Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010
Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble satt i drift i 1972 som et mekanisk/kjemisk renseanlegg Utvidet med nitrogenfjerningstrinn i 2003 Renser avløp fra ca 95 000 innbyggere, og prosessavløp fra Coca Cola Drikker. Har også avtale om rensing av avløp fra Frogner i Sørum kommune. Renseanlegget er plassert i fjell, med adkomst fra Strandveien i Skedsmo kommune. Selskapets administrasjon er lokalisert i Strandveien. Selskapet har felles administrasjon med NRV IKS NRA ble etablert som interkommunalt selskap pr 1.1.2008 og tok over virksomheten og alle ansatte fra RA-2 AS. RA-2 er opprettholdt som oppryddingsselskap NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 2
NRAs utfordringer Utgangspunkt i dag: Selskapet forholder seg til forurensningsforskriften og klarer utslippskravene med bra margin. Likevel et faktum at det samlede utslippet (renset avløp + overløp) må reduseres, hvis man skal klare kravene til god økologisk tilstand i Nitelva. Tilførselen av avløpsvann øker gjerne 8-10 ganger i perioder med stor nedbør, som medfører betydelige overløpsutslipp. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 3
Rammebetingelser Utslippstillatelsen for renseanlegget Det foreligger en foreløpig utslippstillatelse fra 1997 Avløpsdelen i forurensningsforskriften Vannforskriften/EUs vanndirektiv Vannbruksplan/tiltaksanalyse for Nitelva - Fastsettelse av mål for god økologisk tilstand i Nitelva - Handlingsplan må baseres på oppdaterte kost/nytte-vurderinger NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 4
Henvendelser fra nabokommuner Flere kommuner henvender seg til NRA og forespør muligheter og betingelser for tilknytning til renseanlegget Deres utgangspunkt: Gamle, nedslitte og til dels overbelastede anlegg, som ikke tilfredsstiller dagens HMS-krav (arbeidsmiljø). De fleste er bygd på 70-tallet. Noen har utslipp til en sårbar resipient, andre har ikke. Aktuelle alternativer: Tilknytning til NRA eller bygging av et nytt anlegg. Rehabilitering av eksisterende anlegg er også et alternativ for noen av kommunene. Vesentlig fokus på økonomi. Henvendelsene berører følgende anlegg: - Fetsund renseanlegg i Fet kommune, som har utslipp til Glomma. Vurderer å bygge nytt anlegg som alternativ til NRA-samarbeid. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 5
Henvendelser fra nabokommuner - Sørumsand renseanlegg i Sørum kommune, som har utslipp til Glomma. Vurderer å bygge et nytt anlegg som alternativ til NRAsamarbeid. - Ytre Enebakk (Mjærvassdraget) og Kirkebygda i Enebakk (Glomma). Fylkesmannen stiller krav til flytting av utslipp til annet vassdrag, som betingelse for ytterligere utbygging i Ytre Enebakk. - Gjerdrum renseanlegg med utslipp til lokal bekk med forbindelse til Leira. De har vedtatt å bygge et nytt renseanlegg, men ønsker likevel å vurdere alternativer. - Kløfta renseanlegg i Ullensaker, med utslipp til Leira. Ønsker i utgangspunktet mest å oppgradere eksisterende anlegg. - Slattum, Rotnes og Åneby renseanlegg i Nittedal, som har utslipp til Nitelva. Vurderer 3 alternativer; Rehabilitering av eksisterende anlegg, overføring til Oslo (Bækkelaget) og overføring NRA. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 6
NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 7
Ny utfordring for NRA Hvem skal tilbys å bli med i samarbeidet? Hvilke kriterier skal legges til grunn for et slikt valg? Hvilken kapasitet har vårt eget renseanlegg? Kan vi oppfylle kravene til redusert totalutslipp (renset avløp + overløp), hvis vi tar inn avløp fra andre kommuner? Hva med framtidige krav i ny utslippstillatelse og hva med vannbruksplanutvalgets tiltaksplan. Hvilke tiltak må iverksettes for å øke kapasiteten og hvor lang levetid vil renseanlegget ha med den nye kapasiteten? Hvilken prosess skal selskapet ha i forhold til sine eiere og hvilken prosess skal vi ha i forhold til de aktuelle kommunene? Bør det iverksettes en regionalt styrt prosess en fellesutredning? NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 8
Hva gjør vi? 1. NRA tar initiativ til et høringsmøte med ovennevnte kommuner desember 2008 Hver kommune presenterer status i forhold til vurderinger og beslutninger NRA foreslår en fellesutredning, som forkastes av hensyn til tiden beslutninger må tas raskt NRA utfordres til å komme med tilbud i form av betingelser for å motta avløpsvann NRA kvitterer med å si at en slik beslutning må utredes i forhold til muligheter og konsekvenser Interessante diskusjoner oppstår i forhold til hvor vi er om 30 år, og noen av kommunene vurderer mulige samarbeidsløsninger seg i mellom NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 9
