Carlo Aall (Vestlandsforsking), Paul Peeters (Breda universitet), Torkjel Solbraa (Vestlandsforsking)

Like dokumenter
Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Eit berekraftig og lønsamt norsk reiseliv: Scenario for norsk reiseliv

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

Berekraftig eller berre kraftig transport?

Carlo Aall Vestlandsforsking

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Carlo Aall. Professor i bærekraftig utvikling (HVL) Seniorforsker ved Vestlandsforsking

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klima og cruiseturisme - hvor store er utslippene og hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere utslippene?

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Hvilket fotavtrykk setter friluftslivet? Presentasjon på DNT-konferansen «Grønnere utsikter» Oslo,

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Tourism climate change challenge Seminar Norsk Friluftsliv 11. mai 2017 Eivind Brendehaug Researcher Vestlandsforsking. Carlo Aall

Samhandling for grønt skifte: Vidare prosjektarbeid Carlo Aall

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Berekraftig reiseliv Miljø & lokal verdiskaping. Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Veien til et klimavennlig samfunn

Bærekraftig friluftslivet: En del av løsningen og av problemet! Nettpresentasjon på Fjellsportkonferansen 2018 Voss, 3 november 2018

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug

30 år med nyttig miljøforsking!

Om prosjektet. Carlo Aall. Carlo Aall

Samhandling for Grønt Skifte. KS Sogn og Fjordane Haustkonferansen, 3.november 2016

REISELIV STØRRE ENN OLJE OG GASS INNAN 2030? GEIR S. VIK DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE 22. JUNI 2017

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Klimarisiko og norsk økonomi

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Vestland på veg mot nullutslepptransport. Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane. Samhandling for Grønt skifte

Forskning på fossil og fornybar energi

Samhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/309-3 / U43/ Aina Tjosås ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

10Velstand og velferd

Klimautfordringar og idrett

En forbruksinnretning av klimapolitikken og drøfting av virkemiddelet klimamerking av varer og tjenester

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Klimautfordringer lokalt klimatilpassingsprosjekt i Flora kommune

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Klimagassutslepp, klimaendringar og energirekneskap

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Energi og klima politikkens store utfordring

Last ned Klimasmart landbruk - Reidar Almås. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimasmart landbruk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Kva rolle spelar naturen for reiselivet?

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Bærekraftig reiseliv 2015

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Bærekraftig utvikling Begrepsanalyse

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Ny næring, innovasjon og teknologi for klimatilpassing i Sogn?

Nationen 2011 Nationen 2011

Framtidens energiforsyning

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1

Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Last ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimapolitikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid. Last ned

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

Transkript:

Korleis utvikle norsk reiseliv med større verdiskaping lokalt samstundes som klimautsleppa tas ned globalt? Presentasjon og demonstrasjon av klima- og verdiskapingsspelet SUSNORD under Nasjonal Reiselivskonferanse for klima & verdiskaping, arranger av Norsk fjellsenter og Klimapark 2469 Lom, 9-10 mai 2019 Carlo Aall (Vestlandsforsking), Paul Peeters (Breda universitet), Torkjel Solbraa (Vestlandsforsking)

Disposisjon Klimautfordringa Klima- og verdiskapingsspelet Bakgrunn Vi spelar spelet Korleis gjekk det faktisk med norsk reiseliv frå 2005 til i dag?

Klimautfordringa Klima- og verdiskapingsspelet Bakgrunn Vi spelar spelet Korleis gjekk det faktisk med norsk reiseliv frå 2005 til i dag?

Er verda «right on the track» eller «on the right track»?

Så er norsk reiselivspolitikk «on the right track»?? St.meld. nr. 15 (1999-2000) «Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer» Meld. St. 19 (2016 2017) «Opplev Norge unikt og eventyrlig»?

