als Solist bei den großen norwegischen Orchester, auch als Kammermusiker tritt er regelmäßig auf sowohl in Europa, als auch in Japan. Er war Solo-Cellist bei Bergen Philharmoniker, seit 1987 ist er Mitglied der Münchner Philharmoniker. Adrian Goicoechea Selfjord bekam als 4 jähriger erstmals Unterricht bei seinem Vater, Pedro Goicoechea. Gleichzeitig auch in Trondheim (seine Heimatstadt) Geigenunterricht von Ian Hedley. Später als 12-jähriger von Piotr Janowski, ein Schüler von Jascha Heifetz. Er trat auf als Solist mit dem Trondheim Symphonieorchester, Bergen Philharmoniker, Kristiansand Symphonieorchester, Murmansk Philharmonie, Bad Reichenhall Philharmonie. Im Januar spielte er bei der Eröffnung des neuen Konzerthauses in Kristiansand. 2013 Teilnahme beim Kammermusikfestival in Oslo. Adrian studiert zur Zeit an der Hochschule für Musik und Theater in München bei Prof. Ingolf Turban. -------------------------------------- Våre kunstnere Münchner Streichquartett: ble dannet i året 2000 og består av fire medlemmer av Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks. Disse fire unge musikerne fortsetter tradisjonen til dette førsteklasses ensemblet i orkesteret. Ensemblet gir konserter regelmessig ved tallrike festivaler i Europa, bl. a. ved Klang Bogen Festival i Wien, i Wiener Musikverein, i Brucknerhaus i Linz og i Münchner Residenz. Ofte inviterer de andre musikere til å spille med dem som f. eks. Martin Gabriel (Solooboist ved Wiener Philharmoniker), Martin Stadtfeld og Maximilian Hornung. Veit Wenk-Wolff fikk sin første Cello undervisning hos Wilhelm Myhrstad i Kristiansand. Han arbeidet mange år i Norge, bl. a. som solist ved de store, norske orkestrene, også som kammermusiker opptrer han regelmessig både i Europa og i Japan. Han har vært solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester, fra 1987 har han vært medlem av Münchner Philharmoniker. Adrian Goicoechea Selfjord fikk sin første undervisning som 4 åring hos sin far, Pedro Goicoechea. Samtidig fikk han også fiolinundervisning i Trondheim (sin hjemby) av Ian Hedley. Senere som 12-åring ble han undervist av Piotr Janowski, en elev av Jascha Heifetz. Han har vært solist med Trondheim Symfoniorkester, Bergen filharmoniske Orkester Kristian Symfoniorkester, Murmansk Philharmonie og Bad Reichenhall Philharmonie. I Januar spilte han under åpningen av det nye konserthuset i Kristiansand. I 2013 deltok han i Kammermusikkfestivalen i Oslo. Adrian studerer for tiden ved Musikhøyskolen i München hos Prof. Ingolf Turban. -------------------------