MØTEINNKALLING Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum 2013-02 Møtedato/Tid/Sted 24. september 2013 / kl. 10.00 15:00 / Nydalen alle 33 Saksbehandler/Adm. Enhet Jakob Norem Dyrhaug/KMK Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Toini Løvseth Morten Røsæg Jan Erik Brattbakk Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Dokumentet sendes til KL, Arkiv AGENDA SAK NR. SAK TYPE ANSVARLG Åpning av møtet gjennomgang agenda 2013-02-01: Valg av fast møteleder for markeds- og driftsforumet. Referat, aksjonspunkter fra forrige møte / se vedlegg 2013-02-02: Driftssituasjonen nå og frem mot vinteren / orientering gis i møtet 2013-02-03: System- og markedsutviklingsplan mot 2020, innspill fra forumet / se vedlegg Diskusjon Orientering Diskusjon Medlemmene Øivind K. Rue Øivind K. Rue 2013-02-04: Differensiert tariff for store forbrukere med høy brukstid innspill til prosjekt og plan / se vedlegg Diskusjon Steinar Aksnes / Bente Hagem Kontoradresse Postadresse Telefon Telefaks Foretaksregister Statnett SF Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen. 22 90 30 00 23 90 30 01 NO 962 986 633 MVA 0484 Oslo 0423 OSLO
2013-02-05: Markedskobling NWE hva betyr dette for aktørene? Innspill fra forumet / se vedlegg Diskusjon Bente Hagem 2013-02-06: Kapasitetsmarkeder, en utfordring for kablene hva gjør vi? / se vedlegg Diskusjon Øystein Mørk / Bente Hagem Eventuelt Neste møte - 4. desember med middag og møte med styret 5. desember - Innspill til agenda Møteplan 2014 Vedlegg: Aksjonspunkter og saker for fremtidige møter Vennlig hilsen Jakob N. Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum
M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2013-02-01 Valg av fast møteleder for markeds- og driftsforumet Ansvarlig Medlemmene / MDF Saksbehandler/Enhet Møtedato: 24.09.2013 Kort sammendrag av saken som blir presentert Under forrige møte i markeds- og driftsforumet ble det under evalueringen foreslått å velge en person blant medlemmenee som kan lede de fremtidige møtene i forumet. Statnett oppfordrer derfor medlemmene til å velge en fastt møteleder på førstkommende møte 24. september. Markeds- og driftsforumets mandat vil oppdateres med en kort beskrivelse av møteleders rolle. Ønsker innspill på/diskutert - Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Ikke tidligere behandlet i markeds- og driftsforumet. Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes Velg et element. Velg et element. SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1
Sak nr: 2013-02-01 Valg av fast møteleder Markeds- og driftsforum 24. september 2013
Bakgrunn Under forrige møte i markeds- og driftsforumet ble det under evalueringen foreslått å velge en person blant medlemmene som kan lede de fremtidige møtene i forumet Vi oppfordrer derfor medlemmene til å velge en fast møteleder på førstkommende møte 24. september Markeds- og driftsforumets mandat vil oppdateres med en kort beskrivelse av møteleders rolle
Møteleders rolle Møteleder skal lede forumet gjennom sakene på agendaen Møteleder skal oppsummere medlemmenes innspill og oppfordres til å formulere råd til Statnett som forumets medlemmer kan enes om Møteleder vil bistå sekretær med å formulere og godkjenne referatet i etterkant av møtet Møteleder har ikke noen formell rolle utover dette
Utpeking av møteleder Møteleder skal utpekes blant og av forumets medlemmer Alle medlemmer kan stille kandidatur Dersom forumet ikke kommer til enighet om én kandidat, kan Statnett arrangere valg med dertil egnet stemmeavgivning Møteleder velges for 1 år av gangen