Korleis leve av reiseliv etter olja utan olja? Offisielle norske klimarekneskapen for 2015 (avgrensa til utslepp som fysisk skjer innafor norsk territorium) Klimarekneskap for norsk reiseliv for 2015 (nordmenn sin ferie i inn- og utland + utanlandske turistar sin ferie i Norge, inkludert utslepp frå reisa til og frå Norge) Oppdaterte data basert på https://www.vestforsk.no/sites/default/files/migrate_files/r-sdnsluttrapport-endeleg-260611-2-.pdf https://www.ssb.no/klimagassn/

Korleis blir dette fanga opp i den gjeldande reiselivsmeldinga? Ordtelling Klima : 17 ganger - Vekst : 94 ganger Fortsatt reservasjon mot å gjøre noe med reisen : Globalt diskuteres det hvorvidt transport skal og kan inkluderes i en vurdering av reiselivets bærekraft.» Viser til elbilsatsingen I Norge, og sier videre om kollektivtransport: Elektriske busser og hydrogenbusser er fortsatt på pilot- og demonstrasjonsstadiet. Overgangen til lav- eller nullutslippsteknologi for busser vil komme først i de store byområdene». Påpeker at vinninga går opp i spinning med mer energieffektive fly Klimagassutslippene per passasjerkilometer i flytrafikken er redusert de senere år. Hovedgrunnen er mer energieffektive fly. Økt trafikk har likevel gjort at klimagassutslippene fra luftfart har økt samlet sett» Men viser til at transporten til flyplassene (eller i alle fall til Gardermoen) til gjengjeld er klimavennlig: «Kollektivandelen for tilbringertransport til norske lufthavner varierer sterkt, men ved Oslo lufthavn var andelen på 68 pst. i 2015. Dette er en høy andel i internasjonal sammenheng». Lanserer i realiteten bare ett selvstendig klimatiltak på transportområdet «Regjeringen vil legge til rette for at lokale myndigheter, i samarbeid med relevante aktører, arbeider for at cruisenæringen reduserer utslipp av klimagasser og sin lokale forurensning»

Den triple klimasårbarheita i reiselivet Klimapolitikk-sårbarheit Nye investeringar i reiselivet som gjer næringa økonomisk avhengig av fossilintensiv transport Klimatilpassing-sårbarheit Klimatilpassing i reiselivet kan auke utslepp av klimagassar, og dermed vere med å auke klimapolitikk sårbarheita Klimaendring-sårbarheit Klimaendringar kan auke risikoen for naturskadehendingar og endre kvaliteten på ressursgrunnlaget

Klimautfordringa Klima- og verdiskapingsspelet Bakgrunn Vi spelar spelet Korleis gjekk det faktisk med norsk reiseliv frå 2005 til i dag?

Bakgrunn Prosjektet Laga av Vestlandsforsking og Universitetet i Breda innafor prosjektet «Sustainable Destination Norway 2025» (SDN) i perioden 2008-2011 SDN var eitt av fleire tiltak lansert i regjeringa si reiselivsstrategi frå 2007 der berekraftig reiseliv blei lansert som eitt av tre hovudmål for norsk reiseliv Reiselivsmåla i spelet 1. Redusere utsleppa av klimagassar frå norsk reiseliv med 30 % innan 2025 2. Auke tal utanlandske turistar til Norge med 1 million innan 2025 3. Halde oppe dagens nivå på overskot etter skatt for norsk reiseliv samla sett Eit scenarioverktøy Ikkje eit prognoseverktøy men startpunktet må vere ein best mogeleg representasjon av verkelegheita. MEN - i mangel av statleg statistikk på området har vi måtte bruke store ressursar på å samle inn og analysere relevante data for å skape det naudsynte grunnlaget for scenarioverktøyet

Opningsskjermen Play-knapp Tiltaksfane Global Scenarios 1. Set «governing period» på 20 år (2005 til 2025) 2. Velg «A1: low population, high growth» 3. Velg «Limit temp to + 2,0 C» 4. Trykk «play» knappen (Då vil dei tre indexfigurane bli fyllt ut) 4. Gå til første tiltaksfane «Transport System Policies»

Rules of the game Du skal prøve å nå måla Rose felt = konsekvens av dine val Blå line = mål Index CO2 skal under blå line Index inbound tourism skal over blå line Index revenue after tax skal over 1 Pass på «offentlege utgifter»! Skatt minus subsidier og minus investeringar i transportinfrastruktur Bør ikkje under 4 Pass på «transportkapasitet»! Bør vere mellom 0,6-0,7. Over 0,7 = kø og forsinkingar Under 0,6 = for lite brukt (og dermed overinvestering)

