Rapport 411860-1 Krokbakken, Tromsø fra vegtrafikk, og dimensjonering av støytiltak for Eiendoms Gruppen as juni 2007
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...4 1.1 Rapportens omfang...4 1.2 Beskrivelse av planen...4 2. BEREGNINGSGRUNNLAG...5 2.1 Kart og tegninger...5 2.2 Beregningsmodell...5 2.3 Trafikkforhold...5 3. GRENSEVERDIER FOR STØY...6 3.1 Støysonekart...6 3.2 Grenseverdier utvendig for boliger...6 3.3 Grenseverdier innvendig i boliger...6 4. BEREGNING AV UTENDØRS VEGTRAFIKKSTØY OG FORSLAG TIL STØYSKJERMER...7 4.1 Valg av beregningspunkt...7 4.2 Dagens situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 10 000...7 4.3 Fremtidig situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 15 000...7 4.4 Fremtidig situasjon; FV53 med 4 felt og Ådt = 15 000...8 5. STØYTILTAK PÅ BYGNINGENE...9 5.1 Planløsning...9 5.2 Lydkrav til fasade...9 5.3 Skjerming av verandaer og balkonger...9 6. REFLEKSJON AV LYD TIL BOLIGER PÅ MOTSATT SIDE AV FV53...11 Tegninger A1. Støysonekart - Dagens situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 10 000 B1. Støysonekart - Fremtidig situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 15 000 B2. Støysonekart - Fremtidig situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 15 000, med skjermingstiltak C1. Støysonekart - Fremtidig situasjon; FV53 med 4 felt og Ådt = 15 000 C2. Støysonekart - Fremtidig situasjon; FV53 med 4 felt og Ådt = 15 000, med skjermingstiltak Vedlegg D. Akustiske begreper 25. juni 2007 Side 3 av 12
1. INNLEDNING 1.1 Rapportens omfang På oppdrag fra Eiendoms Gruppen AS ved Ted Erik Larsen har Multiconsult beregnet utendørs støy fra vegtrafikk, for innspill til reguleringsplan for planlagt nytt boligfelt ved Krokbakken i Tromsø. På bakgrunn av utendørs støy er det vurdert tiltak for å sikre tilfredsstillende lydnivå på utendørs oppholdsområder. 1.2 Beskrivelse av planen Planen viser oppføring av en sammenhengende husrekke langs FV53 ved Krokbakken i Tromsø. Avstand fra senterlinje veg FV53 i dag til fasaden er her ca 20 m, jf. figur 1 under. Disse boligene er planlagt med 2 og 3 etasjer samt parkeringskjeller under de nordligste av disse boligene. Leilighetene vil få uteområder (verandaer) på taket og mot vest, slik at disse vil kunne skjermes for vegtrafikkstøy. Terrenget skråner svakt fra Fylkesvegen og ned til sjøen. På baksiden av disse, ned mot sjøen, er det planlagt flere eneboliger i rekke. Disse vil ligge mer skjermet i forhold til støy fra FV53. I den nordligste delen av planområdet er det planlagt med ei boligblokk på 4 etasjer. Denne vil ha balkonger som vender ut mot sør, og vil således bli utsatt for støy. Figur 1 Figuren viser situasjonsplan for Koken Sør i Tromsø, med planlagte boliger i forhold til FV53. Hovedstøykilde i planområdet er FV53. Trafikken på denne vegen forventes å stige 50% på relativt kort tid da det er flere store utbygningsprosjekter nord for dette planområdet. Det kan bli aktuelt å utvide fylkesvegen til 4 felt. Utvidelsen vil foregå på nedsiden (vestsiden) av eksisterende felt. Denne situasjonen er derfor beregnet. 25. juni 2007 Side 4 av 12
2. BEREGNINGSGRUNNLAG 2.1 Kart og tegninger Som grunnlag for beregningene er følgende kart og tegninger benyttet: Digitalt kartgrunnlag (FKB), med ekvidistanse på 1 m. Situasjonsplan. Målestokk 1:2000. Datert 07.05.2007. Snittegninger. Målestokk 1:1000. Datert 10.04.2007. 2.2 Beregningsmodell Beregningene av vegtrafikkstøy er utført med dataprogrammet "NovaPOINT Støy versjon 16.30" som er basert på komplett "Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, revidert 1996. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningsprogrammet NovaPOINT Støy. Normalt ligger usikkerheten ved slike støyberegninger i størrelsesorden +1/-3 db. 2.3 Trafikkforhold Støy fra vegtrafikk i planområdet kommer i all hovedsak fra FV53. Trafikktall er oppgitt fra Barlindhaug Consult AS ved Tom Langeid. Det er beregnet støy for tre trafikkforhold som vist i tabellen under. Tabell 1 Tabellen viser trafikktall på FV53 forbi planområdet for tre ulike trafikksituasjoner og som det er beregnet støy for. ÅDT = årsdøgntrafikk dvs. antall passerende kjøretøy i et gjennomsnittsdøgn. Beregningssituasjon ÅDT Skiltet hastighet Andel tunge kjøretøy Dagens situasjon, FV53 med 2 felt 10 000 60 km/t 10 % Fremtidig situasjon, FV53 med 2 felt 15 000 60 km/t 10 % Fremtidig situasjon, FV53 med 4 felt 15 000 60 km/t 10 % 25. juni 2007 Side 5 av 12
