Prioriterte miljøgifter årsrapport. Prioriterte miljøgifter i produkter - data for 2007

Like dokumenter
Prioriterte miljøgifter årsrapport. Prioriterte miljøgifter i produkter - data for 2008

Årsrapport for Miljøgifter i produkter data for

Årsrapport MILJØGIFTER I PRODUKTER 2296 DATA FOR

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Miljøgifter i produkter: Data for 2004

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Innhold. Sammendrag... 3

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Bromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler.

Erfaringer med tilsyn

Forord ! "#$%&'()*!#+!,#&$),-)&$)*!'-!.%/'$0&+!'-!$%#//)*!#+! $%#//+*.11)*!23-3!!! 4#5&!6'+&)!7,8)9-0,! :0$%'!;&'9<$)!;7!

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

Miljøgifter i produkter Data for 2001

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

BREEAM N0 RProsessnotat April 2013

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011.

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Statens vegvesen Region Midt

Prioriterte miljøgifter Status i 2005 og utslippsprognoser

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

Nye miljøgifter - utfordringer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler.

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet)

Informasjon om virksomheten Navn: Umoe Mandal AS Dato for inspeksjonen:

Miljøgifter i produkter

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kjemikalier i kosmetikk og legemidler: Status

Kostnader og konsekvenser av utfasing av stoffer og stoffgrupper m.v.

Organiske miljøgifter i slam - resultater fra omfattende undersøkelse på 18 renseanlegg 2017/18

Prioriterte miljøgifter Status i 2003 og utslippsprognoser

FYLKESMANNEN I TELEMARK Vedlegg 1

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler.

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA

Sedimentopprydding i Trondheim havn

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato:

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag

et Norge uten miljøgifter

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Nasjonale utslipp. Prioriterte miljøgifter: Status 2008

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016.

Status og utslippsprognoser. Prioriterte miljøgifter i 2007

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for. Franzefoss Gjenvinning AS avd. Hareid

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Bærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr:

Tillatelse etter forurensningsloven til å drive tankrensing som medfører farlig avfall for Redforce AS

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

FYLKESMANNEN I ROGALAND

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Tillatelse til utslipp fra blanding av betong hos NorBetong AS i Tønsberg

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr:

Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Prioriterte miljøgifter. Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2009

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten.

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Prioriterte miljøgifter. Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2010

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Valter Jensen

Tillatelse til mottak og omlasting av metallavfall Norsk Gjenvinning Metall AS - Kvam i Nord-Fron kommune

Videreutvikling av produsentansvaret

Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norbetong AS i Holmestrand

Transkript:

Prioriterte miljøgifter årsrapport Prioriterte miljøgifter i produkter - data for 2007 TA 2622 2010

Forord Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) oppdaterer årlig omsetnings- og tilførselsmengder fra prioriterte miljøgifter fra produkter. Denne rapporten gir en oversikt over metoder og kilder for innhenting av data til sammenstillingen av miljøgifter i produkter for 2007. I rapporten presenteres en sammenstilling av omsetnings- og tilførselsmengder fra produkter for 2007. Omsetningsmengder for 2006 og referanseåret 1995 er også med. Produktgruppene er som tidligere valgt ut fra tilgjengelig kunnskap om hvilke produkter som er de viktigste i forhold til innhold og utslipp av de ulike prioriterte stoffene. Det er gjort en vurdering av årlige utslipp til luft, vann og jord samt avfall for de ulike produktgruppene. Grunnlag for rapporten er utarbeidet av Klif, Cowi og Deloitte AS. Rapporten er sammenstilt av Klif. Klif, Oslo mars 2010 Anne-Mari Opheim Assisterende avdelingsdirektør

Innhold 1 Sammendrag... 3 1.1 Presentasjon av data... 3 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder... 3 1.3 Tilførsler til miljøet... 3 1.4 Utslippsfaktorer... 4 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger... 4 2 Halogenerte organiske forbindelser... 5 2.1 Generelt... 5 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte)... 5 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Klif)... 9 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Deloitte)... 9 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (Klif)... 10 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser)... 12 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Deloitte)... 14 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Deloitte)... 16 2.7 Triklosan (Klif)... 17 3 Ikke-halogenerte organiske forbindelser... 19 3.1 Generelt... 19 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (Klif)... 19 3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte)... 20 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte)... 22 3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI)... 25 3.6 Visse kationiske tensider (Deloitte)... 27 3.7 Muskxylen og muskketon(klif)... 28 3.8 Tri-tertbutyl fenol (Deloitte)... 30 3.9 Dodecylfenol med isomerer (Deloitte)... 32 3.10 Bisfenol A (Deloitte)... 33 3.11 Siloksan D5 (Deloitte)... 35 4 Tungmetaller (COWI)... 37 4.1 Generelt... 37 4.2 Arsen... 37 4.3 Bly... 42 4.4 Kadmium... 48 4.5 Kobber... 51 4.6 Krom... 57 4.6.1 Krom(III)... 57 4.6.2 Krom(VI)... 61 4.7 Kvikksølv... 65 Vedlegg 1... 69 2

1 Sammendrag Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har siden 1993 utgitt årlige rapporter for omsetning og utslipp av miljøgifter i produkter. Innhold og form i rapporten er blitt noe endret etter hvert. Større endringer er gjort i 1997, 2000 og 2003. Dagens rapport om miljøgifter i produkter har tar for seg de stoffene på prioritetslisten som finnes i produkter. I stortingsproposisjon nr 1 S (2009-2010) finnes oppdatert oversikt over de miljøgifter som er prioriterte for tiltak (prioritetslisten). Klif, COWI og Deloitte AS har utarbeidet grunnlaget for stoffene i 2007. Hvem som har utarbeidet grunnlaget for de ulike miljøgiftene er oppgitt for hvert stoff. Omsetnings- og tilførselsmengdene i rapporten er en del av grunnlaget for Klifs oppfølging av utvikling i utslipp for de prioriterte miljøgiftene. Rapporten brukes også som grunnlag for tiltaksanalyser ved vurdering av tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner. Stoffene som inngår i rapporten har forandrets over tid. De vesentligste endringene er: 2000: De ozonreduserende stoffene ble tatt ut. 2003: Pentaklorfenol og PCB ble tatt ut da bruken har opphørt. 2003: Nikkel og sink utelates, fordi de ikke oppfyller kriteriene for å være på prioritetslisten. 2005: 5 nye stoffer er tatt inn. Informasjon om helse- og miljøproblemer, bruksområder m.m. for de prioriterte miljøgiftene finnes også på direktoratets hjemmeside www.klif.no og nettstedet Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. 1.1 Presentasjon av data I rapporten for 2007 er de miljøgiftene delt inn i tre hovedgrupper: halogenerte organiske forbindelser ikke-halogenerte organiske forbindelser tungmetaller For hvert stoff/stoffgruppe er de viktigste bruksområdene (produktgruppene) og reguleringer knyttet til stoffet/stoffgruppen beskrevet. Mengdeopplysninger vedrørende omsetning og utslipp for referanseåret 1995, forrige og gjeldende år er gitt i tabellform og kommentert. For de nyere prioriterte stoffene brukes ikke alltid 1995 som referanse år, fordi det ikke har vært mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger så langt bak i tid. Der det ikke har vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelig mengdeinformasjon, er dette angitt som i.k. (ikke kvantifisert). Der bruk har opphørt er det angitt ikke reg. (ikke registrert). 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder Det er benyttet de samme informasjonskildene som tidligere år; dvs. henvendelser til produsenter og importører, data fra Produktregisteret, Statistikk for utenrikshandel i SSB og data innsamlet av Klif. 1.3 Tilførsler til miljøet 3

Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne, spesielt for produkter med lang levetid (f.eks. metalliske produkter). Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. For slike produkter kan den årlige utslippsmengden ikke relateres direkte til årets omsetning, fordi utslippene skjer fra en produktmasse som er omsatt over flere år. Mengden miljøgift i denne produktmassen omtales i denne rapporten som stående masse, dvs. den samlede mengden miljøgift som finnes i produkter som er i bruk. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. Utslipp fra stående masse (produkter omsatt tidligere år) er, med noen unntak, ikke tatt med. Unntakene er spesifisert i teksten under hver miljøgift. For produktgrupper som har lang levetid og ubetydelige utslipp i bruksperioden, er omsetningsmengden lagt til den stående massen. Størrelsen av stående masse er kun oppgitt for noen få produkter. For de aller fleste produktene finnes ikke tilstrekkelige opplysninger for å beregne eller anslå samlet mengde i den stående massen. For mange produkter mangler også kunnskap for å oppgi avfallsmengder fordelt på farlig avfall og annet avfall. Avfallsstatistikken er ikke så detaljert at det er mulig å skille ut enkelte produktgrupper eller prioriterte stoffer. Kunnskapen er også mangelfull med hensyn til fordeling mellom ulike innsamlings- og behandlingsmåter Det er heller ikke gjort forsøk på å fordele utslippene fra avfallsfasen mellom resipientene (luft, vann, jord). 1.4 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorene som er benyttet i denne rapporten er dels basert på vurderinger av produktenes livsløp og fysiske og kjemiske egenskaper og dels på beregninger av fordeling i miljøet etter utslipp (gjelder flyktige stoffer). For noen få produkter finnes det utslippsfaktorer som er utviklet i tilknytning til internasjonal rapportering av utslipp. Hvilket grunnlag som er benyttet angis under kommentarene til hver enkelt produktgruppe eller miljøgift. 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Kildene til grunnlagsmaterialet er blant annet data fra Produktregisteret og utenrikshandelsstatistikken i Statistisk sentralbyrå. Disse dataene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten vil variere fra stoff til stoff og fra produktgruppe til produktgruppe, og er vanskelig å kvantifisere. Også valg av utslippsfaktorer og fordeling på luft, jord og vann har store usikkerheter knyttet til seg. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, oppdateres disse dataene og kvaliteten på resultatene bedres. 4

2 Halogenerte organiske forbindelser 2.1 Generelt Følgende stoffer er omtalt her: Bromerte flammehemmere (5 typer) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) PFOS og dess relaterte forbindelser PFOA og dess relaterte forbindelser Triklosan 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte) Nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av fem typer bromerte flammehemmere (BFH) ble fastsatt i 2002 og status for dette arbeidet ble senest oppdatert i 2007 /1/. De fem typene BFH er Tetrabrombisphenol A (TBBPA), Heksabromcyklododekan (HBCDD), Dekabromdifenyl (deka-bde), Okta-bromdifenyl (okta-bde) og Penta-bromdifenyl (penta-bde). I 2004 ble det innført forbud mot bruk av to av disse (penta- og okta-bde) og fra mars 2008 er det også forbud mot bruk av deka-bde. Forbudet mot penta- og okta-bde har trolig gitt en reduksjon i bruket av disse stoffene, men samtidig ført til økt bruk av andre bromerte flammehemmere. Fra tidligere er det også forbud mot bruk av tris(2,3-dibrompropyl)fosfat og polybromerte bifenyler (PBB) i tekstiler som kommer i kontakt med hud. Kontroller de senere årene har ikke påvist bruk av disse stoffene i Norge. TBBPA og HBCDD er de BFH som er mest brukt i Norge i dag. Et generelt forbud mot bruk av HBCDD i forbrukerprodukter er under vurdering. For TBBPA avventes eventuell nasjonal regulering til en ser resultatene fra de prosesser som nå foregår i EU for eventuell regulering av dette stoffet. Det er for øvrig gjort en litteraturstudie om bruken av andre bromerte flammehemmere i 2008. 2.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 1 Omsetning av bromerte flammehemmere (BFH) fra kjente kilder for 1995, 2006 og 2007 Produktgruppe Omsetning av BFH, 1995 2006 2007 2007 ut fra andel EU- 25 - se tabell 3 Elektriske, elektroniske produkter 30 70 210 220 210 220 ca 340 Bygningsmaterialer, isolasjon 25 ca 30 ca 30 ca 45 Tekstiler 3 5 mot 0 mot 0 mot 0 Transportmidler i.k. 30-50 30-50 ca 65 Sum 270 300 270 300 ca 450 5

På oppdrag for direktoratet gjorde COWI AS en gjennomgang og oppdatering av omsetningstall for 2004 /2/. Omsetningstall for 1995 er hentet fra denne oppdateringen. Mengder for 2005 til 2007 er satt lik tallene for 2004 da nyere beregninger ikke er tilgjengelig, se Tabell 1. Det er generelt stor usikkerhet i de anslåtte omsetningsmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. I nevnte oppdatering oppgis at anslagsvis 30 bromerte flammehemmere brukes i norsk produksjon, mens den totale mengden BFH som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 285 /år. I Produktregisteret for 2007 er det kun registrert 2 deklarasjoner for BFH med totalt omsatt mengde på 4,2, hvorav 4,0 var HBCDD og i underkant 0,2 var deka-bde. HBCDD var registrert brukt i produksjon av plastprodukter, mens deka-bde var brukt i produksjon av elektriske maskiner og apparater. Elektriske og elektroniske (EE) produkter er dominerende produktgruppe og TBBPA er den klart dominerende BFH anvendt i denne produktgruppen. For andre produktgrupper er HBCDD i dag i en del bruk, mens deka-bde i liten grad anvendes i andre produkter enn transportmidler. Det brukes også andre BFH i enkelte produkter, men stoffene og omsatt mengde av disse er i liten grad kartlagt. Som nevnt er det stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene av BFH i produkter i Norge. En indikator kan være å vurdere utviklingen i bruken i Europa og globalt, og forutsette at utviklingen i Norge i hovedsak følger denne. Dette vil være rimelig ut fra det faktum at omsetningen i Norge i hovedsak skjer via import av ferdige produkter eller mellomprodukter, og ut fra de produktgrupper som er dominerende. I tabellen nedenfor ser vi på utviklingen i global bruk av bromerte flammehemmere /3/. Denne visert en økning på i størrelsesorden 15 % fra 2001 til 2003. Data for 1999 ligger i samme størrelsesorden som for 2001. Tabell 2: Global omsetning av bromerte flammehemmere i 2001 og 2003 () og forventet utvikling videre i 2007 2001 2003 Endring Forventet endring i 2007 TBBPA 119.700 (59 %) 145.100 (62 %) 21 % Fortsatt økning HBCDD 16.700 (8 %) 22.000 (9 %) 32 % Stabilisering Deka-BDE 56.100 (28 %) 56.400 (24 %) 1 % Stabilisering Okta-BDE 3.800 (2 %) 3.800* (2 %) - Nærmer seg 0 Penta-BDE 7.500 (4 %) 7.500* (3 %) - Nærmer seg 0 Totalt 203.800 (100 %) 234.800 (100 %) 15 % * For okta- og penta-bde er det ikke opplysninger for 2003. Disse er derfor satt lik 2001. Global omsetning av TBBPA er av samme kilde estimert til ca 170.000 i 2004, med en fordeling på 58 % brukt i laminater, der bruk i kretskort er dominerende, og 24 % brukt i ABS-plast, mens resterende 18 % regnes brukt til avledede produkter (derivater og oligomere). Dette indikerer altså en fortsatt vekst i bruken av TBBPA på verdensbasis. Det er grunn til å anta at okta- og penta-bde er redusert vesentlig fra 2001, og er tilnærmet null i 2007. For penta-bde er produksjonen faset ut i Europa, N-Amerika, Japan, Canada, Australia. Det er ikke kjennskap til produksjon andre steder. I 2001 ble 7.100 av totalt 7.500 penta-bde brukt i Amerika, mens forbruket i Europa kun var ca 150 /4/. EFRA (European Flame Retardants Association) oppgir at estimert totalforbruk av BFH i Europa (EU-25) var ca 45.000 i 2006. Norsk andel av befolkningen i forhold til EU-25 er 6

