Innhold. Sammendrag... 3

Transkript

1 Status og utslippsprognoser Utslipp av prioriterte miljøgifter i

2 Innhold Sammendrag... 3 Arsen (As)... 7 Bisfenol-A Bly (Pb) Bromerte flammehemmere Decametylcyklopentasiloxan (D5) Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodecylfenol med isomerer (DD-fenoler) Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Klorparafiner, mellomkjedede (C 14 C 17; MCCP) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylener Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Perfluorinert oktansyre (PFOA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser Polyklorerte bifenyler (PCB) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Triklosan ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Vedlegg 1: Kobber (Cu)

3 Sammendrag Forbruk og utslipp av miljøgifter i 1995 og 2006, utslippsprognoser Nedenfor vises en sammenstilling av de nasjonale utslippene av prioriterte miljøgifter og prognoser for utslippsreduksjoner. Alle data er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Prognosene for utslippsreduksjon er basert på forventet utvikling dersom det ikke iverksettes tiltak utover det som er vedtatt. Miljøgift Utslipp* 1995 (ca tonn) Utslipp* 2006 (ca tonn) Utslippsreduksjon (%)** Prognose; Utslippsreduksjon (%)** Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: Klorparafiner, kortkjedete Ca 100 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater 25 1,6 94 størr.orden 90 Pentaklorfenol Ca 100 Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 8 1,2 85 størr.orden 90 PCB (utfasing stående masse/mengde PCB i produkter i bruk) størr.orden 80 Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: Arsen (As) størr.orden Bly (Pb) størr.orden Bromerte flammehemmere 0,42 2,3-547 Dietylheksylftalat (DEHP) *** størr.orden 60-70*** 1,2-dikloretan (EDC) størr.orden 95 Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) størr.orden Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, størr.orden 90 Kadmium (Cd) 4,9 1,4 71 størr.orden Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,08 0,02 78 størr.orden 75 Klorparafiner, mellomkjedede størr.orden 80 Krom (Cr) størr.orden 60 Kvikksølv (Hg) 2,5 0,9 62 størr.orden Muskxylen 0,6 0,3 58 størr.orden PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (utfasing stående masse/mengde PFOS ) 22**** Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) størr.orden 50 Tetrakloreten (PER) størr.orden 90 Tributyltinnforbindelser (TBT) Triklorbenzen (TCB) størr.ord. 0,02 størr.ord. 0,005 størr.ord. 70 størr.orden 70 Trikloreten (TRI) størr.orden 90 Nye stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2020: Utslipp* 2000 (ca tonn) Utslipp* 2006 (ca tonn) Utslipps reduksjon (ca %)** Utslipps reduksjon (ca %)** Bisfenol A ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent Decametylcyklopentasiloxan (D5) ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent Dodecylfenol ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent PFOA ikke kjent størr.orden 0,015 ikke kjent ikke kjent Triklosan ikke kjent 1,6 ikke kjent ikke kjent 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) ikke kjent ikke kjent ikke kjent ikke kjent * Unntatt utslipp fra forurenset grunn ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten. *** Nyere data tyder på at utslipp av DEHP er underestimert. Prognosen er revidert i **** Mengde PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i brannskum i Brannskum utgjør hovedmengden av produkter hvor PFOS har vært brukt. 3