M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2013-02-03 Systemdrifts- og markedsutviklingsplan mot 20202 Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Øivind Kristian Rue / Nettdriftt Saksbehandler/Enhet Ingrid Eivik / Strategisk Driftsutvikling Møtedato: 24.09.2013 Kort sammendrag av saken som blir presentert Systemdrifts- og markedsutviklingsplanenn (SMUP) kommuniserer problemstillinger og nødvendige tiltak Statnett ser i utøvelsen av systemansvaret i årene fremover. Planen redegjør for hvordan Statnett fremoverr vil videreutvikle markedsdesign og virkemidler for å sikre verdiskaping og ivareta driftssikkerheten på en effektiv måte. SMUP 2013 vil lanseres rundt årsskiftet 2013/14. Klimamål og ny fornybar kraftproduksjon og utvikling av et felles europeisk kraftmarked gir mulighet for økt verdiskaping og effektivitet, men gir også økt kompleksitet og økte ø utfordringer for systemdriften. Utviklingen vil kreve tiltak både for å ivareta balansering/frekvens, spenningsforhold og stabilitet i systemet. Bl.a på følgende sentrale områder: Bedre og mer effektive energimarkeds- og handelsløsninger, og o mer effektive reservemarkeder Ubalansene (strukturelle) i planfasen må reduseres for å forbedre frekvenskvaliteten. Markedsløsningene må i økt grad støtte fysikken i kraftsystemet Sikre tilgang på tilstrekkelig system- og balansetjenester / reserver i driftsfasen Krav for å sikre nødvendig funksjonalitet, samt økt kontroll av leveranser og funksjonalitet Økt grad av sanntidsinformasjon og automatisering Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker en dialog med representantr tene, med innspill på viktige forhold å vektlegge både når det gjelder utviklingstrekk og konsekvenser, og spesielt når det gjelder aktuelle tiltak for å møte utfordringene fremover. Det vises til vedlagte presentasjon og problemstillinger som reises i siste foil. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Saken er ikke tidligere behandlet i markeds- og driftsforumet. Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden ogg Europa SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1
Systemdrifts- og markedsutviklingsplan (SMUP) 2013-2020 Oslo, 24. september 2013, Statnetts markeds og driftsforum Øivind Rue, Konserndirektør Nettdrift
SMUP og NUP kommuniserer utvikling og prioriterte områder for utviklingen av systemdrift og nett SMUP NUP Systemdrift og markedsdesign Dagens og fremtidens utfordringer Prioriterte områder og tiltak Ny plan årsskiftet 2013/14 Nettutvikling/investeringer Dagens og fremtidens utfordringer Prioriterte områder og tiltak Ny plan okt/nov 2013
Økt verdiskaping har gitt konsekvenser for kvaliteten på systemdriften Verdiskaping energimarkedene Kostnader systemdriften Illustrativt: Verdiskaping energimarkedene Kvalitet systemdriften Bedre utnyttelse av produksjonsapparatet gjennom markeder og optimalisering Økt handel og nye mellomriksforbindelser Nye mellomriksforbindelser og nye markeder Mindre interne flaskehalser Økt RES Svekket frekvenskvalitet pga endret kjøremønster, mindre marginer og flaskehalser Kvalitet systemdriften Bedre utnyttelse av produksjonsapparatet gjennom markeder og optimalisering Kostnader systemdriften Håndtere redusert frekvenskvalitet/etterslep Økte kostnader pga presset system Tilrettelegge for nye kabler og RES 1992 2013 2025
Kraftsystemet er blitt mer komplekst og mer krevende å drifte Hyppigere flytendringer og avvik i den momentane balansen har gitt en mer krevende systemdrift med flere, raskere og mer komplekse beslutninger Stadig raskere endringer i kraftsituasjonen Nye rekorder og "ekstremsituasjoner" Forbruks og produksjonsrekorder Varmest / kaldest, våtest/tørrest, eksport/import Tredje gang ila fire siste år med lavt tilsig og stram kraftsituasjon Lokale energiutfordringer økt usikkerhet ved tilgjengelighet av lokal kraftproduksjon Flere alvorlige hendelser med store konsekvenser som følge av ekstremvær Reduserte / små driftsmarginer i et høyt utnyttet nett vanskeliggjør utkoblinger. Ombyggingsperioden vil bli utfordrende
. og kvaliteten er utfordret Frekvenskvaliteten i det nordiske synkronområdet er ikke tilfredsstillende 60 sec. pendlinger / oscillasjoner Pilot for sekundærreserve/frr A vinter/vår 2013 har gitt positiv effekt, men det kreves tilstrekkelig volum Flere områder har ikke god nok forsyningssikkerhet, tidvis (N 0) Planlagte nettforsterkninger vil forbedre dette for de utsatte områdene Spenningskvaliteten er forbedret som følge av investeringer i nye reaktive komponenter. Men økt usikkerhet rundt tilgjengeligheten av reaktive reserver for å håndtere hendelser. Stabiliteten i systemet har vært utfordret i lavlast (sommer) når høy import har erstattet magasinkraftverk med stabiliserende egenskaper.
