BEDRE VERN AV VARE ROVFUGLER

BEDRE VERN AV VARE ROVFUGLER Rovfuglene er ikke bare et vakkert og interessant innslag i vir fauna. Vi må også regne med at de har en n~dvcndig funksjon i de livssamfunn de tilhgrcr. Fgrst i den senere tid er det man virkelig er begynt innse at rovviltet har sin berettigete plass i naturen, at en sterk desimering av dette ikke bare betyr en forringelse av faunaen, nien også en fare for alvorlige balanscforstyrrelser som kan fi uancdc konsekvenser. Den tradisjonelle ford~mnielse og ofte så brutale behandling vare rovfugler har vzrt gjenstand for, har alt tynnct bestanden av mange av dem betraktelig. At vi cnnå har sipass meget tilbake, er just ikke vår omsorg å takke for. Det skyldes nok fgrst og fremst at landet fremdeles har forholdsvis meget igjen av vanskelig tilgjengelig villmark, hvor selv flere av våre mcst fredlgse rovviltarter har kunnet forskanse seg og overleve helt fram til våre dager. Vel mer enn noe annet europcisk land har Norge cnnå mulighetene til å bevare en noenlunde levedyktig stamme av de fleste av dem. Dette bgr vi se som et privilegium som forplikter oss til å forvalte det hele på beste måte, med sikte på mer omfattende forskningsvirksomhet, planmessig naturvernarbeide og en forsvarlig jaktlovgivning. Det er meget vi kan ta Izrdom av, både av godt og ondt av det sorii er skjedd med rovfuglene i andre mer kulturprcgete land, spesielt når det gjelder enkelte av de stgrrc og iner sårbare artene. Overalt kan vi nok finne triste beretninger om hensynslgs fremferd i Igpct av forrige århundre med drastisk desimering som folge. Men på den annen side får vi i våre dager se de mcst beundringsverdige eksempler på omhyggelige vernetiltak i mange av disse landene. Ettcr en langvarig periode med stcrk tilbakegang for en rekke arter har nian mange steder forlengst satt iverk store anstrengelser for å berge de siste rester av bestanden, eller enda gått inn for å gjeninnfore slike som er blitt helt utryddet. Eksempelvis arbeider britiske ornitologer i dag bl.?. med alvorlige ~lancr om å gjeninnf~re havgrnen på Shetland. Den var helt utryddet som hekkefugl i Storbritannia etter 908. Da fiskegrnen

her (ett par), etter mange års fravzr igjen viste seg sotii hekkefugl i Skottland i 95 5, ble nyheten mottatt som en stor begivenhet. Dag og natt ble reiret i de fglgcnde år voktet av frivillige obscrvatgrcr, og tusener valfartet til stedet. (Se Sferrra 6: 264 265). For ytterligere å beskytte sin lille kongeprnstammc har man innfgrt en ordning som gir de respektive landeiere en pen pengepreiiiic dersoiii de kan dokumentcrc at ~deresv grncr har fått ungene velberget på vingene. I Sverige har man regelmessig hjulpet Qrnene over vinterknipen ved foring med utlagt slaktavfall. Jeg kunne nevne en lang rekke andre eksenipler på ekstra tiltak utenlands for å vernc om rovfuglcnc, nieget som rimeligvis kan virke forbausende på de fleste nordmenn. Men slike eksempler sier oss iallefall litt om hvordan niange av våre fremste kulturnasjoner verdsetter rovfuglcnc i dag. Lovbestenite fredningstiltak i langt hgyere grad enn vi har her hj~tiiiiie, er jo, son kjent, forlengst innfprt i de fleste andre land. I de seneste ar har man imidlertid fått erfare at selv totalfredning og strenge kontrolltiltak ikke alltid er tilstrekkelig til å berge fuglene fra fortsatt tilbakegang. Det foreligger allerede mange eksempler, også fra nordiske land, på biocidencs uhyggelige virkninger, ved sekundzrforgiftninger blant rovfuglene. En rekke arter, som b.a. vandrefalk, tårnfalk, havgrn og flere ugler er blitt hårdt rammet og viser allerede drastiske bestandfall i Igpct av få år. Slike forhold, såvel soiii andre uforutsette f~lgcr av gkt kulturpress på vår ville fauna, niå våre fremtidige vernctiltak være basert pi. Riktignok kan vi også her i landet i det aller siste spore en nicrkbar vending i rncnignianns syn på rovfuglsaken. Det blir stadig iner talt og skrevet om at vi iiiii bevare våre rovfuglstamnier mot utryddelse. Det er gledelig at flerc og flere får oyncne opp for dette, at presse og kringkasting viser pkende interesse for å gi plass for denslags stoff. Men så sgrgelig ofte er det barc blitt riied de store ordene, eller innleggene har barc iiiunnet ut i fruktcslgse diskusjoner eller rett og slett i uverdig sniiikrangel, hvor partene aldri vil kunne nzrriie seg hinannen av mangel på gjensidig forstklse og fremfor alt av mangel på saklighet. Resultatet av det hele er ofte blitt at den negative part har fått enda mer fanatisk vrangvilje mot hele saken.