Index (1997 = 100) 1 %. Forutsatt omtrent samme forbruk i 2007 som i 2006 og et tilsvarende forbruks- og produktmønster i Norge som i EU, gir dette en norsk andel for 2007 på ca 450. Dette er en del høyere enn et forbruk på 285 som angitt i Tabell 1. Antas en omsatt mengde i Norge i på ca 450 i 2007 og med en fordeling per type BFH tilsvarende som den oppgitt på verdensbasis i 2003 (se Tabell 2), gir dette følgende mengde for omsatt mengde per type BFH i Norge i 2007. Tabell 3 Mengde BFH i produkter i Norge i 2007 basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006 () 2007 TBBPA 293 HBCDD 43 Deka-BDE 114 Okta-BDE nær 0 Penta-BDE nær 0 Totalt 450 Overført til norske forhold er det imidlertid grunn til å anta andelen okta-bde og penta-bde er overestimert, og i praksis vil være nærmere 0, jf vurderingene ovenfor. En annen indikator for å vurdere utviklingen i omsetning, kan være å se på utviklingen i omsetningsvolum for de mest typiske produktene/produktgruppene hvor BFH brukes. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå over import og eksport viser for eksempel følgende utvikling for utvalgte EE-produkter: Figur 1 Utviklingen i antall enheter i utvalgte produktgrupper omsatt på i Norge (1997-2007) kilde(ssb) 500 450 400 350 300 250 200 150 Kontormaskiner Databehandlingsenheter Fjernsynsmottakere Radiomotakere Opptakere/avspillere lyd kjøretøy 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Økningen i antallet enheter for enkelte av produkttypene skulle tilsi en langt større økning i mengde omsatt bromerte flammehemmere enn det angitt i Tabell 1 ovenfor og i nevnte gjennomgang av COWI AS /2/, og også i forhold til utviklingen i omsatt mengde globalt i Tabell 2. Dette tilsier at mengden bromerte flammehemmere per produktenhet for sentrale produkttyper er redusert fra siste del av 90-tallet til i dag. Foreløpig mangler imidlertid tilstrekkelig detaljert informasjon om utviklingen i mengde BFH omsatt i de enkelte produkter/produktgrupper til å kunne gjøre en mer nøyaktig analyse av hvordan dette påvirker omsatt mengde i produkter. 7

2.2.2 Tilførsel til miljøet Tabell 4 Tilførsler av bromerte flammehemmere (BFH) fra produkter i 2007 Stoff/stoffgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Bromerte flammehemmere 450 1,2 1,2 i.k Bromerte flammehemmere anvendes enten additivt eller reaktivt. Ved reaktiv anvendelse er stoffene kjemisk bundet i produktet og i mindre grad tilgjengelig for omgivelsene. I EUs risikoanalyse for TBBPA /5/ oppgis at ca 90 % av TBBPA benyttes reaktivt, primært i produksjon av kretskort. På verdensbasis oppgir imidlertid BSEF (Bromine Science and Environmental Forum) at bruk av TBBPA i plaststoffer (primært ABS-plast) utgjorde 24 % av det totale forbruket av TBBPA i 2004 /X6/. I beregningene for 2007 har vi valgt å ta utgangspunkt i informasjon fra BSEF og antatt at ca 25 % av TBBPA er brukt additivt. Basert på oppdatert informasjon for norske forhold er det anslått at 75 % av bromerte flammehemmere i EE-utstyr er brukt reaktivt og de resterende 25 % additivt /1/. For andre produktgrupper er det i beregningene forutsatt at all anvendelse er additiv. Tilførsel til luft Antas at omsatt mengde BFH i produkter i Norge har ligget på ca 450 per år i de senere årene (se Tabell 3) og ca 10 års levetid for produktene, gir dette en stående masse på ca 4.500 BFH i produkter i bruk i Norge. Dersom en regner at 25 % av omsatt mengde i TBBPA samt at de andre BFHene er benyttet additivt, gir dette en andel av additivt BFH i stående masse på ca 2.400. Fra additiv bruk av bromerte flammehemmere er det antatt en årlig utlekking til luft på 0,05 % av stående masse /7/. Tilførsel til luft fra stående masse i produkter er ut fra dette beregnet til ca 1,2. Utlekking fra stående masse benyttet reaktivt antas liten og er satt til 0 i beregningene. Tilførsel til vann Grovt antas en worst case utslippsfaktor for utlekking av bromerte flammehemmere til vann på 0,05 % fra innendørs bruk og 0,7 % for utendørs bruk /7/. Det antas at produkter med BFH i hovedsak benyttes innendørs. Forenklet beregnes utlekking i henhold til worst case faktor for innendørs bruk og akkumulert stående masse additivt anvendt BFH (jf kommentar til tilførsel til luft). Dette gir en beregnet mengde tilført vann på ca 1,2. Det er da ikke tatt hensyn til en videre fordeling av dette til henholdsvis vann og slam/jord i den videre behandlingen av avløpsvann. Tilførsel til jord og avfall Det er ikke gjort spesifikke beregninger av tilførsel til jord fra bruksfase eller avfallsfase for produkter som inneholder bromerte flammehemmere. I 2007/2008 ble det gjennomført en kartlegging av BFH i avfallsstrømmen i Norge, utført av COWI på oppdrag fra Klif. I rapport fra denne kartleggingen /8/ er det anslått at den totale mengden BFH i avfallstrømmer i Norge i 2006 var 520 540, og at mer enn 90 % av dette var i EE-avfall. Av den totale mengden ble det vurdert at minimum 439 ble samlet inn til kontrollert innsamlings- og mottaksordninger. Ca 401 ble eksportert til destruksjon utenfor Norge og ca 1,5 i fluff fra norske fragmenteringsverk ble sendt til deponi i Norge. 8