4 Usikkerheten i utslippsdata for miljøgifter er forholdsvis stor og utslippsdataene må betraktes som utslippsnivåer. For noen av miljøgiftene er utslippsmengdene nå så små og usikkerheten i utslippsdataene såpass store, at små endringer (uttrykt som %) i utslippsdataene fører til forholdsvis store endringer i måleperioden. Datakilder til anslagene for de nasjonale utslippsmengdene er i hovedsak SFTs database Forurensning, SSBs beregninger av miljøgiftutslipp til luft ( og SFT rapport: Miljøgifter i produkter - data for 2006 (TA-2206/2006). Tall for utslipp til luft for 2006 foreligger ikke, og det er derfor benyttet 2005-tall i rapporten fordi foreløpig informasjon tyder på at luftutslippene i 2006 var tilnærmet lik de i Utslippsdataene er beregnet som beskrevet i SFT rapport: Prioriterte miljøgifter; status i 2005 og utslippsprognoser (TA-2320/2007). Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: De viktigste kildene til utslipp av kortkjedede klorparafiner, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, pentaklorfenol og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) har vært bruk av produkter. Produktreguleringer er nå trådt i kraft og utslippene er redusert i størrelsesorden % i perioden For disse stoffene vil de viktigste aktivitetene fremover være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. Fremtidig arbeid med PCB består av tiltak for å sikre utfasing av bestemte produkter og sikre forsvarlig håndtering av PCB-holdig avfall. Det er beregnet at ca 89 % av all PCB tatt i bruk før 1980, var tatt ut av bruk eller var faset ut i Fra 1980 til 2006 ble ca 97 % av all PCB i elektriske produkter tatt ut av bruk. Tilnærmet full utfasing av bygningsmaterialer med PCB og som ikke har utfasingskrav, ventes å være gjennomført i løpet av år. Det antas at over 93 % av all PCB vil være faset ut i perioden PCB kan imidlertid dannes ved forbrenning og i lignende prosesser, men disse utslippene er små. Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: Målet er å oppnå en vesentlig reduksjons av utslippene av de prioriterte miljøgiftene innen 2010 i forhold til utslippene i Med vesentlig reduksjon menes i denne forbindelsen et reduksjonsomfang på % 1. De nasjonale utslippene av dietylheksylftalat (DEHP), heksaklorbenzen (HCB), tetrakloreten (PER), tributyltinnforbindelser (TBT) og trikloreten (TRI) ble redusert med mer enn 90 % i perioden For alle disse stoffene vil tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes og deltakelse i internasjonalt arbeid være de viktigste aktivitetene fremover. Nyere data for DEHP tyder imidlertid på at forbruk og utslipp er underestimert. Usikkerheten i data er meget stor. Mengde DEHP i 1995 er anslått mengde inkludert mengde DEHP i faste bearbeidede produkter. Data fra og med 2002 bygger kun på tall fra mengde DEHP som er registret i produktregisteret, og inneholder ikke mengde DEHP i importerte faste produkter. Det nasjonale utslippet ventes å være redusert med i størrelsesorden % i perioden Dette er en mindre reduksjon i utslipp enn det som er antatt tidligere. De nasjonale utslippene av mellomkjedede klorparafiner(mccp), kvikksølv, kadmium, krom, bly, 1,2-dikloretan (EDC), PFOS og PFOS-relaterte forbindelser, dioksiner og muskxylen, TCB og KAB ble redusert med i størrelsesorden 60 % - 80 % i perioden (for PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er reduksjonen beregnet ut fra mengder i stående masse 2005). 1 Ref. Energi- og miljøvernkomiteens innstilling til St. meld. Nr. 58 ( ). Innst. S. Nr.150 ( ) 4

