Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Like dokumenter
Afasi og demens. Inger Moen Februar, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog


Velocardiofacialt syndrom

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017

Samtaleguide om barnets morsmål

HENVISNING BARN/ELEV

Hvordan bevare god kommunikasjon

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Språklig utredning av fremmedspråklige

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

FRA BARNEMUNN. En foreldreveileder om barns språkutvikling fra fødsel til 5 år. Oversatt og bearbeidet av Frederik Bjørnstad

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Språk og språkutvikling hos personer med cri du chatsyndrom

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Hva er å kommunisere?

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Klasse H. Uke Navn: Sett av:

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Lærerens tilrettelegging av språkvansker i skolen på barnetrinnet

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Henvisning til PP-tjenesten

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Logopedisk senter i Trondheim

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Hvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast)

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

PP-tjenesten for Holmestrand og Sande

KARTLEGGINGSMATERIELL SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Læreplan i engelsk for hørselshemmede

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Læreplan i norsk - kompetansemål

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR SKOLENE I MELDAL KOMMUNE

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken

Henvisning til PP-tjenesten

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Enkel beskrivelse av somali

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Læreplan i norsk - kompetansemål

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

Se meg helt ikke stykkevis og delt

De pedagogiske tilbudene

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Læreplan i norsk - kompetansemål

Nedsatt kognitiv funksjon

Faktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage.

Læreplan i norsk - kompetansemål

Tidlige tegn på autisme

HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SKIEN KOMMUNE for barn under opplæringspliktig alder Unntatt offentlighet Jfr. Off.l 13

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

Transkript:

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped

Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne pakken i Språkløyper: språkvansker som primærvanske utviklingsmessige språkvansker/språkforstyrrelser Tidligere kalt spesifikke språkvansker

Mulige tegn på språkvansker Babler lite som baby Tidlig språkutvikling går sent Første ord (ofte med unntak av mamma, pappa og hei) mellom 3 og 4 år Vansker med å oppfatte språklige beskjeder Lite interessert i å bli lest for, spesielt hvis det er lite billedstøtte

Mulige tegn på språkvansker, forts. 4-5-åring vanskelig å forstå for ukjente, bruker enkle setninger, har et begrenset ordforråd og/eller sliter med ordbøyning OBS vanlig at barn i den alderen bøyer ord feil (eks tulte og flydde for tullet og fløy), men ikke vanlig at de f eks bruker presensform av verbet i stedet for preteritum Foretrekker ofte å leke med yngre barn

Diagnose ICD-11 Beskrivelse: Utviklingsmessige språkvansker er medfødt/opptrer tidlig i et barns utvikling Vansker med å forstå og/eller produsere språk (talespråk eller tegnspråk) eller i å bruke språk kommunikativt Vansken er større enn det som kan forventes innenfor et normalt variasjonsområde ut fra levealder og barnets kognitive fungering Vanskene kan ikke forklares av sosiale eller kulturelle faktorer, og heller ikke av fysiske, sansemessige eller nevrologiske forhold Den antatte årsaken til vanskene er kompleks, og i mange tilfeller ukjent Følgende er ekskludert: Autismespektervansker Nevrologiske sykdommer Døvhet Selektiv mutisme

Utviklingsmessige språklydsvansker ICD-11 Kjennetegn: Vansker med tilegnelse, produksjon og persepsjon av tale Avvikende uttale med flere og mer alvorlige feil enn forventet ut fra alder og kognitiv fungering Resulterer i nedsatt forståelighet og har en vesentlig negativ effekt på kommunikasjonen Uttalefeilene er til stede i den tidlige utviklingen, og kan ikke forklares av sosiale, kulturelle eller andre miljømessige faktorer Vansken kan ikke fullt ut forklares av nedsatt hørsel eller av strukturelle eller nevrologiske forhold Inkludert: Funksjonelle uttalevansker Ekskludert: Døvhet, nevrologisk skade eller sykdom, dysartri

