Kunde: IVAR IKS Att: Eline Furre Postboks 8134 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA KONSEKVENSUTREDNING Luktimmisjon ved utvidelse av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren 2050 4069 STAVANGER Ordre nr.: Antall sider + bilag: 43964 14 Rapport referanse: Dato: KR-13884 26.10.2011 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1.1 Christian Ohr (Aspan Viak) Marco S. Venzi Sammendrag I sammenheng med planlagt utvidelse av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ), har Molab AS utført en vurdering av immisjon av lukt til omgivelsene med grunnlag i estimerte forhold ved anlegget for 2050. Det er gjort en vurdering av luktemisjon på grunnlag av studier gjort på europeiske anlegg, samt målinger utført av Molab AS på eksisterende anlegg. Luktemisjoner gitt ingen luktreduksjonsanlegg er vurdert til å være: A. Avløpsrenseanlegg: 250.000 ou E /s B. Mottak og behandling av eksternt slam: 80.000 ou E /s C. Biogassanlegg: 7.000 ou E /s D. Slamtørkeanlegg/Gjødselfabrikk: 20.000 ou E /s Videre er det tatt hensyn til luktreduksjonsanlegg med en teoretisk rensegrad på 90 % for utslipp fra kilde B, C og D. Det er ikke planlagt å rense utslipp fra kilde A med luktreduksjonsanlegg, derimot fortynnes utslippsluften med høye skorsteiner. Spredningsanalysene utført med OML-Multi i henhold til anbefalinger fra norske miljømyndigheter, viser at det må investeres betydelig i luktreduksjonsanlegg og skorsteinshøyder hvis immisjonskravene skal overholdes gitt forutsetningene i denne vurderingen. Følgende forhold ser ut til å gi middels risiko for berettigede luktklager, og sannsynligvis opprettholde et konsesjonskrav med hensyn på lukt. Middels risiko er definert som en immisjon på 0,5-1,5 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil hos mest berørte nabo: A. Avløpsrenseanlegg: Begge skorsteiner har en høyde satt til 70 m. B. Mottak og behandling av eksternt slam: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % C. Biogassanlegg: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % D. Slamtørkeanlegg/Gjødselfabrikk: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % Det tas videre forbehold om usikkerhetene rundt analysen. Spesielt vurderingen av luktemisjon fra avløpsrenseanlegget, som er basert på en studie av ulike europeiske renseanlegg, og tar ikke hensyn til det planlagte fjellanleggets renseteknologi og design.
Ordrenummer: 43964 Side 2 av 14 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Introduksjon... 3 2. Vurdering av luktutslipp (luktemisjon)... 4 2.1 Luktemisjon fra avløpsrenseanlegg... 4 2.2 Luktemisjon fra mottak av eksternt slam... 4 2.3 Luktemisjon fra biogassanlegg... 4 2.4 Luktemisjon fra slamtørkeanlegg (pelletproduksjon)... 4 2.5 Luktemisjon fra gjødselfabrikk... 5 3. Estimering av lukt til omgivelsene (luktimmisjon)... 6 3.1 Akseptkriterier for luktimmisjon... 6 3.2 Teoretisk rensegrad ved luktreduksjonsanlegg... 6 3.3 Karakterisering av utslippspunkt... 7 3.4 Definisjon av mest berørte nabo... 8 3.5 Spredningsanalyser... 9 3.5.1 Minste nødvendige rensegrad... 9 3.5.2 Skorsteinshøyder for avløpsrenseanlegg (kilde A)... 10 3.5.3 Luktimmisjon fra samtlige vurderte kilder... 11 4 Konklusjon... 14 5 Referanser... 14
