Tilstandsrapport operasjonsstuer

Kunde: Oslo universitetssykehus hf Tilstandsrapport operasjonsstuer OUS HF, Ortopedisk avdeling Oslo Legevakt 2012-12-11 Oppdragsnr.: 5124177

02 11. des 2012 Endret etter kommentarer fra OUS. Ø. Skauge K. Gulbrandsen K. Selvik Ø. Skauge 01 15. nov 2012 Første versjon Ø. Skauge Ø. Skauge K. Gulbrandsen K. Selvik Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2012-12-11 Side 2 av 34

Innholdsfortegnelse 1 Konklusjon 4 1.1 Konklusjon Elektro 4 1.2 Sikker forsyning av gass og trykkluft 5 1.3 Miljøkrav - cfu 5 1.4 Øvrige tekniske støttesystem 6 2 Sammendrag observasjoner 7 3 Introduksjon 10 3.1 Hensikt 10 3.2 Omfang og begrensninger 10 4 Ortopedisk avdeling 11 4.1 Klassifisering renhet operasjonsrom 11 4.2 Planløsning 13 4.3 CFU-målinger 14 4.4 Bekledning 14 4.5 Vask 14 5 Bygg 15 5.1 Tilstand operasjonsrom 15 5.2 Støtterom til operasjonsrom 16 5.3 Korridor 16 5.4 Øvrige rom 16 6 VVS Installasjoner 17 6.1 Sanitæranlegg 17 6.2 Varmeanlegg 17 6.3 Brannslukking 17 6.4 Gass og trykkluft 18 6.6 Luftbehandling 19 7 Elkraftinstallasjoner 21 7.1 Krav - Elektro 21 7.2 Basisinstallasjoner elkraft 21 7.3 Strømforsyning generelt 22 7.4 Nødstrøm forsyning 23 7.5 Dokumentasjon og beregninger 24 7.6 Lys 24 7.7 SD anlegg 24 7.8 Heiser 24 8 Tele og automatisering 25 8.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 25 8.2 Alarm og Signalsystemer 25 9 Forskrifter, standarder og veiledere 26 10 Bilder 27 11 Vedlegg 34 2012-12-11 Side 3 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 1 Konklusjon 1.1 KONKLUSJON ELEKTRO Dagens anlegg mangler alle sikkerhetsbarrierene som i dag blir installert på nye operasjonsrom. Det eksisterer ikke nødstrømsforsyning, overvåkning, alarm, medisinsk skilletrafo og beregninger av kabler og vern i anlegget. Manglene i anlegget er veldig kritiske, sett i forhold til dagens forskrifter for strømforsyning til medisinske områder Gr. 2, medfører bruken av anlegget et risikonivå som er høyere enn det dagens forskrifter tillater. En enkel jordfeil et sted i anlegget kan, med stor sannsynlighet, være farlig for pasientens liv og helse. En eventuell oppgradering av operasjonsstuene vil medføre en total rehabilitering hvor alle underfordelinger og kabling etter underfordelinger må rives ut og installeres på nytt, nye bæresystemer må installeres slik at kravene gitt i NEK EN 50174 ivaretas. Nye tekniske arealer for avbruddsfri strømforsyning (UPS) må bli gjort tilgjengelig. En ombygging i eksisterende hovedfordeling må utføres for å kunne utbedre manglene ved dagens nødstrømsforsyning. Det er få mangler på det teletekniske i bygget, byggets tele og data fordelinger har ingen batteribackup og kan skape store forsinkelser i virksomheten ved et eventuelt utfall av nettforsyningen til bygget. Utbedringene vil medføre en stengning av virksomheten under hele byggeperioden. Utbedringer som minst burde gjøres er: For hvert operasjonsrom må det installeres et medisinsk IT-system med underfordelinger og alarmpanel i operasjonsrommene. Utjevningsforbindelser i operasjonsrom gjennomgås..(dette er nødvendig hvis driften fortsetter uten forandringer). Oppgradering av kursopplegg og lysnivå til generell takbelysning. Avbruddsfri strømforsyning (UPS) må opprettes for å ivareta sikker strømforsyning til operasjonsrom iht. krav i NEK 400:2010 710. Dokumentere kortslutnings- og selektivitetsberegninger i dagens anlegg.(dette er nødvendig hvis driften fortsetter uten forandringer). Installere batteribackup, eller tilkoble operasjonslampene til avbruddsfri strømforsyning. Merking av eksisterende anlegg..(dette er nødvendig hvis driften fortsetter uten forandringer). Installere uttakssentraler i tak. Utbedre kravene for nødstrømsforsyning til operasjonsrommene, her har man flere muligheter, men alle medfører store forandringer i eksisterende anlegg. Utskifting av begge sengeheisene i tilknytning med Operasjonsrom og postoperativ avdeling. Installere UPS forsyning på alle tele/data fordelinger i bygget. 2012-12-11 Side 4 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 1.2 SIKKER FORSYNING AV GASS OG TRYKKLUFT I Norge benyttes SIS HB 370 (Säkerhetsnorm för medicinske gasanläggningar) som bransje standard. Krav til forsyning innebærer at det skal finnes tre ulike kilder for hver av mediene. Den primære kilden skal være permanent tilsluttet og være hoved forsyningen til systemet. Den sekundære kilden skal også være permanent tilsluttet, og skal automatisk forsyne systemet ved bortfall av primærkilde. Reservekilden skal være permanent tilsluttet systemet, og skal kunne forsyne systemet manuelt eller automatisk. Reservekilde kan lokaliseres i nærhet av uttak. Utbedringer som minst burde gjøres er: Etablering av trykkvaktsentral med alarm til OP stuer. Disse må utstyres med reservegassflasker oppe på avdelingen. 