2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Klif) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har en karbonkjede på C10 C13. Klorerte parafiner med lengre karbonkjede brukes bl.a. som brannhindrende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, og som bindemidler i tokomponent lim og i maling. Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) med karbonkjede C14 C17, gis under avsnitt 2.4. Bruken av kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og EU. Det er i perioden i 2007 ikke registrert bruk av stoffet i Produktregisteret. 2005 ble det registrert noe bruk, men det meste var ikke reelt, innholdsdeklarasjonene ikke var oppdatert etter utfasing av SCCP i produkt. Det er sannsynlig at SCCP finnes i importerte faste bearbeidete produkter og at dette kan medføre utslipp i Norge. Det er per i dag ikke informasjon tilgjengelig om hvilket omfang dette kan utgjøre. 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Deloitte) Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) har karbonkjede på C14 til C17. Disse brukes i dag først og fremst i isolasjons- og tetningsmaterialer og som bindemidler i tokomponent lim, som myknere/flammehemmere i plast og i skjærevæsker for metallbearbeiding. MCCP er lite nedbrytbart og har stort potensial for bioakkumulering. Stoffgruppen er oppført på miljøvernmyndighetenes Prioritetsliste og et generelt forbud mot MCCP i forbrukerprodukter er under vurdering i Norge. 2.4.1 Opplysninger om omsetning Tabell 5 Omsetning av mellomkjedete klorparafiner i produkter i 1995, 2006 og 2007 Produktgruppe Omsetning av MCCP, (* 1995 2006 2007 Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim i.k 46 46 Mykner/flammehemmer i plast i.k 20-25 20-25 Smøremidler/oljer i.k 3 3 Maling, lakk m.v. i.k 2 2 Andre produkter i.k 4 4 Sum i.k 75 80 75 80 (* Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med. Tallene for 2006 og 2007 i tabellen ovenfor er basert på tall fra Produktregisteret, med unntak av gruppen Mykner/brannhemmer i polyester. For denne gruppen oppgir Produktregisteret mellom 0 115 for 2006 og mellom 0 162 for 2007 som henholdsvis minimum og maksimum netto mengde. Basert på informasjon direkte fra dominerende aktør om reelt forbruk og deres anslag over andel som inngår i produkter levert på det norske markedet, er omsatt mengde for denne gruppen estimert til mellom 20 25 per år. Det finnes ikke data tilgjengelig om omsetningsmengde i Norge i 1995. I Sverige er det rapportert en reduksjon i omsatt mengde MCCP fra ca 700 i 1995 og varierende mellom ca 100 150 i perioden 2000-2005/9/. Grovt anslått synes norsk omsetning å ligge på omtrent halvparten av den en finner i Sverige. Omsetning i Norge i 1995 kan ut fra dette grovt anslås til ca 350. 9

Omsetningstallene i Produktregisteret omfatter ikke MCCP fra import av faste bearbeidede produkter. Analyser av slike produkter, særlig PVC plastprodukter, viser betydelige mengder MCCP i kabler, byggevarer og reise- og fritidsartikler. Reell mengde omsatt MCCP i produkter må derfor antas å være større enn angitt i tabellen. Bruk av MCCP i EU er oppgitt til nær 54.000 i 2003, ned fra ca 65.000 i 1997. I 1997 utgjorde bruk i PVC nesten 80 % av totalt forbruk av MCCP, mens andelen utgjorde ca 60 % i 2003. Størst bruk ellers i 2003 var som til metallbearbeiding (smøreoljer/skjærvesker) og til maling, lakk etc., med ca 15 % på hver av gruppene. Største endring i bruken fra 1997 til 2003 var som bruk i PVC, fra nær 52.000 til ca 32.500. Reduksjonen oppgis i stor grad å ha sammenheng med overgang fra bruk av DEHP til andre mykgjørere i PVC og det faktum at MCCP er mindre egnet som sekundær mykgjører ved bruk av andre mykgjørere enn DEHP /10/. Dersom en forutsetter samme bruksmønster i Norge som i EU, og at Norge utgjør ca 1 % av EU målt i folketall, gir dette en forventet tilsvarende mengde omsatt MCCP i Norge på ca 540 i 2003. Dette er altså langt over det nivå som fremgår av Produktregisteret og gjennom informasjon fra importører og produsenter i Norge, jf omsetningstabellen ovenfor. 2.4.2 Tilførsel til miljøet Tabell 6 Tilførsler av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) fra produkter i 2007 Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Stoff/stoffgruppe MCCP 75 80 ca 0,2 ca 2,5 ca 1,2 Tilførsler fra produkter er beregnet basert på opplysninger om sammenhengen mellom omsetning og tilførsel rapportert i EU, antatt tilsvarende forhold for Norge. Dette er nærmere beskrevet i TA 2065/2004 /7/. Basert på dette er total tilførsel fra produkter beregnet til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Tallene inkluderer da ikke tilførsel fra importerte faste bearbeidede produkter, jf beskrivelse under avsnittet om omsetning ovenfor. Gjøres tilsvarende beregning med utgangspunkt i antatt omsatt mengde i Norge basert på andel av omsetning i EU, vil total årlig tilførsel (basert på 2003-tall) være ca 27, fordelt med ca 1,3 til luft, ca 18 til vann og ca 8 til jord. 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (Klif) Her omtales trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER). Det ble innført en avgift på 50 kr/kg ved omsetning av TRI og PER fra januar 2000. Fra samme dato ble det også innført en refusjonsordning på 25 kr/kg for TRI-holdig avfall som leveres til gjenvinning. 10