Ordrenummer: 43964 Side 3 av 14 1. Introduksjon I sammenheng med planlagt utvidelse av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ), har Molab AS på oppdrag av IVAR IKS estimert luktemisjon med utgangspunkt i antatt tilrenning til avløpsrenseanlegget og stipulert mottak av eksternt slam og organisk avfall i 2050. Med grunnlag i estimerte luktemisjoner for 2050, er det beregnet immisjon av lukt til omgivelsene under forskjellige forhold. Følgende endringer av vesentlig betydning for luktutslipp er planlagt ved SNJ mot 2050: Utvidelse av avløpsrenseanlegg: Antall fjellhaller for rensing av avløpsvann utvides fra dagens 4 opptil 18. Det understrekes at utvidelsen ikke nødvendigvis innebærer 18 fjellhaller, men at dette er utgangspunktet i denne vurderingen for å simulere det verst tenkelig scenarioet. Det er videre lagt til grunn en ventilasjonsrate på totalt 270.000 m 3 /h, som gjør det nødvendig å etablere en ny skorstein i tillegg til eksisterende. Midlere timetilrenning til anlegget for 2050 er estimert til 6.500 m 3 /h [1]. Oppgradering av mottak for eksternt slam: Det planlegges oppgradering av mottaksenheten for eksternt slam og organisk avfall. Eksisterende biofilter erstattes med et nytt luktreduksjonsanlegg. Ventilasjonsraten vil ligge på 15.000 m 3 /h under mottak, som slippes ut gjennom ett avkast. I 2010 ble det mottatt 21.685 tonn eksternt, mens det i 2050 stipuleres en mengde på 77.540 tonn [2]. Utvidelse av biogassanlegg: Økt mengde slam fra avløpsrenseanlegget i tillegg til økning av mengde mottatt eksternt slam og organisk avfall, gir en tilsvarende økning av input til biogassanlegget. Grovt regnet estimeres en dobling av organisk materie til biogassanlegget mot 2050 i forhold til dagens situasjon. Dette innebærer at det må bygges to nye råtnetanker og mulig dobling av sentrifugekapasitet [1]. Slamtørkeanlegg, økt belastning: Pelletproduksjon i eksisterende tørkeanlegg vil få en økt input av råtnerest fra biogassanlegget tilsvarende økningen av slam til biogassanlegget (grovt regnet dobling). De eksisterende to slamtørker har kapasitet til å håndtere dette, og det er ikke planlagt utvidelse av anlegget [1]. Etablering av gjødselfabrikk For å forbedre kvaliteten av jordforbedringsproduktet fra slamtørkeanlegget, er det planlagt å etablere en gjødselfabrikk. Hensikten er å kunne regulere og kvalitetssikre næringsinnholdet i produktet. Molab har for øyeblikket ingen ytterligere grunnlagsdata for gjødselfabrikken.
Ordrenummer: 43964 Side 4 av 14 2. Vurdering av luktutslipp (luktemisjon) Luktemisjoner i 2050 er angitt i ou E /s (europeiske luktenheter pr. sekund) i henhold til norsk standard for luktmålinger (NS-EN 13725). Det tas forbehold om at estimatene er basert på grove antagelser, og at situasjonen vil kunne utarte seg annerledes i virkeligheten. Molab vurderer likevel grunnlaget som godt nok til å simulere luktimmisjonen gitt de usikkerheter som luktmålinger og spredningsberegninger medfører. Estimerte luktemisjoner fra de ulike anlegg ved SNJ er oppsummert i Figur 1 neste side. Emisjonsverdiene tar ikke hensyn til eventuelle luktreduksjonsanlegg. Luktrensing blir simulert ved beregning av luktimmisjon ved hjelp av en teoretisk luktrensegrad (Avsnitt 3.2). 