VOLDSANALYSE. Sunnmøre 2015. Det er en grunnleggende. menneskerett å leve et liv. uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig

VOLDSANALYSE Sunnmøre 2015 Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig oppgave for politiet å redusere omfanget av vold og trusler. Trygt for alle - alltid -----

Voldsutøver "Du er tøff nå, men jeg skal ta deg når du sover" Voldsoffer "Jeg trodde på de iskalde øynene hans" 2 VOLDSANALYSE 2015

Innholdfortegnelse VOLDSANALYSEN SUNNMØRE POLITIDISTRIKT 2014...4 Generelt...4 Tema og fokusområde for voldsanalysen...5 Mål for analysen...6 Beskrivelse av saksutdrag...6 Statistikkgrupper...7 Hovedpolitisoner/politisoner Sunnmøre politidistrikt...8 Sammendrag...9 VOLDSUTVIKLINGEN 2010-2014 SUNNMØRE... 11 VOLDSSTATISTIKKEN SUNNMØRE POLITIDISTRIKT...13 Generelle voldsaker...16 Vold av alvorlig karakter...18 Bakgrunn...21 Former for vold...21 VOLD I NÆRE RELASJONER...21 Årsaker og konsekvenser...22 Omfang...22 Lov og rett...23 Politiets rolle og virkemidler...24 Saksavgjørelse i 219 saker...25 Oppfølging av brudd på besøksforbud...25 Domstolen...25 Tilrettelagt dialog...25 Kvinnemishandling...26 Kvinner som mishandler...26 FAMILIEFORHOLDSSAKER SUNNMØRE POLITIDISTRIKT...27 219, mishandling i familieforhold, 2014...30 Privat-/Offentlig sted...30 Rus 31 Brudd på oppholds- og besøksforbud...32 Voldsalarmer...32 Oppklaringskoder...33 Politiets straffesaksbehandling, restanser og behandlingstider... 33 Hvem er de impliserte?...34 Fornærmede...36 Voldsutøveren (mistenkte/siktede/domfelte)...38 SAMMENSTILLING AV VOLDSKATEGORIER...40 KOMMENTAR...42 VOLDSANALYSE 2015 3

Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2014 GENERELT Det ble høsten 2014 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på mulige tiltak knyttet til voldssituasjonen ved Sunnmøre politidistrikt. Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i voldsanalysen ved Sunnmøre politidistrikt fra 2010 samt en beskrivelse av voldssituasjonen ved politidistriktet i perioden 010913-010914. Denne viste en trolig økning i antall voldssaker for 2014 fra tidligere år I plan- og rammeforutsetningene fra POD for 2015 er det skrevet at innsatsen mot alvorlig kriminalitet skal prioriteres. Særlig nevnes etterforskning av alvorlig volds- og sedelighetskriminalitet. I disponeringsskrivet fra POD for 2015 viderefører disse tankene hvor de fremhever at virksomhetene skal fortsette arbeidet med forebygging og bekjempelse av kriminalitet samt følge gjeldende handlingsplaner herunder handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Haram Vestnes Giske Skodje Ålesund Ørskog Sula Hareid Stordal Ulstein Sykkylven Herøy Ørsta Sande Stranda Norddal Volda Sunnmøre politidistrikt 4 VOLDSANALYSE 2015

TEMA OG FOKUSOMRÅDE FOR VOLDSANALYSEN Tema- og fokusområde knyttet til voldsanalysen bør sees i sammenheng med sentrale styringsdokumenter knyttet til politiets satsningsområder 2015. I beskrivelsen av voldssituasjonen ved Sunnmøre pd fra 2014 ble volden delt inn i kategoriene familieforholdssaker, generelle voldssaker og alvorlige voldssaker. Arbeidsgruppen som jobbet med planlegging av tiltak mot vold for 2015 delte voldskriminaliteten inn i utelivsvold, vold i nære relasjoner og vold i lukkede miljøer. Det er lange tradisjoner for forebyggende arbeid knyttet til utelivsvolden og problematikken har vært belyst over tid ved Sunnmøre pd. Majoriteten av disse sakene går under kategorien generelle voldssaker. Det har vært ytret ønske om en analyse av alvorlige voldssaker knyttet til vold i lukkede miljøer. Etter dialog med seksjon for organisert kriminalitet, Sunnmøre politidistrikt ser vi at den alvorlige volden i lukkede miljøer knyttes til enkeltpersoner i narkotika miljøet på Sunnmøre. De kan trolig sees på som fenomener og ikke trender i voldsutviklingen knyttet til faktorer som seksjonen er orientert om. Mye av denne volden blir aldri anmeldt og det er her store mørketall noe som gjør at det er lite statistikkgrunnlag for å kunne utrede en analyse. Hvis vi ser på alternative kilder og sensorer er det mulig å foreta intervju av trussel- og voldsutsatte personer i lukkede miljøer. Utfordringen her blir sanitifisering av informasjon som kommer frem. Voldsanalysen 2015 vil derfor ta for seg voldssituasjonen ved Sunnmøre pd, med fokus på vold i nære relasjoner. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner de seneste årene. Ser vi på statistikken ved Sunnmøre pd, har det vært en kraftig økning i antall anmeldte familieforholdssaker. Denne statistikkgruppen har størst prosentvis utvikling de siste 5 årene sett opp mot andre voldssaker med en økning på 96 %. Det er i tilknytning til familieforholdssaker også mørketall selv om fokuset de siste årene har gjort at terskelen for å anmelde slike forhold har gått ned. Statistikkgrunnlag knyttet til de registrerte sakene sammen med manuell gjennomgang av spesifikke statistikkgrupper vil kunne danne grunnlag for en analyse. En analyse knyttet til vold i nære relasjoner vil enklere kunne deles med et bredt antall eksterne samarbeidspartnere som jobber opp mot problematikken sett fra et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Det vil i analysen benyttes utdrag fra regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017, «Et liv uten vold» som vil belyse problematikken 1. Dette er en oppfølging av Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner 2. 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/et-liv-uten-vold/id733697/ 2 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-15-20122013/id716442/ VOLDSANALYSE 2015 5