Hubroungcr. Foto: J. F. Willgohs. Og tiden går, fremdeles har vi en rekke frcdl~se artcr, og årlig Igpcr store suninicr med skuddprcmier. Og, liva nesten vcrrc er, vi holdcr liten eller ingcn kontroll med at dct vi har opnådd av lovbestemmclscr, blir tilstrekkelig kjent og ovcrholdt. Så Icngc folk flest cr uvitcndc cller litc orientert om våre jaktlovbcstcmniclser og artskjcnnskapct dessutcn oftc cr svzrt dårlig selv blant virc lensmenn, kan det vanskelig bli nocn arlig bedring om bcstcmmclscne blir aldri sl bra. Vcdkomnicndc myndighctcr har hittil stort sctt hatt en makelig tid. De har lykkelig unngått å fole noe stgrrc press fra almcnheten med krav om 3 bedre disse forholdene, iallefall ikke sterkt nok til at saken blir funnet 5 lia ssrlig betydning. Det cr uncktclig med en viss grunn jeg ser noe pessimistisk på dcnne situasjon, som vel forrestcn nocn hver av oss kan vzre litt nicdskyldigc i, forsåvidt som nicgct beror på utilstrekkelig opplysningsvirksomhet. Den fgrste betingelse for å oppnå en helt forsvarlig behandling av våre rovfugler, er at vi skaffer oss ct solid kjennskap til deres

forekomst og livsvaner her i landet. Det cr absolutt n~dvendig F. vite litt oiii de enkelte arters status i dag og helst også oiii eventuellc forandringer fra tidligere tider. For l forstl hva livsmuliglicter en art kan ha, må vi kjenne dcns spesielle okologiskc forutsctninger, dcns forhold til niiljget, til andrc dyr og til nicnneskcne og deres virksonilict. Et grundig kjennskap til nzringsvanene kan gi gode holdepunkter for artens rolle i naturen og hvorvidt den iiicd rette kan sics i bcrore mcnneskcncs pkononiiskc interesser. Dc ngkternc fakta som rcsultater av nitid forskning vil i det lange Iop vxre de sterkeste argumenter i enhver diskusjon og forhåpentlig av avgj~rendc betydning for vare frciiitidigc disposisjoner. Ganske visst gjcnstlr det nicgct å gj~re hcr i landet. Dct vil stadig vxrc ngdvcndig å holde gåcndc onifattendc undcrsokelscr i felten. Iniidlertid kan vi allerede dra Incgen nytte bidc av mctodikk og rcsultater fra undcrsgkclscr i andrc land, som tildels vil gi oss utmerkede retningslinjer, iallcfall i hovedprinsippene. Men vi kan aldri fi det rette gkologiskc detaljkjennskap til våre egne rovfuglarter, utcn at forskningen drives lier hjcmtiic. Det er langt fra tilstrekkelig i slå opp i et utenlandsk arbeide for å finne de riktige data for f.eks. vandrcfalkens forplantiiigs eller nxringsbiologi, nlr det er norske forhold vi vil ha greie på. Og like litc vil dcttc hjelpe oss til 3 vurdere de spcsiclle okonomiskc problenier soiii kan vare knyttct til vire hjcriilige arter, hvor det enda ofte gjelder helt lokale sporsniål. For et land nied Norges utstrekning og vekslende landskapstyper far iiian aldri det fulle kjennskap til artens (f.cks. hubro, vandrefalk, kongcdrn) levevis med mindre cn bygger pi et Iandsornfattendc undcrs~kelscsmateriale. Vi har allerede inange eksempler på forhastet generalisering ut fra isolerte iakttagclscr, isar nir det gjelder byttets art og crvervelsc. I denne satiinienlicng bcsr vi og vrre opptiierksotii pii at det foruten lokale variasjoner, gjerne kan forckoninic individuelle avvikelser fra det norriiale cllcr vanlige iiignstcr. Jeg skal ikke her koiiinie nrriiicrc inn pi de hoyst aktuelle forskningsoppgaver pi dette omridc soni ventcr p5 oss her hjciiinie. Med Iicnsyn til biocidciics rnuligc skadcvirkniiigcr er situasjonen i Norgc cnti;i uklar, da materialet er altfor litc. Det er all grunn til i vzrc observant pi iiiistenkcligc tilfeller soiii i stgrst mulig utstrekning br>r bli gjenstand for risrmcrc analyse.