2.1 Luktemisjon fra avløpsrenseanlegg Det er tatt utgangspunkt i en europeisk studie for beregning av luktemisjonen fra avløpsrenseanlegget ved SNJ i 2050 [3]. Denne gir total luktemisjon som funksjon av anlegget kapasitet, uavhengig av de ulike anleggenes spesifikke renseteknologier og design. Det tas derimot hensyn til at SNJ 2050 blir kategorisert som stort anlegg (kapasitet i størrelsesorden 10 5 10 6 m 3 /døgn). Anleggets kapasitet er uttrykt gjennom midlere timetilrenning (Avsnitt 1). Total luktemisjon fra avløpsrenseanlegget er estimert til 250.000 ou E /s. 2.2 Luktemisjon fra mottak av eksternt slam Beregningsgrunnlaget for estimering av luktemisjon ved mottak og behandling av eksternt slam og organisk avfall er luktmålinger utført av Molab på eksisterende mottaksanlegg [4]. Verdiene er korrigert for å estimere urenset luktemisjon siden luktmålingene er gjort av utslippsluften etter luktreduksjon med biofilter. Videre antas at det er et lineært forhold mellom mengden mottatt slam og luktemisjon, slik at forholdet mellom stipulert mottak i 2050 mottatt slam 2010 (Avsnitt 1) multipliseres med gjennomsnittet av Molabs målinger. Det gjøres ikke forskjell på slam og annet organisk avfall. Total luktemisjon fra mottak og behandling av eksternt slam uten luktrensing er estimert til 80.000 ou E /s. 2.3 Luktemisjon fra biogassanlegg Fremgangsmåten er den samme som for estimat av emisjon fra mottaksanlegget (Avsnitt 2.2). Det tas utgangspunkt i Molabs målinger etter biofilter fra biogassanlegg/buffertank [4], korrigert siden målingene er gjort etter rensing i biofilter. Økningen i input av biomasse til biogassanlegget fra 2010 til 2050 estimeres til forholdsmessig å tilsvare økningen av slam fra avløpsrenseanlegget pluss økning av mottatt eksternt slam og organisk avfall. Økningen er uttrykt gjennom en faktor 2,4 [2]. Total luktemisjon fra biogassanlegget uten luktrensing er estimert til 7.000 ou E /s. 2.4 Luktemisjon fra slamtørkeanlegg (pelletproduksjon) Samme fremgangsmåte er benyttet som for mottak av eksternt slam og biogassanlegg (Avsnitt 2.2 og 2.3). Det forutsettes samme forholdstall mellom biomasse til biogassanlegg 2050/2010, som for rest fra råtnetank til slamtørkeanlegg 2050/2010 (faktor 2,4). Grunnlaget er målinger utført av Molab på to avkast fra eksisterende slamtørkeanlegg [4]. Verdiene er ikke korrigert da det ikke foreligger luktrensesystem på eksisterende anlegg. Total luktemisjon fra slamtørkeanlegget uten luktrensing er estimert til 20.000 ou E /s.
Ordrenummer: 43964 Side 5 av 14 2.5 Luktemisjon fra gjødselfabrikk Etablering av gjødselfabrikk i tilknytning til slamtørkeanlegget vil medføre noe lengre oppholdstid av biopellets på anleggsområdet. Tørkede biopellets avgir betraktelig mindre lukt enn råtnerest som er input til slamtørken. Gjødselfabrikken vurderes å bidra med en betraktelig lavere luktemisjon enn slamtørkeanlegget. Innenfor usikkerhetsmarginene til emisjonsestimatene, vurderes luktemisjon fra gjødselsfabrikken som et ubetydelig bidrag til den totale luktemisjon fra anlegget, og kan utelates fra videre vurderinger. Dette betyr ikke at gjødselfabrikken ikke bidrar med lukt, men gitt god ventilasjon og lukkede prosesser, kan bidraget vurderes og være representert av emisjonsestimatene fra slamtørkeanlegget. Figur 1. Skjematisk oversikt over ulike anlegg ved SNJ og estimert luktemisjon (oue/s) i 2050.