Omfattende omstilling i Europa får store konsekvenser for energisektoren i Norge/Norden Utviklingen preges av europeisk klimapolitikk og fornybardirektivet Mye ny fornybar kraftproduksjon i Europa gir endret produksjonsmiks og mindre fleksibilitet Ny fornybar gir stort kraftoverskudd i Norden/Norge Europeisk markedsorientering og integrasjon fortsetter i økt tempo Markedskobling NWE ila 2013 EU's 3. elmarkedspakke og nytt sett av regelverk (Network Codes) endrer rammebetinelsene for energisektoren. NC blir en del av det norske lovverket Statnett har et betydelig engasjement i Europa for å bidra til at norske interesser ivaretas. Norge er et "annerledes/selgende" land Nordisk samarbeid står sentralt Implementering av felles harmoniserte løsninger
Nye planlagte mellomlandsforbindelser påvirker produksjons- og flytmønster i hele Norge og Sverige Omdisponering av vannkraftproduksjonen innenfor døgnet/uka, med mer binær kjøring ut fra prisforskjell til Europa. Gir store flytendringer. Mest i sør, men med et forsterket sentralnett /reduserte flaskehalser får vi også respons nordover til de nordligste magasinverkene. Samlet utveksling for DC forbindelser ut av Norge i 2020, representativ vinteruke. Uten kabler: Med med dagens kapasitet. Med kabler: Dagens kapasitet + SK4, Nordlink og UK.
Ny fornybar kraftproduksjon gir mindre bidrag til fleksibilitet og stabilisering av kraftsystemet Det vil fremover etableres mye ny småkraft og vindkraftproduksjon, med dårligere reguleringsegenskaper enn regulerbar vannkraft Mer distribuert småkraftproduksjon gir mindre bidrag til stabilitet i systemet Lokale/regionale utfordringer Konsekvenser for systemet som helhet studeres nærmere Gir ingen støtte / holder ikke inne ved større hendelser i systemet Utfordrer dagens krav til småkraft!
Økte ubalanser - gir en mer krevende systemdrift Norge vil bidra til å redusere balanseutfordringene i land med mye sol og vindkraft. Dette gir god ressursutnyttelse og økt verdiskaping, men øker utfordringene og kostnader med å balansere det norske/nordiske kraftsystemet. Hyppige og større flytendringer v/flere kabler og økt ramping, øker de strukturelle ubalansene betydelig. Systemdriften blir mer krevende og driftssikkerheten dårligere. Betydelig økning av småkraft og vindkraft gir større usikkerhet rundt forventet produksjon, og økte ubalanser. Ubalanse mellom reell last/utveksling og produksjonsplaner
Lengre perioder på sommeren med svært lite vannkraft med regulerende og stabiliserende egenskaper i drift Høy produksjon fra uregulert vind og småkraftproduksjon, kjernekraft og til dels import vil dekke store deler av det nordiske forbruket i sommerperioden (2020) Perioder på sommeren med tilnærmet stopp i produksjonen fra regulert vannkraft Oftere effektbegrensninger vinterstid Systemet får mindre fleksibilitet og redusert tilgang på reguleringsressurser og utfordringer med kortslutningsytelse og stabilitet i kraftsystemet Simulert vannkraftproduksjon i Sør Norge i et tørrår (basisdatasett 2020), fordelt på regulert og uregulert produksjon.