1.3 MILJØKRAV - CFU I Norge klassifiserer man miljøkrav til operasjonsstuer iht. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. < 10 cfu/m3 (ultraren operasjonsrom) ved spesielt infeksjonsfølsom kirurgi så som innsetting av fremmedlegemer, ortopedi, hjerte/kar og nevro-kirurgi. < 100 cfu/m3 (generelt operasjonsrom) ved alle andre kirurgiske prosedyrer. Det er sykehuset som er ansvarlig for å definere klasse iht bruk. Operasjonsstuene ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt er definert og periodisk testet iht. kriterier for 100 cfu/m3. Gjennomgang av prosedyre og historiske data for cfu målinger viser at operasjonsstuene tilfredsstiller kravene til 100 cfu/m3. Operasjonsrommene er av eldre årgang og fra byggeår med unntak av 74, 75 og 77 som har hatt en senere oppdatering. Operasjonsrommene tilfredsstiller fortsatt funksjonskravene fra denne tidsepoken, men i forhold til dagens «beste bransjepraksis» og europeiske standarder, er de ikke egnet for benyttelse til operasjoner som er å anse som spesielt infeksjonsfølsom kirurgi, og derfor krever 10 cfu/m3. Operasjonsrommene og støtterom er generelt slitt/skadet og med mindre heldige løsninger som gjør effektiv vask vanskelig. Spesielt rom 71 og 72 med tilhørende støtterom bærer tydelig preg av manglende vedlikehold. Samlet sett vil den bygningsmessige tilstanden gjøre rutinemessig vask og desinfisering spesielt tidkrevende. Dersom det blir oppvekst av seiglivede mikrober og sporedannende, vil det være særdeles utfordrende å få bukt med problemet. Ventilasjonsteknisk overholder ikke Operasjonsrom 71, 72 og 77 gjeldende veiledende krav til fortynning og antall luftskift. Dette kan virke negativt på rommets evne til å holde et lavt cfu nivå under operasjoner. Dersom videre drift over tid, 5-10 år, fortsetter uten vedlikehold vil trolig forfallet fortsette med den konsekvens at å opprettholde 100 cfu kravet blir ytterligere utfordrende. Det anbefales å utføre reparasjoner på de åpenbare mange mindre skadene, spesielt i operasjonsrom 71 og 72. Å renovere operasjonsrommene opp til dagens standard, inkl. skifte av himlingssystem, vil være svært omfattende arbeid. 2012-12-11 Side 5 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 1.4 ØVRIGE TEKNISKE STØTTESYSTEM Vurderinger av øvrige tekniske anlegg er oppsummert i kap. 2. Norconsult ønsker å påpeke følgende forhold som er kritiske for driften av avdelingen. 1.4.1 Heis Heisene som tilknytter ortopedisk avdeling til postoperativ avdeling har driftsstans mange ganger i løpet av en måned. Avdelingen er helt avhengig av at heisene er i drift slik at pasientene kan komme raskest mulig til postoperativ avdeling. Et lengre opphold for pasienten i heisen ved en driftsstans kan være farlig for pasientens liv og helse. 1.4.2 Avløp Det framkommer at avløpssystemet på avdelingen ikke har tilstrekkelig kapasitet, slik at det jevnlig må spyles opp for ikke å gå tett. Det skjer fra tid til annen at avløpsvann kommer opp av sluk, noe som medfører behov for hastetiltak og opp spyling av avløp. 2012-12-11 Side 6 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 2 Sammendrag observasjoner Ved tilstandskontroll ved avdelingen av operasjonsstuene med tilhørende tekniske støttesystem ble det avdekket følgende: NS 3451, Bygningsdel 2 Bygg Overflater og fast innredning Generelt meget slitt med mye mindre skader på vegger, dører, karmer samt utenpåliggende plastkanaler og faste installasjoner. Operasjonsstue 71 og 71 er å anse i dårligere stand enn de øvrige. En del forbedringer er mulig med lokale reparasjoner. NS 3451, Bygningsdel 3.1 Sanitæranlegg Sykehuset henter forbruksvann fra offentlig nett. Tilførselen er stabil og god. Tappevannledninger ligger stort sett skjult i vegger og over himling. Stabil og god kapasitet på produksjon av varmt tappevann. Røranlegget bærer preg av å være klattet på. Det er kappet innpå mange forgreninger på enkelte rør, og andre rør er kappet og plugget. Avløp ligger på vegg og er utført i plast, som er koblet på støpejernsrør som kommer ut gjennom veggen. I tillegg til rør som benyttes til vaskene er det også flere rør som kommer opp gjennom gulvet. Gulvgjennomføringer står litt ut fra vegg, og det er vanskelig å gjøre rent bak disse. Eksisterende spillvannsledinger er utført i PVC, PP og støpejern. Spillvannsystemet fungerer stort sett etter hensikten. Det oppstår fra tid til annen stopp i systemet. Systemet bærer preg av å være lappet på, og det er noen ukonvensjonelle løsninger. NS 3451, Bygningsdel 3.2 Varmeanlegg Det er sentralvarme i bygget, men det er ikke radiatorer inne på operasjonsstuene. Disse er demontert og røroppstikk er plugget over gulv. NS 3451, Bygningsdel 3.4 Gass og trykkluft Lystgass distribueres fra underetasjer opp gjennom trappesjakt til operasjonsavdelingen. Uttakene og rørnettet bærer preg av den tiden dette var installert. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse, slik det burde være. Oksygen O2 anlegget er bygget opp med sentral distribusjon fra underetasje. Det er kun et uttak for Oksygen i operasjonsstuen dette er lokalisert på vegg. Uttakene bærer preg av den tiden dette var installert. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse, slik det burde være. Trykkluft produseres i sentralt i byggets underetasje. Luften føres opp til avdelingen via trappesjakt. Det er flere uttak for medisinsk trykkluft på vegg i stuene. Uttakene i enkelte stuer bærer tydelig preg av den tiden de var installert. Åpne manifolder med fordelinger, slangeklemmer, lakkskader på monteringsbøyle osv. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse, slik det burde være. Det er montert en slange som mest sannsynlig er koblet til byggets avtrekk for Evak. Denne løsningen bærer preg av lapping på anlegget. Generelt ser det ut til at slanger for de ulike gasstypene begynner å eldes. Det er stengeskap for hver stue ute i korridor, sli at de enkelte stuer kan kobles ut fra hovednettet ved behov. Rør og armaturer i trappesjakt bærer preg av den tiden dette var installert. 2012-12-11 Side 7 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 NS 3451, Bygningsdel 3.6 Luftbehandlingsanlegg Operasjonsstuene har korrekt overtrykk ift. nærliggende rom. Operasjonsrommene har omrøringsventilasjon. Operasjonsstuene får tilført luft via terminalfilter (ikke kontrollert hvilken klasse) og tilluftsdiffusorer i tak. Avtrekk i tak. Tilluftsdiffusorene 4 eller 6 stk er plassert sentrert i rommet. Dette skaper en delvis renere sone i midten av rommet, men med infiltrasjon fra rommet for øvrig. Operasjonsrom 77 skiller seg fra de øvrige ved at det er tilluft via skråskjerm. Dette gir et annet strømningsmønster der tilluft strømmer skrått over operasjonsbordet, men dette er allikevel å anse som omrøringsventilasjon. Rom Areal [m 2 ] Linearitet Fortynning 1:100 [min] Antall luftskift (beregnet ift. sporgass) 71 37 Middels 26 min. 10 pr/time 72 38 Middels 21 min. 13 pr/time 74 26 God 19 min. 15 pr/time 75 26 God 16 min. 18 pr/time 77 19 Middels 26 min. 11 pr/time Operasjonsrom 71, 72 og 77 overholder ikke gjeldende veiledende krav til fortynning og antall luftskift. Dette kan virke negativt på rommets evne til å holde et lavt cfu nivå under operasjoner. Operasjonsstuene forsynes fra ett luftbehandlingsanlegg. Korridor og felles servicerom på felles aggregater. Aggregat for operasjonsstuer er plassert i rom på tak over operasjonsavdelingen. Aggregatet har batterigjennvinning. Aggregatet forsyner stuene via utvendige kanaler med avgreninger til hver stue ned gjennom taket. Aggregatet er forholdsvis nytt (nov. 2005), og ser ut til å være av akseptabel mekanisk kvalitet. Det er ikke meldt om lekkasjer i forbindelse med takgjennomføringer, men slik disse er utført, utgjør de et svakt punkt for takkonstruksjonen. Videre er det montert elektriske ettervarmebatterier på kanalene ned til hver stue. Disse er tildekket med en metallkasse med spennbånn. Dette er også et sårbart punkt med hensyn til fuktinntrenging, som kan følge kanalen ned til stuen. NS 3451, Bygningsdel 3.7 Luftkjøling Luftkjøling til operasjonsstuene produseres sentralt. Det er kun luftbehandlingsaggregatet som forsynes med isvann. NS 3451, Bygningsdel 4.0 Elkraftinstallasjoner Byggets tekniske anlegg mangler alle sikkerhetsbarrierer som i dag er et krav for gr. 2 rom. En eventuell operasjon med en aktiv jordfeil i bygget kan medføre fare for liv og helse til pasienten. Det mangler medisinsk IT- system på alle de befarte rommene som gjør at en operasjon kan medføre et risikonivå som er høyere enn det dagens forskrifter tillater. Det må opprettes et medisinsk IT system for å skape en sikker strømforsyning til operasjonsrommene. Denne typen forsyningssystem er i dag et absolutt krav i NEK 400:2010 for gr.2 rom. Nødstrømsforsyningen i bygget tilfredsstiller ikke dagens krav, større endringer i hovedtavlen er nødvendig for å utbedre dette. Avbruddsfri strømforsyning eksisterer ikke i dagens anlegg, dette er et krav fra NEK 400:2010 i gr.2 rom. 2012-12-11 Side 8 av 34