2.5.1 Opplysninger om omsetning Den største delen av de klorerte løsningsmidlene omsettes som ren vare. Tabell 7 viser omsetningen av TRI og PER i 1995, 2006 og 2007. Frem til 2004 er omsetningsmengder hentet fra rapportering til Klif av import/eksport av halogenerte stoffer. Fra og med 2005 er omsetningsmengdene hentet fra Produktregisteret (PR). Tabell 7 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2006 og 2007 Stoffnavn Omsetning (BULK) 1995 () Omsetning (PR) 2006 () Omsetning (PR) 2007 () Trikloreten (TRI) 635 51,4 37,7 Tetrakloreten (PER) 400 39,3 37,8 Tabell 8 viser omsetningen av TRI og PER i produkter i 2007 fordelt på produktgrupper. TRI brukes i hovedsak til avfetting i industrien (mekaniske verksteder etc.), mens PER i hovedsak brukes til tekstilrensing, og litt til laboratoriebruk. Det er registrert økende bruk av TRI i limog tetningsprodukter i senere år. Bruken av TRI i disse produktene er ikke undersøkt nærmere. Tabell 8 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i produkter i 2007 PRODUKTGRUPPE Omsetning av trikloreten (TRI) Omsetning av Tetrakloreten (PER) Laboratoriekjemikalier 0 0,12 Tekstilimpregnering/ - 32,5 Vaskemidler til tekstiler Industri avfettingsmidler 32,9 4,8 Lim og annet 4,8 0,3 SUM 37,7 37,8 2.5.2 Tilførsel til miljøet De klorerte løsningsmidlene er flyktige, og for de fleste produktgruppene tilsier bruksmåten at så og si hele mengden vil fordampe i forbindelse med bruken (F L =1). Laboratoriekjemikalier Unntak er laboratoriekjemikalier, hvor utslippet vil fordeles mellom luft, vann og avfall. Her er det antatt at 15 % av utslippet går til luft og 15 % til vann (F L = F V =0,15), og at resten (70 %) leveres som farlig avfall (F A =0,7). Industriavfetting og tøyrens For utslipp fra industriavfetting og tøyrens beregnes et utslipp til luft på 90 % av omsatt mengde, 5 % utslipp til vann og at 5 % leveres som farlig avfall. Lim og annet For Lim og annet antas samme fordeling av utslipp som for industriavfetting og tøyrens. Beregnet fordeling av utslipp til luft og vann, samt avfall, vises i Tabell 9 og Tabell 10 for de to stoffene. 11

Tabell 9 Omsetning og tilførsel av trikloreten (TRI) i 2007 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ farlig avfall Industriavfetting 32,9 29,7 1,6 1,6 Lim og annet 4,8 4,4 0,2 0,2 Laboratoriekjemikalier - - - - Tabell 10 Omsetning og tilførsel av tetrakloreten (PER) i 2007 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ Farlig avfall Tonn Tøyrens 32,5 29,3 1,6 1,6 Lim og annet 0,3 0,27 0,02 0,02 Laboratoriekjemikalier 0,12 0,02 0,02 0,1 Industriavfetting 4,8 4,3 0,24 0,24 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser) Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) 1 er en stor gruppe kjemiske stoffer der bl.a. PFOS (perfluorooktansulfonat) og PFOA (perfluorert oktansyre) inngår. Totalt finnes det flere hundre forskjellige PFC-forbindelser. For de fleste PFCs har vi begrenset kunnskap om effekter på helse og miljø. Det pågår mye forskning for å øke kunnskapen om disse stoffene. NIVA utførte på oppdrag av direktoratet gjennomført en litteraturstudie /11/ om miljørisiko ved PFCs. Undersøkelser viste at PFOS og PFOA har alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper, er persistente og gjenfinnes i miljøet. PFCs har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFCs blir ikke produsert i Norge. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann, avdamping av flyktige forbindelser og de forbedrer produktenes vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffene 1 PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS (perfluoralkylstoffer) 12

brukes blant annet i brannslukningsmidler, som impregnering i tekstiler, i teflonbelegg og skismøring. Klif har tidligere påvist høye nivåer av fluortelomeralkoholer i enkelte tekstiler, og er i dialog med den norske tekstilbransjen om bruk og substitusjon av polyfluorerte forbindelser i tekstiler. Tabell 11 Omsetning av PFCs i produkter i 2002 Produktgruppe Omsetning av PFCs, i OBS! 2002 Brannslukningsmidler 15 Tekstilimpregneringsmidler 7-10 Teppeimpregneringsmidler 0,4 Lærimpregneringsmidler < 0,1 Impregneringsprodukter for privat bruk 0,2 Gulvvoks og polish 0,2 Avfettings- og rengjøringsmidler < 0,1 Maling, lakk og lignende < 0,1 Papirimpregneringsmidler Elektronikkindustri < 0,1 SUM 23-26 i.k Mengdene i tabellen ovenfor viser omsetningsmengder av PFCs i produkter i Norge, ut fra en kartlegging i 2002 /12/. Kartleggingen gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsetningsmengden som er PFOS eller PFOA og deres relaterte forbindelser. Det foreligger i liten grad oppdatert informasjon om omsatte mengder PFCs etter dette. Hovedmengden av PFCs importeres til Norge i faste bearbeidete produkter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. Tabell 12 Tilførsler av PFCs fra produkter (OBS 2002-tall) Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord og avfall, Brannslukningsmidler 15 10-11 3-4 < 1 Tekstilimpregneringsmidler 7 10 ~ 0 7 10 (fordeling ukjent) Teppeimpregnering 0,4 - - 0,4 Lær < 0,1 ~ 0 - < 0,1 Papir i.k - - i.k Gulvpolish 0,2-0,2 (fordeling ukjent) Elektronikkindustri < 0,1 - - < 0,1 Sum 23-26 21-25 Tilsvarende som for omsetning er tilførselsmengdene i tabellen ovenfor basert på kartlegging av PFCs i produkter i Norge i 2002 /12/. Tilførselsmengdene er basert på svært grove anslag og inkluderer ikke tilførsel fra langtransport. I en nordisk undersøkelse fra 2004 /13/ er PFCs funnet i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Spredningen over store geografiske områder tyder på at utslippene kommer fra mange diffuse kilder, blant annet fra produkter. Det er også mulig at noen typer PFCs langtransporteres med 13

hav- og luftstrømmer. Det finnes foreløpig lite informasjon om hvilke utslippskilder som er de viktigste. Målte nivåer av PFCs er i en del tilfeller omtrent som for velkjente miljøgifter som PCB, eller høyere. Svært grove beregninger viser at utslippene av PFCs var i størrelsesorden 18-22 i 2002. Nyere data foreligger ikke. Det er ikke mulig å angi hvor mye av dette som er PFOA og dens relaterterte forbindelser. I undersøkelser fra 2003 og 2004 ble PFCs påvist i miljøet. Kommunale avløp og fyllinger ble identifisert som viktige kilder til utslipp. Utløp fra deponier og renseanlegg inneholdt noe PFOS-relaterte forbindelser, men også andre PFCs, spesielt PFOA. Studier har også påvist disse stoffene i sedimenter fra Isfjorden på Svalbard, der det ikke har vært menneskelig aktivitet de siste 40 årene. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval, og i en undersøkelse fra 2006 er det påvist PFOS og PFOA i samtlige av blodrøver tatt av et utvalg personer i Nord- Norge og Sibir, med PFOS som dominerende av de to stoffene. 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Deloitte) PFOS (perfluorooktansulfonat) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte forbindelser (PFCs). PFOS er giftig, brytes ikke ned i naturen, har potensial for bioakkumulering og kan spres globalt. De representerer derfor på sikt en fare for mennesker og dyr. Undersøkelser viser at PFOS og PFOA, finnes i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Studier har også påvist disse stoffene i sedimenter fra Isfjorden på Svalbard, der det ikke har vært menneskelig aktivitet de siste 40 årene. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval. I en undersøkelse fra 2006 ble det påvist PFOS og PFOA i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. Innholdet av PFOS var høyere enn PFOA. I en undersøkelse fra 2006 er PFOS påvist i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. De fleste norske prøvene er tatt i og rundt Mjøsa. I andre overvåkningsstudier er PFOS-relaterte forbindelser påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder. 2.6.1.1 Opplysninger om omsetning Tabell 13 Omsetning av PFOS i produkter i 2007 PRODUKTGRUPPE Omsetning 2005 Omsetning 2006 Omsetning 2007 Brannslukningsmidler, stående i (22) (8) i.k. ubrukt brannskum Andre produkter ukjent ukjent i.k. SUM 0 0 0 Omsetning av PFCs-forbindelser til brannskum er tidligere estimert til ca 15 per år /12/. En stor del av PFCs i brannskum var PFOS-relaterte forbindelser, i alle fall før den viktigste produsenten 3M la ned sin produksjon av PFOS-forbindelsene i 2000. Senere utredning av PFOS i brannskum /14/ viser at ny bruk av PFOS/PFOS-relaterte stoffer i brannskum i all 14

