Nye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger Anne Straumfors Forskningssjef, phd Avd for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Norge
Oversikt Måling av soppeksponering Soppfragmenter - hva bidrar de med? DNA metabarcoding en utvidelse av horisonten Har de nye perspektivene på soppeksponering betydning for risikovurdering?
Kort norsk-svensk ordliste Sopp svamp Støv damm Sagbruk sågverk Måling - mätning
Helseplager ved inhalasjon av sopp Astma Allergi Allergisk alveolitt Organic dust toxic syndrom (ODTS) Inflammasjon
Måling av soppeksponering Mikroskopering vs dyrkning Kvantifisere både levende og døde, dyrkbare og ikke dyrkbare M.o. trenger ikke være levende for å fremprovosere helseeffekter ved inhalasjon Vanskelig å identifisere arter i mikroskop
Måling av soppeksponering STAMI studier med analyse av soppsporer som eksponeringsmål Sagbruk 1 (1980-tallet) Landbruk (1990-tallet) Komposteringsbransjen (2004) Kornbønder (2006) Kornsilo og kraftfôr industrien (2013) Sagbruk 2 (2018) Kriteriedokument for sporer LOEL for generelle soppsporer (uten spesiell toksisitet) : 10 5 sporer/m 3 luft (Eduard 2009, Crit Rev Toxicol, 39: 799-864)
Måling av soppeksponering Eksponerings-respons sammenhenger med sporetellinger Sagbruk 1: Korrelasjon mellom eksponeringsnivå for Rhizopus microsporous og Paecilomyces variotii og spesifikke antistoffer i serum hos eksponerte sagbruksarbeidere (Eduard et al 1992, Int Arch Allergy Immunol, 97:274-282) Landbruk: Økt prevalens av nese og øye symptomer var relatert til eksponering for soppsporer (>2-50 10 4 /m 3 ) (Eduard et al 2001, Occup Environ Med, 58: 113-8) Kornsilo: Økt prevalens av hoste (+/- oppspytt), tung pust/piping i brystet/trykk for brystet, nesesymptomer og fatigue ved økende eksponering for soppsporer (Straumfors et al 2016, Occup Environ Med, 73: 685-693)
Sopp i arbeidmiljø Sporer Hyfer Fragmenter Foto: Anani Afanou
Soppfragmenter hva bidrar de med? Aspergillus fumigatus Aspergillus versicolor Penicillium chrysogenum Soppaerosolen besto av sporer og fragmenter av ulik størrelse og fasong Fragmenter utgjorde opp til 50 % av soppartiklene i luften, avhengig av soppart Mengden fragment som ble aerosolisert var også avhengig av dyrkningmedium og alder på soppkulturen Afanou et al 2014. Submicronic Fungal Bioaerosols: High-Resolution Microscopic Characterization and Quantification Appl Environ Microbiol, 80(22): 7122 7130.
Soppfragmenter hva bidrar de med? Immunodetection of fungal fragments with FE-SEM Cyclone and SKC cassette loaded with filter Thoracic particles collected on filter Immobilization and fixation of particles on a sector of the filter Binding of cross reactive IgY anti Aspergillus versicolor to fragments containing fungal antigens Labelling with gold probes FE-SEM Analysis Afanou et al 2015, Appl Environ Microbiol, 81: 5797-5803
Soppfragmenter hva bidrar de med? 1µm fragment >1µm fragments and unlabelled spore Foto: Anani Afanou
Soppfragmenter hva bidrar de med? Soppfragmenter i sagbruk Soppaerosolen var dominert av store fragmenter (>1 µm) Afanou et al 2018, Ann Work Expo Health, 65: 559-570
Soppfragmenter hva bidrar de med? Soppfragmenter i fuktige bygårdskjellere Høyere nivå av soppfragmenter i lufta i fuktige kjellere enn i tørre kjellere og i uteluft Sporer dominerte uteluft Afanou et al 2019, Indoor Air, accepted
Mikrobiologisk diversitet i eksponeringen Økt fokus på den mikrobiologiske diversiteten i eksponeringen Selv om mengde sopp har betydning, er det viktig å vite hvilke arter som er tilstede Ulike arter har ulike egenskaper som vil aktivere en human respons i ulik grad og kvalitet: Størrelse og fasong som bestemmer deponeringssted i luftveiene Allergen- og enzyminnhold Mykotoksinproduksjon
DNA metabarcoding - en utvidelse av horisonten Metabarcoding av soppens DNA har vært nyttig til å studere diversitet i ulike miljø Ser hele spekteret av arter/sekvenser; men presisjonen på artsnivå er ikke alltid 100% (kommer an på sekvenseringsdybde) Vanligvis resultater på slektsnivå Kan finne hvilke aktuelle arter som befinner seg i de mest frekvente slektene. Erfaringer med diversitetsstudier i yrkessammenhenger så langt tilsier primært at det er atskillig flere arter tilstede enn det man trodde tidligere Degois et al. 2017 Mbareche et al. 2018 Mbareche et al. 2019
Har de nye perspektivene på soppeksponering betydning for risikovurdering? Er det større eller mindre eksponeringsdiversitet blant ansatte med arbeidsrelaterte helseplager? Eller er det enkelte arter som utgjør helserisikoen? Hvordan finne ut av det?
Har de nye perspektivene på soppeksponering betydning for risikovurdering? Hvordan finne ut av det? Eksponering-respons studier med eksponeringsmål som inkluderer diversitet Kartlegge mikrobiell (både sopp og bakterier) diversitet i ulike arbeidsmiljø Hva former eksponerings-diversiteten? Hvordan skifter diversiteten i forhold til sesong, klimasoner, avdelinger, prosesser? Muligheter for målrettede tiltak for eksponeringsreduksjon
Har de nye perspektivene på soppeksponering betydning for risikovurdering? Hvordan finne ut av det? Eksponering-respons studier med eksponeringsmål som inkluderer diversitet Eksponering-respons studier med spesifikke arter eller artsgrupper som eksponeringsmål Etablere mikrobielle profiler med signatur-arter som karakteriserer ulike arbeidsmiljø Måle signaturarter med kvantifiserbare metoder (spesifikk qpcr eller ddpcr)
Har de nye perspektivene på soppeksponering betydning for risikovurdering? Hvordan finne ut av det? Eksponering-respons studier med eksponeringsmål som inkluderer diversitet Eksponering-respons studier med spesifikke arter eller artsgrupper som eksponeringsmål Passende respons-mål
Hva er viktigst å kartlegge i en yrkeshygienisk undersøkelse? Kvantitet? Partikkelstørrelsesfordeling? Spesifikke arter? Diversitet? Mykotoksiner? Allergener? Eller respons-potensiale? Nærbilde av luftbåret kornstøv
WEB: stami.no Twitter: stami_norge Facebook: facebook.com/statensarbeidsmiljoinstitutt