Tilstandsrapport operasjonsstuer Oslo Legevakt Oppdragsnr.: 5124177 Revisjon:02 For å skape et godt arbeidsmiljø er lys en viktig faktor for å få dette til, og kvaliteten på lyset er ikke bra nok i alle operasjonsrommene og er dermed en viktig del av en eventuell modernisering. Heiser: Ortopedi avdelingen er avhengig av god tilknytning til postoperativ avdeling, ved legevakta befinner disse to avdelingene i forskjellige etasjer. Dette gjør at pasientene er avhengig av god driftssikkerhet på sengeheisene i bygget. Sengeheisene har driftsstans flere ganger i måneden og ofte tar det lang tid å utbedre disse stansene. Et lengre opphold i heisen kan medføre fare for liv og helse til pasienten. En heis er planlagt byttet til sommeren. NS 3451, Bygningsdel 5.0 TELE OG AUTOMATISERING Tele og automatisering på bygget er i god stand, og kan for det meste brukes som det er i dag. Tele og data fordelingene på bygget har ikke avbruddsfri strømforsyning eller lokal batteribackup, dette må installeres for at datanettet skal fortsette sine prosesser ved et eventuelt strømbrudd. 2012-12-11 Side 9 av 34

3 Introduksjon 3.1 HENSIKT Hensikten med denne tilstandskontroll er å vurdere i hvilken grad operasjonsstuene overholder dagens krav definert i gjeldende forskrifter, standarder og veiledere. Tilstandskontrollen ble gjennomført oktober 2012 Øystein Skauge Knut Selvik Kim Gulbrandsen Aleksander Skram - Spesialrådgiver - RIV, senior spesialrom - RIE - Spesialrådgiver måleteknikk 3.2 OMFANG OG BEGRENSNINGER Omfanget av tilstandskontrollen som forespurt er: Kontroll av 5 stk Operasjonsrom ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt, bygget på 50-tallet (100 CFU med tilluft fra tak) Tilstandskontrollen skal inneholde både kvalitetsmåling av luft i stuene, samt rapport om tilstand på bygningsmessige og tekniske anlegg ifm. stuene. Dette innebærer gjennomgang av alle tekniske anlegg for El. og VVS, samt kommentarer for bygningsmessige forhold. Evt. avvik fra forskrifter, standarder og veiledere og gjeldende beste praksis, er viktig å identifisere pga. evt. behov for investeringer for å rette opp feil. Det ble gjennomført luftmengdemålinger og opprenskningstest med sporgass samt tilhørende beregning av antall luftskift pr time. Vedlagt i vedlegg 1. I tillegg ble det gjennomført en kontroll av luftretninger mellom de ulike rom, se vedlegg 2. I tillegg vil følgende kontrolleres: VVS automatikk Gassanlegg Lys Sanitær Sprinkler Oppvarming Trykkhierarki Gjennomgang av eksisterende dokumentasjon på tekniske anlegg Gjennomgang av eksisterende rutiner for drift og vedlikehold Gjennomgang av eksisterende rutiner for cfu målinger Denne rapport inkluderer ikke en vurdering av medisinsk teknisk utstyr. Denne rapport inkluderer ikke en vurdering av avdelingens størrelse eller kapasitet, samt avdelingens layout eller flyt mellom de ulike operasjonsstuer, innledningsrom, anestesi, lager, skyllerom mm. Norconsult ønsker allikevel å poengtere hvor viktig disse faktorene er for en effektiv avdeling og forebygging av postoperative infeksjoner. 2012-12-11 Side 10 av 34

4 Ortopedisk avdeling 4.1 KLASSIFISERING RENHET OPERASJONSROM 4.1.1 Krav I Norge er krav til operasjonsstuer beskrevet i: FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten 2-2 bokstav a nr. 2 og nr. 3 Institusjoner der det foregår kirurgisk virksomhet, isolering etter luftsmitteregime eller annen virksomhet som medfører at det stilles spesielle krav til luftkvaliteten i lokalene, må føre kontroll med ventilasjonen i de lokaler som nyttes. Forskriften pålegger institusjoner hvor slik virksomhet foregår, å føre kvalitetskontroll av ventilasjonssystemene. Forskriften beskriver ikke hva kvalitetskontroll av ventilasjonssystemene består av. Statens helsetilsyn sin «Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)» (Rundskriv IK-02/97) beskriver retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i operasjonsrom og denne benyttes også til klassifisering av operasjonsrom. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. < 10 cfu/m3 (ultraren operasjonsrom) ved spesielt infeksjonsfølsom kirurgi så som innsetting av fremmedlegemer, ortopedi, hjerte/kar og nevro-kirurgi. < 100 cfu/m3 (generelt operasjonsrom) ved alle andre kirurgiske prosedyrer. Det er sykehuset som er ansvarlig for å definere klasse iht bruk, dette er en klinisk betraktning. Operasjonsstuene ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt er definert og periodisk testet iht. kriterier for 100 cfu/m3. Det er ved denne tilstandsrapport ikke vurdert om operasjonene som blir gjennomført ved avdelingen ansees som operasjoner som tilsier 100 cfu eller 10 cfu operasjonsstuer, siden dette er en vurdering som skal vurderes av ansvarlig medisinsk personell. Operasjonsstuene er iht. dagens «beste bransjepraksis» og europeiske standarder ikke egnet for operasjoner som er å anse som spesielt infeksjonsfølsom kirurgi. Ingen av de vurderte Operasjonsstuene er tilrettelagt for «smitteoperasjoner» da de har overtrykk i ventilasjonssystemet som sprer luft fra rommet ut i omgivende rom, og likeledes at det ikke finnes slusefunksjon mot Korridor. Rundskriv IK-02/97 Statens helsetilsyn: Retningslinjene kommer ikke med anbefalinger når det gjelder andre forhold relatert til luftkvalitet så som temperatur, fuktighet, plassering av inntak og avsug, filtre, antall luftutskiftninger pr. tidsenhet etc. Ventilasjonen i operasjons-rom skal sikre: at tilført luft er til-strekkelig fri for mikrober 2012-12-11 Side 11 av 34