Viktige utviklingsområder i systemdriften Effektive Effektivt markedsdesign markedsløsninger og virkemidler Redusere ubalanser Tilgang på system og balansetjenester (reserver) Verdiskaping Utnytte muligheter Effektivitet Forbedre Driftssikkerhet Frekvens Spenning Stabilitet Krav til funksjonalitet Sikre kvalitet Verifisere og kontrollere Informasjon, beslutningsstøtte. Automatisere
Økte systemdriftskostnader - må ses i sammenheng med økt verdiskaping Behov har økt over tid pga. økte ubalanser og svekket frekvenskvalitet Økte kostnader de senere år spesielt for automatiske reserver Fremover: Nye utfordringer gir behov for mer av de raske og dyreste reservene Økt konkurranse og mindre tilgjengelighet på fleksibilitet gir dyrere reserver 2020+
Til diskusjon Utviklingen viser en økning av ubalansene tiltak er påkrevet Kvartersoppløsning i planer Kvartersoppløsning i markedene Begrense ramping på utenlandskablene (reduserer utnyttelse og verdiskaping) Utviklingen viser økt behov for mer raske reserver, og sikre at tilstrekkelig roterende masse i drift. Forbedring i markedsløsninger? Primær, sekundær, tertiærreserver Sikring av nedreguleringsressurser i perioder med lavt forbruke Tilstrekkelig roterende masse i drift for å sikre stabiliteten i systemet i lavlast Salg av reserver ut av Norden Krav til funksjonalitet og oppfølging Samarbeid i utbyggingsperioden hva er viktig at Statnett tar hensyn til?
M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2013-02-04 Differensiert tariff for store forbrukeree med høy brukstid innspill til prosjekt og plan Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Bente Hagem / Kommersiell utvikling Saksbehandler/Enhet Steinar Aksnes / KMK Møtedato: 24.09.2013 Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har de senere årene opplevd størree ubalanser og svekket frekvenskvalitet i driften av kraftsystemet. Utviklingen er forventet å fortsette når mer uregulerbar kraftproduksjon introduseres i systemet i fremtiden. Dette vil øke Statnettss behov for balansetjenes ster og kostnadene knyttet til å opprettholde en stabil og sikkerr drift. I tariffstrategien for 2014 2018 går Statnett inn for å øke differensieringen i tariffen for store forbrukere med høy brukstid. Kunder med stort og stabilt forbruk, som samtidigg kan være fleksibelt, kan bidra med nødvendige funksjoner for sikker drift av kraftnettet. I et nytt prosjekt skal Statnett utvikle en objektiv modell for tariffering som premierer kunder for slike egenskaper. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker råd om hvordan industrien kan bli en mer aktiv samarbeidspartner i driften av kraftsystemet. Hvordan bør Statnett legge opp prosessen med kundene for å kartlegge mulige leveranser? Statnett ønsker også råd om hvordan en ny modell kan sikres transparens, forutsigbarhet for kundene og en fornuftig avveining mellom enkelhet og kompleksitet. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Ikke tidligere behandlet i markeds- og driftsforumet. Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1
MDF-sak nr: 2013-02-04 Differensiert tariff for store forbrukere med høy brukstid innspill til prosjekt og plan Seksjonsleder Steinar Aksnes Markeds- og driftsforum 24. september 2013
Innhold Bakgrunn Forankring i tariffstrategien 2014-2018 Prosjekt for utforming av ny modell Utfordringer Fremdriftsplan Statnett ønsker råd VEDLEGG: Tariffstrategien 2014-2018
Bakgrunn: Økende systemdriftskostnader Behov har økt pga. ubalanser og svekket frekvenskvalitet Samtidig tilbyr vi mer til markedet Tiden fremover: mer av de raske reservene som typisk er dyrest Foreløpig analyse for 2020+: mer enn 1 mrd/a, og stort utfallsrom Industrikunder med stort og stabilt forbruk, som samtidig kan være fleksibelt, er i en særstilling blant kundegruppene. Disse bidrar med nødvendige funksjoner for sikker drift av kraftnettet. Dette blir enda viktigere i årene fremover, med mer uregulerbar kraftproduksjon i kraftforsyningen.
