Prioriterte miljøgifter Status i 2005 og utslippsprognoser

Transkript

1 Prioriterte miljøgifter Status i 2005 og utslippsprognoser TA-2320/2007 ISBN

2 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Datakilder og datausikkerhet Datakilder Usikkerhet i data Generelt Punktkilder (industri, offshore, forbrenningsanlegg, o.l.) og diffuse kilder Produkter Status for miljøgiftutslippene, forventede utslippsendringer og vurdering av behov for utslippsreduserende tiltak Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen Stoffer hvis utslippene skal reduseres med % innen Stoffer om ikke har vært i bruk i Norge Stoffer med betydelig utslippsreduksjoner (> 90 %); Stoffer med store utslippsreduksjoner (70 80 %); Stoffer med utslippsreduksjoner (50 70 %); Stoffer med mindre utslippsreduksjoner (< 50 %) Stoffer med utslippsøkning Stoffer med mangelfulle utslippdata Endringer i utslipp fra ulike kilder Kilder til miljøgiftutslipp Utslipp fra landbasert industri Utslipp fra andre kilder (forbrenningsanlegg, kommunale avløp, kommunale deponier, andre næringer) Utslipp fra olje- og gassproduksjon offshore Utslipp fra produkter Diffuse utslipp Langtransporterte miljøgifter Forurenset grunn og forurensede sedimenter Forurenset grunn Forurensede sedimenter Farlig avfall med ukjent disponering Klimaendringer og miljøgifter Internasjonalt arbeid med miljøgifter Overvåking av miljøgifter i Norge Forklaringer Utslippskilder Miljøgifter Usikkerhetskarakterisering Forklaring til utslippstabellene i vedlegg: Faktaark med status for de ulike miljøgiftene Arsen (As) Bisfenol A Bly (Pb) Bromerte flammehemmere Decametylcyklopentasiloxan (D5) Dietylheksylftalat (DEHP)

4 1,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17; MCCP) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylen, muskketon Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Perfluorinert oktansyre (PFOA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser Polyklorerte bifenyler (PCB) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider, enkelte (DTDMAC, DSDMAC, DHTDMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Triklosan ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) VEDLEGG; Utslippstabeller Arsen (As) Bisfenol A Bly (Pb) Decametylcyklopentasiloxan (D5) Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodekylfenol (DD-fenol) Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 15 ; SCCP) Klorparafiner, mellemkjedete (C 14 C 17 ; MCCP) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylen Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Perfluorinert oktansyre (PFOA) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinnforbindelser (TBT)

5 Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Triklosan ,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

6 6

7 Sammendrag Prioriterte miljøgifters nasjonale utslipp for 1995 og 2005 er kartlagt og utslippsreduksjonen i perioden er beregnet. Der er også laget prognoser for miljøgiftutslippene i 2010 på basis av iverksatte og planlagte tiltak. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor. Alle data er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Utslipp* Utslipp* Utslipps- Prognose; Utslipps- Miljøgift reduksjon reduksjon (ca tonn) (ca tonn) (ca %)** (%)** Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: Klorparafiner, kortkjedete Ca 100 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater størr.orden 90 Pentaklorfenol Ca 100 Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 8 1,4 83 størr.orden 90 PCB (utfasing stående masse) Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: Arsen (As) Bly (Pb) Ca 70 Bromerte flammehemmere 0, Dietylheksylftalat (DEHP) Ca 95 1,2-dikloretan (EDC) ca Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, Ca 90 Kadmium (Cd) 4,9 1,4 71 Ca 70 Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,08 0, Klorparafiner, mellomkjedete størr.orden 80 Kobber (Cu) størr.orden - 45 Krom (Cr) Ca 50 Kvikksølv (Hg) 2,5 1, Muskxylen 0,9 0,3 60 størr.orden PFOS ikke kjent ikke kjent - - Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) størr.orden 50 Tetrakloreten (PER) Ca 90 Tributyltinnforbindelser (TBT) Triklorbenzen (TCB) størr.ord. 0,021 størr.ord. 0,005 størr.ord. 70 Størr.ord. 70 Trikloreten (TRI) størr.orden 90 Nye stoffer: Bisfenol A ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent Decametylcyklopentasiloxan (D5) ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent Dodekylfenol ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent PFOA ikke kjent St.orden 0,015 ikke kjent ikke kjent Triklosan ikke kjent 1,6 ikke kjent ikke kjent 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent * Unntatt utslipp fra forurenset grunn ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjons-%en. 7

8 Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: De viktigste kildene til utslipp av kortkjedete klorparafiner, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, pentaklorfenol og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) har vært bruk av produkter. Produktreguleringer er nå trådt i kraft og utslippene er redusert i størrelsesorden % i perioden For disse stoffene vil de viktigste aktivitetene fremover være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. Fremtidig arbeid med PCB består av tiltak for å sikre utfasing av bestemte produkter og sikre forsvarlig håndtering av PCB-holdig avfall. Det er beregnet at ca 86 % av all PCB tatt i bruk før 1980, var tatt ut av bruk eller var faset ut i Fra 1980 til 2005 ble ca 97 % av all PCB i elektriske produkter tatt ut av bruk. Ca 60 % av all PCB som er tatt ut av bruk er registrert å være forsvarlig håndtert, det resterende har ukjent disponering (dvs har ikke blitt registert som PCB-holdigavfall i avfallsregistreringssystem selv om en del trolig har fått en miljømessig riktig behandling). Tilnærmet full utfasing av bygningsmaterialer med PCB, som ikke ha utfasingskrav ventes å være gjennomført i løpet av år. Det antas at over 93 % av all PCB vil være faset ut i perioden PCB kan imidlertid dannes ved forbrenning og i lignende prosesser, men utslippene er små. Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: De nasjonale utslippene av dietylheksylftalat (DEHP), 1,3-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), tetrakloreten (PER), tributyltinnforbindelser (TBT) og trikloreten (TRI) ble vesentlig redusert (> 90 %) i perioden Det er kun mindre utslipp av triklorbenzen (TBC) og klorerte alkylbenzener (KAB). For alle disse stoffene vil tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes og deltakelse i internasjonalt arbeid være de viktigste aktivitetene fremover. De nasjonale utslippene av mellomkjedete klorparafiner(mccp), kvikksølv, bly, kadmium, dioksiner og muskxylen ble redusert med i størrelsesorden 60 % - 80 % i perioden Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter, inklusiv bl.a. MCCP, muskxylen, bly og kadmium, er under vurdering, noe som vil føre til ytterligere utslippsreduksjoner. Et generelt forbud mot kvikksølv trer i kraft i Norge I 2005 ble det avsatt langtransporterte dioksiner i Norge i mengder som er av samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet. For bly, kadmium og kvikksølv er de norske utslippene til dels vesentlig mindre enn de mengdene som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid for å begrense bruk og utslipp av disse metallene er derfor viktig for ytterligere å redusere belastningen i Norge. For kobber økte det nasjonale utslippet 1 i perioden med ca 36 %, hovedsakelig som følge av stor økning i bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler, samt at kobber erstatter mer farlige biocider i bunnstoff og i impregneringsmiddel for trevirke. SFT har vurdert muligheten for å innføre avgift, forbud og utlekkingskrav for produkter i tre av hovedbruksområdene (bunnstoff, treimpregneringsmidler, notimpregneringsmidler). Denne virkemiddelbruken vil kunne medføre en reduksjon i kobberutslippene, slik at det nasjonale kobberutslippet for perioden øker med i størrelsesorden 20 % i stedet for med i størrelsesorden 45 %. Det er foretatt en gjennom-gang av kobbers helse- og miljøfarlighet, og det viser seg at kobber ikke oppfyller alle kriteriene for stoffer på prioritetslisten. Kobber hoper seg ikke opp i næringskjeden og har ikke alvorlige langtidseffekter slik som 1 Utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet. 8