5 Det er kun mindre utslipp av triklorbenzen (TCB) og klorerte alkylbenzener (KAB). En nasjonal regulering av visse miljøgifter i forbrukerprodukter, inklusiv bl.a. MCCP, muskxylen, bly og kadmium, er under vurdering. Det forventes at en slik regulering vil føre til ytterligere utslippsreduksjoner. Et generelt forbud mot kvikksølv trådte i kraft i Norge Langtransporterte dioksiner blir avsatt i mengder som er av samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet. For bly, kadmium og kvikksølv er de norske utslippene til dels vesentlig mindre enn de mengdene som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid for å begrense bruk og utslipp av disse stoffene er derfor viktig for ytterligere å redusere belastningen i Norge. Det nasjonale utslippet 2 av PAH er redusert med ca 24 % i perioden hovedsakelig som følge av prosessomlegging i aluminiumsindustrien. Det forventes at når alle de planlagte utslippsreduserende tiltakene i industrien er gjennomført, vil det nasjonale PAHutslippet bli redusert med i størrelsesorden 50 % for perioden Det diffuse utslippet (fra boligoppvarming med biobrensel og vedfyring, trafikk) vil trolig være den største utslippskilden i Eventuelle høye energikostnader i Norge vil kunne føre til økt bruk av biobrensel (inkludert ved) til boligoppvarming. Dette vil kunne føre til en økning av det diffuse utslippet. I kommende år vil det bli stilt krav til måling av PAH -nivået i omgivelsesluft i hht EUs datterdirektiv om luftkvalitet. Dette vil kunne medføre tiltak enkelte steder for å redusere PAH-utslippene til omgivelsene. Det er vanskelig å anslå endringene i de diffuse utslippene frem mot Det nasjonale utslippet 3 av arsen ble redusert med ca 17 % i perioden Reduksjonen i det nasjonale arsenutslippet unntatt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke og forurenset grunn, anslås å bli i størrelsesorden 65 % i perioden Selv om bruken av CCA 4 -impregnert trevirke ble sterkt begrenset i 2002 vil det lekke ut arsen og krom fra stående masse CCA-impregnert trevirke, dvs. fra CCA-impregnerte trekonstruksjoner i bruk, i lang tid fremover. Som en følge av dette blir de nasjonale arsenutslippene (unntatt utslipp fra forurenset grunn) kun redusert med i størrelsesorden % i perioden En 50 %-utslippsreduksjon av det totale nasjonale utslippet av arsen vil i følge modellberegninger ikke inntreffe før inn på 2020-tallet. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Gjeldende avfallsrutiner håndterer i dag en vesentlig del av denne typen avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Arsen og arsenforbindelser er også omfattet av forslaget til regulering av visse miljøgifter i forbrukerprodukter. Det er søkt etter ny tilgjengelig informasjon om utviklingen i bruk av bromerte flammehemmere, med fokus på de 5 som er i prioritetslisten (penta-, okta- og dekabromdifenyleter (forkortet som henholdsvis penta-, okta- og deka-bde), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Basert på tall fra European Flame Retardants Association (EFRA) er årlig bruk i Norge av bromerte flammehemmere estimert til ca 450 tonn. 2 Utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet. 3 Utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet 4 CCA = impregneringsmiddel som inneholder krom, kobber og arsen 5

6 Dette fordelte seg på følgende måte i 2006: Bromert flammehemmer 2006 (tonn) TBBPA 293 HBCDD 43 Deka-BDE 114 Okta-BDE nær 0 Penta-BDE nær 0 Totalt 450 Dette tilsier at det samlede forbruket av bromerte flammehemmere i Norge i perioden har økt med ca. fem ganger, og det anslås at det nasjonale utslippet har økt tilsvarende. Internasjonale tall tyder imidlertid på at forbudet mot penta- og okta-bde i 2004 har gitt vesentlig reduksjon i bruk av disse stoffene, dvs at forbruk og dermed utslipp vær nær 0 i Samtidig har det vært en økning i bruken av HBCDD og TBBPA. Kravet om innsamling av EE-produkter kan ha bidratt til lavere utslipp, men dette er per i dag ikke dokumentert. For HBCDD arbeides med vurdering av tiltak i EU og og stoffet står på kandidatlisten til REACH. Det betyr at HBCDD kan bli underlagt en godkjenningsordning for å kunne selges eller brukes. HBCDD er også omfattet av forslaget til nasjonal regulering av visse miljøgifter i forbrukerprodukter. Deka-BDE ble i 2008 forbudt i Norge, samt forbudt i elektriske og elektroniske produkter gjennom EUs RoHS-direktiv. For miljøgiftene som er oppført på prioritetslisten siden 2006, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), Dodecylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6-tritert-butylfenol og triklosan, finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata. For alle stoffene er det i 2007 påbegynt utredninger om forbruk og utslipp i Norge. Data for forbruk og utslipp av triklosan og PFOA i 2006 foreligger, men det er ikke mulig å anslå årlige utslippsendringer for disse stoffene fordi data for forbruk og utslipp fra tidligere år mangler. Kobber Kobber oppfyller ikke alle kriteriene for miljøgifter på myndighetenes liste for prioriterte miljøgifter, og er derfor nå tatt ut av listen over prioriterte stoffer 5. Vi viser til SFTs tiltaksvurdering for kobber av Tiltak overfor kobber vil være basert på konkrete risikovurderinger i de tilfeller der utslipp forekommer. Kobber vil uansett fortsatt inngår i ulike overvåkingsprogrammer for blant annet vann. Mer informasjon om status for kobber fins i vedlegg 1. Datausikkerhet De største utslippskildene inngår i utslippsoversiktene, og manglende utslippsdata antas ikke å føre til vesentlige feil i utslippsbildet. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Det antas imidlertid at utslippsnivåene er forholdsvis riktige. 5 St.prp. nr.1 ( ) resultatområde 3/underområde 4 6