Ordrenummer: 43964 Side 6 av 14 3. Estimering av lukt til omgivelsene (luktimmisjon) Med utgangspunkt i emisjonsestimatene for de ulike anleggene ved SNJ (Avsnitt 2), er det beregnet spredning av lukt til omgivelsene med modelleringsprogrammet OML-Multi 5. I Norge blir modellen benyttet av Molab til beregning av luktspredning i sammenheng med konsesjonsrapporter etter anbefaling av norske miljømyndigheter. Modellen tar hensyn til utslippsdata, terreng og meteorologi (Sola 1996). 3.1 Akseptkriterier for luktimmisjon I mangel på norske retningslinjer for luktspredningsanalyser, henviser miljømyndighetene til danske retningslinjer, som normalt setter krav til maksimalt luktimmisjon hos mest belastede nabo til 5-10 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel [5]. OML modellen (slik som andre modeller) gir et resultat med oppløsning i timemidler, og ikke minuttmidler slik kravet uttrykker. Det gjøres dermed en tilnærming ved å multiplisere timemiddelet med 60 for å estimere maksimalt minuttmiddel. I sammenheng med utkastet til en norsk veileder for luktanalyser (hvor Molab er medforfatter), som er antatt å gjelde for fremtidige luktanalyser, er det besluttet å utelate estimering av minuttmiddel, slik at kravet uttykkes i timemidler som maksimal månedlig 99 % timefraktil, analogt med hvordan modellene beregner luktimmisjonen. Dermed må også kravet reduseres med en faktor 60. Utkastet foreslår å uttrykke kravet som 0,5 1,5 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Med utgangspunkt i det antatte immisjonskravet i fremtiden som er diskutert ovenfor, har Molab utarbeidet akseptkriterier for å vurdere risikoen for berettigede luktklager fra potensielt berørte beboere (Tabell 1). Med berettigede luktklager menes at det gis rom for noe lukt til omgivelsene uttrykt gjennom frekvensen som er angitt i kravet (maksimal månedlig 99 % timefraktil). Dermed kan det forekomme lukt i 1 % av timene i en måned. Dette i tillegg til psykososiale effekter, kan medføre at luktklager fra naboene kan vurderes som urimelige/uberettigede. Ved eventuelle konflikter etter etablering av anlegget vil luktmålinger med tilhørende spredningsberegninger fastslå rimeligheten til naboenes klager. Tabell 1. Akseptkriterier for luktimmisjon Immisjon (ou E /m 3 ) 1 Risiko for berettigede luktklager < 0,5 Lav 0,5 1,5 Middels > 1,5 Høy 1 Immisjon uttrykt som maksimal månedlig 99 % timesfraktil 3.2 Teoretisk rensegrad ved luktreduksjonsanlegg Rensegraden med hensyn på lukt varierer avhengig av flere kjente og ukjente variabler, og det er ikke hensiktsmessig å operere med rensegrad som oppgis av leverandører for de ulike teknologier. I denne analysen opereres det for enkelthetens skyld med en teoretisk rensegrad: 90 %. Dette bidrar til usikkerhet for analyseresultatene, men vurderes som godt nok tatt i betraktning de ytterligere usikkerheter ved analysen. Det understrekes at den benyttede rensegraden forutsetter optimal drift av luktreduksjonsanleggene.