Språklydsvansker forts Språklydsvansker er en samlebetegnelse for vansker med produksjon av språklyder Kan være en vanske kun med tale (artikulasjon) Kan være en vanske med språklydssystemet (fonologien) og dermed en språkvanske Språklydsvansker er en av hovedgrunnene til at små barn henvises til logoped Språklydsvansker som vedvarer etter fylte 5 år har dårligere prognose og er ofte en del av en språkvanske Gir ofte også vansker med lese-/skriveinnlæring

Språk vs tale Språk er et mentalt fenomen Språkevnen sitter i hjernen Fonologien er en del av språket Utviklingen av et godt talespråk forutsetter fonologisk kompetanse Tilegnelse av skriftspråk forutsetter også fonologisk kompetanse Tale er et rent motorisk fenomen Talen produseres gjennom et samarbeid mellom lunger, svelg, tunge og lepper Det er mulig å ha god fonologisk kompetanse uten å kunne produsere tale, men det er ikke mulig å ha en adekvat tale helt uten fonologisk kompetanse

Fonologisk vanske Språkvansker vs talevansker Språkvanske, altså en vanske med strukturen i språket Vansker med å bruke lyder riktig i ord selv om de får til å uttale lydene riktig Vansker med å oppfatte lydlige forskjeller i det de hører En fonologisk vanske vil få følger for skriftspråklig tilegnelse Talevanske En ren talevanske, f eks [j] for /r/ eller lespe-/s/, er ikke en språkvanske Berører ikke barnets evne til å skille lyder fra hverandre Berører ikke barnets evne til å forstå hva andre sier Berører ikke barnets evne til å lære å lese og skrive Barn kan ha både en fonologisk vanske og en talevanske samtidig

Årsak og forekomst Årsaken til språkvansker er ikke kjent Hypoteser: Hjerneskade ved fødselen Gjentatte ørebetennelser Lite stimulerende språkmiljø hjemme Genetiske faktorer Tvillingstudier Forekomst: ca 5-7 % av førskolebarn, synker med økende alder Flere gutter enn jenter er rammet

Kartlegging og tiltaksplanlegging For å vite hvilke tiltak som er relevante, er det nødvendig med en grundig kartlegging av vanskene Normerte tester, uformelle tester, spontantale Man trenger blant annet å finne ut: Hvilke språklige mønstre som finnes Hvilke språklige mønstre som mangler Om det er variasjon i hvilke strukturer personen mestrer, og om det i så fall er noe som kan forklare denne variasjonen Det er viktig å finne ut hvordan barnets språkforståelse er forstår barnet faktisk språket, eller kompenserer det ved god situasjonsforståelse?

Hva kan være vanskelig? Personer med språkvansker kan streve med alle områder av språket Grammatikk Fonologi Semantikk Ordleting Verbalt minne Pragmatikk

Verbalt minne Forståelse forutsetter at man fastholder det man hører lenge nok til at man klarer å prosessere det Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som man kan utføre andre kognitive operasjoner, er kritisk En nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse

Ordleting Talehastighet i vanlige, uformelle samtaler: ca 150-200 ord per minutt Pause mellom samtaledeltagernes turer: mindre enn et halvt sekund Prosesseringen av språk går raskt Personer med språkvansker strever ofte med å finne riktig ord raskt nok De kan bruke et ord som ligner fonologisk (f eks bunad for dugnad) De kan bruke et ord som ligner semantisk (f eks løve for tiger) Ordletingsvansker påvirker deltagelse i samtaler og virker inn på all bruk av språket (muntlig og skriftlig)

Språket i bruk Pragmatikk Rent språklig fenomen, inkluderer blant annet evnen til Turtaking Å holde seg til temaet i en samtale Å gi relevant informasjon Å gi passe mye informasjon Å tolke andres utsagn slik de er ment, f eks gjenkjenne spøk, ironi og overført betydning Relatert til Sosiale kommunikasjonsvansker I tillegg til det språklige, er også ikke-språklige faktorer tatt med, blant annet blikkontakt, tolking og bruk av ansiktsuttrykk og kroppsspråk, fysisk avstand til samtalepartner

Språkløyper Lenke til plakat med kjernekomponenter https://sprakloyper.uis.no/getfile.php/13404869/sl/barnetrinn/pdffiler/barnehageplakat_sprakvansker_bokmal.pdf Lenke til økten Språkvansker https://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryid=21381 16