3. GRENSEVERDIER FOR STØY 3.1 Støysonekart Retningslinje for arealplanlegging i støyutsatte områder (T-1442) anbefaler at det i støyutsatte områder hvor det planlegges med støyfølsom bebyggelse, utarbeides støysonekart som beskriver to støysoner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone har et ekvivalent støynivå fra vegtrafikk på L den 65 db. Unntaket er i området rundt kollektivknutepunkt eller sentrumsområder hvor det er ønskelig med fortetting. Gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Gul sone har et ekvivalent støynivå fra vegtrafikk på mellom L den = 55-65 db. For å nyansere støynivået innenfor gul sone, så har vi her laget en oransje sone, som har et støynivå fra vegtrafikk på mellom L den = 60-65 db. 3.2 Grenseverdier utvendig for boliger Retningslinje for arealplanlegging i støyutsatte områder (T-1442) angir grenseverdier for frittfelt utendørs støynivå utenfor vinduer på oppholdsrom og på utendørs oppholdsområder. For vegtrafikk er disse satt til: Ekvivalent støynivå, L den 55 db. Maksimalt støynivå, L 5AF 70 db. Grenseverdien for maksimalt støynivå gjelder utenfor soverom på natt (dvs. kl 23-07), der grenseverdien overskrides av mer enn 10 hendelser pr. natt. 3.3 Grenseverdier innvendig i boliger NS 8175 "Lydforhold i bygninger" tilsier at det skal prosjekteres med tanke på å tilfredsstille følgende støygrenser inne i oppholdsrom i boliger, for henholdsvis døgnekvivalent (L Aekv ) og maksimalt lydnivå (L pa, max ): L Aekv 30 db L pa, max 45 db De innvendige grenseverdiene er juridisk bindende. Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk og/eller annen aktivitet utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 25. juni 2007 Side 6 av 12
4. BEREGNING AV UTENDØRS VEGTRAFIKKSTØY OG FORSLAG TIL STØYSKJERMER Det er beregnet støysonekart i hht. retningslinje T-1442 for tre ulike trafikksituasjoner som beskrevet over. Støysonekartene er beregnet for +2 m relativt over bakken. I tillegg er det beregnet støy i representative beregningspunkt ved fasaden av boligene som angitt på figur 2 under. I disse punktene er det beregnet støy i flere etasjer. Det er også beregnet økningen i støynivået som de eksisterende boligene på den andre siden av FV53 vil kunne få, som følge av refleksjoner fra ny en lang sammenhengende vegg mot FV53. Disse økningene i støynivået er angitt ved utvalgte boliger på støysonekartene. 4.1 Valg av beregningspunkt Utvalgte representative beregningspunkt er angitt på figur 2 under. A E F B C D G Figur 2 Figuren viser plassering av representative beregningspunkt ved Krokbakken i Tromsø angitt ved røde punkt. 4.2 Dagens situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 10 000 Støysonekart for dagens situasjon uten ny bebyggelse (+ 2 m over bakken) er vist på vedlagte Tegning A1. Beregningene av dagens situasjon viser at planområdet er utsatt for relativt mye støy. Rød sone strekker seg ca 25 m ut fra senterlinje veg. Stort sett hele det resterende planområdet ligger innenfor gul sone (dvs. L den 55 db). 4.3 Fremtidig situasjon; FV53 med 2 felt og Ådt = 15 000 Støysonekart for planlagt situasjon (+ 2 m over bakken) med fremtidig trafikk i to felt og en årsdøgntrafikk på 15 000 er vist på vedlagte Tegning B1. Beregningene viser at fasadene i boligene som ligger ut mot FV53 vil bli utsatt for støynivåer godt over gjeldende grenseverdier, med et ekvivalent støynivå på L den = 69-70 db og maksimale støynivå opp mot L 5AF = 77 db. Boligblokka i nord vil også bli utsatt for høye støynivåer med et ekvivalent støynivå opp mot L den = 64-65 db på fasaden mot sør og øst. Som vist på Tegning B1 så vil uteområdet på bakken her også bli utsatt for støynivåer godt over gjeldende grenseverdi på L den 55 db. Det er derfor nødvendig å oppføre en støyskjerm langs FV53 slik at en kan oppnå tilfredsstillende lydnivå her. 25. juni 2007 Side 7 av 12