hovedsak er utfaset etter 2003. Stoffene synes i stor grad å være erstattet av fluorotelomerer 2 (en gruppe stoffer som i denne sammenhengen har tilsvarende egenskaper, men som kjemisk skiller seg fra PFOS). PFOS forbindelser i brannskum er derved hovedsakelig erstattet av andre typer PFCs med kortere karbonkjeder 3 enn PFOS. Mengden gjenværende PFOS i brannskum ble i kartleggingen anslått til ca 22 i begynnelsen av 2005. Offshore oljeinstallasjoner og landbasert petroleumsvirksomhet har vært de dominerende kildene. Statoil og Norsk Hydro, som i kartleggingen var klart dominerende kilde til PFOS i brannskum, opplyste i juni 2006 at de har skiftet ut sitt PFOSholdige brannskum på sine offshoreinstallasjoner samt på landanleggene Sture og Mongstad. Mengden PFOS i gjenværende brannskum ble etter dette anslått til å være omtrent 8 i 2006 /15/. Forbud mot PFOS i tekstiler, impregneringsmidler og brannskum ble vedtatt i mars 2007. Det ble da også stilt krav til utfasing av gjenværende brannskum med PFOS. Som nevnt ga ikke kartleggingen i 2002 /12/ grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsatt mengde PFCs som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Senere studier, blant annet en rapport om alternativer til PFOS og PFCs fra Miljøstyrelsen i Danmark /16/, indikerer imidlertid at bruken av PFOS for de fleste bruksområder i stor grad er utfaset og ofte erstattet av PFCs med kortere karbonkjeder eller fluorotelomerer. Hovedmengden av PFCs, inkludert eventuell bruk av PFOS og dens relaterte forbindelser, importeres til Norge i ferdigprodukter. Bare en liten del av den totale omsetningen er derfor registrert i Produktregisteret (PR). Søk i PR for 2007 viser at kun 3 kg er registrert i gruppen PFOS-relaterte stoffer. Dette gjelder produktgruppen avfettings- og impregneringsmidler. 2.6.1.2 Tilførsel til miljøet Tabell 14 Tilførsler av PFOS fra produkter i 2007 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord og avfall, Brannslukningsmidler i stående i ubrukt brannskum i.k. i.k. i.k. i.k. Tekstilimpregneringsmidler Antatt lav ~ 0 ~ 0 ~ 0 Teppeimpregnering Antatt lav - - - Lær Antatt lav - - - Papir Antatt lav - - - Gulvpolish Antatt lav - - - Elektronikkindustri Antatt lav - - - Historiske utslipp av PFOS fra bruk av brannskum frem til midten av 2005 er anslått til minimum 57 /14/. Det antas at lite PFOS-holdig brannskum er brukt siden 2005 Forbudet mot bruk av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i blant annet brannskum og krav om utfasing av PFOS-holdig brannskum vil hindre at gjenværende PFOS i ubrukt brannskum slippes ut i miljøet. 2 Se under PFOA om fluortelomeralkoholer 3 Karbonkjede = karbonatomer linket sammen i en rekke 15

Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å estimere mengde PFOS tilført miljøet via brannskum i 2007, frem til forbudet vedtatt i mars 2007. 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Deloitte) Den viktigste kilden til spredning av PFOA (perfluorert oktansyre) i Norge er sannsynligvis langtransporterte forurensninger fra fabrikker i utlandet som produserer fluorpolymerer. Det er anslått at i størrelsesorden 100 400 kilogram PFOA transporteres til Norge fra andre land. Fluorpolymerer produseres ikke i Norge. Utslippsmengder i Norge av PFOA er ikke kjent. PFOA er påvist i dyr og mennesker, men kildene til eksponering av PFOA er ikke godt kartlagt. Det er funnet at PFOA blant annet kan dannes ved atmosfærisk nedbryting av visse typer fluortelomeralkoholer (FTOH). Det arbeides med ytterligere kartlegging av forekomst og bruk av PFOA, og stoffer som kan omdannes til PFOA. 2.6.2.1 Opplysninger om omsetning Utslipp av PFOA fra produkter i Norge er ikke kjent. Forbruksmengdene i Norge er kun delvis kjent (se tabell nedenfor). Mengdene i tabellen er basert på en kartlegging gjennomført i 2007/17/. Tabell 15 Omsetning av PFOA i produkter i 2007 Beregnet maksimal omsetning av PFOA i Produktgruppe produkter (kg/år) Impregneringsmidler for tekstiler 0,8-4 Voks (bilvoks og skivoks) < 0,5 Poleringsmidler (gulvpolering) < 20 Impregnerte produkter, papir i.k Impregnerte produkter, tekstiler < 0,25 Skotøy 0,5 Tepper 18 20 1) Maling og lakk 0,4 1,7 1) Brannslukkingsmidler i.k Biocider i.k 1) Sum PFCs Mengdene i tabellen er basert på en kartlegging gjennomført i 2007/17/. PFOA har blitt brukt i brannskum, kosmetikk, oljer, maling, lakk, biocider og plantevernmidler. Globalt antas 90 % av PFOA brukt i fluorpolymerproduksjon, og resterende 10 % til overflatebehandling. Det er ingen fluorpolymerproduksjon i Norge. Hovedmengden av PFOA og PFOA-relaterte forbindelser i produkter foreligger i importerte faste produkter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. For 2007 var det kun registrert 4 kg PFOA, registrert under gruppen poleringsmidler. 16