7 Arsen (As) 50,0 tonn /år 25,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon Figur: Nasjonalt utslipp (unntatt fra forurenset grunn) i perioden og utslippsprognose mot Utslippsstatus 2006: Det samlede nasjonale utslippet av arsen var i ca 30 tonn (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet). Den dominerende enkeltkilden for arsenutslipp er utslipp fra CCAimpregnert trevirke (ca 22 tonn), og stående masse CCA-impregnerte trevirke bidrar med ca 99,5 % til dette CCA-utslippet. Forbruket av CCA-impregnert trevirke ble sterkt begrenset i norsk forskrift etter 2003, og bruk av arsen i impregnert trevirke er totalforbudt i EU- og EØS-land etter 1. september 2006 i hht EUs biociddirektiv. Reduksjonen i nasjonale utslippene av arsen (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) i perioden er anslått til ca 17 %. Dette nasjonale arsenutslippet forventes å bli redusert med i størrelsesorden % i perioden Utslipp av arsen fra forurenset grunn i Norge har blitt anslått til ca 6 tonn per år. Utslippmengdene fra forurenset grunn i 1995 er ikke kjent. Tiltak: Utslippene i dag kommer i hovedsak fra CCA-impregnert trevirke som er i bruk og som vil være i bruk i flere tiår fremover. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner, samt andre reguleringer som planlegges, vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og 6 For utslipp til luft i 2006 er det brukt 2005-data fordi det av datatekniske grunner ikke har vært mulige tidsnok å fremskaffe 2006-data. Foreløpig informasjon tyder på at luftutslippene i 2006 var tilnærmet lik utslippene i

8 miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. Årlig utslipp av arsen fra CCA-impregnert ventes å reduseres fra ca 22,5 tonn i 2006 til ca 20 tonn i Forbud mot bruk av blyhagl som ble innført i 2005 bidrar til reduksjon av utslipp av arsen. Utslipp av arsen i blyhagl utgjorde i 2006 ca 8 % av det nasjonale produktutslippet mot 16 % i En regulering av arsen i forbrukerprodukter er under vurdering. Nasjonale utslipp, kildefordeling og utslippsreduksjon i perioden : Utslipp Utslipp Andel av sum utslipp Utslippsreduksjon Kilder (tonn/år) (tonn/år) (%) (%) (%) Industrikilder 3,2 1, Andre kilder 2,1 1,14 5, Diffuse kilder 0,4 0, Olje- og gassvirksomhet 0,1 0, Produkter 29,8 25, SUM (eks. forurenset grunn) Forurenset grunn 6 SUM (inkl. forurenset grunn) 36 8