at mikrobebærende partikler som genereres i operasjonsrommet fjernes at luften i operasjons-området i minst mulig grad strømmer fra personer mot operasjonssår at det ikke er undertrykk i operasjonsrom slik at mikrober tilføres fra omgivelsene. Retningslinjer og veiledere gitt av Statens helsetilsyn, FHI og Ullevål Universitetssykehus er samstemte i primærårsak til mikrobeantall i operasjonsstuer, som igjen vil kunne øke sannsynligheten for postoperative infeksjoner. Rundskriv IK-02/97 Statens helsetilsyn: Mikrobetallet i operasjonsstuer o.l. og dermed den mikrobiologiske kvalitet påvirkes først og fremst av menneskelig aktivitet, dvs. antall personer tilstede, deres bevegelser og påkledning. En forutsetning er at operasjonsstuene med tilhørende tekniske støttesystemer fungerer som tiltenkt iht. aktuelle forskrifter, standarder og veiledere. Siden resultatet av cfu-målinger først og fremst påvirkes av partikler som genereres i selve operasjonsrommet, vil filtrering av tilluft til rommet være underordnet, mens påkledning og gode rutiner for bevegelse og trafikk være svært avgjørende for klassifisering av det enkelte operasjonsrom. For sterilisering, transport, lagring og annen håndtering av rent og urent gods anbefaler Norconsult standarden DS 2451-13 «Styring av infektionshygiejne i sundhedssektoren Del 13: Krav til genbehandling av steriliserbart medicinsk udstyr.» 4.1.2 Øvrige krav Da det ikke finnes norske standarder eller veiledere som direkte beskriver kontroll av ventilasjonssystemet utover cfu-målinger, består ofte kontrollen kun av cfu-målinger og mekanisk vedlikehold noe som er et mindre omfang enn hva standarder og veiledere i andre land beskriver. Håndbok i hygiene og smittevern 2008 (Ullevål Universitetssykehus) beskriver følgende krav til operasjonsstue: Vegger, gulv og tak må være lette å gjøre rent og overflaten må tåle sterke desinfeksjonsmidler. For å redusere antall postoperative infeksjoner er det viktig at bakterieantallet i luft reduseres under den operative fasen og at utstyr som bringes inn er minst mulig belastet med bakterier. Ventilasjon på operasjonsstuen: 15-25 luftutvekslinger/time avhengig av type inngrep. Friskluftstilførsel (filtrert luft) bør være minimum 15 liter/sekund/person + 2l/sek/m 2 overflate i rommet Overtrykk på operasjonsstuer og + 10 Pa sterile lager i forhold til resten av avdelingen. Luftbåren smitte. Det må være mulighet for å styre/stenge ventilasjonen på operasjonsstuer og avstenge luftsirkulasjon mot tilliggende rom og avtrekkskanaler slik at ikke smitte i form av luftbårne støvpartikler/aerosoler/dråpekjerner spres i operasjonsavdelingen og ventilasjonskanaler. Undertrykk bør kunne etableres ved en operasjonsstue som brukes til smitteoperasjoner og ved fare for luftsmitte/aerosoler av infeksiøst materiale; -25Pa. Trykkforhold ved denne enheten må holdes konstant. Fuktighet: 35-40%, høy fuktighet kan øke bakterievekst. Avveies mot behagelig arbeidsmiljø. Temperatur: 18-25 C, høyere temperatur kan øke bakterievekst/frigjøring fra hud. Bakteriemengde i luft blir angitt i cfu/m 3 luft Operasjonsstue, vanlig: <100 cfu/m 3 Operasjonsstue, ultraren: <10 cfu/m 3 Invasive undersøkelser/ operativ behandling ved laboratorier: <100 cfu/m 3 Sterillager/pakkerom: <100 cfu/m 3 2012-12-11 Side 12 av 34

Uheldige luftstrømmer: oppstår ved stor aktivitet, brå og store bevegelser. Vær alltid klar over hvor luftstrømmen går, særlig på LAF-stuer slik at ikke luft med smittebærende partikler føres fra personer og utstyr til pasientens sår. Unngå trafikk ut og inn av stuen pga. uheldige luftstrømmer. For øvrig bør man finne veiledning i følgende standarder: Byggenskap och Vårdhygien Vårdhygieniska aspekter vid ny- och ombyggnation samt renovering av vårdlokaler: 2010 SIS-TS 39:2012 CEN/TR 16244 March 2011 Final Draft DIN 1946-4:2008-12 ANSI/ASHRAE/ASHE Standard 170, Ventilation of Health Care Facilities HTM 03 Norconsult anbefaler i tillegg å benytte deler av kontrollprogrammet beskrevet i NS ISO 14644 serien (Cleanrooms and associated controlled environments) for bla kontroll av hepa-terminalfilter. 4.2 PLANLØSNING Operasjonsstuene ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt ble bygget på 50-tallet og er tilnærmet uendret siden den gang. Figur 1 Rom nr Areal [m 2 ] 71 37,4 72 38,1 74 25,8 75 25,5 77 19,3 Det er sjeldent at det forekommer anbefalinger på størrelse av operasjonsrom, typisk beskrives kravet som «tilstrekkelig stor». Med tilstrekkelig stor menes at operasjonsrommet er stort nok for det antall personer og utstyr som er tiltenkt samt at personellet kan bevege seg på en slik måte at man ikke snubler i slanger og ledninger og skumper bort i diverse utstyr. BOV 2012 «Operationssalen ska vara tillräckligt stor, till exempel minst 60 m2 för allmänkirurgi och ortopedi samt minst 85m2 för hybridsal.» 2012-12-11 Side 13 av 34

