BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.05.2019 18/24823 18/217321 Saksbehandler: Christian Holmås Haave Saksansvarlig: Stein Erik Skilhagen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Ungdomsrådet 27.05.2019 035/19 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.05.2019 034/19 Eldrerådet 28.05.2019 036/19 Hovedutvalg for barn og unge 04.06.2019 049/19 Hovedutvalg for bistand og omsorg 05.06.2019 061/19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 06.06.2019 046/19 Formannskapet 12.06.2019 120/19 Kommunestyret FNs bærekraftsmål Eldrerådet-28.05.2019-036/19 Kommunens mål og arbeid i lys av FNs bærekraftsmål tas til orientering. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne-27.05.2019-034/19 Saken tas til orientering. Ungdomsrådet-27.05.2019-035/19 Ungdomsrådet tar saken til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunens mål og arbeid i lys av FNs bærekraftsmål tas til orientering. 2. Rådmannen bes kartlegge relevante nøkkelindikatorer innenfor bærekraftig utvikling og klima for å støtte oppunder arbeidet med ny kommuneplan. Arbeidet skal sees i sammenheng med mulig satsning på United Smart cities.
Saken gjelder I kommunestyrets behandling av handlingsprogrammet 2019-2022 ble følgende vedtak fattet: «FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen i kommuneplanen, LDIP og HP. Rådmannen bes komme med en sak som beskriver hvordan Bærum kommune ivaretar bærekraftsmålene, og hvordan de følges opp videre.» Rådmannen vil med denne saken orientere om hvordan Bærum kommune ivaretar bærekraftsmålene, og hvordan de skal følges opp videre. Bakgrunn for bærekraftsmålene FNs bærekraftsmål overtok i 2016 for tusenårsmålene som var virksomme fra 2000 til 2015. Bærekraftsmålene representerer en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål trådde offisielt i kraft 1. januar 2016, og består av 17 mål og 169 delmål. I motsetning til tusenårsmålene er bærekraftsmålene universelle, noe som gjør at de også forplikter Norge. Målene er utformet på et globalt nivå. For at Norge skal kunne møte sine forpliktelser må både næringsliv og offentlige virksomheter mobiliseres og bidra. De 17 bærekraftsmålene er som følger: Hva er bærekraftig utvikling? Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i en bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Bærekraftsmål i en lokal kontekst Bærekraftsmålene er et sammenligningsgrunnlag og skal gi felles retning på globalt nivå for land, næringsliv og sivilsamfunn. Samtidig skal mange av de langsiktige og avgjørende beslutningene skje lokalt. Dermed er det avgjørende at jobben som gjøres lokalt er i samsvar med bærekraftsmålene og intensjonene knyttet til disse. Kommunene skal i henhold til plan- og bygningsloven sikre bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Dette ivaretas blant annet gjennom langsiktig og kontinuerlig planlegging i kommuneplanens samfunnsdel. Bærum kommune har i samfunnsdelen vedtatt fire overordnede mål for utvikling, som også er førende for de ulike sektorenes strategier og planlegging. Disse målene er: 1. Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. 2. Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. 3. Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. 4. Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. Med fokus på bærekraftige tjenester, balansert samfunnsutvikling, innovasjon, dialog og medvirkning støtter kommunens hovedmål langt på vei oppunder FNs bærekraftsmål. Under følger en gjennomgang av målene og tilknytning til FNs bærekraftsmål, samt eksempler på prosjekter som både kan knyttes til kommunens fire hovedmål og FNs bærekraftsmål. 1. Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. 1. Januar-juni 2019: utarbeidelse av Grunnlagsdokument og Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2. Oktober 2019-april 2020: utarbeidelse av Planstrategi 2020-2024, og eventuelt planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 3. April 2020-april 2021: Eventuell revidering av kommuneplanens samfunnsdel med