Ordrenummer: 43964 Side 7 av 14 3.3 Karakterisering av utslippspunkt Utslippene er modellert gjennom 6 ulike punktavkast på anleggsområdet. Simuleringen tar hensyn til 4 luktkilder: A. Avløpsanlegg (2 avkast). B. Mottak og behandling av eksternt slam (1 avkast). C. Biogassanlegg (1 avkast). D. Slamtørkeanlegg/gjødselfabrikk (2 avkast). Det tas forbehold mot at følgende opplysninger kan avvike fra de faktiske planer. Det understrekes likevel at luktanalyser har betraktelige usikkerheter, og utslippspunktene er ment å representere generelt utslipp fra de ulike anlegg, mer enn å vise til faktiske karakteristikker ved utslippspunktene. Dette gjelder spesielt for mottak og behandling av eksternt slam og biogassanlegg. A. Avløpsrenseanlegg: En luftmengde på 270.000 m 3 /h slippes ut gjennom to skorsteiner. Ny skorstein er plassert 10 m sør for eksisterende skorstein på samme høydekote. Eksisterende skorstein har i dag en høyde på 30 m. Det gjøres simulering med skorsteinshøyder på 30 m, 40 m, 60 m og 70 m. Et luktreduksjonsanlegg for en luftmengde av denne størrelsen vil medføre svært høye driftskostnader. Analysen tar derfor utgangspunkt i at utslippet foregår urenset. B. Mottak og behandling av eksternt slam: 15.000 m 3 /h slippes ut gjennom ett avkast i løpet av mottak. I mangel på informasjon om planlagt avkast, er plassering og høyde av avkastet slik som dagens avkast fra biofilter fra slammottak. Diameter er økt til 1 m for å gjøre utslippshastigheten mer realistisk. Det kan antas at utslippet vil faktisk foregå gjennom en nyopprettet skorstein. Dette kan gi redusert immisjon i forhold til det som er simulert i modellen, men tatt i betraktning usikkerheten til analysen, vurderes dette som godt nok. Det planlegges nytt luktreduksjonsanlegg for renseanlegget. Simuleringen tar høyde for en teoretisk rensegrad på 90 %. C. Biogassanlegg: Utslipp fra biogassanlegget simuleres med et punktavkast med en luftmengde på 1000 m 3 /h, analogt med dagens avkast fra biofilter biogassanlegg/buffertank. Plassering og andre karakteristikker er lik dagens avkast. Det understrekes at dette kan avvike fra de faktiske planer, og at punktutslippet er ment å representere generell luktbelastning som biogassanlegget kan medføre. Det antas videre at et luktreduksjonsanlegg tilsvarende biofilteret fortsatt er i drift. Simuleringen tar høyde for en rensegrad på 90 %. D. Slamtørkeanlegg/Gjødselfabrikk: Utslippet foregår som dagens forhold gjennom to avkast, hver på 12.300 m 3 /h. Det er kjent at noe av luften tilknyttet slamtørkeanlegget går som forbrenningsluft til en gasskjel. Dette er utelatt fra vurderingen, da de to eksisterende avkast betraktes som gode nok tatt usikkerhetene til betraktning da de utgjør størsteparten av dagens utslipp. Det gjøres simulering uten renseanlegg, og med et hypotetisk luktreduksjonsanlegg som gir en rensegrad på 90 %.
Ordrenummer: 43964 Side 8 av 14 3.4 Definisjon av mest berørte nabo Figur 2 viser området som er betraktet i spredningsanalysen. Samme kartbilde er benyttet som bakgrunn for spredningsplottene. Boliger i området er avmerket, og det er luktimmisjonen hos disse som vurderes. Anleggsområdet er også avmerket. Næringsbygg i industriområdet er ikke tatt med i denne vurderingen. Det kan ikke utelukkes at næringsområder også inngår som berørte naboer i fremtidige konsesjonskrav. Krav til høyeste konsentrasjon vil i så fall sannsynligvis ligge høyere enn hos boliger. Figur 2. Boligområder i nærheten av SNJ.