9 Forbruk og utslipp i Norge av arsen 1995 og 2006 (tonn/år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 1,9 Oljeraffinering 0,00 0,02 Treforedling 0,28 0,26 Mineralsk produksjon 0,03 0,05 Kjemisk industri 0,66 0,03 Metallproduksjon 1,40 1,44 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,02 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,10 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 2,1 1,14 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Kommunale avløp 2,0 1,10 Kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,08 0,04 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,22 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,15 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,02 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,09 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,02 Olje- og gassvirksomhet 0,1 0,5 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,02 0,02 Utvinning* 0,118 0,453 Produkter: ,8 25,7 Treimpregneringsmidler(produksjon) 135,0 2,6 6,8 0,1 Treimpregneringsmidler(stående masse) 19,9 22,4 Messing 15,0 22,0 0,0 0,0 Blyakkumulatorer 7,3 13,0 0,0 0,0 Blyhagl, ammunisjon 2,9 2,6 2,9 2,4 Glassvarer 3,0 0,0 0,0 0,0 Vegmerkemaling 0,0 1,0 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0,1 0,0 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0,2 0,73 0,2 0,7 SUM (eks. forurenset grunn) Forurenset grunn: SUM (inkl. forurenset grunn) 36 9

10 Bisfenol-A 70 Forbruk bisfenol A - registrert i produktregisteret tonn per år Forbruk: Figur: Registrerte mengder av bisfenol A omsatt i Norge i perioden og prognose frem til Utslippsstatus 2006: Bisfenol A brukes som råstoff i produksjon av polykarbonatplast (monomer) og inngår som tilsetningsmiddel i enkelte produkter (maling, lim, o.a.). Utslipp i Norge av bisfenol A er ikke kjent. I norsk natur er stoffet påvist i slam, sedimenter og fisk. Registrert forbruk i 2006 er i størrelsesorden 43 tonn, men reelt bruk er større. Tiltak: En regulering av visse miljøgifter, deriblant fritt bisfenol A (monomeren), i forbrukerprodukter er under vurdering. Forslaget omfatter ulike produkter av plast, byggevarer, tekstil, maling og lakk, men ikke produkter som bare benyttes til industriell bruk. Nasjonale utslipp, kildefordeling og utslippsreduksjon i perioden 2006: Kildetype Forbruksmengder i 2006 (tonn) Utslippsmengde i 2006 (tonn) Andel av sum utslipp 2006 (%) Industrikilder Se produkter Ikke kjent - Andre kilder Se produkter Ikke kjent - Diffuse kilder Se produkter Ikke kjent - Olje- og gassvirksomhet Se produkter Ikke kjent - Produkter over 43 Ikke kjent - SUM over 43 Ikke kjent - 10

11 Forbruk og utslipp i Norge av bisfenol-a 1995, 2000 og 2006 (tonn/år): Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 38,0 59,0 42,8 Ikke kjent Ikke kjent Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc.) 25,8 16,5 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1 2,3 Herdere, plast 4,1 7,2 Herdere, andre 7,3 10,9 Stabilisatorer, andre 2,3 2,4 Annet 18,5 3,5 SUM > 43 Ikke kjent Ikke kjent 11