arealstrategi 4. April 2021-april 2022: Eventuell revidering av kommuneplanens arealdel Hovedmålet handler om å dreie kommunens tjenestetilbud fra en tradisjonell utførerrolle til en tilretteleggerrolle. Innbygger og bruker skal i størst mulig grad mestre sin livssituasjon ut i fra den enkeltes forutsetninger. Vi skal jobbe for at hele befolkningen har gjennomgående gode levekår og god helse. Målet handler også om å sikre kommunens vedtatte økonomiske mål for fremtiden, og det på en slik måte at fellesressursene blir forvaltet fornuftig for å komme fremtidige generasjoner til gode. Med denne tilnærmingen forventes det også en jevnere fordeling av ressurser mellom mennesker og land over tid. I målet om å sikre bærekraftige tjenester kan knyttes til følgende bærekraftsmål: Sammen om velferd I prosjektet Sammen om velferd gjøres det en gjennonomgang av kommunens tilbud på velferdsområdet, hvor formålet er å utvikle fremtidens tjenestetilbud for barn, unge, og deres familier. Prosjektet går fram til 2020, og skal bidra til tydelige, samordnede og effektive tilbud for innbyggere. Målet er at Bærums innbyggere skal få rett hjelp til rett tid og at tjenestene de mottar skal ha dokumenterbar effekt. Arbeidet i prosjektet kan potensielt berøre flere av bærekrafts-målene, som for eksempel 1 Utrydde fattigdom, 3 God helse, 4 God utdanning, 8 Anstendig arbeid. 2. Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. Målet tar sikte på å sikre at kommunen har urbane og grønne kvaliteter. Mangfoldsbegrepet kan inkludere variasjon i tjenestetilbud, boligtypologier, natur, etnisitet, sosiale forhold, livsstil osv. For Bærum kommune betyr mangfold et samfunn med et fellesskap som inneholder variasjon og ulikheter. I tillegg har miljøperspektivet en viktig rolle, der målet om at Bærum skal være et lavutslippssamfunn i 2050 står sentralt. Klima og miljø, og bærekraftige byer og samfunn er viktig mål i FN sammenheng, og kommunens målsetninger innen klima og balansert samfunnsutvikling bygger blant annet oppunder følgende bærekraftsmål: Klimaklok kommune Klimaklok kommune skal bidra til et bedre Bærum, til å nå nasjonale mål og til å hindre omfattende global oppvarming. Gjennomføring av Klimastrategi 2030 skal redusere vårt klimafotavtrykk, gi bedre folkehelse og gi mer kortreist liv med lavere transportbehov. Samarbeid med innbyggere og
næringsliv, med vekt på involvering, innovasjon og initiativ, er hovedgrepet i strategien. Klimastrategiens hovedfokus er mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp slik at vi som samfunn kan bidra til å hindre omfattende global oppvarming. Klimastrategi 2030 med tilhørende handlingsplan har tre hovedtemaer; mobilitet, bygg og ressursbruk. Tiltakene skal bidra til å redusere de direkte klimautslippene i Bærum. Klimaklokarbeidet i kommunen bygger oppunder flere av målene, da spesielt målene 11 Bærekraftige byer og samfunn, 12 Ansvarlig forbruk og produksjon og 13 Stoppe klimaendringene. 3. Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. På vei mot morgendagens utfordringer og løsninger må kommunen være innovativ og endringsdyktig. En innovativ og endringsdyktig organisasjon kan både være et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å utvikle, nye, bedre og mer effektive løsninger. Kommunen har prioritert og satset på å skape en innovativ og endringsdyktig organisasjon i flere år. Dette vil også være viktig i møte med fremtidige utfordringer i kommunen, og være en viktig forutsetning for at kommunen skal være med å løse utfordringene knyttet til bærekraftsmålene. Evnen til nytenkning og innovasjon er viktig for FN, og er dermed blitt belønnet med et eget mål. Målet handler om å utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur, men like fullt omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig og ta i bruk rene og miljøvennlige teknologiformer. SmartCity For å klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn må innovasjon tas i bruk. En nøkkel for å klare overgangen er å være med å omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig. Dette gjør kommunen blant annet gjennom sitt medlemskap i Smart City Bærum. Hovedidéen er å begrense klimautslipp gjennom å utvikle ny teknologi, rutiner og organisatoriske grep for å få på plass «grønne» løsninger, og samtidig fremme mer miljøvennlig næringsutvikling med god lønnsomhet. Løsningene skal oppleves som attraktive på en sånn måte at kommunen, bedrifter og innbyggerne ønsker å ta dem i bruk. 4. Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. Dialog og medvirkning skal gi innbyggerne større innflytelse på den politikken som føres og på kommunens tjenester. Kommunen skal derfor arbeide systematisk for å sikre både riktig og bred deltakelse i medvirkningsprosesser. Det innebærer at ulike målgrupper og interesser får anledning til å engasjere seg og at kommunen på denne måten drar nytte av den kompetansen som innbyggere, akademia, frivillighet og næringsliv besitter. Disse må ses på som samprodusenter av de offentlige tjenestene som utarbeides og videreutvikles. Dette målet treffer godt med FNs bærekraftsmål nummer 17.