At vi enna har utilstrckkclig kjennskap til rovfuglcncs virkelig~ rolle i dcrcs respektive livssaiiifunn og dcrcs toleranse overfor dcn pkende kulturpåvirkning, bpr nettopp iiianc oss til 3 vxre forsiktige iiicd virc viderc inngrep. Iiiiidlcrtid haster dct stcrkt iiied i det hele i sikre vlr rovfuglfauna iiiot viderc +dclcggelse. Situasjoncii i dag er langt fra forsvarlig. Ih rekke arter burde utcn noling bli tatt nied blant de totalfrcdctc. Ogsi rovfugl som

med en viss grunn har vxrt ansett soiii eproblematiskcr> må tas opp til ny behandling. Av disse er det i forste rekke grnene vi må vie nier oppmerksomhet når det gjelder å få gjennomfgrt en brukbar ordning for erstatning til eventuelt skadelidende. Den gaiiimeldagsc oppfatning av rovviltutryddelse som det niest saliggjorende for i oppnå optimale betingelser for jaktviltet har man forlengst forkastet. Intet fornuftig menneske vil vel lenger satse på en landsomfattende rovfuglbekjempelse for å vinne en varig rik og livskraftig rype eller harebestand. Et annet moment cr at menneskcligc jegere i det lange lpp heller ikke kan erstatte rovviltet nir det gjelder en hensiktsmessig seleksjon av byttedyrene. Det storste probleniet for våre fremtidige tiltak ligger i de store rovdyrenes og ornenes forhold til bufeet. Rimeligvis er det hensynet til småfeholdet og i mindre utstrekning ogsi til tamreindriften som mest ligger bak grncforfglgelsene. Slike interesser gjgr seg nok sterkt gjeldende i de fylkesting og koriiiiiunestyrcr som gir inn for skuddpremier, mens det tidligere vel var jegerorganisasjonene som var de mest aktive agitatorene for rovviltbekjempelse og premiering. Med hensyn til forholdet småfe og grn har vi visselig nok av eksenipler på urettferdige anklager mot begge vire grnearter. Men vi soiii på den annen side går inn for et bedre vern av disse fuglene, bgr heller ikke unnlate å vise en hclt saklig innstilling til dette forholdet. Det tjener ingen hensikt, det vil tvertimot skade vår sak, kategorisk i benekte at grn, vesentlig kongcgrn, i visse tilfeller kan slå levende bufe og reinkalver. Det er heller ikke annct enn rimelig at bonder eller reinsamer som har vxrt vitne til slike Iiendclscr, ikke vil vare stemt for en grnefredning og neppe komiiicr til å respektere den når den foreligger. En slik fredning, hel cllcr delvis, vil for cllcr senere iii3ttc kommc, ogsl her hjemme. klen hclt effektiv kan den aldri bli, om ikke eventuclt skadelidende kan få en tilfredsstillende gkonomisk erstatning for sine tap. Det haster altså riicd å få innarbeidet en slik ordning. Noe gkononiisk probleiil skulle det ncppc innebxre, men det vil nok trolig by på visse praktiske vanskeligheter å fi det hele i gjenge. Og dct vil forutsette atskillig almen godvilje og et ganske annct initiativ fra våre myndigheters side, enn man hittil har vist i liknende saker.

Havprn. Foto: J. F. Willgohs. Uansett fredningsbcstemmclscr mener jeg det må vxre på sin plass å felle enkelte, bevislig skadcgjprende individcr. Der dette gjelder fredete arter, må selvsagt dispensasjon forutsettes, under kontroll av det stedlige politi. Men det vil her neppe vxre mulig å unngå misbruk, medmindre slike saker blir forelagt folk med noe faglig kompetanse, og vedkommende jeger nektes adgang til selv å beholde fellingsobjektet. Det sier seg selv at skal jaktloven overhode ha noen mening, må en jeger ha klart for seg både hva han kan skyte og hvilke arter han virkelig har for seg i marken. For lensmann eller jaktpoliti må jo et sikkert artskjennskap vare en forutsetning, om de skal ha noen virkelig funksjon som kontrollorganer. Her er det utvilsomt et sterkt og gycblikkelig behov for effektiv orientering ved hjelp av enkle klare brosjyrer med tydelige artskjennetegn, som kunne distribueres gjennom jegerforeninger og viltnemder. For distriktspolitiet burde en slik innforing i artskunnskap vxre obligatorisk, iallefall silenge skuddpremiesystemet eksisterer. Med alle de svake sider, misbruk og meningslfist pcngcslpseri, dette systemet innebæ