9 hormonforstyrrende effekter. Det synes å være for restriktivt å vurdere kobber på samme måte som andre prioriterte stoffer, der alle typer kilder og spredning vil være viktige. SFT mener derfor at tiltak mot kobber som miljøproblem bør være basert på konkrete risikovurderinger i hvert enkelt tilfelle der bruk og utslipp av kobber forekommer, og ikke rettet generelt mot all bruk av kobber og kobberforbindelser. Det nasjonale utslippet 2 av arsen ble redusert med ca 18 %, og av krom med ca 38 % i perioden Det anslås at utslippsreduksjonen for perioden , som følge av gjennomførte tiltak, vil bli i størrelsesorden % for arsen og i størrelsesorden 50 % for krom. CCA-impregnert trevirke er den dominerende kilden til utslipp. Selv om bruken av CCA 3 -impregnert trevirke ble sterkt begrenset i 2002 vil det lekke ut arsen og krom fra stående masse CCA-impregnert trevirke, dvs fra CCA-impregnerte trekonstruksjoner i bruk, i lang tid fremover. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Innsamling av foreldet CCA-impregnert trevirke bør foretas før trevirket går i oppløsning og alt krom- og arseninnholdet frigis. Gjeldende avfallsrutiner håndterer i dag en vesentlig del av denne typen avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Dersom et forslag om forbud for deponering av nedbrytbart avfall blir vedtatt, vil det aller meste av impregnert treavfall bli håndtert miljømessig riktig. De øvrige kildenes utslipp av arsen og krom, unntatt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke, vil reduseres med i størrelsesorden 65 til 70 % i perioden Det nasjonale utslippet 4 av PAH økte med ca 5 % i perioden hovedsakelig som følge av produksjonsøkning og prosessomlegging i aluminiumsindustrien. Det forventes at når alle planlagte utslippsreduserende tiltakene i industrien er gjennomført, vil det nasjonale PAH-utslippet bli redusert med i størrelsesorden 50 % for perioden Det diffuse utslippet (fra boligoppvarming med biobrensel og vedfyring, trafikk) vil trolig være den største utslippskilden i I kommende år vil det bli stilt krav til måling av PAH -nivået i omgivelsesluft i hht EUs datterdirektiv om luftkvalitet. Dette vil kunne medføre tiltak enkelte steder for å redusere PAH-utslippene til omgivelsene. Det er vanskelig å anslå endringene i de diffuse utslippene frem mot Eventuelle høye energikostnader i Norge vil kunne føre til økt bruk av biobrensel til boligoppvarming. Forbruket av bromerte flammehemmere økte ca 5 ganger i perioden , men har etter det stabilisert seg. Den nasjonale handlingsplanen for bromerte flammehemmere fra 2002 er oppdatert i Forbud mot bruk av penta- og okta-bde ble innført i Fra 1.april 2008 er det innført forbud mot deka-bde i nye varer som for eksempel tekstiler, møbelstopping og kabler. I tillegg gjelder allerede siden 2006 forbud mot deka-bde i elektriske og elektroniske produkter. I 2008 skal SFT vurdere et forbud også mot ytterligere to bromerte flammehemmere (HBCDD og TBBPA). Norge er aktiv i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av bromerte flammehemmere. Tiltak iht den nasjonale handlingsplanen forventes å redusere utslippene av de bromerte flammehemmerne frem mot 2010, men reduksjonsgraden er ikke kjent. En handlingsplan for å redusere forbruket og utslippene av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er utarbeidet, og gjennomføring av planen er igangsatt. Brannslukkingsmidler har 2 Utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet 3 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen 4 Utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet. 9

10 vært den største kilden til utslipp av PFOS. Brannskum som inneholder PFOS eller PFOSrelaterte forbindelser (PFOS-holdig brannskum) ble forbudt i april PFOS er også forbudt i tekstiler og impregneringsmidler fra 1 juli Utslippsprognoser for 2010 for PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er på nåværende tidspunkt ikke mulig å anslå. For de nye prioriterte miljøgiftene bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), dodekylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6-tri-tert-butylfenol og triklosan finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata. For alle stoffene er det i 2007 påbegynt utredninger om forbruk og utslipp i Norge. Rapporter for forbruk og utslipp av triklosan og PFOA er ferdige og foreløpige omsetnings og utslipptall for 2005 finnes, men det er ikke mulig å anslå årlige utslippsendringer for disse stoffene fordi data for forbruk og utslipp fra tidligere år mangler. 10