12 Bly (Pb) 600 tonn /år % reduksjon % reduksjon Figur: Nasjonalt utslipp (unntatt fra forurenset grunn) i perioden og utslippsprognose mot Utslippsstatus 2006: Det nasjonale utslippet av bly (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i var ca 261 tonn. Økningen i utslipp i 2006 i forhold til 2005 skyldes i hovedsak økt forbruk og utslipp fra annen blyholdig ammunisjon (ikke blyhagl). Norges skytterforbund rapporterte for første gang om forbruk av blyholdig ammunisjon i Dette kommer i tidligere rapporterte mengder med forbruk av bly i blyhagl og annen ammunisjon. Det antas at utslipp fra Norges skytterforbund samles opp slik at det ikke gir bidrag til utslipp av bly. Utslipp av bly i elektriske og elektroniske produkter er ikke med i de rapporterte tallene. I 2006 sto utslipp fra produkter for ca 94 % av det nasjonale utslippet. Blyhagl og annen ammunisjon sto for ca 74 % av produktutslippene, og tapte fiskeredskap for ca 18 %. Det nasjonale blyutslippet (unntatt utslipp fra forurenset grunn) ble i perioden redusert med ca 57 %. Det anslås at frem mot 2010 vil det nasjonale blyutslippet reduseres med % som følge av forbud mot blyholdig hagl og tiltak mot bruk av annen blyholdig ammunisjon. Det er anslått at i 2006 lekker i størrelsesorden 10 tonn bly ut fra forurenset grunn i Norge. Utslippsmengder i 1995 er ikke kjent. Mengden langtransportert bly som ble avsatt i Norge i 2006 (ca.140 tonn, ref. EMEP, er ca. 20 ganger større enn det nasjonale utslippet til luft som var ca.7 tonn i For utslipp til luft i 2006 er det brukt 2005-data fordi det av datatekniske grunner ikke har vært mulige tidsnok å fremskaffe 2006-data. Foreløpig informasjon tyder på at luftutslippene i 2006 var tilnærmet lik utslippene i

13 Utslippsreduserende tiltak: All bruk av blyhagl er forbudt fra og med Forsvaret arbeider med tiltak for å redusere bruk av annen blyholdig ammunisjon, og det forventes at utslipp av bly fra blyhagl og annen blyholdig ammunisjon vil bli vesentlig redusert i kommende år. Det er også innført forbud mot bruk av bly i diverse elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra I tillegg til dette er et forslag om regulering av bly i andre typer forbrukerprodukter under vurdering. Nasjonale utslipp, kildefordeling og utslippsreduksjon i perioden : Utslipp Utslipp Andel av sum utslipp Utslippsred Kilder (tonn) (tonn) (%) (%) (%) Industrikilder Andre kilder Diffuse kilder Olje- og gassvirksomhet Produkter SUM (eksl.forurenset jord) Forurenset grunn 10 SUM (inkl. forurenset grunn)

14 Forbruk og utslipp i Norge av bly 1995 og 2006 (tonn/år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 14,5 7,2 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,3 0,5 Produksjon av mineralprodukter 1,9 0,9 Kjemisk industri 1,0 0,4 Metallproduksjon 10 5,2 Bergverksindustrien/gruver 0,4 0,0 Annen industri 0,2 0,2 Industriell renovasjon/kloakk 0,0 Korrigerte industriutslipp ,7 Andre kilder: 12,4 3,5 Andre næringer 0,0 0,1 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,6 0,0 Kommunale avløp 6,8 1,6 Kommunalt slam 5,0 1,8 Sig fra fyllinger 0,0 Diffuse kilder: 15,5 3,6 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,1 0,1 Veistøv, dekkslitasje 1,2 1,5 Veitrafikk 12,1 0,2 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,2 0,0 Båter (småbåter, skip og båter) 0,4 0,2 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 1,5 1,6 Olje- og gassvirksomhet 14,6 2,7 Naturgass 0,0 0,0 Dieselbruk 0,0 0,0 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 14,9 2,6 Produkter: ,0 244,2 Blyhagl og annen ammunisjon ,0 194,0 Maling og lakk ,5 1,0 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0,0 Plast (tilsetting i PVC) Glassvarer Blåsesand ,0 1,2 Batterier, akkumulatorer Metalliske produkter Kabler Fiskeredskap ,5 48,0 Seilbåtkjøl Andre metalliske produkter ,0 Andre produkter ,0 Sum (eksl. forurenset grunn) Forurenset grunn Sum( inkl. forurenset grunn)