rer, må vi inderlig håpe det snart kan bli fjernet for godt. I dennc retning Iiar det forresten i det siste bygget seg opp en såpass sterk opinion i flere kretser, at det faktisk er grunn til å vente at en fornuftig endring kan skje i nrr fremtid. Det er allerede mange komniuncr som lenge har avstått fra å holde skuddpremier for rovfugl. Sist, iiicn ikke minst vil jeg presisere betydningen av en sunn almcnoppdragelse som kan vekke den rette sans og respekt for det vakre og verdifulle i naturen i sin helhet, hvor også rovviltet harmonisk horer med. Vi må engang komme så langt at dette kan bli en hel folkesak, liksom naturvern ellers bor bli det, og da er det vel fgrst og fremst skolen og den oppvoksende ungdom vi må satse på. Forslag on ~r~~rfrrdt~ing i Norgr. Et slikt forslag ble av undertegnede via Norges Naturvernforbund og Kirkedepartenientet forelagt Landbruksdepartementet hosten 962. Jeg skal her bare kort rcfcrcre selve fredningsforslaget i dette skriv, soiii forgvrig vesentlig går ut på en orientering om havgrnens status i dag. Det omfatter fplgcnde to punkter: Pkt. I: ajcg vil henstille om at total fredning av grn (kongegrn og havgrn) snarest kan bli innfgrt i sanitligc kystherreder på Vestlandet og i SgrTrondclag hvor havgrnen cnnå regulaert kan forckoiiiric.v Derp? fglgcr en spesifikasjon av vedk. kystkommuner fra Hordaland og nordover til og iiicd SdrTrondelag. Videre foreslåes i Pkt. Il: a Jcg vil her vidcrc frcmsette forslag om sommcrfrcdning ( I. riiars til. septcnibcr) for grn (kongc~rn og havorn) i NordTrgndclag, Nordland, Troms og Finnmark., Fremdeles har departenientet ikke tatt noen endelig avgj~relsc i dennc sakcn. Såvidt jeg vet har forslaget nå passert de ngdvendigc instanser for uttalelse. Den siste innstillingen, den fra Rovdyrskadcutvalget forcl? visstnok i fjor sommer. Den går ut på. total fredning av havprncn. Konge~rncnskjcbnc er altså fremdc

les atskillig iner tvilsom, og det er sporsmil om man ikke her bor ta sikte pi et program over flere etapper av mer lokale verncciltak. Men forst far vi altså avvente Departeiiientets endelige vedrak. Dct kan videre vare på sin plass her å referere i sin helhet det forslag som ble sendt fra Norsk Ornitologisk Forening, rovfuglkorniti.cn, til Landbruksdepartemcntct hosten 966: Forslug til njv I>esfcnlnrclsc~r uttg. ~.arc roi*fngl~r og nglcr. Ti l Det Kgl. Landbruksdepartement v/ckspcdisjonssjef Henry Nxrstad, Oslodcp. Oslo. Fra Norsk Ornitologisk Forening, rovfuglkoniitccn. Universitetet i Bergen, Bergen. Forslug /il iryc l~esternrttelsrr ung. t år<. roipftrgl og trgicr. N.O.F.'s rovfuglkorniti finner vire navrrcnde jaktlovbcstemmclscr lite tilfredsstillende for en forsvarlig behandling av våre rovfugl og ugler. Vi mcner at det i dag er behov for vesentlige endringer i denne lovgi\ning, slik at en rekke arter blir gjenstand for bedre vern mot forskjellig deleggelse, spesielt fra menneskenes side. Det er her viktig pi noe Icnscrc sikt a ta i betraktning den stadig gkende pikjenning var ville fauna, og ikke minst rovviltet blir utsatt for, ogsi utilsiktet og indirekte ved menneskenes virksomhet. Vi cr videre av den oppfatning at de skritt som hittil er tatt for i verne om vissc arter i mange tilfeller er lite effektive, dels p.g.a. et utilstrekkelig kontrollapparat for i håndheve disse tiltak og dels ved manglende opplysning og artskjennskap bide blant jcgerc og våre politimyndigheter. \'i tillater oss i fremsette fplgcndc forslag: ) Flcrc arter 2 koitl t~tc rtrcil /)lurt/ ileiti so~it cr f rcdct b<.lc. året. Derte bor selvsagt gjelde alle frcmniede og tilfeldige besokende, samt norske arter (tidligere pivist hekkende i vart land) som idag neppe kan regnes blant arvisse hekkefugl, som gii*t~tc og Irrkcfalk. Vi anser det ogsb rimelig og nodvendig at jaktfalk, t~unrlrrfulk, tirrlfulk, di,c.rgfalk, triust.8k, htzpsi~.åk og rir yrburrk blir f rcilct kclc* ri ri*/.