Transporttiltak Transport System Policies 1. Vel nivå på fem tiltaka og kryss eventuelt av på «introduce fully integrated public transport time tables» (obs airport capacity er sett på 500 sum utgangsverdi) 2. Trykk på «play knappen» 3. Sjekk budsjett og kapasitet transportinfrastruktur 4. Kontroller måloppnåing 5. Eventuelt justere tiltaka til grenseverdiane ikkje vert overskridne og du har kome så nært målet som du ønskjer

Energieffektivisering og teknologiske tiltak Energy efficiency & technology 1. Vel nivå på åtte kategoriar tiltak og kryss eventuelt av på «introduce fully integrated public transport time tables» 2. Trykk på «play knappen» 3. Berre til orientering viser endring i drivstoffeffektiviet 4. Kontroller måloppnåing 5. Eventuelt justere tiltaka til grenseverdiane ikkje vert overskridne og du har kome så nært målet som du ønskjer

Skattar og avgifter Taxes & subsidies 1. Vel nivå på seks kategoriar tiltak og kryss eventuelt av på «introduce fully integrated public transport time tables» 2. Trykk på «play knappen» 3. Kontroller offentlege utgifter 4. Kontroller måloppnåing 5. Eventuelt justere tiltaka til grenseverdiane ikkje vert overskridne og du har kome så nært målet som du ønskjer

Marknadsføring Marketing 1. Vel prioritering av marknad (fleire val mogeleg) 2. Vel budsjett for marknadsføring 3. Trykk på «play knappen» 4. Kontroller måloppnåing 5. Eventuelt justere tiltaka til grenseverdiane ikkje vert overskridne og du har kome så nært målet som du ønskjer

Om du vil sjå meir detaljerte resultat her (PT = public transportation)

Klimautfordringa Klima- og verdiskapingsspelet Bakgrunn Vi spelar spelet Korleis gjekk det faktisk med norsk reiseliv frå 2005 til i dag?

Refleksjonspunkt Kva mål er lettast å oppnå? Kva slår ut mest av å endre eksterne eller interne faktorar? Kva intern faktor slår ut mest?

Klimautfordringa Klima- og verdiskapingsspelet Bakgrunn Vi spelar spelet anno 2005: Korleis bør det gå fram til i dag? Korleis gjekk det faktisk med norsk reiseliv frå 2005 til i dag?

Korleis spådde SUSNORD utviklinga? Tema Situasjon i 2005 (som lagt inn i SUSNORD) Mål 2005-2025 (frå SUSNORD) Faktisk utvikling sidan 2005 Busines-as-usual scenario 2025 (frå SUSNORD) Utslepp av CO 2 9,78 millionar tonn 30 % Tal utanlandsturistar til Norge Overskot etter skatt for norsk reiseliv 3,9 millionar + 1 millionar 132 milliardar NOK Halde oppe 2005- nivået

Korleis spådde SUSNORD utviklinga? Tema Situasjon i 2005 (som lagt inn i SUSNORD) Mål 2005-2025 (frå SUSNORD) Faktisk utvikling sidan 2005 Busines-as-usual scenario 2025 (frå SUSNORD) 1 Utslepp av CO 2 9,78 millionar tonn 30 % +27 % Tal utanlandsturistar til Norge Overskot etter skatt for norsk reiseliv 3,9 millionar + 1 millionar + 3,9 millionar 132 milliardar NOK Halde oppe 2005- nivået +59% (1) Business-as-usual kjøring av SUSNORD A1 (lav folkevekst og høg økonomisk vekst) Kyoto-politikk (den som så langt har vore lagt til grunn internasjonalt, men som no har blitt forsterka gjennom Paris-avtalen til «Limit + 2 grader») Ikkje endre nokon av input-verdiane

Og korleis har det faktisk gått så langt? Tema Situasjon i 2005 (som lagt inn i SUSNORD) Mål 2005-2025 (frå SUSNORD) Faktisk utvikling Scenario 2005-2025 1 sidan 2005 2 (frå SUSNORD) Utslepp av CO 2 9,78 millionar tonn 30 % + 15-30 % +27 % Tal utanlandsturistar til Norge Overskot etter skatt for norsk reiseliv 3,9 millionar + 1 millionar + 3,6 millionar + 3,9 millionar 132 milliardar NOK Halde oppe 2005- nivået + 20% +59% (1) Business-as-usual kjøring av SUSNORD A1 (lav folkevekst og høg økonomisk vekst) Kyoto-politikk (den som så langt har vore lagt til grunn internasjonalt, men som no har blitt forsterka gjennom Paris-avtalen til «Limit + 2 grader») Ikkje endre nokon av input-verdiane (2) Faktisk vurdering av utviklinga sidan 2005 Problemet er at det ikkje vert laga offentleg statistikk for anna enn tal utanlands turistar. Her har vi difor i stor grad basert oss på grove vurderingar