MÅL FOR ANALYSEN Målsetningen for analysen er å belyse voldssituasjonen på Sunnmøre i 2014 gjennom innhentet materiale fra kilder nevnt under beskrivelse av saksutdrag. Videre å se på utviklingen innenfor de forskjellige voldskategoriene i 5 års perioden 2010-2014, for om mulig å avdekke endringer, fenomen eller trender. Ut fra fokuset på vold i nære relasjoner vil analysen spesifikt se på saker knyttet til mishandling i familieforhold, Strl. 219. Det er blitt gjennomført en manuell gjennomgang av alle anmeldelser for innhenting av overskuddsinformasjon. Ut fra målsettingen for analysen ble det utarbeidet spørsmål det var ønskelig å få besvart med tilhørende indikatorer. Spørsmål vi ønsket belyst i tilknytning til gjennomgang av familieforholdssaker, strl. 219, mishandling i familieforhold var: Oppstår volden på privat eller offentlig sted? Hvilke relasjoner er der mellom voldsutøver (mistenkte/siktede/domfelte) og offer? Hvor mange av sakene er oppstått på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra barnevernet? Foreligger det informasjon om at barn vært utsatt for vold eller vært vitner til vold? Har sakene oppstått i forbindelse med andre straffbare forhold som politiet har kommet til kjennskap om? Er sakene rusrelatert? Er oppholds- og besøksforbud blitt benyttet som virkemiddel? Hvor mange brudd på oppholds- og besøksforbud er registrert? Hvor mange voldsalarmer har blitt tildelt? Hvilke oppklaringskoder er benyttet? Hvor lang tid har politiet brukt på sakene som er avgjort? Hvem er de impliserte (nasjonalitet, kjønn og alder)? Hvem er de fornærmede (nasjonalitet, kjønn og alder)? Hvem er de mistenkte, siktede og domfelte (nasjonalitet, kjønn og alder)? BESKRIVELSE AV SAKSUTDRAG Voldsanalysen vil bli beskrevet gjennom antall saker, Statistikkgrupper, voldskategorier de berører og hvilke hovedpolitisoner, dager og tidspunkt de utmerker seg på. Innenfor fokusområdet gjeldende vold i nære relasjoner er det også innhentet informasjon for å belyse lovtekst og de nasjonale utfordringene knyttet til tematikken. Kilde for analysen er handlingsplanene utarbeidet av regjeringen, PAL for Strasak og PAL for PO. PAL for Strasak og PAL for PO med hovedvekt på søk fra 010114 til 311214 og historiske data fra 010110 til 010114 gjeldende Sunnmøre politidistrikt. Sakene omhandlet vil kun være saker som er forankret i distriktet med gjerningssted på Sunnmøre. Det er ikke sett på relasjoner mellom personer innenfor saker som er 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred. Voldssakene blir først omhandlet samlet. De blir så skilt ut i spesifikke voldskategorier herunder generelle voldssaker, vold av alvorlig karakter og familieforholdssaker. Vurderingene av skillet mellom generelle voldssaker og vold av alvorlig karakter kan diskuteres. Behovet for å skille disse er tilstede for å få et mer nyansert bilde av type vold som fremgår av statistikken. Det er i en slik analyse mer naturlig å skille mellom generelle voldssaker og vold av alvorlig karakter enn rene hovedstatistikkgrupper innen 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred og 500 Off. myndighet. Dette til forskjell fra sakene som er kodet 1500 familieforhold som utelukkende går på vold i nære relasjoner. 6 VOLDSANALYSE 2015

STATISTIKKGRUPPER Statistikkgruppene som faller under de forskjellige kategoriene er som følger: Familieforholdssaker, også omtalt som vold i nære relasjoner, inneholder utelukkende Statistikkgruppen 1500 Familieforhold: 1506 Mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse ( 219,1) 1507 Mishandling i familieforhold, uten legemskrenkelse ( 219,1) 1508 Mishandling i familieforhold, grov, med legemskrenkelse ( 219,2) 1509 Mishandling i familieforhold, grov, uten legemskrenkelse ( 219,2) 1599 Familieforhold, diverse Følgende statistikkgrupper i 1500 Familieforhold er ikke tatt med i statistikkutvalget da de er kodet som kriminalitetstype annet: 1503 Barn, bortføring ( 216) 1505 Oversitting av samværsrett ( 216) Vold av alvorlig karakter inneholder Statistikkgrupper fra 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred,500 Off.Myndighet (Utført mot): 1602 Frihetsberøvelse ( 223) 1603 Trusler, kniv ( 227) 1604 Trusler, skytevåpen ( 227) 1606 Tvang ( 222) 1607 Menneskehandel - Prostitusjon ( 224) 1703 Legemsbeskadigelse ( 229) 1704 Legemsbeskadigelse, kniv ( 229) 1705 Legemsbeskadigelse, skytevåpen ( 227) 1706 Grov legemsbeskadigelse ( 231) 1707 Uaktsom legemsbeskadigelse ( 237) 1708 Drap ( 233) 1709 Uaktsomt drap ( 239) 1710 Barnedrap ( 234) 1713 Forsøk drap ( 233) 1716 Legemsfornærmelse m/skadefølge ( 228,2) 1719 Uaktsom, grov legemsbeskadigelse ( 238) 501 Vold mot polititj.mann ( 127) 502 Vold mot off.tj.mann ( 127) Generelle voldssaker inneholder statistikkgrupper 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred: 1601 Trusler diverse ( 227) 1699 Personlig frihet diverse 1701 Legemsfornærmelse (228,1) 1715 Uaktsomt drap, trafikk ( 239) 1717 Uaktsom legemsbeskadigelse, trafikk ( 237) 1718 Hensette i hjelpeløs tilstand ( 242) 1720 Uaktsom grov legemsbeskadigelse, trafikk ( 238) 1799 Liv, legem, helbred, diverse Følgende Statistikkgrupper i 500 Off. myndighet (utført mot) er ikke tatt med da de ikke er kodet som kriminalitetstype vold i stistikkutvalget: 505 Motarb. etterforkn. m.m. ( 132) 506 Påvirkning av off. tjenestemann ved trusler ( 128) (Statistikkgruppe 1715 og 1720 er under tvil tatt med i denne kategorien for å belyse at de er representert. De utgjør en så liten del av statistikkgrunnlaget at det ikke utgjør noen forskjell ved å ha de med. 1717 og 1718 er ikke representert i statistikkgrunnlaget) VOLDSANALYSE 2015 7