15 Bromerte flammehemmere ,00 Forbruk (tonn/år) 250 Forbruk Utslipp 5,00 Utslipp (tonn/år) ,00 Figur: Grove anslag for nasjonalt utslipp og forbruk i perioden Utslippsstatus 2006: Det er søkt etter ny tilgjengelig informasjon om utviklingen i bruk av bromerte flammehemmere, med fokus på de 5 som er i prioritetslisten (penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-bde), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Det finnes informasjon om global omsetning som viser økning i bruken av HBCDD og TBBPA fra 2001 til 2003, hvilket skyldes forbudet mot penta- og okta-bde. Internasjonale tall tyder på at forbudet mot penta- og okta-bde har gitt vesentlig reduksjon i bruk. RoHSdirektivet forbyr også deka-bde fra og med 2008, ytterligere reduksjon i bruk av dette stoffet kan forventes. European Flame Retardants Association (EFRA) oppgir et estimert bruk av tonn bromerte flammehemmere i 2006 i EU Med utgangspunkt i dette vil estimert årlig bruk i Norge av bromerte flammehemmere være ca 450 tonn. Fordeling i bruk av de fem BFH i produkter i Norge i (tonn) TBBPA 293 HBCDD 43 Deka-BDE 114 Okta-BDE nær 0 Penta-BDE nær 0 Totalt EU- 25: Europeiske unionen bestående av 25 land 9 Basert på omsatt mengde BFH i EU-25 for

16 Omsetning av bromerte flammehemmere i 1995 og 2006 Produktgruppe Omsetning i tonn Utslipp Elektriske, elektroniske produkter Ca.340 Bygningsmaterialer, isolasjon 25 Ca. 45 Tekstiler 3 5 ~0 Transportmidler i.k. Ca. 65 Sum Ca ,3 Beregnete omsetningstall for ulike produkttyper finnes kun for Det meste tyder likevel på at elektrisk og elektroniske produkter fortsatt er det dominerende bruksområdet. For 2006 er mengdene regnet om med basis i de reviderte tallene om total omsetning i Norge av bromerte flammehemmere. Omsetningstallene for 1995 er ikke revidert. Forbruksdata og utslippdata er beheftet med meget stor usikkerhet. Basert på estimat om omsetning av bromerte flammehemmere i Norge har forbruket i perioden økt med ca. fem ganger, og det anslås at det nasjonale utslippet har økt tilsvarende. Kravet om innsamling av EE-produkter kan ha bidratt til lavere utslipp, men dette er per i dag ikke dokumentert. Tiltak: Bromerte flammehemmere er en gruppe brom-holdige stoffer som består av ca 70 ulike kjemiske forbindelser. Utslippsreduserende tiltak er i dag rettet spesielt mot de fem forbindelsene som er på myndighetenes prioritetsliste og som har de alvorligste helse- og miljøeffektene. Det arbeides også med innhenting av kunnskap om andre bromerte flammehemmere for å avklare om det finnes flere som er helse- og miljøfarlige. Norge er aktiv i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av bromerte flammehemmere, noe som er viktig fordi den største delen av produkter med bromerte flammehemmere er importerte produkter. Norge innført i 2008 forbud mot deka- BDE og i EUs RoHS-direktiv er unntakene for bruk av stoffet til ulike bruk nå fjernet. Dette betyr det ventes en snarlig reduksjon i bruken av dette stoffet. En regulering av HBCDD i forbrukerprodukter er under vurdering. For HBCDD arbeides med vurdering av tiltak i EU. HBCDD er også ført opp på kandidatlisten i REACH (oktober 2008). Dette er en liste med over stoffer med svært betenkelige egenskaper. Stoffer på kandidatlista kan bli underlagt en godkjenningsordning for å kunne selges eller brukes. 16