11 1. Innledning Denne rapporten inneholder informasjon om prioriterte miljøgifter i Norge og status for utslipp i Rapporten omfatter følgende stoffer/stoffgrupper som er omfattet av nasjonale reduksjonsmål (ref. St.meld. nr. 14 ( ): Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: Kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP), polyklorerte bifenyler (PCB), pentaklorfenol (PCP), nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DTHDMAC) Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: Arsen (As), bly (Pb), bromerte flammehemmere, dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), polyklorterte dibenzo-p-dioksiner og furaner (dioksiner; PCDD, PCDF), heksaklorbenzen (HCB), kadmium (Cd), klorerte alkylbenzener (KAB), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17 ; MCCP), muskxylen, perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser, polyklorerte aromatiske hydrokarboner (PAH), tetrakloreten (PER), tributyl- og trifenyltinn (TBT/TFT), triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI), perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6 tri-tert-butylfenol, dodecylfenol med isomerer, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), triklosan Rapporten inneholder tilgjengelig informasjon om hver miljøgift/miljøgiftgruppe, samt utslippsoversikter for 1995 og I tillegg er miljøgiftutslippene i 2010 anslått ut fra de utslippsreduserende tiltak som er iverksatt og planlagt. Mulige tiltak for å oppnå ytterligere utslippsreduksjon er diskutert der dette vurderes som nødvendig. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av miljømyndighetenes arbeid med miljøgifter i forurenset grunn og forurensede sedimenter, om farlig avfall som innholder miljøgifter, om mulige konsekvenser for utslipp og spredning av miljøgifter som følge av klimaendringer, om internasjonalt arbeid med langtransporterte miljøgifter og om overvåkning av miljøgifter i Norge (se kapittel 5-9). 11

12 2. Datakilder og datausikkerhet 2.1. Datakilder Data for industriutslippene til vann er hentet fra SFTs database INKOSYS (inneholder årlige rapporterte data fra store og mellomstore bedrifter) og årlige rapporter fra operatørene på norsk kontinentalsokkel. Data for utslipp til luft fra alle kilder i Norge er beregnet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) basert på INKOSYS data og/eller beregnet vha utslippsfaktorer. Unntak gjelder for noen produktutslipp til luft som er hentet fra SFT rapport Miljøgifter i produkter data for 2005 (TA-2296/2007) og SFT rapport Hazardous substances in products (TA-2065/2004). Gode data for utslipp via kommunalt avløp og slam mangler, men anslag for utslippene i 1995 er gjort på basis av undersøkelser av innslipp fra husholdninger og fra småindustri o.l. gjennomført i Utslippsdata for kommunale avløp i 2005 er basert på utslippsmålinger foretatt på 56 store avløpsanlegg (Aquateam rapport nr : Tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg 2005). Utslipp via kommunalt slam er beregnet på basis av statistiske data fra SSB. Data for utslipp fra kommunale deponier, både i 1995 og 2005, mangler. Data for forbruk og omsetning av produkter er hovedsakelig hentet fra Produktregisteret, fra noen større produsenter og importører, Statistikk for utenrikshandelen og materialstrømsanalyser. Disse data er samlet i SFTs rapport TA 2296/2007; Miljøgifter i produkter, data for Usikkerhet i data Generelt Usikkerheten i data for miljøgiftutslipp er vanligvis stor (som følge av at utslippsmengdene og utslippskonsentrasjonene er små og kompliserte å måle) og utslippsdataene må derfor betraktes som utslippsnivåer. Ny og bedre kunnskap har i noen tilfeller ført til at forbruks- og utslippsdata for 1995 er endret i forhold til tidligere rapporteringer. Dette gjelder bl.a. utslipp av PAH fra aluminiumsindustrien som tidligere har vært underrapportert. Punktkilder (industri, offshore, forbrenningsanlegg, o.l.) og diffuse kilder For å beregne utslippsmengder fra punktkilder brukes enten resultater fra utslippsmålinger (vanlig for de større utslippskildene) eller data beregnes vha utslippsfaktorer (vanlig fordiffuse kilder, se definisjon i kapitel 10). For utslipp av miljøgifter er begge beregningsmåtene beheftet med usikkerhet. Usikkerheten er normalt så stor at de oppgitte utslippsdataene bør sees på som utslippsnivåer. 12

13 Utslippsmålinger fra produksjonsanlegg foretas vanligvis ved normal drift av anleggene, slik at utslipp fra opp- og nedkjøring av anleggene inngår ikke i utslippsdataene. Utslipp av særlig organiske miljøgifter i oppkjøringsfase kan være betydelige. Å måle utslipp ved opp- og nedkjøring av anlegg er imidlertid meget vanskelig å gjennomføre i praksis. Usikkerhet i data basert på utslippsmålinger: Usikkerheten i de enkelte utslippsdata som baserer seg på utslippsmålinger av miljøgifter er vanligvis stor. Den er i størrelsesorden fra ca 20 % til mer enn 100 % når utslippskonsentrasjonene er meget små. Data for de minste utslippsmengdene, med de største usikkerhetene, bidrar imidlertid vanligvis minst til de samlede nasjonale utslippsmengdene. Usikkerhet i data beregnet vha utslippsfaktorer: Usikkerheten for utslippsmengder som er beregnet vha utslippsfaktorer vil variere meget. Dette skyldes både at selve faktorene er forholdsvis usikre og at det ligger en usikkerhet i de aktivitetsdata (f.eks. antall biler, mengde produkter, etc.) som brukes i beregningene. Usikkerheten i utslippsfaktorene er særlig stor når de faktorene som brukes er basert på noen få undersøkelser, og når de er hentet fra utenlandske studier fordi norske faktorer ikke finnes. Det er ikke mulig å anslå størrelsen i usikkerheten i data beregnet vha utslippsfaktorer, som vil variere fra tilfelle til tilfelle, men den kan ligge i samme størrelsesorden som for data basert på utslippsmålinger. Usikkerhet pga manglende data: Alle de store kjente punktkildene med utslipp til luft, vann og jord er inkludert i utslippsoversiktene. Det samme gjelder for utslippene til luft fra alle typer kilder, også diffuse kilder og produktkilder. Utslipp til vann fra diffuse kilder og fra industrikilder som er så små at de ikke er pålagt utslippsrapportering til SFT er ikke inkludert i utslippsoversikten. Manglende data for disse utslippene antas å ikke å endre utslippsbildet vesentlig. Manglende data for utslipp via kommunalt avløp og slam i 1995 bidrar til usikkerhet i dataene for det nasjonale utslippet det året. For å erstatte manglende data er det brukt en beregningsmodell for utslipp via kommunale avløp. Modellen tar hensyn til at mer enn 90 % av de kommunale avløpene i Norge passerer enten et mekanisk renseanlegg eller et høygradig renseanlegg. Data for utslipp til vann offshore i 1995 mangler, og er erstattet med data for Dette forsvares med at endringene i offshorevirksomheten var forholdsvis liten. Det mangler data for hvilke miljøgifter som lekker ut fra avfallsdeponi og i hvilke mengden. Tidligere målinger tyder på at disse utslippsmengdene generelt sett er forholdsvis små. Dette skulle bety at manglende utslippsbidrag av miljøgifter fra avfallsdeponier neppe vil føre til vesentlig endring av det totale utslippsbildet. Utslipp av miljøgifter fra kasserte produkter som ikke havner på kommunale avfallsdeponier, i avfallsforbrenningsanlegg og kommunale avløp er ikke kjent og inngår derfor ikke i utslippsoversiktene (se også kapitel 6, Farlig avfall med ukjent disponering ). 13