HOVEDPOLITISONER/POLITISONER SUNNMØRE POLITIDISTRIKT Sunnmøre politidistrikt er inndelt hovedpolitisoner og soner: Giske Vestnes 12468 Giske 17260 Tomrefjord 18029 Valderøy 17338 Tresfjord 18285 Vigra 18228 Vestnes Haram 18297 Vikebukt 10840 Brattvåg Volda 17135 Søvik 10480 Austefjord 18106 Vatne 12135 Folkestad, Bjørkedal Herøy og Sande 18372 Volda sentrum 10638 Bergsøy Ørskog 12690 Leikong,Djupvik,Voldnes 11753 Engesetdal 15886 Nerlandsøy, Skorpa 15658 Straumen 15888 Runde, Remøy 16467 Skodje 18629 Moltu, Stokksund, Nautøy,Tjørvåg,Aurvåg 16772 Stette 18630 Gursken/Gjerdsvik,Knotten Ørsta Stranda og Norddal 13162 Hovdebygda 12443 Geiranger 18541 Ørsta 12963 Hellesylt Ålesund 16857 Stranda 10424 Aspøy 18042 Valldal, Tafjord 10760 Blindheim - Vegsund - Myrland Sula 10852 Breivik, Olsvik 11992 Fiskarstrand 11715 Ellingsøy 13978 Langevåg 11731 Emblem - Magerholm 14386 Mauseidvåg 12104 Hatlehol - Flisnes Sykkylven 12699 Gåseid, Lerstad 17009 Sykkylven lensmannsdistr. 12838 Hatlane til Åse Ulstein og Hareid 13009 Hessa, Slinningen 10663 Bigset 14471 Moa - Spjelkavik til Myrabakken 12120 Flø, Ulstein 14955 Nørvøy midtre 12705 Haddal, Eiksund 14956 Nørvøy øst 12817 Hareid 16357 Skarbøvik 12832 Hasund, Dimna 18708 Ålesund sentrum 13049 Hjørungavåg 18772 Hatlaåsen,Åse, Furmyr 17619 Ulsteinvik 8 VOLDSANALYSE 2015

SAMMENDRAG Sett i sammenheng med voldsstatistikken innhentet i forbindelse med Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2010 og statistikk innhentet i perioden som skal beskrives er det en økning innenfor voldssaker på 18 % i 5 års perioden 2010-2014. Det er en økning innenfor samtlige hovedstatistikkgrupper det siste året, 2013-2014. Hovedstatistikkgruppen Familieforhold har alene hatt en økning på 96 % i perioden 2010-2014 og en økning på 39 % det siste året, 2013-2014. Straffesakene involverer i perioden 2010-2014 totalt 9204 personer, derav 6022 menn og 3182 kvinner. 488 menn og 35 kvinner er domfelt innenfor samme periode. Av personer registrert som fornærmet var der 1408 menn og 1140 kvinner. Voldsstatistikken er fordelt på 3 hovedkategorier og 31 statistikkgrupper hvor hver og en er representert i det utdrag som er gjort. Legemsfornærmelse ( 228,1) er ikke uventet den største gruppen og utgjør 41 % av den totale voldsstatistikken. Av alle voldssakene utgjør hoved politisonen Ålesund 48 %. 39 % av alle sakene er fordelt på helgedagene lørdag og søndag med en liten økning i ukedagene tirsdag og fredag. Volden som blir forøvet skjer i hovedsak nattestid og i tilknytning til midnatt. Denne registreringen er markant. Tilstedeværelse av saker knyttet til familieforhold og personlig frihet går ned i tilknytning til helg mens liv, legem og helbred går opp. 40 % av alle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 60 % av alle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Generelle voldssaker utgjør 56 % av den totale voldsstatistikken. Av generelle voldssaker utgjør Legemsfornærmelse ( 228,1) 67 %. Av hoved politisonene utmerker Ålesund seg. 44 % av generelle voldssaker er knyttet til denne sonen. Dette er ikke unaturlig med tanke på befolkningstetthet og utestedene knyttet til politisonen. Ulstein og Hareid er rangert som nummer to på denne statistikken. 12 % av den generelle volden skjer her. Det er dobbelt så mange tilfeller av generell vold enn neste hoved politisone, Volda 52 % av generelle voldssaker oppstår i tilknytning til helg. 42 % av generelle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 54 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Vold av alvorlig karakter utgjør 23 % av den totale voldsstatistikken med 142 saker. Det er Legemsbeskadigelse som topper statistikken og representerer 35 % av sakene innenfor denne kategorien. Vold av alvorlig karakter er høyest representert i hovedpolitisonen Ålesund med 51 %. Da spesielt knyttet til politisonene Ålesund sentrum og Aspøy. Dette er til sammenligning tilnærmet likt med generelle voldssaker. Hoved politisonen Ulstein og Hareid er også her rangert som nummer to etter Ålesund. 67 % av knyttet til denne kategorien oppstår i tilknyttet til helg. Den har også en forhøyning på onsdager i ukedagene. Vold av alvorlig karakter skiller seg fra andre voldskategorier med at den er markant over lengre periode på natten. Det er også en forhøyning av antall saker på ettermiddag mellom kl. 14.00-19.00. 36 % av alle sakene knyttet til vold av alvorlig karakter oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 58 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. VOLDSANALYSE 2015 9