Innbyggerpanel Bærum kommune har nå startet arbeidet med å opprette et Innbyggerpanel. Dette skal være en elektronisk samling av innbyggere som har sagt ja til å delta i utvikling av kommunale tjenester og lokalsamfunn. Panelet vil inviteres til å delta i undersøkelser, men det vil også være aktuelt å invitere deler av panelet til å prøve ut nye former for dialog og samskaping. Dette kan for eksempel være fokusgrupper som utforsker og foreslår løsninger på aktuelle problemstillinger. På denne måten får vi mulighet til å bruke innbyggernes ressurser og kompetanse, og sammen skape fremtidens Bærum. Videre arbeid med bærekraftsmålene og en bærekraftig utvikling av Bærum kommune Både statlige og regionale prosesser legger til grunn FNs bærekraftsmål, og kommunene utfordres til å sette disse i sammenheng med øvrige satsninger og utviklingsaktiviteter. For Bærum kommune betyr dette blant annet: Kommuneplanprosessen Som denne saken viser kan kommunens strategier og virksomhet på flere områder knyttes til FNs bærekraftsmål. I vedtaket i kommunestyret er det i tillegg lagt føringer for at bærekraftsmålene skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen i kommuneplanen, LDIP og HP. Kommuneplanprosessen ble startet opp i januar, og arbeidet vil pågå til april 2022. Det er planlagt en prosess med fire faser: 1. Januar-juni 2019: utarbeidelse av Grunnlagsdokument og Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2. Oktober 2019-april 2020: utarbeidelse av Planstrategi 2020-2024, og eventuelt planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 3. April 2020-april 2021: Eventuell revidering av kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 4. April 2021-april 2022: Eventuell revidering av kommuneplanens arealdel Fase 3 og 4 forutsetter vedtak om revidering av hele eller deler av kommuneplanen. I løpet av våren 2019 har det blitt utarbeidet to dokumenter; et Grunnlagsdokument som viser nåværende situasjon, fremtidige utfordringer og muligheter for Bærum kommune som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør, samt Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Strukturen i Grunnlagsdokumentet er bygget opp etter tradisjonell temainndeling, men har også henvisning til FNs bærekraftsmål og de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. Grunnlagsdokumentet og Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer vil være utgangspunkt for arbeidet med Planstrategi 2019-2023, og eventuelt planprogram for revidering av kommuneplanen, som startes opp med nytt kommunestyre i oktober 2019. Som en del av denne prosessen er det også behov for å få avklart hvordan og hvor detaljert FNs bærekraftsmål skal tas inn i kommuneplanens samfunnsdel.
Som en start på planstrategifasen i kommuneplanprosjektet vil rådmannen derfor trekke inn FNs bærekraftsmål i forbindelse med folkevalgtopplæring med kommunestyret og i egne sesjoner med Ungdomsrådet, Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Videre vil det lages et opplegg for egne politiske verksteder hvor det vil jobbes mer detaljert med bærekraftsmålene, herunder et utvalg av bærekraftsmål for arbeid med Planstrategi 2019-2023 og eventuelt revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Som en del av revideringen av kommuneplanen er kommunen lovpålagt å gjennomføre ulike medvirkningsprosesser med blant annet innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Rådmannen mener det i aktiviteter og arrangementer tilknyttet dette vil være hensiktsmessig å trekke inn bærekraftsmålene. For å skape oppmerksomhet og spre kunnskap om bærekraftsmålene vil det også være hensiktsmessig å synliggjøre målene på andre arrangementer. Rådmannen mener at det bør ses på om bærekraftsmålene kan bli en del av aktiviteter kommunen allerede arrangerer, som for eksempel Sandvika byfest. Det legges også opp til en rekke aktiviteter gjennom Klimaklok-arbeidet som har et tydelig grensesnitt mot bærekraftsmålene, for eksempel i arbeid ute ved skole og barnehagene. Kunnskapskommunen Bærum er en kunnskapskommune. En stor andel av befolkningen har høy utdanning. Store og små bedrifter bidrar til et kunnskapsintensivt og kunnskapsdrevet næringsliv. Næringslivet har en internasjonal profil og mange av de store bedriftene har egne forsknings- og innovasjonsavdelinger. Det «produseres» mye kunnskap her. Grunnutdanningen i offentlig og privat regi i kommunen har god kvalitet. Andelen elever som fullfører videregående skole, er den høyeste i landet. Bærum er også et område av interesse for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, primært