14 Produkter Usikkerhet i data for forbruk av produkter: Registrerte data for produktforbruket er blitt bedre for hvert år, slik at forbruksdata for de senere år er sikrere enn tidligere data. Størst usikkerhet er knyttet til innhold av miljøgifter i importerte faste bearbeidede produkter. Forbruksdata brukt i denne rapporten vurderes som forholdsvis gode data, særlig gjelder dette data hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser. Produktdata hentet fra Statistikk for utenrikshandel, som er basert på tolldeklarasjoner ofte av spedisjonsfirmaer med begrenset produktkunnskaper, vurderes som noe mindre sikre. Usikkerhet i data for utslipp fra produkter i bruk: Usikkerheten i utslippsmengder fra produkter i bruk varierer mye. Disse utslippemengdene er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. Usikkerheten i disse data er tilnærmet lik tilsvarende data for utslipp fra punktkilder (se ovenfor), anslagsvis i størrelsesorden % for de større utslippsmengdene. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Utslipp fra produkter omsatt tidligere år har for de fleste tilfeller ikke vært mulig å anslå, og produkters levetid er ikke tatt hensyn. Unntak fra dette er utslippene av arsen, kobber, krom og PAH fra stående masse impregnert trevirke, som er beregnet vha en datamodell, og disse utslippene er inkludert i de nasjonale utslippsoversiktene for 1995 og Innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfullt. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering. For produkter som har klart begrensede bruksområder som fører til entydige utslippstrømmer, f.eks. løsemiddelutslipp til luft eller vaskemidler til avløp, er utslippsdataene sikrere enn for data fra produkter med sammensatt bruksområde. 14

15 3. Status for miljøgiftutslippene, forventede utslippsendringer og vurdering av behov for utslippsreduserende tiltak Utslippsendringer for prioriterte miljøgifter i perioden samt anslag for utslippsendringer i perioden , og behovet for utslippreduserende tiltak er beskrevet nedenfor. Utslipp fra forurenset grunn (gjelder for arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, krom, PCB og PAH) inngår imidlertid ikke i reduksjonsanslaget siden utslippsdata for 1995 ikke finnes. For mer informasjon om disse utslippene, se kapitel Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005 Kortkjedete klorparafiner I perioden ble det nasjonale utslippet av kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP) redusert med ca 100 %, dvs. i 2005 ble det ikke registrert noe forbruk av kortkjedete klorparafiner og dermed heller ikke noe utslipp. Grunnen til dette er at omsetning og bruk av alle SCCP-holdige produkter er forbudt etter Det forventes ikke at kortkjedete klorparafin på nytt kommer i bruk i Norge og det anslås at det nasjonale utslippet av kortkjedete parafiner i perioden blir redusert med tilnærmet 100 %. Det er ikke identifisert behov for nye nasjonale tiltak for å redusere SCCPutslippene. Fremover vil tilsyn med at forbudet overholdes være viktigste aktivitet. Nonyl- og oktylfenolene og deres etoksilater Reduksjonen i de nasjonale utslippene av nonyl- og oktylfenolene og deres etoksilater i perioden var ca 89 %, mens omsetningen gikk ned med i størrelsesorden 88 % Utslippene i 2005 var ca 3 tonn. Det er innført forbud på de fleste og viktigste bruksområder mot bruken av disse stoffene og produkter som inneholder disse stoffene. Unntak gjelder for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det på disse områdene ikke finnes gode nok erstatningsalternativer. Disse kildene fører ennå til små utslipp. Det anslås at i perioden blir det nasjonale utslippet av nonyl- og oktylfenolene og deres etoksilater redusert med i størrelsesorden 90 %. Det er ikke identifisert behov for nye nasjonale tiltak for å redusere disse utslippene. Fremover vil tilsyn med at forbudet overholdes være viktigste aktivitet. Pentaklorfenol I perioden ble utslippene av pentaklorfenol redusert med tilnærmet 100 %. Pentaklorfenol er ikke i bruk i Norge i dag og prosessutslippene er ubetydelige (små mengder pentaklorfenol dannes i termiske prosesser på samme måte som dioksiner). Tiltak for å redusere prosessutslipp av dioksiner frem mot 2010 vil også redusere utslippene av klorfenoler. Bruken av pentaklorfenol i stoff og stoffblandninger i Norge er regulert i forskrift, og pentaklorfenol har ikke vært registrert omsatt etter De nasjonale pentaklorfenol-utslippene i 2010 anslås til å bli tilnærmet null, og utslippsreduksjonen i perioden vil bli ca 100 %. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter, deriblant pentaklorfenol, er under vurdering. Dette vil hindre utslipp fra importerte produkter. 15

16 Tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTDMAC I perioden ble de nasjonale utslippene av tensidene (DTDMAC, DSDMAC og DHTDMAC) redusert med ca 83 %. Utslippet i 2005 var ca 1,4 tonn. Den store reduksjonen i forbruket kom likevel før 1995 fordi bruken i tøymyknere ble faset ut innen utgangen av Nå brukes disse tensidene i hovedsak i bilpleiemidler. I hht. EUs vaskemiddelforordning (som trår i kraft i Norge januar 2008) er det forbudt å bruke tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet. Det antas derfor at forbruket av disse tensidene vil minske ytterligere. Utslippene av disse tensider i 2005 ca 1 tonn, og at de i perioden blir ytterligere noe redusert. Det anslås at i perioden blir utslippene av tensidene redusert med i størrelsesorden 90 %. Et nasjonalt forbud mot visse stoffer, deriblant ovennevnte tensider, i forbrukerprodukter er under vurdering. PCB Det finnes begrenset med utslippsdata for PCB og arbeidet med å redusere utslipp av PCB er derfor i hovedsak vært gjennomført ved å utfase PCB-holdige produkter og å sikre forsvarlig håndtering og disponering av PCB-holdig avfall. Det vil etter hvert foreligge måleresultat av miljøgiftutslipp fra deponier og kommunale renseanlegg, og man vil da få informasjon om eventuelle større kilder for PCB-utslipp og utslippsreduserende tiltak kan da gjennomføres. Det er beregnet at ca 86 % av alle PCB-holdige produkter som ble tatt i bruk før 1980, var tatt ut av bruke eller faset ut i Fra 1980 frem til 2005 ble ca 97 % av PCB i elektriske produkter tatt ut av bruk. Ca 60 % av all PCB som er tatt ut av bruk er forsvarlig håndtert, men det resterende har ukjent disponering, og kan være avhendet på en slik måte som gir utslipp til miljøet. I de senere årene er innsamling av farlig avfall betydelig forbedret og feil disponering er et mindre problem i dag. Det vil også fremover arbeides med virkemiddel og tiltak som sikrer forsvarlig disponering av farlig avfall, slik som PCB-holdige byggematerialer. Det beregnes at om lag 93 % av all PCB vil være tatt ut av bruk i perioden I perioden er utfasingen ca 80 %. Gjenværende mengder vil da være i bygningsmaterialer, og utfasingen av dette vil ta ytterligere år. For elektriske produkter beregnes at i 2010 vil tilnærmet alle PCB-holdige produkter være tatt ut av bruk. 16