Familieforholdssaker utgjør 16 % av den totale voldsstatistikken. Dette utgjør totalt 100 saker. 74 % av disse sakene er kodet som Mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse ( 219,1). Dette er samme trend som den nasjonale statistikken hvor 65 % av antall saker er kodet innenfor den samme statistikkgruppen. Den prosentvise utviklingen innenfor familieforholds-saker i perioden 2010-2014 er på 96 %. Til sammenligning er den nasjonale økningen 23 %. 31 % av den totale saksmengden i saksuttrekket gjeldende vold, på tvers av voldskategorier, er kategorisert som familievold. Det vil si at det er en relasjon mellom fornærmede og voldsutøver men at det ikke går under lovhjemmelen 219, mishandling i familieforhold. Dette er tall som ikke er kvalitetssikret. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner betraktes som positiv. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet på denne type saker de seneste årene. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. 32 % av sakene er begått innenfor hovedpolitisonen Ålesund. Ser vi på de resterende politisonene har Volda sentrum flest familieforholdssaker med 12 %. Den geografiske utbredning og fordeling av familieforholdssaker over gjerningstidspunkt er ulik de andre voldskategoriene. Sakene er ikke knyttet til offentlig sted og utesteder men i de private hjem. Fordelingen av familieforholdssakene i uken er flatere enn den totale voldsstatistikken. Mandag, tirsdag og fredag fremgår som de dagene med flest forhold. 77 % av alle familieforholds saker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 79 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Av samtlige saker knyttet til 219, mishandling i familieforhold, skjedde 97 av 100 saker utelukkende på privat sted og i hovedsak hjemme hos de involverte partene. Dette viser at vold i nære relasjoner skiller seg markant fra de andre voldskategoriene som ofte skjer på offentlig sted og gjerne knyttet til utelivet i helgene. Det er ikke skrevet sammendrag av informasjon knyttet til den spesifikke gjennomgangen av funn knyttet til 219, mishandling i familieforhold da denne bør leses i sin helhet. 10 VOLDSANALYSE 2015

Voldsutviklingen 2010-2014 Sunnmøre Den historiske utviklingen av antall voldssaker ved Sunnmøre politidistrikt i perioden 2010-2014 viser et årlig antall registrerte anmeldelser fra 545 i 2010 til 614 i 2014. Den historiske utviklingen av antall voldssaker ved Sunnmøre politidistrikt har lagt på et jevnt antall straffesaker med små variasjoner i perioden 2010-2013 med en større økning i 2014. Sunnmøre politidistrikt hadde en nedgang i antall voldssaker fra 2010-2011 på 4 %. I 2012 var det en oppgang på 1 % med en tilsvarende nedgang i 2013. 2014 skiller seg ut i 5 års perioden med en prosentvis økning på hele 18 %. Figur 1: Antall voldssaker ved Sunnmøre PD i perioden 2010-2014.. Figur2: Utvikling av hovvedstatistikkgruppen innenfor vold i perioden 2010-2014. VOLDSANALYSE 2015 11

Ser vi på kategoriene innenfor hovedstatistikkgruppene ser vi en økning innenfor samtlige grupper fra 2013-2014. Saker kodet som familieforhold har hatt en oppgang i perioden 2010-2014 på 96 % med en økning i perioden 2013-2014 på 39 %. Statistikkgruppen familieforhold er den sakskategorien som har hatt størst utvikling i antall saker sett opp mot de andre hovedstatistikkgruppene med 51 saker i 2010 og 100 saker i 2014. Antall saker knyttet til personlig frihet ligger på tilnærmet samme nivået som i 2010 med en økning på 16 % i perioden 2013-2014. Saker knyttet til liv, legem, helbred har holdt seg forholdsvis jevnt med en økning i perioden 2013-2014 på 11 %. Mens vold mot off. myndighet har økt med 61 % i perioden 2013-2014. Det skal her nevnes at saksgrunnlaget er så lite at en økning på 61 % det siste året utgjør kun en økning på 11 saker. Straffesakene involverer personer med spesifikke roller som vitner, fornærmede, mistenkte og siktede. Over en 5 års periode fra 2010-2014, har vi hatt 9204 personer definert innenfor ovennevnte roller. Av disse var 6022 menn og 3182 kvinner. 488 menn var domfelt for vold, mot 35 kvinner i samme periode. Av personer registrert som fornærmede var der 1408 menn og 1140 kvinner. Statistikkgrupper 2010-2014 2013-2014 VOLD 13 % 18 % 1500 FAMILIEFORHOLD 96 % 39 % 1600 PERSONLIG FRIHET 7 % 16 % 1700 LIV,LEGEME,HELBRED 1 % 11 % 500 OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 32 % 61 % Figur 3: Tabellen viser den prosentvise utviklingen innenfor hver statistikkgruppe i perioden 2010-2014 og perioden 2013-2014. 12 VOLDSANALYSE 2015