Forankring i tariffstrategien 2014-2018 I tariffstrategien 2014-2018 går Statnett inn for å øke differensieringen i tariffen for store forbrukere med høy brukstid. Statnett vil utvikle en objektiv modell for tariffering som premiere kunder som leverer systemet stabilitet, og samtidig er fleksibel i krevende situasjoner for kraftnettet. Ordningen vil også premiere kunder som ligger lokalisert nær kraftproduksjon. Eksempelvis vil en tradisjonell kraftkrevende industribedrift som deltar i Statnetts fleksibilitetsmarkeder og er lokalisert nær kraftproduksjon, komme gunstig ut. Motsatt vil en lite fleksibel kunde som krever høy leveringspålitelighet og ligger ugunstig til i nettet, måtte betale relativt mer.
Prosjekt for utforming av ny modell for tariffering av store forbrukere med høy brukstid Legger til rette for at verdifulle egenskaper (stabilitet, fleksibilitet og lokalisering) premieres etter hvordan de påvirker systemdriften Er i tråd med relevant norsk og europeisk lovverk Prosjektet starter opp i september og skal levere et forslag til Statnetts styre i slutten av november 2013 Statnett kartlegge hvilke tilbud industrien kan levere
Prosjektorganisasjon Styringsgruppe Prosjektleder Delprosjekt 1: Nettmessig begrunnelse Gjennomgang av egenskaper som kan gi rom for en objektiv og nettmessig begrunnet økning i differensiering av tariffens faste ledd mellom stort forbruk med lang brukstid og alminnelig forbruk Delprosjekt 2: Kartlegging av tysk modell for store elforbrukere Forstå innholdet i og bakgrunnen for tysk modell. Vurdere egnethet av en slik modell. Følge utviklingen i EU-kommisjonens undersøkelse. Delprosjekt 3: Utforming av tariffmodell Utforme og kvantifisere alternative løsninger for ny tariffmodell. Vurdere alternativer opp mot hverandre og innstille endelig forslag til modell.
Utfordringer med ny tariffmodell for store forbrukere med høy brukstid Sikre kontrollerbarhet og objektivitet i differensieringskriteriene Forhindre dobbelkompensasjon og kannibalisering av eksisterende ordninger Oppfylle krav i forskriften Opprettholde forutsigbarhet for kundene
Kartlegging av egenskaper Eksempler: Egenskap Gunstig Nøytral/ukjent Ugunstig Egenskap Aktiv, bud benyttes Deltar, men urealistisk bud Deltar ikke Gunstig for nettet Oppregulering Deltar i markeder for systemtjenester Gunstig for Selskap nettet RKOM ENOP BFK Intradag Anlegg nr 1 Anlegg nr 2 Anlegg nr 3 Anlegg nr 4 Anlegg nr 5 Anlegg nr 6 Anlegg nr 7?? Anlegg nr 8 Anlegg nr 9 Anlegg nr 10 Anlegg nr 11 Anlegg nr 12 Anlegg nr 13 Anlegg nr 14 Anlegg nr 15 Anlegg nr 16 Anlegg nr 17 Anlegg nr 18 Anlegg nr 19 Anlegg nr 20 *) Anlegg nr 21 Anlegg nr 22 Anlegg nr 23 Anlegg nr 24 Anlegg nr 25 Anlegg nr 26 Anlegg nr 27 Anlegg nr 28 Anlegg nr 29 Anlegg nr 30 Anlegg nr 31 Anlegg nr 32 Anlegg nr 33 Anlegg nr 34 Anlegg nr 35 Anlegg nr 36 Anlegg nr 37??? Anlegg nr 38 Anlegg nr 39 Anlegg nr 40 Anlegg nr 41 Anlegg nr 42 Anlegg nr 43 Deltakelse i andre markeder Prisavhengig Elspot Oppreguleri ng
Fremdriftsplan fire faser 2013 2014 Fase Q3 Q4 Q1 Q2 Kartlegging Utforming Drøfting Vedtak
Statnett ønsker råd Kan industrien bli en mer aktiv samarbeidspartner? Hvordan bør Statnett legge opp prosessen med kundene for å kartlegge mulige leveranser? Hvordan skal vi sikre? Transparens Forutsigbarhet Enkelhet vs. Kompleksitet