Erfaringar Langt frå målet SUSNORD framstår i dag å treffe godt på den faktiske utviklinga Tema Situasjon i 2005 (som lagt inn i SUSNORD) Mål 2005-2025 (frå SUSNORD) Faktisk utvikling Scenario 2005-2025 1 sidan 2005 2 (frå SUSNORD) Utslepp av CO 2 9,78 millionar tonn 30 % + 15-30 % +27 % Tal utanlandsturistar til Norge Overskot etter skatt for norsk reiseliv 3,9 millionar + 1 millionar + 3,6 millionar + 3,9 millionar 132 milliardar NOK Halde oppe 2005- nivået + 20% +59% Målet allereie nådd!

Overordna strategi i reiselivs- og klimapolitikken Spørsmål Innretning Kor vert politikken retta inn? Næringa Turistane Kva type reiselivsaktivitet Ikkje-mobil Mobil er i fokus? Må politikken Kva type endringar Teknologi i større grad Åtferd gå i denne ønskjer ein? retninga om Korleis vert endringane Relative vi også skal Absolutte klare målt? klimamålet? Korleis få til endringa? Sjølvregulering Regulering Kva tiltak vert prioritert Gulrot Pisk

Oppsummering Økonomisk går norsk reiseliv så det griner Klimamessig er norsk (og internasjonalt) reiseliv til å grine av Utslepp frå norsk reiseliv har eit volum som motsvarar 20% av det samla offisielle norske klimagassutsleppet Dette er litt meir enn dei samla utsleppa frå norsk vegtrafikk og litt mindre enn dei samla utsleppa frå norsk gass- og oljeproduksjon Skal norsk (og internasjonalt) reiseliv bli berekraftig må fossilavhengigheita dramatisk ned Elflyet kjem for seint til å klare klimamålet om halvering av utsleppa innan 2030 Difor må reiselivet omstille seg til å kunne tene pengar utan å vere avhengig av fortsett vekst i flymobiliteten (og så må vi sjå kor mykje av den avgrensa ressursen «elektrisitet» som verdssamfunnet skal bruke på fritidsreiser med fly)

Dokumentasjon Grunnlagsdata (kan lastast ned frå https://www.vestforsk.no/nn/project/sustainabledestination-norway-2025) Hille, J., Ekström, F., Aall, C. og Brendehaug, E. (2009). Klimamerking av mat er det mulig?. VFrapport 8/09. Sogndal: Vestlandsforsking Tiemensma, S. (2011): Sustainable tourism simulation in Norway. Using simulation gaming to communicate important lessons of a simulation model. Master thesis at Delft University of Technology, Faculty of Technology, Policy Analysis and Management Systems Engineering, Policy Analysis and Management programme Peeters, P., Vik, M.L. og Gössling, S. (2011). Scenarios for Sustainable Destination Norway 2025. VF-notat 1/2011. Sogndal: Vestlandsforsking. Hille, J., Vik, M. og Peeters, P. (2011). Background for scenario making. VF-notat 1/11. Sogndal: Vestlandsforsking. Gössling, S mfl (2011): Sustainable Destination Norway 2025 (SDN). Sluttrapport. VF rapport 5/2011. Sogndal. Vitskapelege publikasjonar med rapportane over som grunnlag Gössling, S., Garrodc, B., Aall, C., Hille, J., Peeters, P. (2011): Food management in tourism: Reducing tourism s carbon foodprint. Tourism Management 32: 534-543 Gössling, S., Hall, M.C., Ekström, F., Engeset, A.B., Aall, C. (2012): Transition management: a tool for implementing sustainable tourism scenarios? Journal of Sustainable Tourism, 20:6, 899-916

Takk for merksemda! Carlo Aall, caa@vestforsk.no, 991 27 222, www.vestforsk.no