Det ble kommentert av personalet at operasjonsrommene er å anse som svært små ift. det antall personer og utstyr som benyttes. Typisk er det 3-4 personer, men kan også være 5-7. Personalet kommenterte at det var vanskelig å bevege seg fritt og stor risiko for å snuble i slanger og ledninger og dytte bort i utstyr. Rom Vask Utstyr benyttes av alle fem operasjonsstuer. Da dette rom ligger innenfor operasjonsrom 71 og 72 samt Håndvask, er dette en mindre heldig plassering av rommet med tanke mulig spredning av cfu. Størrelsen på dette rom, gjør at det er en risiko for sammenblanding av rent og urent gods ved full drift av operasjonsrommene og mye utstyr skal håndteres. Rom Skifte/Vask benyttes til vask av hender før operasjon på operasjonsrom 74 og 75. Dette er en mindre heldig plassering av rommet da man må gå igjennom operasjonsstuene for komme inn dit. Valg av planløsning iht. gjeldende standarder og veiledere vil i større grad fokusere på flyt av personell, pasient og rent og urent gods enn hva Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt har. 4.3 CFU-MÅLINGER Det utføres periodisk kontroll av cfu målinger i operasjonsrommene ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt. Prosedyren er korrekt basert på anbefalinger beskrevet i Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. Prosedyren beskriver at det skal benyttes både aktiv luftprøvetaker og nedfallsskåler, årlige kontroller. Ved denne tilstandsvurdering ble resultater for 2010 og 2011 gjennomgått. Det ble i oktober 2012 gjennomført nye cfu målinger. Resultatene av disse var ikke tilgjengelig ved befaring eller rapport, men det ble nevnt at det igjen hadde blitt funnet sopp og vask ble iverksatt. Oversikt over tidligere utførte kontroller viser resultater innenfor kravet < 100cfu/m3. Det er variasjoner i resultatene, men ingen målinger over kriteriet. Det er i forbindelse med denne tilstandsrapport ikke ansett som nødvendig å utføre ytterligere cfu-kontroller utover gjeldende prosedyre. 4.4 BEKLEDNING I Sverige har man gjort studier på ulike typer bekledning og partikkelavgivelser. Det er også konstatert en sammenheng mellom partikkelavgivelse og cfu i rommet jfr. SIS-TS 39:2012: «Vid omblandande strömning minskar teoretiskt den luftburna smittan i ett operationsrum med 70% om alla närvarande använder specialarbetsdräkt i stället för normalarbetsdräkt under förutsättning att förhållan-den i övrigt är desamma (samma antal personer, typ av operation och samma tilluftsflöde).» Den type bekledning som benyttes ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt (grønn overdel og bukse av bomull løs, ingen tetning i hals eller rundt armer) er den type som kommer dårligst ut i studiene. Dvs avgir betydelige mengder partikler, typisk øker dette ved antall vask. Denne type bekledningen benyttet ved Ortopedisk avdeling, Oslo Legevakt har trolig blitt vasket mange ganger. Avdelingen benytter i tillegg annen type bekledning enn «bomull grønt». Hvilke type og bruk ble ikke vurdert. 4.5 VASK Hyppig og effektiv vask vil kunne være en motvekt til mindre tilfredsstillende lokaler, ventilasjon og bekledning. Det ble befaring ikke gjennomgått vaskerutiner, men det ble opplyst om at mopper som benyttes vaskes lokalt på bygget. Norconsult vil poengtere viktigheten av at mopper som benyttes til vask av operasjonsrom må være helt rene. Fuktige mopper må ikke ligge lenge slik at vekts oppstår. Det er på operasjonsrom 72 installert et UV-lys system som benyttes om natten. Slike systemer har normalt positiv effekt på reduksjon av cfu i rommet. Validering av dette system ble ikke gått igjennom ved denne rapport. 2012-12-11 Side 14 av 34

5 Bygg 5.1 TILSTAND OPERASJONSROM 5.1.1 Gulv Gulvet er belagt med store Terrazzo fliser med «integrert list» og en mindre hulkil. Noe hakk og avskaling i kantene av flisene. Skader/avskaling på skjøter/overganger gjør effektiv rengjøring vanskeligere. 5.1.2 Vegg Veggene er kledd med keramiske fliser 2000 mm opp på vegg, deretter pusset og malt betong. Særdeles hyppig forekomst av skader i form av hakk og avskalling, samt hull etter tidligere installasjoner. Overgang mellom fliser og betong av varierende hygienisk utførelse. Da vegger består av betong er det utstrakt bruk av utenpåliggende el.-kanaler av plast. Disse er gamle og til dels sprø og skadet. El.- og gass/trykkluft uttak er også utenpåliggende. Samlet vurderes veggene til å være svært utfordrende å vaske effektivt pga alle skader, avskallinger, sprekker, kriker og kroker. 5.1.3 Tak Himling bestående av løs systemhimling med innfelte lamper og tilluft- og avtrekksventiler. Andre tekniske installasjoner trukket igjennom. Systemhimlingen er trukket noe ut fra vegg, slik at det er en spalte opp mellom vegg og systemhimling. På enkelte rom er det mye spekker/spalter som følge av installasjon av teknikk, f.eks operasjonslamper. Systemhimlingen er i utgangspunktet ikke vaskbar og blir ikke vasket ved normal vask. Avdelingen har som årlig rutine å ta ned himlingsplatene og vaske de for så å sette de opp igjen. Løs systemhimling er å anse som en lite heldig løsning, da det betinger at også rommet og installasjoner over himling må ha en høy renhet noe som er vanskelig å oppnå og ivareta. 5.1.4 Vindu Vinduer bestående av glass i treverksrammer og med vinduskarm av tre, generelt slitt. Utvendige persienner med innvendig sveiv. Vinduene kan åpnes. De ulike løsninger består av sprekker, kriker og kroker som gjør effektiv rengjøring vanskeligere. 5.1.5 Dører og karmer Dører av treverk, enkelte med lav «sparkeplate» av metall for støtbeskyttelse. Utenpåliggende karmer av tre eller metall. Enkelte karmer har pakninger som typisk er i filler og tilsmusset. Dører og karmer har skader etter at traller, instrumenter og senger. Automatiske døråpnere. Operasjonsrom 74, 75 og 77 har også glassdører som er av nyere dato og fremstår som å holde tilfredsstillende standard. 5.1.6 Fast inventar Det er lite fast inventar. Det som finnes er bestående av treverk/laminat, generelt slitt og små-skadet. 2012-12-11 Side 15 av 34