M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2013-02-05 Markedskobling NWE hva betyr dette for aktørene? Innspill fra f forumet Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Bente Hagem / Kommersiell utvikling Saksbehandler/Enhet Møtedato: 24.09.2013 Kort sammendrag av saken som blir presentert I november går markedskoblingen i North West Europe (NWE) på luften og skaper med det verdens største internasjonale kraftmarked. Fordelene med et felles europeisk kraftmarked er betydelige og markedskoblingen vil øke effektiviteten på utenlandsforbindelsene, bedre b likviditeten i markedet og legge til rette for en koordinert utvikling av markedene. Som en av 17 partnere har Statnett spilt en sentral rolle i prosjektet siden oppstarten. Til tross for betydelige endringer i algoritmen og de bakenforliggende IT-systemene, vil norske aktører beholde det samme brukergrensesnittet og markedsreglene som i dag. d Nord Pool Spot vil fremdeles være Nordens lokale kraftbørs. På lengre sikt vil nye løsninger som flytbasert markedskobling og finere tidsoppløsning gi en enda mer effektiv utnyttelse av kapasiteten på mellomlandsforbindelsene og øke verdien av fleksibel vannkraft. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker innspill på om informasjonen ut til bransjen om prosessen rundt markedskoblingen i NWE har vært god nok. Videre ønsker Statnett å diskutere hvordan vi sikrer at norske interesser ivaretas og spør om myndighetene er tilstrekkelig på ballen. I tillegg søker Statnett forumets råd om hvorvidt vi trenger å reetablere Norden somm en region i Europa. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Ikke tidligere behandlet i markeds- og driftsforumet. Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden ogg Europa Velg et element. SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1
MDF-sak nr 2013-02-05 Markedskobling NWE Hva betyr dette for aktørene? Konserndirektør Bente Hagem Markeds- og driftsforum 24. september 2013
Statnetts samfunnsoppdrag og EUs energipolitikk deler ambisjoner Sikre strømforsyningen Legge til rette for verdiskaping Legge til rette for å realisere klimamål Energy markets key for EU competiveness - Comissioner Oettinger (August 2013)
Markedskobling øker effektiviteten på mellomlandsforbindelsene Eksempel Markedskobling mellom Tyskland og Nederland Percentage of the hours of the day 100% 80% 60% 40% 20% 0% Flyt fra høy pris til lav pris Ingen flyt fra høy pris til lav pris Oktober November Desember 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Okt Nov Des Før markedskobling Etter markedskobling Thema Consulting Group har estimert at den totale verdien av markedskobling i NWE-området er på 150 million EURO i året
Fordeler med markedskobling Økt likviditet Stabil prisreferanse Større finansielle markeder Koordinert markedsutvikling TWh / år Volumet handlet på kraftbørsene er økende 900 800 700 600 500 400 NordPool Spot EPEX APX 300 200 100 0 2010 2011 2012
NWE - Verdens største multinasjonale kraftmarked - "go live" i november 2013 Europa vil forandres til ett felles kraftmarked Statnett og NPS er ledende partnere i prosjektet Europakommisjonens og medlemslandenes strategiske mål forenes gjennom NWE-prosjektet MEN hvordan vil det fungere i praksis?