Det gjelder lier altsi rovfuglarter som har liten ellcr ingen pkonomisk betydning fra nienneskclig synspunkt, enten fordi de kan regnes som helt <uskadeligc~ eller fordi de idag forekommer temmelig sjelden. Det er gnskelig at også sjurt~rbatikctt kan komme med i denne gruppen, d3 det stadig forckommcr forvekslinger mellom denne og de mindre falkearteene. 2) Soittt~jcrfri~dtiitt~ (se også nedenfor. pkt. 3) ovrr Gi.l~ landet for l~~ibro, /~drtsi~/~atrk, barl0rt og kongeprtr. Iallefall som en proveordning over 0 ir. Når det gjelder videre forslag, om lokal totalfredning for prn, avventes dcpartcmcntcts beslutninger ang. det allerede (sept. 962) fremsatte forslag. 3) Pcriorlctr for sotttntcrfrrdtting trtiidrs fil å gjrltlc fra I. mars fil 30. srjtrr)c~r. Dette sxrlig av Iicnsyn til de mer sårbare ungfuglene som i sine fgrste levemåneder er sxrlig utsatte b.a. for nedskytning. 4) All trf/~cfalhtg at, jrcittier for å opptttritrfrc ti/ i~rickggelse av rorfflrgl sfnns~s. Dersom skuddpremie likevel skal opprettholdes for enkelte arter, skal det gjennom lensmenn (politi) vzre avleveringsplikt for felte eksemplarer til off. faglige institusjoner (eks. Statens Viltundersgkelser eller zoologiske museer). Dette samme bor også gjelde ved Igyvefclling av skadegjorende individer av fredede arter. Dette for 3 unngå misbruk, som ved etterstrebelse for salg, utstopning m.m. Videre som en kontrollanordning for riktig artsbestcmmelse og endelig for å skaffe materiale til vitenskapelige undcrsgkelser eller samlinger. \'i vil her pipcke det uheldige i at fylkesting, kommunestyrer eller viltnemnder, uansett faglig kompetanse har adgang til å fastsette premier for nedskyting eller fangst av rovvilt. S ) Dct iatrf~rrs altti. forbtid tsot cksjorf for Ii~r~rttrli~ og dpdc rotffxgl sasit egg. Vi mener dette er nodvendig for å hindre misbruk. Det forekoiiinicr ikke så sjelden at personer utsettes for fristende tilbud fra utenlandske taxidcrmister, falconerer eller private eggsamlere. 6) Utrtttak (<lispcnsasjon) fra den lovmcssigc besk yttel& av vdre rovfugl kan Ourc gj~jrrs gjcl~lrttde ettrr godkjorrririg are biologiskr cksp~rter, opjtrct*rtf ai8 forskttirrgsinstittisjo~ter. 7) Strrttgcrc fr~rbolrlsrcgler (kontrollanordninger sivel som straffeutmålinger) for at jaktloven kan bli tilstrekkelig respektert og håndhevet. Torc Niclsrn Cand.mag. Bergen, den S. oktober 966. Jokan F. Wiligobs Dr. philos.

SITUASIONEN " PR. 967 Art (spccies): Fredet (proterteti) Snougle, Nyctea scandiaca Hele året Haukugle, Surnia tilirla (all year) Spurvcugle, Glarrc. passerintr m D Kattugle, Stris ahrco >> Lappugle, Stris nebzilosa B Slagugle, Stris iiralertsis B Hornugle, Asio of s B Jordugle, Asio f lairt metrs a Perleugle, Aegolilrs f anerezrs a Fredlgs (not profecfed) Ikkerugende uglearter) B (nonlweeding orvls) Fiskeprn, Paitdion haliaetris > Glente, Milv~rs ttrilvtis /320/8 2/829/2 Jaktfalk, Falco rtrsticolzrs ;9 >> Vandrefalk, F. peregrinus > 3 Tårnfalk, F. tinnrrnczilirs2) >> > Dvergfalk, P. col~nzl~ariirs B > Lerkefalk, Falco szibbufeo >> >> Musvåk, Btiteo btrteo2) B D FjellvSk, Btrteo lagol>zrs B B Vepsevåk, Pcrnis apivorzrs w B Myrhauk, Circ~rs cyannis B B Ikkerugende rovfugl) >> >> (nonbreeding birds of brey) Hubro, Bribo bi~bo Hpnsehauk, Accijiter gentilis >> SpurveIiauk, Accijiter tzisus >> Havgrn, Haliaettiis albicillaj) D Mele året Kongeprn, Aqtriln chrysactosj)?a ANMERKNINGER (notes) : ) Mer eller mindre tilfeldige gjester (acci(/ewtals) i Norge. 2) Totalfredet i Rogaland (totally broterfe(/ in Co. Rogaland). 3) Tidligere forslag om lokal totalfredning er under behandling (local protection previoirsly pruposed). 4) Premier utbetalt i 965 og 966 (tiele landet) ifl. Statistisk sentralbyrå (bognfies paitf 965 and 966 resp.) : apalk» (falcorrs) 3839, hubro 3 27, h~nsehauk 067726, spurvehauk 7 79, «om» (eagles) 89 3.