5.1.7 Løst inventar Løst inventar som trillebord og stoler var av eldre dato, med rifter i stolseter og rust rundt trillehjul. 5.1.8 Generelt Det henger plakater og papirark på veggene. For bedre rengjøring bør avdelingen gå kritisk igjennom behovet for disse og de som må henge oppe bør lamineres. Avdelingen bør kritisk gå igjennom behovet for løst forbruksmateriell og trillebord, krakker, stoler mm inne på operasjonsstuene. Denne type lokaler bør ikke benyttes som lagringsplass utover det faktiske behov. 5.2 STØTTEROM TIL OPERASJONSROM For støtterom for håndvask, vaskerom mm gjelder samme kommentarer som til operasjonsstuene. 5.3 KORRIDOR Det ble påpekt under befaring at det forekommer mindre lekkasjer i Korridor utenfor operasjonsrom 74 og 75 ved regnvær. Dette var synlige flekker på systemhimling. Vannlekkasjer er særs uheldig i alle typer bygg. Vannlekkasjer vil føre til en oppblomstring av mikrober og sopp over himling i Korridor. Dette vil kunne spre seg i hele avdelingen. 5.4 ØVRIGE ROM Det ble påpekt at på kontor 248d og lagerrom 246b for legemidler ikke går å lukke vinduene helt igjen som følge av bevegelser i bygget. Det er satt i mobile varmeovner som tiltak. Dette er lite driftsøkonomisk og skaper et uheldig arbeidsmiljø. 2012-12-11 Side 16 av 34

6 VVS Installasjoner 6.1 SANITÆRANLEGG 6.1.1 Vannforsyning Sykehuset henter forbruksvann fra offentlig nett. Forbruksvannet inn holder god kvalitet hele året, og inneholder svært sjeldent forekomster av humus eller annen forurensning. Tilførselen er stabil og god. 6.1.2 Forbruksvann Tappevannledninger ligger stort sett skjult i vegger og over himling. Stabil og god kapasitet på produksjon av varmt tappevann. Røranlegget bærer preg av å være klattet på. Det er kappet innpå mange forgreninger på enkelte rør, og andre rør er kappet og plugget. Vasker for kirurger er utført i porselen. Disse er plassert i felles rom mellom stue 74 og 75. Man må gjennom stuen for å komme til vasken. Vaskene er utstyrt med armatur med trykknapp, og armatur med lang hendel. Begge batteriene har lang svingbar tut. Servanten. KV og VV rør til servantene ligger åpent på vegg, og kommer opp gjennom gulvet. Avløp ligger på vegg og er utført i plast, som er koblet på støpejernsrør som kommer ut gjennom veggen. I tillegg til rør som benyttes til vaskene er det også flere rør som kommer opp gjennom gulvet. Gulvgjennomføringer står litt ut fra vegg, og det er vanskelig å gjøre rent bak disse. Servanter i operasjonsavdelingens støtterom er utstyrt med tradisjonelle armaturer med lang hendel for albuebruk. 6.1.4 Spillvann Spillvannledningene var lite tilgjengelig for inspeksjon. Eksisterende spillvannsledinger er utført i PVC, PP og støpejern. Spillvannsystemet fungerer stort sett etter hensikten, det går fra tid til annen tett som krever at det settes i gang tiltak med opp spyling av anlegget. Systemet bærer preg av å være lappet på, og det er noen ukonvensjonelle løsninger. (Det er brukt en plasthanske over åpen rørende i et forsøk på å terse denne, inne på vaskerommet.) Det er stort sett åpne føringer på vaskerom, noe som gjør renhold vanskelig. Gamle oppstikk står fortsatt igjen ved veggene, noe som vanskeligjør godt renhold. 6.2 VARMEANLEGG Det er sentralvarme i bygget, men det er ikke radiatorer inne på operasjonsstuene. Disse er demontert og røroppstikk er plugget over gulv. 6.3 BRANNSLUKKING Det er ikke aktuelt å vurdere brannslukking. Bygget er sprinklet i de senere år. 2012-12-11 Side 17 av 34