17 3.2. Stoffer hvis utslippene skal reduseres med % innen Stoffer om ikke har vært i bruk i Norge; Triklorbenzen (TCB) Triklorbenzen (TCB) har hatt meget begrenset bruk i Norge i perioden og kun ubetydelige utslipp av TCB fra forbrenningsprosesser (meget grovt anslått til noen få kg per år) har forekommet. Det er ingen grunn til å anta at utslippene vil øke frem mot I perioden vil det etter dagens kjennskap ikke forekomme TCB-utslipp av betydning og det er derfor ikke identifisert behov for nye nasjonale tiltak for å redusere disse utslippene Stoffer med betydelig utslippsreduksjoner (> 90 %); 1,2-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), tetrakloreten (PER), trikloreten (TRI), dietylheksylftalat (DEHP) og tributyltinnforbindelser (TBT) I perioden ble de nasjonale utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), tetrakloreten (PER), trikloreten (TRI) og dietylheksylftalat (DEHP) redusert betydelig (med %). Det forventes ingen større utslippsendringer for disse stoffene i årene fremover, og utslippsreduksjonen i perioden forventes å bli tilnærmet 90 % eller mer: Det nasjonale EDC-utslippet, hvis eneste kilder er Norsk Hydros VCM-fabrikk på Rafnes, kan muligens ennå reduseres noe som følge av prosessoptimalisering, men utslippskonsentrasjonene vil nærme seg grensen for målbarhet. Utslippet i 2005 var ca 2 tonn. Det forventes at det nasjonale EDC-utslippet i perioden blir redusert med i størrelsesorden 90 % eller mer, og det er ikke identifisert behov for nye tiltak for ytterligere utslippsreduksjon. Det nasjonale HCB-utslippet ble i perioden redusert med ca 90 %. Den dominerende kilden til det nasjonale HCB-utslippet ble fjernet når Hydros magnesiumfabrikk ble nedlagt i Utslippet i 2005 var i størrelsesorden 8 kg. I perioden anslås at det nasjonale HCB-utslippet blir ca 90 %, og i 2010 vil det etter dagens kjennskap ikke forekomme utslipp i Norge i mengder av betydning. Det er derfor ikke identifisert behov for nye nasjonale utslippsreduserende tiltak. Bruk av løsemidlene PER og TRI er avgiftsbelagt, noe som har medført at de nasjonale utslippene i perioden har blitt redusert med ca 90 %. Den positive effekten av dette tiltaket mht. forbruks- og utslippsreduksjoner vil følges opp i årene frem mot Omsetningen av PER har noenlunde stabil de senere år, og dette har ført til at utslippene etter 2000 har vært i størrelsesorden tonn per år. Det nasjonale utslippet av TRI er derimot langsomt redusert fra ca 115 tonn i 2001 til ca 50 tonn i Det anslås at i perioden vil de nasjonale utslippene av PER og TRI bli redusert med tilnærmet 90 % og det er derfor foreløpig ikke identifisert behov for nye nasjonale tiltak for å redusere disse utslippene, men det skal følges med på utviklingen i forbruket. 17

18 Forbruket av DEHP er redusert med i størrelsesorden % i perioden , og reduksjonen i det nasjonale utslipper er tilsvarende. DEHP i leker og spedbarnsprodukter er forbudt ved forskrift. Utslippet i 2005 var ca 6 tonn. I perioden anslås at det nasjonale DEHP-utslippet blir redusert med ca 95 % eller mer. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant DEHP, i forbrukerprodukter er under vurdering. For øvrig vil tilsyn med gjeldende forbud og deltakelse i internasjonalt arbeid for å redusere bruk og utslipp, være de viktigste aktivitetene i tiden fremover. I perioden ble det nasjonale utslippet av tributyltinn (TBT) redusert med tilnærmet 100 %. Det ble ikke registrert forbruk eller utslipp av TBT i 2005, med unntak for små utslippsmengder fra kommunale deponier. Bruk av TBT i bunnstoff til skip og i maling er forbudt. Sedimenter i havner og lignende områder vil imidlertid være en gjenværende sekundær TBT-kilde fremover. Trifenyltinn (TFT) er faset ut i Norge og utslipp av trifenyltinn antas derfor ikke å forekomme. Det antas at det nasjonale TBT-utslippet i perioden blir redusert med tilnærmet 100 %.Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant TBT/TFT, i forbrukerprodukter er under vurdering, noe som vil hindre utslipp fra importerte produkter. For øvrig vil tilsyn med gjeldende forbud og deltakelse i internasjonalt arbeid for å redusere bruk og utslipp, være de viktigste aktivitetene i tiden fremover Stoffer med store utslippsreduksjoner (70 80 %); Kadmium (Cd), mellomkjedete klorparafiner (MCCP) I perioden ble de nasjonale utslippene av kadmium (Cd) og mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17 ; MCCP) redusert med i størrelsesorden %. Det forventes at utslippsreduksjonen for disse stoffene i perioden forblir i samme størrelsesorden: I perioden ble det nasjonale utslippet av kadmium (utslipp fra forurenset grunn unntatt) redusert med ca 71 %, som bl.a. skyldes rensing av utslippene fra den mest betydelige industrikilden. De nasjonale kadmiumutslippet var ca 1,4 tonn i 2005 (unntatt utslipp fra forurenset grunn på ca 0,4 tonn per år). Det nasjonale kadmiumutslippet vil endres lite i årene fremover. Reduksjonen i det nasjonale utslippet i perioden antas å bli i størrelsesorden 70 %. Kadmiumutslippet i Norge utgjør omlag halvparten av de kadmiummengder som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Det viktigste tiltaket i årene fremover vil derfor være å arbeide internasjonalt for å begrense bruken og utslippene av disse stoffene, noe som i Norge vil føre til mindre belastning fra langtransporterte miljøgifter. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant kadmium, i forbrukerprodukter er under vurdering. Det nasjonale utslippet av mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17 ; MCCP) ble i perioden redusert med ca 79 %. Utslippet i 2005 var ca 3 tonn. EUs risikovurdering er nå avsluttet og utslippsreduserende tiltak er under vurdering. Det nasjonale utslippet av mellomkjedete klorparafiner i perioden antas å bli redusert med i størrelsesorden 80 %. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant mellomkjedete klorparafiner, i forbrukerprodukter er under vurdering. Før øvrig vil det viktigste tiltaket i årene fremover vil være å arbeide internasjonalt for å 18