Forslag til ntrlrirtger ( proposeid cbasgcs) : Skuddprcmicsystcmct ophevcs for samtlige arter (abolisbir~g of bolrnty systrrrl). Glente, alle falker, musvåk, vepsevik, myrhauk og alle ikkerugende rovfugl fredes hele året (to be totally protrctrd). Fjellvåk fredes i tiden /330/9. Iiubro, hpnsehauk, havgrn og kongeorn frcdcs i tiden /330/9, i det minstc som prflveordning over 0 ar (se også pkt. 3). Spurvchaukcn frcdes hele året, i det minste i perioden /330/9. AV NOF's virksomhet for bedre vern av rovfuglene kan ellers nevnes at det p3 årsmgtet hgsten 967 ble nedsatt et utvalg som skal arbeide for en bedre kontroll spesielt med privat virksomhet blant våre preparanter, noe i likhet med det som nå gjøres i andre land. I samband med forestående revisjon av vår jaktlov har NOF henstillet til Landbruksdepartementet at ornitologiske interesser må bli ivaretatt ved zoologiske fagfolk, som da bgr vaerc rcprescntcrt i den komite som skal oppnevnes. Forovrig har NOF forlengst gitt sin tilslutning til Nordisk Råds jaktlovprinsipp: Alle pattedyr og fugler skal være totalfredet for så vidt det ikke i lovgivningen er gitt uttrykkelige unntak herfra (se Sfcrtzn bd. 6 s. 3940). Endclig kan jeg nevne at rovfuglkomitiens opprop for å innhente opplysninger om norske forekomster av jaktfalk og vandrefalk har resultert i verdifulle bidrag fra flerc kanter av landet. Men vi vil gjerne ha flerc, og vi er fortsatt takknemlige for alle opplysninger om slike forekomster i fortid og nutid. Det samme gjelder for hubro. Forf. har allerede samlct et større materiale om dennes forekomst og særlig dens nxring i Norge. Det vil være gnskelig med noen flcrc opplysninger (spesielt byttedyrmateriale) fra innlandstrakter, f#r noe av dette blir publisert.

SUMMARY In Norway predatory birds have long suffcrcd from severe pcrsccution or careless disturbancc, and over a long pcriod of years sevcral species have thcrefore dcfinitely dccreased in numbcr. Although a more scnsible attitude can be traccd in later years, sufficicnt mcasurcs have not bccn taken to obtain a fair trcatnient of thcsc birds. Several of the rarest and most *harmlessu spccics are still not fully protccted, somc othcrs are not protected at all and in addition bountics arc paid for killing thcm (Table and notcs p. ). Most people lack knowledge both of tlic Iaw and the spccics thcmsclves, the latter even applies district policc. This of course also rcsults in frequent decimation of thc protected specics. Ccrtainly much rcmains to be done as regards scientific investigation as nrell as a bctter public information. Indeed only very few species may riglitly be termed as " uermin". In some instances Goshawk and Eagle Owl may locally or tcmporarily be harmful to poultry or game. The chicf present rob bl em surely is thc caglcs' relation to livcstock, which is in facc the main rcason for dclibcrate persecution. The cvidcncc that both spccics, bur mainly the Goldcn Eagle, do in rare cascs take live lambs, kids or rcindeer calvcs makcs the protecting of thesc species difficult. Futurc protcctive mcasurcs can ccrtainly not be valid and effective til an official arrangement for cconomic compensation for such damagc can be established. The various disadvantages of the bounty system have more oftcn bccn cmphasized in the last ycars. Wc hopc that a total abolition in rcspcct of all birds of prey will soon be accomplislicd. Thc cffect of toxic chcmicals on birds of prcy in Norway is morcovcr rathcr insufficicntly known, as materials brought in for examination have been too scanty. A proposal for protcction of the cagles was prcscntcd by the author ro the authorities (Dcpartmcnt of Agriculture) in 962. This includes suggestions first for a total protection of cagles (Whitetailed and Goldcn) in the coastal arcas of thc counties of Hordaland, Sogn & Fjordane, klgre & Romsdal, and S. Trpndelag, and secondly for protection in the brccding season (st March to st Septcmbcr) in the countics of N. Trgndclag, Nordland, Troms, and Finnmark. Thc final decision by the government has not yct bccn made. hlcanwhile the "Rovfuglkomitti" (birds of prcy committcc) of thc Norwegian Ornithological Association (N.O.F.) has workcd out a further proposal including all birds of prey and owls. This was prcscntcd