Ordrenummer: 43964 Side 9 av 14 3.5 Spredningsanalyser Luktimmisjonen er vist gjennom en serie isopletdiagram som angir ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil, i tråd med forslag i utkast for norsk veileder. Utgangspunktet er for vurderingene er akseptkriteriene i Tabell 1 (Avsnitt 3.1). 3.5.1 Minste nødvendige rensegrad Spredningsplottene i Figur 3 viser urenset utslipp fra enkeltkildene D. Slamtørkeanlegg (t.v.) og B. Mottak eksternt slam (t.h.). Figur 3. Venstre: Kun D. Slamtørkeanlegg uten luftrenseanlegg. Høyre: Kun B. Mottak eksternt slam ved 90 % rensegrad Plott for D. Slamtørkeanlegg viser at selv om man kun betrakter denne ene kilden, så vil immisjonen medføre høy risiko for luktklager. Det kan derfor tyde på at det er nødvendig med luktreduksjonsanlegg for dette anlegget, selv om dette ikke er planlagt i utgangspunktet. Videre beregninger forutsetter at kilde D har luktreduksjonsanlegg med rensegrad på 90 %. Utslippet fra kun B. Mottak eksternt slam ved 90 % rensegrad vil medføre at immisjonen er på grensen til kravet (middels risiko) uavhengig av de øvrige kilder. I denne simulering har riktignok avkastet samme plassering og skorsteinshøyde som for avkastet fra biofilteret for slammottak slik det er i dag. Siden det planlegges ett nytt luktreduksjonsanlegg med tilhørende ventilasjonssystem, impliserer dette også ett nytt avkast. Ett avkast med annen plassering og/eller økt høyde kan tenkes å gi en immisjon med lav risiko for luktklager, selv ved 90 % rensegrad. Videre beregninger forutsetter at kilde B har luktreduksjonsanlegg med rensegrad på 90 %. Luktutslippet fra C. Biogassanlegg er betraktelig lavere enn de øvrige kildene (Avsnitt 2). Ved en rensegrad på 90 % vil dette bidra minimalt til luktimmisjonen i omgivelsene.
Ordrenummer: 43964 Side 10 av 14 3.5.2 Skorsteinshøyder for avløpsrenseanlegg (kilde A) Utslipp fra to skorsteiner fra A. Avløpsrenseanlegg gitt skorsteinshøyder på 30 m, 40 m, 60 m og 70 m er vist i Figur 5. Figur 4. Utslipp kun fra A. Avløpsrenseanlegg. Forskjellen på de ulike plottene er høyden på skorsteinene. Øverst til venstre: 30 m. Øverst til høyre: 40 m. Nederst til venstre: 60 m. Nederst til høyre: 70 m. Ved 30 og 40 meters skorsteinshøyder vil immisjonskravet tydelig overstiges (høy risiko) ved å betrakte kun denne ene kilden (kilde A) uavhengig av øvrige kilder. Økes skorsteinshøydene til 60 m vil immisjonskravene opprettholdes for de fleste naboer, men det er høy risiko for at kravet vil overstiges i noen områder. Spesielt gjelder dette for boligene i sørøst, som ligger noe høyere i terrenget. Først ved 70 m vil luktimmisjonen medføre lav eller middels risiko for luktklager. Det understrekes at utslippene ikke behandles i et luktreduksjonssystem.
3.5.3 Luktimmisjon fra samtlige vurderte kilder Ordrenummer: 43964 Side 11 av 14 Ideelle forhold Følgende forutsetninger ligger til grunn for immisjonen vist i Figur 6: A. Avløpsrenseanlegg: Skorsteinshøyder satt til 70 m. B. Mottak og behandling av eksternt slam: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % C. Biogassanlegg: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % D. Slamtørkeanlegg/Gjødselfabrikk: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % Forutsetningene som er gitt for immisjonen i Figur 6 vil sannsynligvis opprettholde immisjonskravene (middels risiko ved boligene). Figur 5. Luktimmisjon fra samtlige vurderte kilder. Forutsetter 90 % rensing for kilde B, C og D, og ingen luktreduksjon for kilde A. Avløpsrenseanlegg. Skorsteinshøyder for kilde A er satt til 70 m.
Ordrenummer: 43964 Side 12 av 14 Lavere skorsteinshøyder Realisering av skorsteinshøyder på 70 m vil kunne medføre betraktelige utfordringer i forhold til tillatelser og kostnader. Figur 7 viser immisjon med skorsteinshøyder på 40 m. De øvrige kilder har samme konfigurasjon som i Figur 6. Immisjonskravet vil i dette tilfellet overskrides (høy risiko). Spesielt gjelder dette for boligområdet i sørøst. Dette skyldes at boligene ligger noe høyere i terrenget. Figur 6. Luktimmisjon fra samtlige vurderte kilder. Forutsetter 90 % rensing for kildene B, C og D, og ingen luktreduksjon for kilde A. Avløpsrenseanlegg. Skorsteinshøyder for kilde A er satt til 40 m.