6.4 GASS OG TRYKKLUFT 6.4.1 Lystgass Lystgass distribueres fra underetasjer opp gjennom trappesjakt til operasjonsavdelingen. Uttakene og rørnettet bærer preg av den tiden dette var installert. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse. Vi vil anbefale at det etableres lokal alarm for gass bortfall i hver operasjonsstue, Et gassutfall skal oppfattes umiddelbart uansett hvilken stue det er aktivitet i. Alle som jobber i stuen skal kjenne til aksjon ved utfall En stue med defekt gassanlegg skal kunne stenges ut isolert slik at defekten ikke påvirker aktiviteten i de andre stuene. 6.4.2 Oksygen Oksygen O2 anlegget er bygget opp med sentral distribusjon fra underetasje Det er kun et uttak for Oksygen i operasjonsstuen dette er lokalisert på vegg. Uttakene bærer preg av den tiden dette var installert. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse. Vi vil anbefale at det etableres lokal alarm for gass bortfall i hver operasjonsstue, Et gassutfall skal oppfattes umiddelbart uansett hvilken stue det er aktivitet i. Alle som jobber i stuen skal kjenne til aksjon ved utfall En stue med defekt gassanlegg skal kunne stenges ut isolert slik at defekten ikke påvirker aktiviteten i de andre stuene. 6.4.7 Trykkluft medisin Trykkluft produseres i sentralt i byggets underetasje. Luften føres opp til avdelingen via trappesjakt. Det er flere uttak for medisinsk trykkluft på vegg i stuene. Uttakene i enkelte stuer bærer tydelig preg av den tiden de var installert. Åpne manifolder med fordelinger, slangeklemmer, lakkskader på monteringsbøyle osv. Vi kunne ikke registrere varsel i operasjonsstuene for bortfall av gassleveranse. Alle som jobber i stuen skal kjenne til aksjon ved utfall En stue med defekt gassanlegg skal kunne stenges ut isolert slik at defekten ikke påvirker aktiviteten i de andre stuene. 6.4.8 Evak Det er montert en slange som mest sannsynlig er koblet til byggets avtrekk for Evak. Denne løsningen bærer preg av lapping på anlegget. 6.4.9 Generelt Generelt ser det ut til at slanger for de ulike gasstypene begynner å eldes. Det anbefales å følge produsentenes vedlikeholdsintervaller. Det er stengeskap for hver stue ute i korridor, sli at de enkelte stuer kan kobles ut fra hovednettet ved behov. Rør og armaturer i trappesjakt bærer preg av den tiden dette var installert. 2012-12-11 Side 18 av 34

6.6 LUFTBEHANDLING 6.6.1 Luftbehandlingsanlegg i operasjonsavdeling Operasjonsstuene forsynes fra ett luftbehandlingsanlegg. Korridor og felles servicerom på felles aggregater. Aggregat for operasjonsstuer er plassert i rom på tak over operasjonsavdelingen. Aggregatet har batterigjennvinning. Aggregatet forsyner stuene via utvendige kanaler med avgreninger til hver stue ned gjennom taket. Aggregatet er forholdsvis nytt (nov. 2005), og ser ut til å være av akseptabel mekanisk kvalitet. Det er ikke meldt om lekkasjer i forbindelse med takgjennomføringer, men slik disse er utført, utgjør de et svakt punkt for takkonstruksjonen. Videre er det montert elektriske ettervarmebatterier på kanalene ned til hver stue. Disse er tildekket med en metallkasse med spennbånn. Dette er også et sårbart punkt med hensyn til fuktinntrenging, som kan følge kanalen ned til stuen. Kvalitet forfilter på felles aggregat: ML7 Filter byttes ca hver 6. måned. Operasjonsrom 71 og 72 har installert uv-lysbehandling av tilluften. Det er ved denne befaring ikke vurdert tilstand eller effekt til dette system. 6.6.2 Luftkjøling Luftkjøling til operasjonsstuene produseres sentralt Det er kun luftbehandlingsaggregatet som forsynes med isvann 6.6.3 Ventilasjonsløsning Det ble ved befaring gjennomført kontroll av luftretning mellom operasjonsrommene og nærliggende rom, samt kontroll av luftmønster innad i operasjonsrommene i hvile. Operasjonsstuene har korrekt overtrykk ift. nærliggende rom. Se vedlegg 2 Operasjonsrommene har omrøringsventilasjon. Operasjonsstuene får tilført luft via terminalfilter (ikke kontrollert hvilken klasse) og tilluftsdiffusorer i tak. Avtrekk i tak. Tilluftsdiffusorene 4 eller 6 stk er plassert sentrert i rommet. Dette skaper en delvis renere sone i midten av rommet, men med infiltrasjon fra rommet for øvrig. Figur 2 - eksempelvis plassering tilluft og avtrekk 2012-12-11 Side 19 av 34

Figur 3 - eksempelvis luftmønster, snitt Operasjonsrom 77 skiller seg fra de øvrige ved at det er tilluft via skråskjerm. Dette gir et annet strømningsmønster der tilluft strømmer skrått over operasjonsbordet, men dette er allikevel å anse som omrøringsventilasjon. Det ble ved denne tilstandskontroll utført opprenskningstest. Se vedlegg 1. Oppsummering av resultatene og konklusjon er gjengitt her: Rom Areal [m 2 ] Linearitet Fortynning 1:100 [min] Antall luftskift (beregnet ift. sporgass) 71 37 Middels 26 min. 10 pr/time 72 38 Middels 21 min. 13 pr/time 74 26 God 19 min. 15 pr/time 75 26 God 16 min. 18 pr/time 77 19 Middels 26 min. 11 pr/time Middels linearitet samt visuelt røykstudie viser at det er områder i rommet med mindre uttynningseffekt. SIS-TS 39:2012: «Uppreningstiden i operationsrummet ska vara 20 min.» Håndbok i hygiene og smittevern 2008 (Ullevål Universitetssykehus): «Ventilasjon på operasjonsstuen: 15-25 luftutvekslinger/time avhengig av type inngrep» Operasjonsrom 71, 72 og 77 overholder ikke disse krav. 2012-12-11 Side 20 av 34