to the authorities in 966. The deficicnt conservation measures in respcct of scvcral species have bccn pointed out, as well as the inadequate public supcr\*ision in genenl. Total protection has been proposed for the follonving spccies: Kite, all falcons, Common Buzzard, Honey Buuard, Hen Harrier and a nonbreeding specics. Furchermorc Roughleggcd Buzzard should be protected from st March to st October and also Eagle Owl, Goshawk, Whitetailcd and Golden Eagle, at least during a trial pcriod of 0 ycars (sec also Notes, 3, p. ). Finally it is proposed that the Sparrov. Ha\vk should be protected all the year, at kast f ~ a r 0 years trial period. The committcc suggcsts abolition of a paying of bounties for birds of prcy. Alternatively the killcd spccimens should be handed over to scientific institutions ~ (State museums or Game Research institutes). via the local police. Furtlier nicasures in support of berter supervision would bc 3 general prohibition against export of live and dead specimens or eggs of birds of prey and a closer attention to the business of private taxidcrmists. The approval of expert biologists should be required for any dispensation from the law. The Norwegian Ornithological Association accepts the main principlc of the Nordic Council (Nordisk Rådl. that all mammals and birds r. should be totally protectcd where spccial exccptions have not been made by Iaw. r.

De fleste av oss har sikkert sett en linerle flakse oppover langs en vindusrute for å fange et insekt, kanskje har vi også sett en bokfink gå til angrep på sitt eget speilbilde i en blank glassflate. Slik atferd fører aldri til noen kraftig kollisjon mellom fuglen og glasset, og det fenomen jeg her skal rette sgkelyset mot er et ganske annet. De store glassflater er mer og mer kommet til å prege våre dagers arkitektur også her hos oss, hvor denne byggeskikken harmonerer lite med de klimatiske forhold. Muligens er glassarkitekturen et forbigående motelune, men de store glassflatene finner vi i hvert fall stadig oftere både på offentlige inonumcntalbygg og private bygninger. For fuglefaunaen har disse glassflatene vist seg å vzre en alvorlig fare. I 96 foretok MorzerBruijns og Stwerka en omfattende underspkelse av fugledgd mot glassvegger i Nederland. Ved 478 bygninger av ulike slag fant de til sammen 2048 dgde fugler fordelt på 74 arter. De fleste ofre var svarttroster, måltroster, kj~ttmeiser, bokfinker, rpdstruper, gråspurver, blimeiser, lpvsangere, granmeiser og fuglekonger (i nevnte rekkefglge). Også ringduer og spurvehauker befant seg blant ofrene. I samarbeid med det statistiske sentralbyrå beregnet de to forskerne at det årlig omkom 200 000300 000 svarttroster i Nederland på denne måten. Hva dette betyr, fremgår av at det gjennomsnittlige antall rugende par av nederlandske svarttroster ligger mellom 200 000 og 800000, hvorav hvert par gjennomsnittlig fostrer opp seks unger pr. år. De glassflater son er farlige for fugler, faller i to kategorier (samt kombinasjoner av disse). Den fprste type er glasskonstruksjoner som gir fri sikt tvers igjennom, og ikke blir oppfattet som hindring. Figur, som viser en glasskorridor ved Universitetet på Blindern, er et eksempel på denne typen. I slike tilfelle vil fuglene simpelthen prgive å fly under det synlige taket omtrent som de flyr under en bro eller

Fig.. Gjennomsiktig glasskonstruksjon en farlig fuglefelle. Trans~)arr~zt glass constrrrction a rla>tgcrous deat frap for bira's. en naturlig hindring av lignende art det krever mer energi å fly olm. Resultatet er en voldsom kollisjon som vanligvis dreper fuglen på stedet. Slike glasskorridorer er avgjort de farligste glassfcllenc, sxrlig når de (slik tilfellet ofte er ved moderne skolebygg) forbinder to store bygningsenheter som ligger parallelt og vinkelrett pi korridoren. Arrangementet virker da som en veritabel ruse, idet fuglene gjerne utnytter det vern bygningene gir og flyr lavt langs veggene bare for å sll seg i hjel mot den glassveggen de ikke oppfatter som hindring. Ved en skole i Tyskland hadde man en up ause li all^ av ngyaktig denne typen. Her omkom det daglig svaler, og i Igpct av kort tid var de fleste svalereder i oincgnen forlatt. Den andre typen er spriln~cie glassflater, der fuglene ser terrenget foran og omkring slike glassfeller). I andre tilfelle må minsket fart, ser en annen fugl koiiime mot seg og prgvcr i siste gyeblikk ii unngå kollisjon med denne (sitt eget speilbilde), vanligvis ved å forsgke å boye av til siden. Reaksjonen skjer svzrt