17 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Omsatte tonn registrert i Produktregisteret tonn per år 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Figur: Registrert forbruk av decametylcyklopentasiloxan (D5) i perioden og antatt utvikling fremover. Utslippsstatus 2006: Bruken av siloksaner er omfattende, og forbruket kan komme til å øke i fremtiden. Anslaget for årlig forbruksmengde av decametylcyklopentasiloxan (D5) er basert på registreringer i Produktregisteret (PR) (sum av cas.nr , og ). Bruk av D5 i importert kosmetikk er ikke registrert i PR og er således ikke inkludert i tabellene nedenfor. Utslipp i Norge av D5 er ikke kjent. For D5 er usikkerhet en i omsetningstall i PR før 2000 så stor at det er valgt å ikke bruke omsetningstall før Tiltak: En miljørisikovurdering av D5 gjennomføres i EU. Utslippsreduserende tiltak blir vurdert når resultatene fra EUs miljørisikovurdering foreligger og forbruket i Norge er kartlagt. Nasjonale utslipp, kildefordeling og utslippsreduksjon i 2006: Kildetype Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder Ikke kjent Ikke kjent - - Andre kilder Ikke kjent Ikke kjent - - Diffuse kilder Ikke kjent Ikke kjent - - Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent - - Produkter Ikke kjent Ikke kjent - - Utslippsreduksjon (%) SUM Ikke kjent Ikke kjent

18 Forbruk og utslipp i Norge av decametylcyklopentasiloxan (D5) 2000 og 2006 (tonn/år) (Usikkerheten i data er meget stor): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 0,79 6,21 Ikke kjent Ikke kjent Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter 0,34 5,96 Brensel (tilsetningsstoff) 0,09 0,04 Poleringsmidler Annet 0,36 0,21 SUM 0,79 6,21 Ikke kjent Ikke kjent 18

19 Dietylheksylftalat (DEHP) tonn/år % reduksjon 90 % reduksjon Anslag: Utslipp inkl. importerte faste produkter Figur: Nasjonalt utslipp i perioden og utslippsprognose mot Utslippsstatus 2006: Det nasjonale utslippet av dietylheksylftalat (DEHP) er beregnet til rundt 10 tonn i Utslippsreduksjonen i perioden er beregnet til i størrelsesorden 92 %. Usikkerheten i dataene er meget stor, og nyere informasjon tyder at de trolig er underestimert. Mengde DEHP i 1995 er anslått mengde inkludert mengde DEHP i faste bearbeidede produkter. Data fra og med 2002 bygger kun på tall fra mengde DEHP som er registret i produktregisteret, og inneholder ikke mengde DEHP i importerte faste produkter. Den totale omsetningen av DEHP i Vest-Europa ble redusert med 58 % i perioden Det er grunn til å tro at den totale omsetningen av DEHP i Norge vil være i samme størrelsesorden. Det antas derfor at det totale nasjonale DEHP-utslippet, inkludert utslipp fra importerte faste produkter, vil bli ca % i perioden Tiltak: Regulering av DEHP i EU er under vurdering. Utslippsreduksjonen i perioden A anslått til i størrelsesorden 92 % og vises i tabellen nedenfor. Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2006 (tonn) Andel av sum utslipp 2006 Utslippsreduksjon Industri, landbasert Andre kilder (kommunale størr.orden 28 ca 10,3 Størr.orden 97 % størr.orden 92 % avløp.) Olje- og gassvirksomhet Diffuse kilder Produkter størr.orden 7 ca 0,3 Størr.orden 3 % størr.orden 90 % SUM størr.orden 35 ca 10,6 - Størr.orden 92 % 19

20 Forbruk og utslipp i Norge av dietylheksylftalat (DEHP) 1995 og 2006 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Andre kilder: størr.orden 28 ca 10,62 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp 13 5,3 Kommunalt slam 14 5 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Produkter:* ,7 størr.orden 7 ca 0,3 Myknere til plast, gummi, maling, lim ,8 Fargestoffer ,6 Tekstilimpregnering 0 Annet (bl.a Løsemiddel, katalysator m.m.) ,3 SUM ca 258 størr.orden 35 ca 10,9 * Tallene er meget usikre. Tall for 1995 bygger på anslått forbruk inkludert importerte faste produkter, mens mengde i 2006 kun er mengde DEHP registrert i produktregisteret og altså eksklusiv DEHP i faste produkter. 20