På vedlagte Tegning B2 er det vist effekten av foreslåtte støyskjermer. I nord foreslår vi at det oppføres en støyskjerm som kan skjerme utendørs oppholdsområder ved blokka i nord. Skjermen må ha en minimum høyde på 2,0 m over senterlinje veg (FV53), dvs. at skjermen avtrappes i relativ høyde mot nordøst. En slik skjerm har imidlertid begrenset effekt i de øverste etasjen (jf. tabell 2 nedenfor), og balkonger som vender mot sør her, må derfor helt eller delvis innglasses for å oppnå tilfredsstillende lydnivå. Vi foreslår også at det oppføres en støyskjerm rett på sørsiden av innkjøringen til boligfeltet, slik at en kan få et utendørs oppholdsområde her med tilfredsstilende lydnivå. I tillegg vil denne skjermen gi tilfredsstillende lydnivå utenfor boligene lengst mot nord i 2. boligrekke fra vegen (jf. beregningspunkt E). Denne skjermen må ha en minimum høyde på 1,5 m over senterlinje veg. Plasseringen av disse to skjermene bør være slik at de ikke må flyttes dersom vegen blir utvidet til 4 felt. Disse to skjermene må ha absorberende flate mot vegen. Helt sør i planområdet foreslår vi en lav skjerm av betongelementer med en høyde på ca. 0,6 m over senterlinje veg. Ved en eventuell utvidelse av vegen så flyttes betongelementene ut til ny vegkant. Denne skjermen vil gi tilfredsstillende lydnivå utenfor 1. etasje av boligene lengst mot sør i 2. boligrekke fra vegen (jf. beregningspunkt A). Beregnet støynivå etter oppføring av de foreslåtte støyskjermene er angitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2 Tabellen viser ekvivalent (L den ) og maksimalt støynivå (L 5AF ) for vegtrafikkstøy i representative beregningspunkt ved Krokbakken i en fremtidig situasjon hvor FV53 har 2 felt og Ådt = 15 000, og med foreslåtte støyskjermer ut mot FV53. Alle verdier er angitt som db, frittfeltverdier. Støynivå som overskrider gjeldende grenseverdier er uthevet. Punkt A B C D E F G Etasje L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF 4. - - - - - - - - - - 63 68 63 69 3. - - 69 77 70 77 69 77 - - 61 65 59 68 2. 58 65 67 77 69 77 69 77 55 68 58 64 55 63 4.4 Fremtidig situasjon; FV53 med 4 felt og Ådt = 15 000 Støysonekart for planlagt situasjon (+ 2 m over bakken) med fremtidig trafikk i fire felt og en årsdøgntrafikk på 15 000 er vist på vedlagte Tegning C1. Beregningene viser at fasadene i boligene som ligger ut mot FV53 vil bli utsatt for enda høyere støynivåer ved en fremtidig utvidelse til 4 felt på FV53, med et ekvivalent støynivå opp mot L den = 71 db og maksimalt støynivå opp mot L 5AF = 81 db. Økningen i støynivå skyldes at deler av trafikken flyttes nærmere boligene. Boligblokka i nord vil få tilnærmet samme støynivå med 4 felt på FV53 som med 2 felt. På vedlagte Tegning C2 er det vist effekten av de samme støyskjermene som foreslått i kapittel 4.3. I sør er betongelementene ( lav skjerm ) flyttet ut til ny vegkant. Beregnet støynivå etter oppføring av de foreslåtte støyskjermene er angitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Tabellen viser ekvivalent (L den ) og maksimalt støynivå (L 5AF ) for vegtrafikkstøy i representative beregningspunkt ved Krokbakken i en fremtidig situasjon hvor FV53 har 4 felt og Ådt = 15 000, og med foreslåtte støyskjermer ut mot FV53. Alle verdier er angitt som db, frittfeltverdier. Støynivå som overskrider gjeldende grenseverdier er uthevet. Punkt A B C D E F G Etasje L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF L den L 5AF 4. - - - - - - - - - - 65 70 65 71 3. - - 71 81 71 80 70 80 - - 65 70 63 71 2. 62 70 70 81 70 80 70 80 60 69 64 70 61 70 25. juni 2007 Side 8 av 12