Hva gjør vi? 2. NRA innhenter eierkommunenes syn, og de ser positivt på at det igangsettes en utredning om en mulig utvidelse av avløpssamarbeidet med andre kommuner (juni 2009) 3. Selskapet iverksetter et utredningsarbeid som skal belyse økonomiske og miljømessige konsekvenser av økt tilknytning, herunder også kapasitetsmessige vurderinger av renseanlegg og transportsystem. 4. Det avklares hvilke kommuner som fremdeles er interessert i en slik vurdering. Kun Gjerdrum og Nittedal kommune bekrefter fortsatt interesse. Gjerdrum trekker sin interesse etter hvert. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 10
Organisering av utredningsarbeidet - delutredninger Vurdering av ulike teknologier, som supplement til dagens renseløsning Kartlegging av renseanleggets kapasitet, og potensiale for økt kapasitet Modellanalyse av ledningsnettet (kapasitetsvurderinger og utslippsberegninger for ulike scenarier) Sammenstillingsrapport utarbeides på bakgrunn av delutredningene NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 11
Resultater For å kunne ta imot avløp fra Nittedal kommune : - må kapasiteten på en sentral pumpestasjon oppgraderes, og en ny ledning legges helt fram til innløpstunnelen på renseanlegget. - må det gjennomføres noen mindre tiltak for å øke hydraulisk kapasitet i renseanlegget til 1400 l/s (pågående arbeider) Ovennevnte tiltak gir grunnlag for en formidabel reduksjon av overløpsutslippene, og bør gjennomføres uavhengig av om Nittedal blir med i samarbeidet. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 12
Resultater For å kunne ta imot avløp fra Nittedal må det også iverksettes tiltak for å øke kapasiteten på rensing av fosfor, organisk stoff og nitrogen innen år 2017. Aktuelt tiltak: Omlegging av driften av det biologiske rensetrinnet. Hvis Nittedal ikke blir med, kan selskapet vente til år 2028 med å iverksette dette tiltaket. Totale investeringskostnader (alle tiltak): ca 95 mill kr. Ny levetid for anlegget: ca år 2060 NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 13
Resultater vurdering av fordeler Økonomiske fordeler av å ta i mot avløpsvann fra Nittedal: Effekten på enhetsprisen (kr/m 3 ) blir marginal, men dagens eierkommuner får flere å dele regninga med, for tiltak som uansett vil bli iverksatt på et gitt tidspunkt. Dette gjelder også eventuelle ytterligere kostnader som påføres selskapet som følge av skjerpede krav i ny tillatelse fra Fylkesmannen. Miljømessige fordeler av å ta imot avløpsvann fra Nittedal kommune: Totalutslippet til Nitelva vil bli betydelig redusert (ca 3 tonn tot-p) med de angitte tiltak. Sett fra et miljømessig ståsted vil dette være viktigere enn å knytte avløpet fra Nittedal til NRA. Men effekten av tiltakene vil være der fullt ut også om Nittedal blir med. Avløpet fra Nittedal representerer et tilleggsutslipp på ca 300 kg tot-p. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 14
Status og videre fremdrift Rapporten er nylig behandlet av styret, som vil legge fram resultatene for representantskapet Eierkommunene har besluttet at de vil ha hånd om den videre prosessen Hvis det er vilje til å inngå et samarbeid med Nittedal kommune har man bl.a. følgende avklaringsbehov: - Hvordan finansieres nødvendige investeringer - Skal Nittedal kommune inngå som ny eier eller er det mer aktuelt med en langsiktig avtale - Skal det beregnes en inngangsbillett for å bli fullverdig medlem NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 15
Erfaringer fra prosessen Prosessen har ikke vært ideell, men vi ender kanskje opp med de riktige valgene likevel? Valg av renseløsninger og samarbeidsmodeller må knyttes opp til hva som tjener resipienten. Kommuner/selskaper som har utslipp til samme resipient/vassdragsområde bør gå sammen om felles utredninger, for å finne de mest optimale løsninger (uavhengig av kommunegrenser) Om NRA-samarbeidet utvides, er det mest nærliggende at det skjer med Nittedal. De andre kommunene har utslipp til andre, og mindre sårbare eller belastede resipienter (Glomma, Leira). Vi bør ikke vente for lenge med å drøfte neste trinn i valg av renseløsninger for Nedre Romerike 20 år går fort! NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS 19. mai 2010 Side 16