Kvifor er det farleg å stola på prosedyrar?

Like dokumenter
Ulike perspektiv på læring etter hendingar

Melding av hendingar kvifor og korleis?

Risikoanalysar i offentlege verksemder dagens praksis og vegen vidare

Ansvar? Sikkerhetsfaglege og formelle vurderingar ved innføring av ny teknologi.

Pasienttryggleiksarbeid i kommunane

Fagleg forsvarleg tenesteyting og risikoforståing realitet og ideal i helse- og omsorgstenesta

Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Nytt barrierenotat PTIL/PSA

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Samhandlingsspelet gnav, svarteper eller poker? Struktur, makt og roller som påverkar kvalitet og økonomi i grenseflata mellom kommune og helseføretak

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Hvorfor skjer det ikke flere ulykker?

Læring av tilsyn. Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF. Kvalitetskonferansen Lillestrøm, 7. juni 2016

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Statleg tilsyn berre kontroll eller noko meir?

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Risikostyring og systemsikkerhet i bygninger teori og praksis

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum

Anbefalinger PTIL/PSA

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 FORORD...5

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Nullvisjonen- fane eller floskel? Erfaringar frå transportsektoren

Paradigmeskiftet i HMS

Når det ikke går som planlagt - robust organisering

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger?

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Kvifor ROS-analyse? Molde Trygve Winter-Hjelm Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Tilsynsoppfølginga kva veit vi om verknader av tilsyn?

Barrierer Begrensninger og muligheter

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Barrierer, aldring og levetidsforlengelse

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Risiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer

Læring etter hendingar (og øvingar?)

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Læring av granskingar og etterfølgjande førebygging og beredskapsarbeid

Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå

Brønnkontroll Veien videre

ESRA Norge inviterer til seminar 22. mai i Stavanger. Safety og security to disipliner og to verdener eller gjensidig berikelse?

Risiko og risikoforståelse

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen

Risikoindikatorer og barrierestyring

Ideal og realitet i samarbeid om samfunnssikkerheit

Eldreomsorga i Gjesdal

Risiko og risikoforståelse

IO i et risikoperspektiv - Hvordan kan IO påvirke menneskelige og organisatoriske faktorers betydning for storulykkesrisiko?

Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF

«TRYGG OG FRISK» HMS-forskning i petroleumsindustrien internasjonalt - tankar frå eit industriperspektiv -

Risiko og risikoforståelse

Begrenset Fortrolig. Erik Hörnlund

Hva er risikostyring?

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

NFLB vinterkonferanse København Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

Resultater fra spørreundersøkelsen og anbefalingsliste for selskapene og industrien

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikostyring og digitalisering i transportsektoren

Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting

Forord til 2. utgave... 9

Analyse av løftehendelser

Avito Bridging the gap

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Utdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta?

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak:

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring

Koordinering og pasientforlaup

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Anne Mette Eide, Anthoni Larsen og Arne Johan Thorsen

Konstruksjonsdagen 2014

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Samfunnssikkerheit i vitskap og praksis Kva er potensialet i Stavanger-området?

Tilsynserfaringer. Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål. Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør

«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Er det auka behov for barnevernleiing?

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer

Prosjektoppgave i MTS140 Risikobasert styring Vår 2013 Universitetet i Stavanger ROS-analyser som en del av et adekvat styringssystem

Transkript:

Kvifor er det farleg å stola på prosedyrar? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Universitetet i Stavanger Leiarkonferansen NSH Oslo, 9. februar 2018

Kva er ein prosedyre? Tradisjonelt definert som oppgitt framgangsmåte for å utføra ein aktivitet eller ein prosess ISO-terminologi frå ca. 2000, også brukt i Helsebiblioteket Prosedyreomgrepet er ikkje definert, men brukt i forskrift av 28. oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Kva type verkemiddel er då ein prosedyre? Og har dette verkemidlet tilsikta effekt?

Kva seier forskinga? Faktisk ganske lite å henta Temmeleg tvitydig og er det eigentleg prosedyrane eller praksis som blir studert? Men prosedyrar er lette å utvikla og å kontrollera Og dermed gjev dei avlat til leiarskapet?

Dokumentert informasjon Nyare trend (ISO 9001:2015): «Dokumentert informasjon» heller enn «prosedyre» Kva betyr dette i praksis? Byggjer det på endra grunnlagsforståing av kva posisjon prosedyrar, sjekklister, handbøker m.v. har i tryggleiksstyring? Eller er det berre endra terminologi?

Modellar for risikostyring (I) Tradisjonelle modellar/lineære modellar Heinrich (1931): Dominobrikker i sekvens Gibson (1961): Energi og barrierar Haddon (1970): Fasar (før/under/etter) og faktorar (menneske/materiell/miljø) Reason (1997): Trekkjer inn det organisatoriske perspektivet på ein tydeleg måte, og utvidar barriereomgrepet

Modellar for risikostyring (II) Komplekse modellar Bow-tie-modellen (< 1980): Årsak/hending/ konsekvens/tap La Porte, Wildavsky, Westrum m.m.fl. (1987+): High reliability organizations og MTO-tenking Svedung & Rasmussen (2000): Rotårsak og årsakskjeder, gjerne i eit organisatorisk hierarki Hollnagel, Leveson m.fl. (2000+): Resiliens og Safety-II-teninga

Bow-tie ein modell for eit risikobilete Tidsline / Kausalline Årsaksanalysar Hendingar - Uønskte Konsekvensanalysar Tap - Initierande (Beredskap)

Perrows perspektiv (NOU 2015:11)

Tryggleiksfaglege forhold Risikoforteljingar som legg vekt på utvikling av risikobilete og bruk av barrierar som leiingsinstrument («High reliability theory»), er det rådande paradigmet http://www.ptil.no/getfile.php/1343444/pdf/barrierenotat%20%202017.pdf Samspel mellom menneske, teknologi og organisasjon er ein del av dette Også ulike organisasjonsnivå bør takast med

Barrierar eller prosedyrar Barriereelementer bør avgrenses til de elementene som har en konkret rolle i å ivareta barrierefunksjonen. For eksem-pel kan prosedyrer være et godt hjelpemiddel for å beskrive hva som må gjøres for å ivareta en barrierefunksjon. Prosedyren gjør imidlertid ikke noe i seg selv og regnes derfor ikke som et barriereelement.

Perrows perspektiv (NOU 2015:11)

Perrows perspektiv (NOU 2015:11)

Perrows perspektiv (NOU 2015:11) VARSAM!

Risikoforståing er viktigare enn prosedyrar Frå Petroleumstilsynet, Barrierenotat 2017: Risikoforståelse er en forutsetning for forstå hva som kan gå galt, og videre hvordan en skal beskytte seg mot dette. God risikoforståelse i alle ledd er derfor sentralt for å oppnå etterlevelse av prosedyrer, arbeidspraksis og oppfølging.

Risikoforståing er viktigare enn prosedyrar Frå Petroleumstilsynet, Barrierenotat 2017: Risikoforståelse er en forutsetning for forstå hva som kan gå galt, og videre hvordan en skal beskytte seg mot dette. God risikoforståelse i alle ledd er derfor sentralt for å oppnå etterlevelse av prosedyrer, arbeidspraksis og oppfølging. Det er farleg å stola på prosedyrar dersom ein trur at dei i seg sjølve fungerer som barrierar!

Rappa frå Signe Egenberg, Stavanger universitetssjukehus