5. STØYTILTAK PÅ BYGNINGENE 5.1 Planløsning I T-1442; Retningslinje for arealbruk i støyutsatte områder, står det at i sentrumsområder i byer og tettsteder og rundt kollektivknutepunkt kan kommunen tillate ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål (for eksempel boliger) selv om utendørs støynivå overskrider de anbefalte grenseverdiene. Men for at slik bebyggelse skal tillates skal kommunen se til at innendørs kravene (til støy) tilfredsstilles med de krav til ventilasjon som følger av teknisk forskrift. Likeledes så bør det legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Boligene som ligger helt ut mot FV53, og boligblokka i nord, må ha gjennomgående leiligheter, slik at soverom kan legges mot stille side (dvs. L den 55 db). Ut mot vegen bør det legges rom som kjøkken, bad, boder og lignende rom hvor det kan tolereres litt mer støy. I boligblokka i nord vil det trolig være mest aktuelt å legge stue mot sør, og dermed støyutsatt side. Fasadene her må da dimensjoneres slik at en oppnår tilfredsstillende lydnivå inne (L Aekv 30 db og L AFmax 45 db). I tillegg må balkonger her helt eller delvis innglasses for å oppnå tilfredsstillende lydnivå (dvs. L den 55 db). 5.2 Lydkrav til fasade Ved byggeplan når det er utarbeidet plantegninger, så må det for boligene som ligger helt ut mot FV53 samt boligblokka i nord, foretas lydteknisk dimensjonering av fasadene slik at en innfrir kravene gitt i NS8175 til innvendig lydnivå (L Aekv 30 db og L AFmax 45 db). Med de høye støynivåene det er utenfor fasaden av disse boligene, spesielt de som ligger helt ut mot FV53, så er det behov for veldig god lydreduksjon i fasaden inn mot rom for varig opphold. En lett veggkonstruksjon (stenderverk) vil trolig være tilstrekkelig her forutsatt tilstrekkelig tykkelse (200 mm), samt et eller flere lag gips på inn og utsiden. I tillegg vil det trolig være behov for veldig gode lydglass i vinduene her (laminatglass). Med høyt støynivå utenfor fasaden, samt at bygget ligger tett inntil en trafikkert veg og at en derfor også må påregne problemer i forhold til luftforurensning (støv spesielt), så må det monteres balansert ventilasjon. For fasader som er utsatt for støynivå L den 55 db så vil det ikke være behov for ekstra lydreduksjon utover det som oppnås med standard veggkonstruksjoner og vindu; eks. 150 mm lettvegg, og et lag gips ute, samt standard to-lags isolerglass, eks. 4-16-4 mm. Lydteknisk dimensjonering av fasaden må imidlertid foretas ved byggeplan når endelige planog fasadetegninger foreligger. 5.3 Skjerming av verandaer og balkonger Verandaer på taket av boliger ut mot FV53 må skjermes for å få tilfredsstillende lydnivå. En støyskjerm vil maksimalt kunne skjerme 10-15 db. Skjermer her bør trolig ha en høyde på 2-2,5 m og være helt tett i bunn og inn mot vegger. Høyde og andre detaljer ved slike eventuelle lokale skjermer må imidlertid avklares ved byggeplan Boligblokka mot nord vil ha balkonger som vender mot sør, og må derfor helt eller delvis innglasses for å oppnå tilfredsstillende lydnivå. Hvilken teknisk løsning og hvilke krav som må stilles til innglassingen, avhenger i tillegg til støynivå også av plassering i forhold 25. juni 2007 Side 9 av 12
balkonger i etasjene over som vist av figur 3 under. Eventuelle krav til innglassing av balkonger må derfor avklares endelig ved byggeplan. a) b) c) Absorbent d) Absorbent -10 db -2 db -10 db -20 db Figur 3 Prinsippskisser for støyskjerming av balkonger med omtrentlig dempning for hver av løsningene angitt med røde tall ( i db). Figur a) viser en balkong uten etasje over, godt skjermet med glass (1,8 m), b) balkong med etasje over, godt skjermet (1,8 m), c) balkong med etasje over, godt skjermet og dempet (total åpning ca. 1 m 2 og 8-10 m 2 absorbent (mineralull)), d) vinterhage dempet og ventilert (lukket, 4-5 m 2 absorbent, ventilasjon). Figuren viser et vertikalsnitt av balkongen. 25. juni 2007 Side 10 av 12