Hvordan realisere en virtuell børs i én, daglig operasjon? Krever ny algoritme som kan beregne priser og flyt simultant Nye IT-systemer/plattformer "Fallback-prosedyrer" Harmonisering av regler, produkter og TSOenes praksiser
Mange forskjellige synspunkter og systemer må tas hensyn til 13 TSOer 9 regulatorer 4 kraftbørser 4 algoritmer
Nordiske krav må oppfylles Markedskobling (NWE ) Nordiske krav Sikre Bærekraftig governanance Effektiv drift og produktutvikling Nordiske rampingregler Dynamiske prisområder Ta hensyn til tap på HVDC-forbindelser Spesielle blokkbud i Danmark
Kraftbørsene har skapt PCR ( Price coupling of Regions) PCR er et samarbeid mellom kraftbørsene. De eier og drifter algoritmen sammen. De eksisterende kraftbørsene beholdes og priskjøringen vil gå på omgang mellom dem 9
Ingen endringer i brukergrensesnittet Store forbrukere Leverandører Tradere Brukergrensesnittet mellom markedsaktørene og de lokale kraftbørsene forblir uforandret Lokale markedsregler som i dag Separate "fallback-prosedyrer" Produsenter
Feil håndteres med "fallback-prosedyrer" Dersom PCR feiler i prisberegningen dekobles Norden og CWE-regionen Kapasiteten på mellomlandsforbindelsen selges da i en eksplisitt auksjon som i dag Dette fungerte bra 9. juli i år Områdeprisene i den Nordiske regionen beregnes da av NPS
Systemene designes for å unngå en gjentagelse av 5. august I år Feil skal unngås ved å lage detaljerte "fallback-prosedyrer" Men vi kan aldri være 100 % trygge Fra 4 priskjøringer til én En fordel TSO stengetid i NWE-priskoblingen flyttes fra dagens 20:00 til 15:30 En ulempe
Simuleringstesting begynte 6. august i år Integrasjonstester er fullført med stor suksess Tester for øyeblikket i et produksjonsmiljø NWE priskobling er planlagt å gå på luften i november i år
NWE er første skritt Løsningen for markedskoblingen som er valgt er fleksibel utvidelse til resten av Europa er planlagt Potensielt handelsvolum på 3200 TWh Spania og Portugal vil trolig slutte seg til i neste omgang, lovende resultater fra pågående fellestesting av systemene
Fremtidig utvikling: Minske avstanden mellom markedene og driften Markedene og driften er svært gjensidige avhengige Fordeler med å minske avstanden Redusert risiko Økt overføringskapasitet Verdiskaping og nye muligheter Markedene Driften
Fremtidig utvikling: Flytbasert markedskobling Flytbasert markedskobling kan utnytte kapasiteten på mellomlandsforbindelsene mer effektivt Prisberegningen tar hensyn til mer presis informasjon om sentralnettet Den nye prisalgoritmen (PCR) er utviklet med tanke på å håndtere både flybasert og tradisjonell løsning på samme tid Share of hourfs with price convergance 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Timer med priskonvergens i CWE Flow Based Current Market Solution 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 101112131415161718192021222324252627282930 Week number in 2013 TSOene i Norden vurderer for øyeblikket flytbasert markedskobling CWE skal implementere flytbasert markedskobling i 2014
Fremtidig utvikling i NWE: NWE intradagmarked i 2015 Økende etterspørsel etter balansering på grunn av økt fornybarandel Kjøper Pan-Europeisk system med én, felles ordrebok Er en del av EUs Target Model Leverandør er valgt prosjektet vil rigges opp i løpet av september Selger
Fremtidig utvikling i priskoblingen: Finere tidsoppløsning i markedene Etterspørsel Timesoppløsning Etterspørselen øker jevnt Produksjon øker hver time Trenger finere tidsoppløsning Vil redusere balansekostnadene Øker verdien av å være fleksibel for produsentene Krever betydelige endringer i markedet Kvartersoppløsning t t + 1 t + 2
Statnett ønsker innspill fra MDF Informasjon til bransjen god nok? Hvordan sikre at Statnett ivaretar norske interesser er norske myndigheter på ballen? Europa blir samlet i en daglig auksjon. Det formelle nordiske samarbeidet er lagt ned. Trenger vi å reetablere Norden som en region i Europa?