Voldsstatistikken Sunnmøre politidistrikt Volden som er registrert er fordelt på 31 statistikkgrupper. Hver av statistikkgruppene er representert i 2014, hvorav legemsfornærmelse ( 228,1) utgjør den største gruppen med 41 %. Trusler, diverse ( 227) er representert med 19 % og Mishandling i familieforhold, m/legemskrenkelse ( 219,1), 12 %. Disse tallene gjenspeiles også når man ser på fordelingen mellom hovedstatistikkgruppen hvorav: 1700 Liv, Legem, Helbred utgjør 56 %, 1600 Personlig frihet utgjør 23 %, 1500 Familieforhold utgjør 16 % og 500 Off.Myndighet (Utført mot) 5 %. Figur 4: Statistikkgrupper med mer enn 10 registrerte anmeldelser. VOLDSANALYSE 2015 13

Statistikkgrupper Prosentvis fordeling 1701 LEGEMSFORNÆRMELSE ($ 228,1.LEDD) 42 % 1601 TRUSLER, DIVERSE ($ 227) 20 % 1506 MISHANDLING I FAMILIEFORH, MED LEGEMSKRENK ($ 219, 1. LEDD) 13 % 1703 LEGEMSBESKADIGELSE ($ 229) 8 % 1716 LEGEMSFORNÆRMELSE M/SKADEFØLGE ($ 228,2.LEDD) 6 % 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN ($ 127) 4 % 1603 TRUSLER, KNIV ($ 227) 3 % 1599 FAMILIEFORHOLD, DIVERSE 2 % 1507 MISHANDLING I FAMILIEFORH, UTEN LEGEMSKRENK ($219,1.LEDD) 2 % 1509 MISHANDLING I FAM.FORH, GROV, U LEGEMSKRENK ($219,2. LEDD) 1 % Figur 5: Prosentvis fordeling av Statistikkgrupper 2014. Av alle voldssakene registrert i Sunnmøre politidistrikt utgjør hoved politisonen Ålesund 48 %. Dette samsvarer med funnene i Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2010, knyttet til vold og utestedene i dette området. Av den registrerte saksmengden er 39 % av volden fordelt på helgedagene lørdag og søndag med en liten økning på tirsdag og fredag. Et uttrekk av når volden er registrert viser at majoriteten av sakene er registrert rundt midnatt. Dette markante skillet vedrørende når volden oppstår kan komme av unøyaktig registrering av gjerningstidspunkt rundt midnatt. Figur 6: Politisoner med mer enn 10 saker. Figur 7: Prosentvis fordeling av voldssaker per ukedag. 14 VOLDSANALYSE 2015

Ut fra statistikken visualisert over er de flest registrerte voldssaker knyttet til natt i helgene. Statistikken viser også at volden som er like mye til stede på en tirsdag er av en annen art enn den som er representert på en fredag. Perioder i uken vi har en økning av vold, (tirsdag, fredag, lørdag og søndag) viser en endring i representerte hovedstatistikkgrupper. Familieforholdssaker er representert alle dager i uken med et oppsving på tirsdag. Denne statistikkgruppen har en nedgang videre utover uken. Saker knyttet til personlig frihet har en økning på mandag og torsdag med en nedgang lørdag og søndag. Liv, legem og helbred er godt representert hele uken med en majoritet av saker knyttet til lørdag og søndag. Offentlig myndighet har et oppsving på tirsdager med en økning i helgene. Figur 8 Voldssaker fordelt på tidspunkt. Figur 9: Hovedstatistikkgrupper fordelt på ukedager. En nærmere beskrivelse av funnene vil bli gjennomgått senere i analysen VOLDSANALYSE 2015 15

GENERELLE VOLDSAKER Det er registrert 372 saker knyttet til generelle voldssaker. Dette utgjør 56 % av den totale voldsstatistikken. Den generelle volden utmerker seg spesifikt når det kommer til legemsfornærmelser 228,1 l. I kategorien generelle voldssaker representerer legemsfornærmelser 67 % og trusler diverse 32 %. Når det kommer til generelle voldssaker fordelt på hovedpolitisoner utmerker naturlig nok Ålesund seg. Politisonene Ålesund sentrum, Aspøy og Moa - Spjelkavik utgjør 27 % av uttrekket knyttet til generelle voldssaker. 44 % av generelle voldssaker er knyttet til hoved politisonen Ålesund. Denne hoved politisonen utmerker seg også generelt i Figur 10 Generelle voldssaker fordelt på statistikkgrupper Figur 11 Generelle voldssaker fordelt på hovedpolitisoner ved Sunnmøre politidistrikt. Figur 12 Generelle voldssaker fordelt på ukedager. 16 VOLDSANALYSE 2015

denne gruppen straffesaker sett i sammenheng med befolkningstettheten men også i forhold til tettheten av utesteder knyttet til sonen. Hareid og Ulstein utmerker seg også noe med totalt 12 % av den totale saksmengden knyttet til generelle voldssaker. Dette er dobbelt så mye som neste sone på listen, Volda. Generelle voldssaker knyttet til ukedagene er tradisjonelt høyt representert i tilknytning til helg med en liten forhøyning opp mot helgen torsdag og fredag. Sakene i denne voldskategorien er overrepresentert rundt midnatt. Dette kan som tidligere nevnt komme av unøyaktig registrering av gjerningstidspunkt selv om de fleste registrerte sakene kan relateres til rundt midnatt. Figur 13 viser hvordan statistikkgruppene innenfor generelle voldssaker fordeler seg utover i uken. Det er gruppen trusler diverse og legemsfornærmelser som er høyest representert. Trusler diverse har en økning i uken men er lavere representert rundt helg. Legemsfornærmelse er jevnt representert i uken med en markant økning mot helg. Figur 13 Generelle voldssaker fordelt på tidspunkt.. Figur 14: Generelle voldssaker fordelt på ukedager. VOLDSANALYSE 2015 17