2.6.2.2 Tilførsel til miljøet Det totale utslippet til miljø fra produkter som brukes i Norge er estimert til under 15 kilogram. Tabell 16: Tilførsler av PFOA fra produkter i 2007 Produktgruppe Utslipp, kg/år Tepper 12 Papirprodukter (bestrøket og impregnert papir) 1,3 Tekstiler 0,5 Maling og lakk 1 SUM < 15 Tilsvarende som for omsetning er tallene i tabellen ovenfor basert på kartleggingen av PFOA i Norge uført i 2007 /17/. Det totale utslippet til miljø fra produkter som brukes i Norge er estimert til i underkant av 15 kg per år. I samme kartlegging er total tilførsel til Norge fra direkte og indirekte kilder gjennom langtransport via sjø og luft, estimert til mellom 130 380 kg per år. Det finnes ikke fluorpolymerproduksjon i Norge, og utslippene fra industrien anses som små. Det er utført en undersøkelse ved norske bedrifter som belegger materialer med fluorpolymeren polytetrafluoretylen (PTFE). Denne konkluderte med at utslippet av PFOA var «meget lite»./18/ Det er ikke skilt på utslipp til henholdsvis luft, vann/sjø, jord og som avfall. Generelt vil produkter som inneholder PFOA gi noe tilførsel til omgivelsene først og fremst gjennom partikler til luft eller gjennom utslipp til vann. 2.7 Triklosan (Klif) Triklosan brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter. Utslippsreduserende tiltak er ikke gjennomført, men norske miljømyndigheter har fått gjennomslag i EU for at triklosan klassifiseres som et miljøskadelig stoff. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. Konsentrasjonen er forholdsvis høy i sediment fra kommunale deponier og i enkelte lokaliteter. Miljømålinger tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Høsten 2007 ble mulighet for å innføre avgift på bruk av triklosan utredet. Det ble konkludert med at en avgift på triklosan i tannpleiemidler og såpe, er et egnet virkemiddel dersom en ikke ønsker å innføre forbud. Triklosan er foreslått forbudt i forbrukerprodukter i Norge. 2.7.1 Opplysninger om omsetning Tabell 17 Omsetning av triklosan produkter i 2006 og 2007 Produktgruppe Omsetning, i 2006 2007 Kosmetika 1,5 1,5 Gulvbelegg, tekstiler og lignende 0,1 0,1 Sum 1,6 1,6 17

Forbruket av triklosan i Norge i 2005 er anslått til ca 1,6 i året /19/. Det er ikke gjennomført ny kartlegging men forbruket anslås å være i samme størrelsesorden i 2007. Man regner med at utslippet og forbruket er omtrent det samme. Triklosan brukes i hovedsak i kosmetiske produkter, men bruk av triklosan, bl.a. som biocid kan forekomme i andre produkter. Innen kosmetiske produkter er triklosan brukt i bl.a. tannkrem, håndsåpe, munnskyllevann og deodoranter. Omsetningen av triklosan i kosmetiske produkter er beregnet til ca. 1,5 i året. Bruk av triklosan som biocid er avdekket i gulvbelegg, men kan også finnes i tekstiler (sykkelbukser, sportsstrømper og løse skosåler) og i plastprodukter (brødfjøler, duker, stoff i barnevogn, regntøy for barn ). Omsetningen av triklosan som biocid er beregnet til å være under 0,1 i året. 2.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 18 Tilførsler av triklosan fra produkter i 2007 (= 2005 tall) Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Triklosan 1,6 1,5 *) *) Det meste av utslippet antas å skje via kommunalt avløp Utslipp til jord, Triklosan er påvist i sediment fra kommunale deponier. Triklosan er også påvist i slam fra flere kommunale renseanlegg langs Oslofjorden. Det er grunn til å tro at produkter brukt i husholdninger i stor grad er kilden til dette utslippet. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. I Sverige er triklosan i tillegg til å være påvist i sediment og slam, også påvist i luft. Det tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Triklosan er blitt påvist i relativt høye nivåer i elver og i fisk i Sverige. I tillegg er triklosan påvist i brystmelk. 18

3 Ikke-halogenerte organiske forbindelser 3.1 Generelt Følgende forbindelser er omtalt her: Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Dietylheksylftalat (DEHP) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Kationiske tensider Muskxylen Tri-tertbutyl fenol Dodecylfenol med isomerer Bisfenol A Siloksan, D5 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (Klif) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser har i senere tid hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff til store skip, tidligere også brukt bl.a. på fritidsbåter og i treimpregnering. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 2-8, har et forbud mot bruken av disse tinnforbindelsene. Forbudet mot bruk gjelder ikke tilstedeværelse av organiske tinnforbindelser for å hindre begroing på fartøyer over 25 meter, hvis midlene er påført før januar 2003. Unntaket gjaldt fram til 1. januar 2008. 3.2.1 Opplysninger om omsetning Tabell 19 Omsetning av tributyl- og trifenyltinnforbindelser i 1995 og 2007 PRODUKTGRUPPE Omsetning 1995 Omsetning 2007 Bunnstoff, båter 27,8 0 Andre produkter 42 0 SUM 69,8 0 Opplysningene om mengde omsatt er hentet fra Produktregisteret. Fra 2004 er det ikke registrert omsetning av TBT og TFT i Norge. 3.2.2 Tilførsel til miljøet Fra 2004 er det ikke registrert ny bruk av TBT/TFT, og utslipp fra produkter er derfor null i 2007. Miljøpåvirkningen av TBT/TFT vil likevel fortsette fra grunn og sedimenter som er forurenset med stoffene. Det arbeides med planer og aktuelle tiltak for de mest forurensete sedimentene i fjordene. 19

3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte) Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater, og av produkter som inneholder disse stoffene, er forbudt fra januar 2002. Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. Forbudet gjelder ikke for faste bearbeidete produkter. 3.3.1 Opplysninger om omsetning Tabell 20 Omsetning av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater i produkter 1995, 2006 og 2007 Produktgruppe Omsetning, i 1995 2006 2007 Rengjøring 90-94 4 3 Bilprodukter 90 0 0 Maling og lakk i.k. 46 55 Andre produktgrupper 435-443 12 11 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner m.m.) 0 0,25 0,25 Sum 615-627 62 69 *) Sannsynlig vesentlig mindre, se tekst under Mengder for 2006 og 2007 er basert på registreringer i Produktregisteret, og omfatter ikke omsatt mengde i faste bearbeidede produkter. Maling og lakk er klart dominerende produktgruppe og det er registrert en økning i omsatt mengde til denne produktgruppen fra 2005 til 2006, og fra 2006 til 2007. For de andre produktgruppene er registrert en svak nedgang fra 2006 til 2007. Innen Andre produktgrupper inngår mindre mengder brukt til sprengstoff, mykgjørere til plast, lim etc. Et nyere produktområde hvor nonyl- og oktylfenol inngår er SBR-gummigranulat. Dette er oppmalte bildekk som brukes som fyll i første rekke på kunstgressbaner og lignende. SBRgummigranulat som brukes i kunstgressanlegg inneholder fra 0,003-0,005 % nonyl- og oktylfenol. Norges fotballforbunds statistikk viser at det nå bygges i størrelsesorden 90 fotballbaner (11-baner) i året. SBR-granulatet i ca 90 fotballbaner inneholder ca 0,25 nonyl- og oktylfenoler. De første kunstgressbanene med SBR-granulat ble bygget i 2000 og det var ved utgangen av 2007 var det i alt 512 elleverbaner og 119 syverbaner med kunstgress i Norge. Hvor mange av disse som benytter SBR-granulat er det ikke gitt tall på, men Norges Fotballforbund anslo at ca 80 % av de ca 370 kunstgressbanene, som var etablert per 2005, hadde slikt gummigranulat. Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde rester av nonylfenoler fra produksjonsprosesser. Dette kan for eksempel gjelde importerte tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser i Norge og Sverige de senere årene har vist at det i enkelte produkter har vært til dels svært høye verdier av nonyl- og oktylfenol. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom import av faste bearbeidede produkter. 20