Ordrenummer: 43964 Side 13 av 14 Verst tenkelige forhold For å illustrere et verst tenkelig scenario, viser Figur 8 luktimmisjonen uten betydelige investeringer for å endre på skorsteinshøyder og luktreduksjonsanlegg i forhold til dagens situasjon. Følgende forutsetninger ligger til grunn for immisjonen vist i Figur 8: A. Avløpsrenseanlegg: Skorsteinshøyder 30 m. Ingen luktreduksjon. B. Mottak og behandling av eksternt slam: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % C. Biogassanlegg: Luktreduksjonsanlegg med rensegrad 90 % D. Slamtørkeanlegg/Gjødselfabrikk: Ingen luktreduksjon. Immisjonen vil under disse forhold medføre høy risiko for lukt i hele nærområde. Gitt et immisjonskrav på 1 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil, så vil kravet overstiges med en faktor 5. Figur 7. Luktimmisjon fra samtlige kilder. Kildene "B. Mottak" og "C. Biogassanlegg" har en rensegrad på 90 %. Øvrige kilder har ingen luktreduksjonsanlegg. Skorsteinshøyder for kilde A er ikke endret (30 m).
Ordrenummer: 43964 Side 14 av 14 4 Konklusjon Simuleringene som er gjort i denne analysen viser at det må investeres betraktelig i renseteknologi og skorsteinshøyder for å opprettholde immisjonskravene for lukt. Luktreduksjonsanleggene bør gi en rensegrad på over 90 %. Dette gjelder for samtlige utslipp fra kildene B og C i tillegg til D. Tørkeanlegg, hvor det for sistnevnte i utgangspunkt ikke er planlagt noen luktreduksjonssystem. For Kilde A. Avløpsanlegg er det kun gjort vurderinger uten luktreduksjonsanlegg. Hvis 70 m høye avkast fra avløpsrenseanlegget (kilde A) ikke lar seg realisere, kan det være aktuelt å vurdere luktreduksjonssystem også for disse utslippene. I OML modellen er det et lineært forhold mellom emisjon og immisjon, slik at nødvendig rensegrad kan vurderes med utgangspunkt i de spredningsplott som er vist i Figur 5. Skorsteiner på 40 m gir uten rensing en immisjon på 2,5 ou E /m 3 hos mest berørte bolig. Dette innebærer at en rensegrad på 50 % gir en immisjon på 1,25 ou E /m 3, som sannsynligvis vil innebære at immisjonskravet opprettholdes. Det understrekes at vurderingen har mange usikkerhetsfaktorer. Den tar for eksempel ikke hensyn til renseteknologien som er valgt for fjellanlegget ( A. Avløpsrenseanlegg ). Det planlegges en aerob renseprosess (stegvis biologisk reaktor) [1], og det kan hypotetiseres at dette vil halvere luktutslippet i forhold til de anleggene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget [3]. Hvis dette er riktig, så vil en slik halvering tilsvare en rensegrad på 50 %. Som beskrevet ovenfor vil det dermed kun være nødvendig med 40 m høye skorsteiner. En grundigere vurdering av luktemisjon spesifikk for valgt renseteknologi ligger utenfor rammene for denne rapporten. 5 Referanser 1. E-post fra Kristian Ohr (Asplan Viak AS), 03.10.2011 og 19.10.2011. 2. E-post fra Eline Furre og Oddvar Torsnes (IVAR IKS), 7.10.2011 og 21.10.201. 3. L. Capelli et al. Predicting odour emissions from wastewater treatment plants by means of odour emission factors (2009). 4. Molab AS rapporter KR-06192 (05.09.2008), KR-07715 (24.07.2009), KR-10673 (20.09.2010), KR-13839 (16.10.2011). 5. Begrænsning af lugtgener fra vikrsomheder, Vejledning fra Miljøstyrelsen, nr.4 1985 og nr. 2 2001