VOLD AV ALVORLIG KARAKTER Ser man på vold av alvorligere karakter, utgjør dette 23 % med 142 saker av den totale voldsstatistikken. Det er her legemsbeskadigelse som topper statistikken og representerer 35 % av sakene innenfor denne kategorien. Dernest kommer legemsfornærmelse med skadefølge med 26 %. Den alvorlige volden er som forventet høyere i hovedpolitisonen Ålesund og da spesielt knyttet til politisonene Ålesund sentrum og Aspøy. Dette er til sammenligning med generelle voldssaker likt. Som generelle voldssaker utmerker også hoved politisonen Ulstein og Hareid seg men da noe mer med 15 %. Dette sett i forhold til 13 % knyttet til generelle voldssaker. Den alvorlige volden har en noe lik fordeling når den oppstår sammenlignet med generelle voldssaker. Den er godt representert i helgen med en forhøyning på onsdag i ukedagene. Vold av alvorlig karakter sett i sammenheng med de andre voldskategoriene er markant rundt midnatt. Vold av alvorlig karakter skiller seg så fra de andre voldskategoriene med at den er markant over en lengre periode. Det er også en forhøyning av antall saker på ettermiddag mellom kl. 1400-1700, noe som er særegent for denne kategorien. Figur 15 Vold av alvorlig karakter fordelt på statistikkgrupper Figur 16: Vold av alvorlig karakter fordelt på hovedpolitisoner 18 VOLDSANALYSE 2015

Figur 17 Vold av alvorlig karakter fordelt på ukedagene. Figur 18 Vold av alvorlig karakter fordelt på tidspunkt. Statistikkgrupper Man Tirs Ons Tor Fre Lør Søn Total LEGEMSBESKADIGELSE ($ 229) 2 % 6 % 12 % 10 % 12 % 22 % 36 % 100 % LEGEMSFORNÆRMELSE M/SKADEFØLGE ($ 228,2.LEDD) 3 % 3 % 16 % 8 % 0 % 19 % 51 % 100 % VOLD MOT POLITITJ.MANN ($ 127) 4 % 8 % 13 % 4 % 13 % 29 % 29 % 100 % TRUSLER, KNIV ($ 227) 24 % 6 % 12 % 18 % 18 % 12 % 12 % 100 % VOLD MOT OFF.TJ.MANN ($ 127) 0 % 50 % 0 % 0 % 17 % 17 % 17 % 100 % LEGEMSBESKADIGELSE, KNIV ($ 229) 0 % 20 % 20 % 0 % 20 % 40 % 0 % 100 % TVANG ($ 222) 0 % 0 % 0 % 0 % 50 % 0 % 50 % 100 % FRIHETSBERØVELSE ($ 223) 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % TRUSLER, SKYTEVÅPEN ($ 227) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Prosentvis tilstedeværelse av vold per dag 5 % 8 % 13 % 8 % 10 % 21 % 34 % 100 % Figur 19: Vold av alvorlig karakter fordelt på ukedager. 100 % VOLDSANALYSE 2015 19

Figur 18 og 19 viser hvordan statistikkgruppene innenfor vold av alvorlig karakter fordeler seg utover uken. Legemsbeskadigelse er som nevnt den statistikkgruppen som har flest saker i denne kategorien med 50 saker i 2014. Statistikkgruppen er representert på sitt laveste mandag og har en jevn økning utover uken med en sterk økning fra fredag til og med søndag. Statistikkgruppen legemsbeskadigelse m/ skadefølge er representert med 37 saker i 2014. Statistikkgruppen er representert mandag til fredag i varierende grad med en sterk økning fra fredag til søndag. Legemsbeskadigelse m/skadefølge er høyere representert på søndag enn legemsbeskadigelse. Vold mot polititjenestemann, med 24 saker i 2014, er lavt representert gjennom hele uken med en økning fra fredag til søndag. Figur 20: Statistikkgrupper knyttet til vold av alvorlig karakter fordelt på ukedager. 20 VOLDSANALYSE 2015

Vold i nære relasjoner Utdrag fra handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Politiet definerer vold i nære relasjoner som «vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskap lignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedad stigende linje, samt adoptiv-, foster- og ste forhold. BAKGRUNN Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til de store konsekvensene for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. I internasjonal målestokk er Norge langt framme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Volden rammer imidlertid likevel mange. Regjeringen vil derfor iverksette ytterligere tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner, hjelpe og beskytte utsatte, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøver, samt øke kompetansen om voldens karakter og konsekvenser i politi og hjelpeapparat. I samarbeid med Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet en melding til Stortinget om vold i nære relasjoner (Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve). Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg - uten vold. Hovedutfordringene i det videre arbeidet knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede eksisterer og samarbeid og samordning innenfor de enkelte tjenestene og tjenestene imellom. Manglende kvalitet og samordning medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og personer i særlig sårbare situasjoner og posisjoner kan falle utenfor. Det er videre særlig behov for å styrke den forebyggende innsatsen. Ved behov for utdypende informasjon om de ulike temaene som omhandles i handlingsplanen vises det til Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. FORMER FOR VOLD Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen. Det kan være ulike former for vold, volden kan være uttrykk for ulike maktkonstellasjoner og undertrykkingsmekanismer, og volden kan finne sted i ulike nære relasjoner. Som begrep rommer vold i nære relasjoner et stort felt, og selv om det er en rekke fellestrekk er det også viktige forskjeller som nødvendiggjør ulike tiltak for å forebygge, beskytte og bistå den som utsettes for eller opplever vold. VOLDSANALYSE 2015 21