3.3.2 Tilførsel til miljøet Tabell 21 Tilførsel av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater fra produkter 2007 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Rengjøring 3 i.k i.k. i.k Maling og lakk 55 i.k i.k i.k Andre produktgrupper 11 i.k i.k i.k SBR-granulat 0,25 i.k 0,012-0,015 *) i.k *) Beregnet årlig utslipp fra alle kunstgressbaner i bruk Tilførsel av nonyl- og oktylfenol og deres etoksilater antas i hovedsak å skje via kommunale avløp. Stoffene spres til vann og sedimenter og kan også spres til jord ved bruk av slam til jordforbedring. Klif regner med at det var et samlet utslipp på ca. 25 i Norge i 1995. Utslippene antas redusert med rundt 95 % fra 1995 til 2007. Dette skyldes at bruken av stoffene i produkter for rengjøring og til bilpleieprodukter er sterkt redusert og nesten utfaset. Dermed er de viktigste kildene til utslipp til vann også stanset. Data for slam fra renseanlegg fra 1996/1997, 2001/2002 og 2006/2007 viser en nedgang i konsentrasjoner i slammet /20/. Det er gjennomført en kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005 /21/ som også inkluderer nonylfenol. Denne viser en total tilførsel på ca 1,8 og et utslipp på ca 0,8. Analysene er begrenset til 4-nonylfenol og iso-nonylfenol for 2/3 av prøvene. Nonylfenol-etoksilater er ikke inkludert og vil kunne utgjøre like mye som iso-nonylfenol alene. Reelt vil tilførsel og utslipp av stoffgruppen nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater derfor være høyere enn oppgitt i rapporten. Usikkerheten i resultatene i rapporten er videre oppgitt å være 50 170 %. Bruk i gruppen Rengjøringsmidler er kun tillatt til lukkede prosesser. Det må da antas at en vesentlig del ikke går til avløp, men samles opp og leveres som avfall. Det foreligger ikke grunnlag for å beregne fordeling til vann og avfall, eller videre fordeling til slam og utslipp til vann for den del som tilføres avløp. Det foreligger heller ikke tilstrekkelige grunnlag for å kunne beregne tilførsel til miljøet fra produktgruppene Maling og lakk samt fra gruppen Andre produktgrupper. Tatt i betraktning at disse produktgruppene kan ha til dels lang levetid og at det er innen disse produktgruppene at den største omsetningen skjer, må det antas at en del tilførsel skjer både til vann, jord og til avfall fra disse produktgruppene. For påføring av maling og lakk med sprøyting på større utendørs konstruksjoner, har en i andre sammenhenger estimert et tap til jord på 10 %. I tillegg vil noe rester bli levert som avfall. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å estimere med rimelig nøyaktighet tilførsler til luft, vann og jord. Det regnes ikke å være tilførsel til luft fra produkter som inneholder nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater. På oppdrag fra Klif gjennomførte NIVA en vurdering av miljørisiko knyttet til kunstgressanlegg /22/. I denne kartleggingen er årlig utlekking av nonyl- og oktylfenoler fra en kunstgressbane (11-bane) estimert til ca 27,5 g/år. Ved utgangen av 2007 var det 512 11- baner og 119 7-baner i Norge. En 7-bane har ca 1/3 areal av en 11-bane. Totalt tilsvarer dette ca 550 11-baner. Antas videre at minimum 80 % av disse bruker SBR-gummigranulat (jf estimat fra Norges Fotballforbund for 2005), gir dette en samlet utlekking på 12 15 kg i 2007. Disse utslippene antas å gå direkte til overflatevann. 21

3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte) Dietylheksylftalat (DEHP) står oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og er klassifisert som reproduksjonsskadelig. Stoffet er også et prioritert stoff i EUs vannrammedirektiv. Siden 1999 har det vært forbud mot bruk av DEHP i leker og produkter til barn under tre år. Fra 2007 ble det i tillegg innført forbud mot bruk av de tre ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i alle leker som er beregnet for barn helt opp til 14 år, samt forbud mot tre andre ftalater (DINP, DIDP og DNOP) i leketøy og småbarnsprodukter som det er påregnelig at barn vil suge eller tygge på. I tillegg er det forbud mot bruk av DEHP i kosmetikk og kroppspleieprodukter, jf kosmetikkforskriften - vedlegg IIA. Det klart viktigste bruksområdet for DEHP er som mykgjører i plast, særlig i PVC, som igjen benyttes i bl.a. gulvbelegg, kabler, tak og andre bygningsmaterialer. Innhold av DEHP i mykgjort PVC varierer sterkt, men gjennomsnittlig innhold er på ca.30 %. Andre kjente bruksområder er som mykner i gummi, maling, lim og i trykkfarger. Det er en klar tendens til overgang fra DEHP til bruk av andre typer myknere. Dette finner en igjen i statistikk over bruken i Vest-Europa. I følge bransjestatistikk utgjorde DEHP 42 % av all mykgjørere brukt i produksjon i 1999, mens denne andelen var sunket til 21 % i 2005. /23/. Tilsvarende er omsatt mengde DEHP i Vest-Europa redusert fra 476.000 i 1997/24/ til ca 200.000 i 2005 /23/. 3.4.1 Opplysninger om omsetning Tabell 22 Omsetning av DEHP i ulike produktgrupper 1995, 2006 og 2007 Produktgruppe Omsetning av DEHP, i 1995 2006 3) 2007 3) Maling og lakk. Myknere til plast, gummi, maling og lim ca 1600 2) 255,8 4) 166,4 4) Fargestoffer 22 0,6 0,2 Andre produkter ca 680 1) 1,3 1,2 Sum ca 2300 2) 257,7 168,0 1) Maling og lim er inkludert her 2) Inkluderer faste bearbeidede produkter 3) mengdene er kun omsetning i Norge av DEHP (innhold i faste bearbeidede produkter er ikke med) 4) for 2006 inngår bruk i Norge som ikke ble registrert i produktrerigsteret Omsetningsmengdene for 2006 2007 er basert på registreringer i Produktregisteret (PR), men med tillegg på 100 i gruppen myknere til plast basert på kjennskap til en konkret omsetning som ikke er registrert i PR (jf beskrivelse nedenfor). Tallene i tabellen inkluderer ikke import gjennom faste bearbeidede produkter. Nær 90 % av registrert omsatt mengde i PR i 2007 er som mykner i plast. Registrert mengde for 2007 er betydelig redusert i forhold til 2006 for bruk som mykner i plast etc. Omsatt mengde i produkter i 1995 er tidligere estimert til 2300 til yrkesmessig bruk og 250 til privat forbruk /25/. Dette inkluderer også DEHP i faste bearbeidede produkter. Det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Det er ingen produksjon av DEHP i Norge. Eneste produsent i Norge av PVC råstoff er Ineos ChlorVinyl sine anlegg på Rafnes og Herøya (tidligere Hydro Polymer), med en produksjon 22