19 begrense bruken og utslippene av mellomkjedete klorparafiner, noe som i Norge vil føre til reduserte utslipp fra importerte produkter Stoffer med utslippsreduksjoner (50 70 %); Bly (Pb), dioksiner, klorerte alkylbenzener (KAB), kvikksølv (Hg) og muskxylen I perioden ble de nasjonale utslippene 5 av bly (Pb), dioksiner, klorerte alkylbenzener (KAB), kvikksølv (Hg) og muskxylen redusert med i størrelsesorden %. Det forventes at utslippsreduksjonen for disse stoffene i perioden forblir i samme størrelsesorden som til nå eller noe større, dvs. ca %: Det nasjonale utslippet 5 av bly ble i perioden redusert med ca 60 % som følge av flere ulike tiltak. Utslippet i 2005 var ca 240 tonn fra aktive kilder samt ca 10 tonn fra forurenset grunn. Forbud i 2005 mot bruk av blyhagl førte til en betydelig utslippsreduksjon. Annen blyholdig ammunisjon, dvs. ammunisjon som brukes i forsvaret, var den største utslippskilden i Det foregår et frivillig arbeid i forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon. Det nasjonale blyutslippet i perioden anslås til å bli redusert med i størrelsesorden 70 %. De norske utslippene av bly til luft er vesentlig mindre enn de blymengder som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid, særlig i forhold til ECE tungmetallprotokollen, er derfor viktig for å ytterligere redusere belastningen i Norge i tiden fremover. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant bly, i forbrukerprodukter er under vurdering. Det nasjonale utslippet av dioksiner ble i perioden redusert med ca 64 %. Utslippene var i 2005 ca 26 g TEQ 6. I 2005 bidro utslippet fra diffuse kilder (hovedsakelig fra fyringsanlegg og båt/skipstrafikk) mest, med ca 56 %, til det nasjonale dioksinutslippet og var omtrent dobbelt så stort som utslippet fra landbasert industri. Det antas at industriutslippene ennå vil reduseres noe fram mot 2010 slik at utslippsreduksjonene i perioden vil bli i størrelsesorden %. En nedgang i det nasjonale utslippet vil særlig være avhengig av utviklingen innenfor boligoppvarming (biobrenselbruk) og skipstrafikk. En gradvis utskifting av gamle vedovner med nye ovner som oppfyller byggeforskriftens krav kan på sikt føre til noe reduserte utslipp fra boliger. Der er kun en kilde til KAB-utslippene i Norge, de forholdsvis små prosessutslippene fra Falconbridge nikkelfabrikk (0,03 tonn i 2005). I perioden ble disse utslippene redusert med ca 64 %. Det antas at utslippsreduksjonen i perioden blir i samme størrelsesorden. Utslippene følges opp av SFT gjennom konsesjonsbehandlingen av nikkelfabrikken. I perioden ble det nasjonale utslippet 5 av kvikksølv (Hg) redusert med ca 60 % som følge av flere ulike tiltak, som rensing av utslippene fra den mest betydelige industrikilden, økende innsamlingsgrad i retursystemene, restriksjoner på bruk av 5 Utslipp fra forurenset grunn unntatt. 6 TEQ = internasjonale toksiske ekvivalentmengder (NATO/CCMS 1988, NS-EN 1948) 19

20 amalgam og god renseeffekt hos amalgamavskillerne. En handlingsplan for kvikksølv er utarbeidet, og et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i produkter trår i kraft i januar Det nasjonale kvikksølvutslippet i 2005 var ca 1 tonn. Det anslås at i perioden blir det nasjonale kvikksølvutslippet redusert med %. Det nasjonale utslippet er betydelig mindre enn de kvikksølvmengder som tilføres Norge atmosfærisk fra andre land. Internasjonalt arbeid, særlig i forhold til ECE tungmetallprotokollen, er derfor viktig for å ytterligere redusere belastningen i Norge fremover. Det nasjonale utslippet av muskforbindelser ble i perioden redusert med i størrelsesorden 60 %. Muskketon er vurdert å ikke oppfylle PBT-kriteriene 7 for stoffer som defineres som prioriterte miljøgifter, og EUs risikovurdering konkluderer med at nåværende forbruk av muskketon ikke medfører miljørisiko. EUs risikovurdering av muskxylen er ikke avsluttet. Det nasjonale utslippet av muskxylen i 2005 var lite, ca 0,3 tonn. Resultatene av et nordisk kartleggingsprosjekt bekrefter også at der er små utslipp av muskxylen i Norge. Eventuelle utslippsreduserende tiltak blir vurdert når resultatene fra EUs risikovurdering foreligger. Det er ifølge Mattilsynet gitt tillatelse til begrenset bruk av muskxylen i kosmetikk. Det anslås at det nasjonale utslippet av muskxylen i perioden blir i størrelsesorden %. Et nasjonalt forbud m ot visse miljøgifter, deriblant muskxylen, i forbrukerprodukter er un der vurdering. For øvrig vil et viktig tiltak i årene fremover vil være å arbeide internasjonalt for å begrense bruken og utslippene av muskxylen, noe som i Norge vil føre til reduserte utslipp fra importerte produkter Stoffer med mindre utslippsreduksjoner (< 50 %); Arsen (As), krom (Cr) I perioden ble de nasjonale utslippene 8 av arsen (As) og krom (Cr) redusert med mindre enn 50 %.: I ble det nasjonale utslippet 8 av arsen (As) redusert med ca 18 %, og utslippet i 2005 var ca 29 tonn. Stående masse CCA 9 -impregnert trevirke var den dominerende utslippskilden. Dersom denne kilden utelates ville det nasjonale arsenutslippet i perioden ha blitt redusert med ca 55 %. I 2005 utgjorde produktene den største utslippskilden, dvs CCA-impregnert trevirke bidro med tilnærmet 90 % til det nasjonale utslippet. Forbud mot bruk av CCA-impregnert virke er innført, men arsenutslippene fra stående masse CCA-impregnert trevirke vil fortsatt pågå over lang tid. I perioden vil nasjonale arsenutslippet trolig kun reduseres med i størrelsesorden %. Den lave reduksjonsgraden skylles de store utslippsmengdene fra stående masse CCA-impregnert trevirke. En sanering av eksisterende CCA-impregnerte trekonstruksjoner vil bli svært kostbart, og SFT anser dette derfor som lite realistisk. I følge prognosene blir imidlertid arsenutslippene fra alle de andre utslippskildene redusert med i størrelsesorden 66 % i denne perioden. Den største miljøfaren oppstår imidlertid dersom det den stående massen CCAimpregnerte trevirket ikke fjernes når det blir gammel, men blir fullstendig nedbrutt ute i miljøet. Innsamling av foreldet CCA-impregnert trevirke bør derfor foretas før 7 PBT = persistens (nedbrytbarhet), bioakkumulerbarhet og toksisitet (giftighet). 8 Utslipp fra forurenset grunn unntatt. 9 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen. 20