Et skille går mellom grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold på den ene siden, og episodisk vold, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, på den andre siden. All vold utgjør en risiko for skade, men den grove, gjentagende og/eller kontrollerende partnervolden har i seg elementer som kan få mer dyptgripende konsekvenser. Konsekvensene av den episodiske partnervolden, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, vet vi mindre om. Selv om det i særlig stor grad er den gjentagende partnervolden som det er maktpåliggende å forebygge og bekjempe, er det viktig å rette oppmerksomhet mot alle former for vold i parforhold. Den episodiske volden, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, har ingen klar kjønnsprofil. Menn og kvinner er utsatte og utøvere i tilnærmet like stor grad. Når det gjelder de alvorligste formene for overgrep og brutalitet er det derimot en tydelig kjønnsprofil. Den rammer i størst grad kvinner, og det er i hovedsak menn som er utøvere. ÅRSAKER OG KONSEKVENSER Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner har som utgangspunkt at vold i nære relasjoner både er årsak til, uttrykk for og konsekvens av manglende kjønnslikestilling. En slik forståelse må imidlertid suppleres med andre forklaringer på volden, og det må tas høyde for både strukturelle, relasjonelle og individuelle faktorer og samspillet mellom disse. Regjeringen legger en helhetlig tilnærming til grunn for forståelsen av vold i nære relasjoner: «Å endre verden fordrer ikke bare at vi endrer atferden til det enkelte individ, men også deres familier, lokalsamfunn og rådende forestillinger i storsamfunnet.» (Sitat fra Lydia Guy i egen oversettelse). Konsekvensene av vold i nære relasjoner kan være omfattende for utsatte og utsattes barn. De helsemessige konsekvensene kan være alvorlige og potensielt livstruende. I tillegg til de åpenbare fysiske skadene volden kan medføre, er det klare sammenhenger mellom vold og fysisk og psykisk helse. Studier viser at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser. Helseproblemene øker jo flere hendelser en person opplever. Studier av kvinner utsatt for vold i nære relasjoner viser også en økt risiko for selvmordsforsøk. Vold i nære relasjoner kan også ha store økonomiske konsekvenser for den som utsettes. Helsemessige konsekvenser av overgrep vil kunne påvirke negativt muligheten til utdannelse og deltakelse i arbeidslivet både for voldsutsatte og voldsutsattes barn. OMFANG Omfanget av vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Definisjonen og forståelsen av vold i nære relasjoner endrer seg over tid og mørketallene er store. Statistikk fra politiet og krisesentertilbudet kan gi oss indikasjoner på omfanget av vold i nære relasjoner som et samfunnsproblem i Norge. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219). Det er vanskelig å anmelde en nærstående person. Hvor grov volden har vært har også betydning for anmeldelsestilbøyeligheten. Man regner med at kun rundt 25 prosent av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Ulike omfangsundersøkelser viser at de mest utbredte og minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De mest alvorlige formene for vold og overgrep er det derimot flest kvinner som utsettes for. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom 75 000 og 150 000 personer årlig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Syv av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20 og 30 prosent av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Omfangsundersøkelsen som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er i ferd med å gjennomføre vil gi oss ny og oppdatert kunnskap om omfanget av vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge. 22 VOLDSANALYSE 2015

LOV OG RETT Alle har rett til å leve et liv uten vold og overgrep. I Norge er vold i nære relasjoner straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger og på andre arenaer. Den som utsettes for vold og trusler om vold i en nær relasjon har krav på bistand og beskyttelse, og en god og effektiv behandling i politi og rettsvesen. Hvordan politi, påtalemyndigheter og domstoler håndterer saker om vold i nære relasjoner er avgjørende både for tilliten fra den utsatte og fra befolkningen generelt. Barns møte med politiet i saker om vold i nære relasjoner reiser også særlige problemstillinger. Politiets og rettsapparatets rolle er både å forhindre at nye overgrep skjer, og iretteføre overgrep som allerede har skjedd. En god behandling av familievoldssaker i politi og rettsapparat har en viktig forebyggende effekt. Det rettslige utgangspunktet Ved lov 21. desember 2005 nr. 31 ble det vedtatt en egen straffebestemmelse om mishandling i familieforhold ved en endring av straffeloven 1902 219. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006. I 2010 ble den øvre strafferammen for mishandling i familieforhold hevet fra fengsel i inntil tre år til fengsel i inntil fire år. En ytterligere endring i lovteksten ble gjort i 2011 slik at bestemmelsen nå inneholder uttrykkelige henvisninger til samboere på lik linje med ektefeller. Gjeldende straffelov av 1902 skal avløses av ny straffelov 2005, som vil settes i kraft når et nytt straffesakssystem er innført i politiet. I straffeloven 2005 omhandles vold i nære relasjoner i to bestemmelser, 282 om mishandling i nære relasjoner og 283 om grov mishandling i nære relasjoner. Når den nye straffeloven trer i kraft vil strafferammen økes betydelig fra fire til seks år for mishandling i nære relasjoner og fra seks til 15 år for grov mishandling i nære relasjoner. Det har vært en kraftig økning i registrerte anmeldelser for mishandling i familieforhold fra ny straffebestemmelse ble innført i 2006. Fra 2008 til 2012 har økningen vært på 75,5 prosent. Riksadvokaten har stilt spørsmål ved om for mange saker registreres som overtredelse av straffeloven 219, og viser til at kjerneområdet for bestemmelsen er ulike former for grov eller gjentatt mishandling. Bestemmelsen, slik den er utformet, er ikke ment å skulle fange opp enhver voldsanvendelse i hjemmet. Ofte vil sakene skulle registreres på andre bestemmelser som omhandler trusler/forbrytelser mot personlig frihet (straffeloven kapittel 21) eller forbrytelser mot liv, legeme og helbred (straffeloven kapittel 22). VOLDSANALYSE 2015 23