i form av samarbeid om prosjekter og faglig utvikling. Noen bedrifter investerer også i forskning ved universitetene. Som kommune er Bærum opptatt av kunnskapsutvikling fordi det ut fra ulike lokale framskrivninger er behov for å omstille virksomhet til nye rammebetingelser og arbeidsformer. I tillegg er det også behov for at kommunen tar grep for å følge opp ulike globale utfordringer og mål; i denne sammenheng vil blant annet arbeidet med FNs bærekraftsmål være mest aktuelt. Det er også nødvendig for kommunen å utvikle tjenester i takt med samfunnsmessig og teknologisk utvikling og se på muligheter for samhandling. I innovative partnerskap mellom kommunen, innbyggere, næringsliv og akademia kan det i fellesskap skapes noe som er vanskelig å få til hver for seg. På denne måten vil et slikt partnerskap skape merverdi for alle parter, samtidig som det også forutsetter medansvar for beslutning og gjennomføring. Dette er særlig avgjørende når utfordringene er store og sammensatte, som for eksempel arbeid med FNs bærekraftsmål. Bærum kommune vil derfor utforske mulighetene for innovative partnerskap i arbeidet med FNs bærekraftsmål. For mer informasjon om kunnskapskommunen se sak om FOU-kommunen Bærum, saksnummer 19/9963. United Smart Cities Hva er The United Smart Cities programmet? United Smart Cities programmet er et globalt initiativ, etablert av UNECE (United Nations Economic
Commission for Europe) i samarbeid med OiER (Organization for International Economic Relations), andre internasjonale organisasjoner, byer, industri og finanssektoren. Programmet er basert FNs bærekraftsmål, og tar sikte på å løse byutfordringene i mellomstore byer/smarte byer og støtte innføringen av 2030-agendaen på lokalt nivå. Målet er å satse på teknologi som bidrar til et bedre samfunn for innbyggerne. Gjennom bærekraftig utvikling av byområder og smarte byer arbeider programmet for å utvikle tverrsektorielle partnerskap, og skape en utvekslingsplattform for smarte byer globalt. FN-organisasjonen OiER har bygd opp en rekke nøkkelindikatorer som brukes for å forstå bærekraftevnen til byene. Nøkkelindikatorene er basert på FNs bærekraftsmål. Denne tilnærmingen gir strukturert informasjon om ulike aktivitetsområder i byutviklingen på klima, miljø, samfunn, kultur, og økonomi- dimensjonene. Programmet evaluerer byene, utvikler byprofiler basert på nøkkelindikatorene, og støtter strategier i forbindelse med byplanlegging og prioriteringer. Videre hjelper programmet med å evaluere byprosjekter og framdrift i tillegg til finansieringsordninger. Som første byregion i Norge gikk Nye Ålesund, sammen med Sula og Giske inn dette nettverket og løfter frem følgende fordeler med å være med i nettverket: Dette arbeidet kan være med å peke ut felles mål og retning, og sikre et systematisk arbeid opp mot FNs bærekraftsmål Hjelpe byer til smarte og bærekraftige løsninger, og hjelpe til med prioriteringer Støtte opp under utvekslingen av erfaringer mellom land og byer som setter i gang smarte og bærekraftige aktiviteter Oppmuntre til samarbeid mellom internasjonale, nasjonale og lokale interessenter Sikre utveksling av kunnskap og styrke nasjonale og lokale ledere i arbeidet med å utvikle og iverksette politikk og handlinger som forbedrer folk sin hverdag og effektiviteten til byer. Bærum kommune har flere initiativer som bygger opp under FNs bærekraftsmål, og har jobbet systematisk med klimaarbeidet gjennom klimaklokarbeidet. Rådmannen ønsker å kartlegge nøkkelindikatorene for å støtte oppunder arbeidet med ny kommuneplan. Når kartleggingen av indikatorene er utarbeidet ønsker Rådmannen å vurdere medlemskap i United Smart City programmet og eventuell videre bruk av nøkkelindikatorene i Bærum kommune. Dette vil representere en mulighet for ytterligere kraftsamling og resultatoppnåelse innenfor klimaklok og bærekraftig utvikling. Vedlegg: Vedlegg - Orienteringssak bærekraftsmål 4345103 Behandlingen i møtet 28.05.2019 Eldrerådet Votering: Rådmannens forslag tas til orientering.
Eldrerådet-28.05.2019-036/19: Kommunens mål og arbeid i lys av FNs bærekraftsmål tas til orientering. Behandlingen i møtet 27.05.2019 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Votering: Rådmannens forslag tas til orientering. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne-27.05.2019-034/19: Saken tas til orientering. Behandlingen i møtet 27.05.2019 Ungdomsrådet Votering: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Ungdomsrådet-27.05.2019-035/19: Ungdomsrådet tar saken til orientering.