21 trevirket går i oppløsning og alt arsen frigis. Fremtidens avfallsrutiner antas å kunne håndtere denne typen avfall. Et nasjonalt forbud mot visse miljøgifter, deriblant arsen, i forbrukerprodukter er under vurdering. Det nasjonale utslippet 10 av krom ble i perioden redusert med ca 38 %. Utslippet i 2005 var ca 62 tonn. Utslippene fra produktene, dvs. treimpregnering, blåsesand og maling, lakk mv. bidro i 2005 med tilnærmet 80 %. Endrete registreringsmetode for kromholdige produkter (maling og lakk) i Produktregisteret samt ufullstendig registrering av blåsesand fører til at utslippsdataene for 1995 er betydelig mer usikre enn 2005-data, noe som fører til økt usikkerhet i beregningene av utslippsreduksjoner i perioder fra 1995 og fremover. Bruken av CCA-impregnert trevirke har nesten opphørt som følge av regulering, men utslippene fra den stående trevirkesmassen (som i 2005 utgjorde tilnærmet 45 % av det nasjonale kromutslippet) vil fortsette i lang tid fremover. Bruken og utslipp av blåsesand er redusert de senere år og forventes å avta ytterligere. Kromutslippene fra landbasert industri ble redusert med ca 74 % i perioden Det er anslått at de nasjonale kromutslippene i perioden vil bli redusert med i størrelsesorden 50 %. Impregnert trevirke er en den dominerende utslippskilden. En sanering av eksisterende trekonstruksjoner der det er benyttet CCA-impregnerte materialer vil bli svært kostbart. SFT anser dette som lite realistisk. Den største miljøfaren oppstår imidlertid dersom det den stående massen CCA-impregnerte trevirket ikke leveres som avfall når det blir for gammelt, men blir fullstendig nedbrutt ute i miljøet. Innsamling av foreldet CCA-impregnert trevirke bør derfor foretas før trevirket går i oppløsning og miljøgift-innholdet frigis. Fremtidens avfallsrutiner antas å kunne håndtere denne typen avfall. Blåsesand er også en stor kromkilde. Mange verft har gått over fra sandblåsing til høytrykkspyling. Miljøbelastningen av krom fra selve blåsesanden er derfor redusert de senere årene og forventes å avta ytterligere fremover. Økt bruk av høytrykkspyling medfører økt utslipp til sjø/sediment fordi mange verft har mangelfull rensing av brukt spylevann. Man bør derfor se nærmere på muligheten for rensing av brukt spylevann for å redusere utslippene ytterligere. Det er identifisert behov for tiltak i EUs risikovurdering, og utslippsreduserende tiltak for krom blir vurdert når EUs endelige risikoreduksjonsstrategi for av krom foreligger Stoffer med utslippsøkning; Kobber (Cu), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), bromerte flammehemmere (BFH) I perioden økte de nasjonale utslippene av kobber (Cu), polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og bromerte flammehemmere (BFH). I perioden forventes det nasjonale PAH-utslippet å bli redusert med %, men utslippsendringene for de bromerte flammehemmerne er meget usikre: Det nasjonale utslippet 10 av kobber økte i perioden med ca 36 %, og i 2005 bidro utslippene fra produkter. Økningen skyldes i hovedsakelig økt bruk av kobberholdige bunnstoff og notimpregneringsmidler. Produktenutslippene utgjør 10 Utslipp fra forurenset grunn unntatt. 21