6. REFLEKSJON AV LYD TIL BOLIGER PÅ MOTSATT SIDE AV FV53 Som vist av vedlagte Tegning A så er boligene på motsatt side av FV53 i dag utsatt for et ekvivalent støynivå på mellom L den = 64-67 db. Ved en fremtidig økning i trafikken fra 10 til 15 000 kjøretøy pr. døgn så vil støynivået her øke med ca 2 db, slik at fremtidig støynivå her vil bli L den = 66-69 db (dvs. de eksisterende boligene her ligger i Rød sone). Med den planlagte utbyggingen på vestsiden av FV53 så vil dette skape en lang vegg langs vegen som vil reflektere lyden tilbake til de eksisterende boligene på den andre siden. På vedlagte Tegning B1 og C1 er det for utvalgte boliger vist økningen i støynivå som følge av refleksjon fra ny bebyggelse dersom denne oppføres på standard måte (dvs. reflekterende). Som vist på Tegning B1 så vil boligene som ligger ovenfor midten av det nye planområdet få størst økning i støynivået som følge av refleksjoner, med inntil +1,5 db økning. Mot ytterkantene så vil økningen i støynivå være mindre. Det må imidlertid presiseres at det er relativt stor usikkerhet ved beregninger av refleksjoner med nordisk beregningsmetode. Ved en eventuell utvidelse av vegen til 4 felt, så vil det reflektere noe mer støy enn ved 2 felt, som følge av at deler av trafikken kommer nærmere den reflekterende flaten. Som vist på Tegning C1 så vil boligene som ligger ovenfor midten av det nye planområdet da få opp mot 2 db økning som følge av refleksjoner fra ny bebyggelse. En ren økning i støynivået på 2 db vil i utgangspunktet ikke være merkbart for det menneskelige øret. Først ved en endring på ca. 3 db vil vi kunne oppfatte det. Den kan imidlertid være andre egenskaper ved den reflekterte lyden som gjør at denne likevel høres. Ved en utvidelse av eksisterende FV53 til 4 felt, så vil dette utløse krav om at eksisterende bebyggelse på motsatt side av vegen må støyskjermes. Anleggseier (Statens vegvesen/tromsø kommune) må da bekoste en støyskjerm ut mot fylkesveien, som bringer støynivået ved disse boligene ned til L den 55 db (i hht. krav i T-1442). Refleksjoner fra motsatt side av vegen vil da kunne gjøre det vanskeligere å skjerme dette området. Fordi, mens direktelyden fra vegen stanses av en støyskjerm, så vil den reflekterte lyden kunne gå over støyskjermen og dermed ødelegge mye av effekten til støyskjermen, jf. figur 4 nedenfor. Figur 4. Figuren viser et terrengsnitt på tvers av FV53 med planlagt ny bebyggelse på venstre side og eksisterende bolig på høyre side av vegen. Direktelyden fra det sørgående feltet er vist med heltrukket rød linje. Boligen skjermes godt mot direktelyden av støyskjermen, angitt med blå strek. Derimot så vil det kreve en enda høyre skjerm for å kunne skjerme for den reflekterte lyden, angitt med rød stiplet linje. For å redusere den reflekterte lyden så er trolig det enkleste her å bryte opp husrekken litt, slik at de ikke ligger helt på rett linje, men er litt forskjøvet i forhold til hverandre. I tillegg bør hver enkelt fasade har en form for spilekledning for diffusjon (spredning) av lyden. Det er også mulig å benytte absorberende materialer i ytterveggen, som f. eks. steinullplater med perforerte stål-/ aluminiumsplater (f eks. 40% perforeringsgrad). Lufting på fram- og baksiden av steinullplatene, eller andre bygningstekniske detaljer for å hindre fukt inn mot veggkonstruksjonen bør imidlertid vurderes nærmere før et slikt alternativ velges. 25. juni 2007 Side 11 av 12
Seksjon Akustikk Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 70
Seksjon Akustikk Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 70
Seksjon Akustikk Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 70
Seksjon Akustikk Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 70
Seksjon Akustikk Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Tlf. 73 10 62 00 - Fax: 73 10 62 70
VEDLEGG D: AKUSTISKE BEGREP D.1 Ekvivalent støynivå L Aeq,T Det ekvivalente støynivået L Aeq,T er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. D.2 L den A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. D.3 Maksimalt støynivå, L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. D.4 Frittfelt støynivå Med frittfelt eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. D.5 Støynivå foran fasade Støynivå foran fasaden tilsvarer frittfeltverdien pluss et refleksjonsbidrag fra bakenforliggende fasade på ca +3 db. 25. juni 2007 Side 12 av 12