ofte for sent, slik at fuglen slår seg i hjel. Ofte blir den sittcndc i timevis under vinduet i paralysert tilstand, og forsgkcr sl å komme seg i skjul i nærmeste kratt ellcr annen vegetasjon. Der, om ikke fpr, blir den nok ofte tatt av katter eller andre rovdyr (som av og til gj~r seg en regelrett levevei av å avpatruljere terrenget foran og omkring slike glassfellcr). I andre tilfeller må man regne med at den har pådratt seg alvorlige, ofte dgdcligc hode eller andre skader. Jeg har selv hatt anledning til å holde en slik perfekt spcilende glassflate under observasjon i en villa nær Oslo sommeren 966. Eieren opplyste at fuglekollisjoncr til stadighet inntraff, de fleste av ofrene var troster (hvilke arter kunne han ikke opplyse noe om), i ett tilfelle hadde også en due knekket nakken der. I lgpet av den fgrste ukcn av observasjonsperioden omkom 2 gråtroster, linerle, lgvsanger og bokfink. Linerlen og begge trostene var ungfugler. Det hendte aldri at noen av de mange stærene flgy mot vinduet, heller ikke skjedde det en eneste kollisjon av gråspurv ellcr pilfink (til tross for at dct vrimlet av dem på terrassen foran huset). I tillegg til de nevnte omkomne fuglene var det mange flere som etter kollisjonen flgy eller flakset sin vei uten at jeg kunne folge dcres videre skjebne. Et spesialtilfelle er vinduer som stgtcr sammen i et hj~rne av huset, slik at det blir fri sikt igjennom. Fuglene treffer her glasset i en vinkel som ofte fgrer til vingebrudd, men like ofte synes dc å overleve. Et annet ~~csialtilf~llc er det nye Haslum krematorium i Bzrum et godt eksempel pl. Her er hele den veldige fondveggen av glass og har krevet svxrt mange fugleliv. Avhengig av hvilken vinkel man ser den fra og hvordan lysforholdene i gyeblikkct er, kan glasset virke perfekt speilende eller gi fri sikt tvers gjennom bygningen. Når det gjelder speileffekten, har jeg inntrykk av at det farligste er glassflater som vender mot sor, samtidig som huset står i en sgrhelling. Det var tilfelle med ovennevnte villa, der det også var plantet busker foran huset (fig. 2). Fugler som furasjerte mellom buskene, ble skremt opp av folk som kom oppover mot huset og flgy da oftc rett mot vinduet. De fleste kollisjoner inntraff når vinduet speilet solen. Ved begge typer av glasskonstruksjoner gkcr faren for fuglc 7

Fig. 2. Fullkommen speileffekt. Disse vinduene har kostet et stort antall fugler livet. Prrfcct triirror rffrrt. Tbrse glass battrs hat*c been the raasr of Jratb for a great irratry hirds. dgd når dct cr trrr i nxrhetcn. Forholdene varicrcr ellers med bygningcns beliggenhet, forckomstcn av insckcer, sammensetningcn av dcn lokalc fuglcfauna og andre faktorcr. Frekvensen av fuglctrcff avhenger utvilsomt av årstiden, og cr naturligvis stgrst i forplantningstiden. Til de omkomne voksnc fuglene må man dcrfor addere gdelagte ungekull i forlatte reder. Det foreligger ellers ingcn norske undcrsgkclser av forholdet fugledadglassvegger. Gjcnnom NRK's anitime, ble folk for ca. 2 Ir siden oppfordrcc til S rapportere inn slike tilfelle. Det kolli inn svzrt fi brcv, og de fleste av dcm var lite opplysende. Dctte skyldes fprst og fremst folks ukyndighet i artsbestemmclsc. Likevel gikk dct klart frem at problcmet eksisterer, og mye tydct på at troster, sidcnsvanscr og b.a. sisiker utgjorde en stor del av ofrene. I utlandct har man sxrlig n3r det gjelder gjennomsiktige glasskonstruksjoncr oftc kunnct eliminere problemet ved å