22 ca 87 % av det nasjonale utslippet. Det nasjonale utslippet i 2005 var ca 1067 tonn. Utslippene fra notimpregneringsmidler og impregnert trevirke kan øke i tiden fremover. Tiltak og virkemidler for å redusere utslippet er vurdert. Som følge av at bruken av CCA-impregnert trevirke er sterkt begrenset f.o.m er det bruken av rene kobberholdige impregneringsmidler økt. Beregninger tyder på at utslippet av kobber fra impregnert trevirke i bruk (stående masse, ca 24 tonn i 2005) vil være ca 3 ganger større om år. Bruken av notimprengeringsmidler og bunnstoff ventes å variere med antall/størrelse på oppdrettsanlegg og antall fritidsbåter. Økningen i det nasjonale kobberutslippet i perioden anslås til å bli i størrelsesorden 45 %. For bunnstoff og treimpregnering finnes det i dag ikke tilfredsstillende alternativer til bruken av kobber som biocid. Når det gjelder notimpregnering er situasjonen litt mer positiv. Her har aktørene mulighet til å gå over til bruk av uimpregnerte nøter. Ved innføring av avgift på kobber er det anslått at en vil oppnå en reduksjon av utslippene fra bunnstoff, treimpregnering og notimpregnering som kan føre til at det nasjonale kobberutslippet i perioden kun vil øke med i størrelsesorden 20 % (mot ellers i størrelsesorden 45 %). Et forbud mot kobberholdig notimpregnering vil gi enda større utslippsreduksjoner. Men et forbud vil utløse til dels kostbare tiltak, og dette er det viktigste ankepunktet mot bruk av dette virkemidlet. Det er foretatt en gjennomgang av kobbers helse- og miljøfarlighet, og det viser seg at kobber ikke oppfyller alle kriteriene for miljøgifter på prioritetslisten. Kobber hoper seg ikke opp i næringskjeden og har ikke alvorlige langtidseffekter slik som hormonforstyrrende effekter. Det synes derfor å være for restriktivt å vurdere kobber på samme måte som andre prioriterte stoffer. SFT mener derfor at tiltak mot kobber som miljøproblem bør være basert på konkrete risikovurderinger i hvert enkelt tilfelle og ikke rettet generelt mot all bruk av kobber og kobberforbindelser. Det nasjonale utslippet 11 av PAH i perioden økte med ca 5 %, noe som hovedsakelig skyldes utslipp fra aluminiumsindustrien i forbindelse med produksjonsøkning og prosessomlegginger. Utslippet i 2005 var ca 279 tonn. Landbasert industri 11 (hovedsakelig aluminiumsindustrien) bidro til det nasjonale utslippet i 2005 med ca 66 %, diffuse kilder (hovedsakelig vedfyring) med 21 % og produkter (hovedsakelig treimpregneringsmidler) med ca 10 %. I perioden anslås at det nasjonale utslippet av PAH reduseres med i størrelsesorden 50 %, hovedsakelig som følge av at PAH-utslippene fra aluminiumsverkene reduseres betydelig som følge av modernisering av prosessanleggene. Det er mulig at de diffuse utslippene vil bidra mest til det nasjonale PAH-utslippet i Innføring av kravene i EUs 4 datterdirektiv om luftkvalitet kan føre til utslippsreduserende tiltak, f.eks. regulering av vedfyring i områder med høye PAHkonsentrasjoner i omgivelsesluften. Kommunene har ansvaret for at dette regleverket blir overholdt. Miljøgiftutslipp fra større kommunale avløp skal måles systematisk i årene fremover, og da vil eventuelle større miljøgiftutslipp kunne identifiseres og utslippsreduserende tiltak vurderes. Fra januar 2010 blir innhold av PAH i bildekk regulert, noe som kan redusere PAH-belastningen fra veistøv. Forbruket av de fem prioriterte bromerte flammehemmere økte ca 5 ganger i perioden , men etter 2001 er forbruket noenlunde stabilisert. Endringer i forbruksmengder tyder på at utslippene har økt i størrelsesorden 3 5 ganger etter 11 PAH-data for utslipp fra aluminiumsindustrien er korrigert i forhold til tidligere rapporter. 22

23 1995. Utslippene i Norge skyldes hovedsakelig bruk av produkter som inneholder bromerte flammehemmere. Viktige utslippsveier er via kommunale avløp, fra avfallshåndtering og avfallsdeponier. Bruken av penta- og okta-bde ble totalforbudt fra 1.juli 2004, og det ventes derfor at bruken av disse blir betydelig mindre i tiden fremover. Økning i bruk av andre bromerte flammehemmere kan ventes som følge av dette forbudet. Fra 1.april 2008 blir det forbudt å bruke deka-bde i nye varer i Norge, som for eksempel i tekstiler, møbelstopping og kabler. I tillegg finnes allerede siden 2006 et forbud mot bruk av deka-bde i elektriske og elektroniske produkter. Avfall som inneholder de fem prioriterte bromerte flammehemmerne er definert som farlig avfall. Andre risikoreduserende tiltak som er i gangsatt er informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet regelverk og kontroll med innsamling av avfall og avfallsbehandling. Tiltak i henhold til nasjonal handlingsplan for de bromerte flammehemmerne forventes at utslippene frem mot 2010 reduseres, men reduksjonsgraden er ikke kjent. I 2008 skal et generelt forbud mot TBBPA og HBCDD vurderes. Internasjonalt miljøarbeid er viktig for å fjerne bromerte flammehemmere i produkter og også for å redusere utslippene på produksjonssteder, slik at mengden langtransporterte flammehemmere, via luft og vann, reduseres. Norge er aktivt med i EUs arbeid for å risikovurdere stoffene HBCDD og TBBPA, og Norge leder et prosjekt i regi av Arktisk Råd hvor hensikten er å redusere kildene til utslipp av bromerte flammehemmere Stoffer med mangelfulle utslippdata; Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOSrelaterte forbindelser, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), dodekylfenol, perfluorinert oktansyre(pfoa), 2,4,6-tri-tert-butylfenol og triklosan Utslippsdata og endringene i det årlige nasjonale utslippet av perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), dodekylfenol, perfluorinert oktansyre(pfoa), 2,4,6-tri-tert-butylfenol og triklosan er ikke kjent. Det er derved ikke mulig å anslå fremtidige utslippsreduksjoner. Tiltak er iverksatt for å redusere utslipp av PFOS, og dette vurderes også for triklosan og bisfenol A. Endringer i PFOS-utslippene i perioden og utslippsprognose for utslipp i 2010 er ikke kjent. Grove anslag tyder på gjenværende mengde PFOS i produkter i 2005 var ca 22 tonn. En materialstrømsanalyse viser at brannslukkingsmidler har vært den dominerende utslippskilden. Brannslukkingsmidler som omsettes i dag inneholder ikke PFOS. En handlingsplan for å redusere utslippene av bl.a. gjenværende brannslukkingsmidler som inneholder PFOS er utarbeidet og gjennomføringen av utslippsreduserende tiltak er i gangsatt. Det er fra 2007 innført forbud mot PFOS i brannskum og i tekstiler og impregneringsmidler. Utslippene av PFOS fra brannskum vil reduseres betraktelig og sannsynligvis opphøre innen Utslippene fra andre kjente kilder regnes som meget små. Utslipp i Norge av bisfenol-a er ikke kjent. Det er registrert et forbruk i Norge i 2004/2005 på ca 45 tonn, men det reelle forbruket er større. Et generelt forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter, deriblant bisfenol A, er under vurdering. Pga manglende utslippsdata er utslippsendringer i perioden ikke mulig å anslå. De viktigste tiltakene i årene fremover vil være å arbeide internasjonalt for å begrense bruken og utslippene av bisfenol-a, noe som i Norge vil føre til reduserte 23