M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2013-02-06 Kapasitetsmarkeder, en utfordring for kablenee hva gjør vi? Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Bente Hagem / Kommersiell utvikling Saksbehandler/Enhet Øystein Mørkk / KMD Møtedato: 24.09.2013 Kort sammendrag av saken som blir presentert Frykt for utilstrekkelig produksjonskapasitett gjør at innføringen av kapasitetmarkeder står høyt på den energipolitiske agendaen i fleree europeiske land. Deltagelse i fremtidige kapasitetsmarkederr er viktig for lønnsomheten til Statnetts planlagte utenlandsforbindelser. Statnett er for øyeblikket i tett dialog med tyske og britiske myndigheter om alternative modeller for deltakelse i de planlagte kapasitetsmarkedene. Samtidig har Statnett innledet dialog på høyeste nivå i Europakommisjonen. Ønsker innspill på/diskutert Kapasitetsmarkeder vil komme i flere europeiske land i forbindelse med våre planlagte mellomlandsforbindelser, hvordan bør Norge best delta? Er det sentralt å tilstrebe en løsningg nå, eller avvente mulig europeisk integrert løsning? Hvordan kan vi jobbe med aktørenee for å sikre best mulig løsninger for Norge? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Saken er ikke tidligere behandlet i markeds- og driftsforumet. Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden ogg Europa - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1
MDF-sak nr 2013-02-06 Kapasitetsmarkeder, en utfordring for kablene - hva gjør vi? Seniorrådgiver Øystein Mørk Markeds- og driftsforum 24. september 2013
Kapasitetsmarkeder en viktig del av lønnsomheten til våre mellomlandsforbindelser Kapasitetsmarkeder er på agendaen i flere europeiske land Britiske myndigheter fremla 27. juni et forslag for en britisk kapasitetsauksjon. Løsningen utelukker deltagelse av utenlandsk kapasitet i første auksjon, men åpner for inkludering senere I Tyskland er det så langt ingen konkrete forslag til modell. Vil trolig bygge på britiske erfaringer Konsesjonssøknadene legger til grunn at kapasitetsmarkeder innføres og at kablene inkluderes (estimert nåverdi om lag 2Mrd NOK pr kabel)
Tett dialog med tyske og britiske myndigheter En akseptabel løsning for kapasitetsmarkeder er viktig for kabelprosjektene. Dette handler ikke bare om kapasitetsmarkeder, men et generelt prinsipp om at endringer i markedsdesign følger prinsippene som ligger til grunn for et felles integrert kraftmarked med mulighet for internasjonal deltagelse og handel I august mottok Statnett et brev fra tyske myndigheter som går langt i å forsikre at NORD.LINKs interesser vil bli ivaretatt dersom man innfører et kapasitetsmarked i Tyskland. Brevet er oversendt OED som en del av konsesjonsbehandlingen Britiske myndigheter (DECC) har stilt seg positive til en prosess der målsetningen er å komme frem til et forslag til hvordan kabler kan delta
Tett dialog med EU I forkant av Kommisjonens "Public intervention in the electricity sector, including capacity mechanisms" som forventes publisert 9. oktober, hadde Statnett møte med Oettinger (12. september) Kommisjonær Oettinger uttalte at kapasitetsmarkeder virker uunngåelig, men at man må finne en felles europeisk løsning for å unngå 28 parallelle markeder Kommisjonen imøteser derfor løsninger der utenlandsk kapasitet kan delta gjennom mellomlandsforbindelser
Kabler bør premieres for sitt bidrag til forsyningssikkerhet
Statnett jobber med å finne en løsning mot UK Kapasitetsmarkeder er et sentralt arbeid i forbindelse med videre fremdrift i kabelprosjektene Analyse av britenes behov og vår evne til å levere Utarbeide alternative modeller og evaluere disse Sikre aksept for mulig løsning i Norge, mottakerlandene og innenfor EU (Target Model) Tett samarbeid med National Grid Prosess med norske aktører for å diskutere ulike markedsdesignløsninger for kapasitetsmarkeder
Kapasitetsmarkeder og kabler Hovedmodeller som vurderes: 1. Aktørene deltar i britisk auksjon 2. Kabelen deltar i britisk auksjon 3. Kabelen får betalt for den verdien som den tilfører markedet gjennom å knytte samme to ulike systemer (ikke en del av auksjonen)
Statnett ønsker innspill fra MDF Kapasitetsmarkeder vil komme i flere europeiske land i forbindelse med våre planlagte mellomlandsforbindelser, hvordan bør Norge best delta? Er det sentralt å tilstrebe en løsning nå, eller avvente mulig europeisk integrert løsning? Hvordan kan vi jobbe med aktørene for å sikre best mulig løsninger for Norge?