Kriseplan Varselsignaler



Like dokumenter
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Avspenning og forestillingsbilder

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Hva er egentlig (god) helse?

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Helse på barns premisser

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Brukerundersøkelse PASIENT

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger :40 100% 90% 80%

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

F O R M - F L I N K!

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Til deg som har opplevd krig

The agency for brain development

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

UNGDATA Averøy kommune 2015

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Lokale brukerundersøkelse høsten fylkessammenligning

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Introduksjon til friskhjulet

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.

Ungdommers opplevelser

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

En guide for samtaler med pårørende

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Snakk deg til norsk. En presentasjon av praktiske metoder for muntlig opplæring. Wenche Ch Almnes og Ragnhild Trøen

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Sorgvers til annonse

VERDENSTENKEDAGEN 2006

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

La din stemme høres!

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år Sunnaas Sykehus HF

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

NÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Omsorgstretthet egenomsorg

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

Formidling av resultater fra Ungdata

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo

Transkript:

Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger

Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn før en psykose bryter ut (en brygger på noe, på samme måte som en kjenner at influensaen er på vei). Slike tegn kan være: Isolasjon/likegyldighet, søvnproblemer, rastløshet, problemer med personlig hygiene, depresjon, høre stemmer osv. Noen ganger er pasienten klar over dette selv, andre ganger er det familien som ser at noe er i ferd med å skje. Pasient og familie bør lære seg å oppdage pasientens personlige varseltegn. Listen over spørsmål er omfattende. Da varselsignalene er individuelle er det greit å kunne gå gjennom hele listen. Definer 4 varselsignaler som er spesielle for deg. Minimum ett bør være synlig for andre. Disse danner grunnlaget for en kriseplan. En kan da sette i gang tiltak som kan hindre sykdomsutbrudd / tilbakefall med psykose.

Varselsignaler for tilbakefall Sjelden Bare før jeg ble syk Ofte Ikke aktuelt 1 Føler du deg anspent eller nervøs? 2 Føler du deg deprimert? 3 Har du problemer med å sove? 4 Føler du deg rastløs? 5 Har du vanskelig for å konsentrere deg? 6 Har du dårlig appetitt? 7 Har du problemer med å huske ting? 8 Føler du deg forfulgt? 9 Ser du mindre til dine venner? 10 Mangler du interesse for ting rundt deg? 11 Grubler du over religiøse problemer? 12 Føler du deg mer oppstemt enn vanlig? 13 Har du vonde drømmer? 14 Er du mer aggressiv enn vanlig? 15 Blir du lett irritert over småting? 16 Har du tanker om å skade deg selv? 17 Har du tanker om å skade / drepe andre? 18 Har du ofte smerter eller plager? 19 Synes du omgivelsene forandrer seg? 20 Synes du deler av kroppen forandrer seg? 21 Går du opp / ned i vekt? 22 Føler du at andre vil deg vondt? 23 Oppleves tankene dine som fremmede / ikke dine? 24 Tror du at ting i TV, radio eller aviser handler om deg? 25 Synes du lyder, farger eller lukter forandrer seg? 26 Hører du lyder / ser skygger som andre ikke gjør? 27 Drikker du alkohol eller bruker du narkotika? 28 Føler du at tankene dine går raskere enn vanlig? 29 Føler du deg mindreverdig? 30 Kommer du lett i krangel? 31 Isolerer du deg i forhold til familei og venner? 32 Andre varselsignaler:

Mine varselsignaler Et varselsignal kan være et tidlig tegn på at en psykisk forverring er på gang. Dette kan sammenlignes med kløe i halsen, eller det å føle seg uvel, som kan være et tidlig varselsignal på at en forkjølelse er på gang. For å finne mine varselsignaler har jeg gått gjennom listen varselsignaler for tilbakefall og kommet fram til følgende: 1. 2. 3.. 4

Kriseplan En kriseplan har til hensikt å hindre tilbakefall og kan brukes av både familien og pasienten. Planen blir laget av pasienten og behandler sammen med familien eller nære pårørende. Den skal inneholde konkrete tiltak som kan gjennomføres hvis pasienten eller familien ser tegn til varselsignaler. Den skal inneholde telefonnummer til behandler og andre personer som er viktige støttespillere for pasienten. Planen skal være en trygghet for pasienten og pårørende. Planen skal være forpliktende for behandlingsapparatet til å hjelpe når det trengs. Ett eksemplar av kriseplanen gis til pasienten, familien eller andre, og den legges i journalen.

Kriseplan 1. Mine varselsignaler er: A B C D 2. Dette gjør jeg hvis jeg får varselsignal: 3. Hvis ikke dette hjelper, ta kontakt med din kontaktperson som sammen med deg vurderer hva du kan gjøre. Kontaktperson Telefon 4. Dersom dette ikke hjelper, eller din kontaktperson ikke er tilgjengelig. Ta kontakt med din behandler. Behandler Telefon 5. Hvis ikke behandler er tilgjengelig, kontakt legevakta. Telefon.. Kontaktperson. pasient