POLITIETS ROLLE OG VIRKEMIDLER Politiets innsats er helt avgjørende for å lykkes i arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Innsatsen er betydelig styrket de senere årene og politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt, samtidig som det er fokus på etterforskning og iretteføring av denne typer saker grunnet sentrale prioriteringer. Dette innebærer at vold i nære relasjoner kan inngå i den kategori saker som gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Disse sakene skal oppklares så langt råd er, og unødig liggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist. Statsadvokatene har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Gjennom sin fagledelse og egen klagebehandling skal de blant annet utføre kvalitetskontroll av politiets etterforsking og påtalevedtak. Et viktig tiltak i fagledelsen er stedlige inspeksjoner og tilsyn. Flere statsadvokatembeter har gjennomført inspeksjoner spesifikt rettet mot familievoldssaker. Politiet disponerer flere virkemidler for å beskyttes personer som utsettes for vold og trusler i nære relasjoner. Mobile voldsalarmer, sperret adresse, besøks- og kontaktforbud og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktive personopplysninger (ny identitet) er eksempler på slike virkemidler. 1. november 2012 ble beslutningsmyndigheten for adressesperre i folkeregisteret overført fra Skattedirektoratet til politiet. Politiet vil forvalte og videreutvikle metoden og det er etablert et nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre på Kripos. 1. februar 2013 trådte lov om elektronisk kontroll ved kontaktforbud i kraft. Loven innebærer at retten kan idømme elektronisk kontroll («omvendt voldsalarm») i voldssaker som har funnet sted etter denne datoen. Politiet har ansvaret for ordningen som administreres i samarbeid med kriminalomsorgen. Opprettelsen av familievoldskoordinatorstillinger i alle politidistrikt har lagt til rette for at den voldsutsatte møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet, både menneskelig og politifaglig. I de største politidistriktene er det etablert egne team. Risikovurderingsvertøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) skal nå implementeres i politidistriktene. SARA prosjektet har videreutviklet arbeidet med vold i nære relasjoner. Prosjektet synliggjør de mest trusselutsatte og tilbyr familiene en tettere oppfølging, blant annet gjennom hjemmebesøk og samtaler med voldsutøver. Metoden gir også bedre rutiner for samarbeidet internt i politiet og med eksterne etater. Den norske versjonen av SARA inneholder en sjekkliste over 15 risikofaktorer for partnervold som skal være til hjelp ved vurdering av fare for gjentakelse av volden i tilfeller der det allerede har funnet sted en voldshandling. Risikovurderingsverktøyet SARA bidrar til å forebygge partnervold og til at nødvendige beskyttelsestiltak settes inn på et tidligere tidspunkt og på en mer målrettet måte enn tidligere. Håndtering av saker om vold i nære relasjoner byr på mange utfordringer og en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner fra 2012 viser hvordan politirollen blir satt på prøve i disse sakene. Evalueringen peker blant annet på problemstillinger knyttet til hvordan politiet møter personer utsatt for vold i nære relasjoner og deres barn, og på hvordan politiet informerer utsatte om gangen i saken. Saker der det er en nær relasjon mellom den utsatte og voldsutøveren krever ofte innsikt, fordypning og langsiktighet, framfor raske og resolutte løsninger. Samarbeidsrutiner både internt i politiet og med eksterne aktører er av avgjørende betydning for å kunne løse sakene på en god måte. Evalueringen gir viktige innspill til videreutviklingen av politiets arbeid på dette området. 24 VOLDSANALYSE 2015

SAKSAVGJØRELSE I 219 SAKER Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er sentrale mål for politiets straffesaksbehandling. I 2010 var oppklaringsprosenten for saker etter straffeloven 219, 38 % for hele landet. Til sammenligning var gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle forbrytelser samme år 35 %. Imidlertid viser en gjennomgang av sakene at den vanligste avgjørelsen i disse sakene er henleggelse etter bevisets stilling. Henleggelser etter bevisets stilling teller ikke som oppklart. Det store antallet henleggelser etter bevisets stilling kan til dels forklares ved at mishandling i familieforhold etter straffeloven 219 kan være vanskelig å bevise. Det er enklere å dokumentere enkeltstående voldshandlinger der skadene er fysiske, enn gjentagende vold og psykisk mishandling som reguleres av straffeloven 219. Henleggelser må imidlertid også sees i lys av politiets prioriteringer, bruk av ressurser og kvaliteten på arbeidet. Dersom det ikke settes inn tilstrekkelige ressurser på å framskaffe bevis blir resultatet også deretter. Saksbehandlingstiden i saker om vold i nære relasjoner varierer. De fleste sakene blir påtaleavgjort innen ett år, men et ikke ubetydelig antall saker tar det lengre tid å ferdigbehandle. Lang saksbehandlingstid er en stor belastning for den utsatte. Dersom man ikke får informasjon om framdriften i saken kan det oppleves som om saken ikke håndteres med tilstrekkelig alvor. Det kan være flere årsaker til at sakene tar lang tid å behandle. Sakens kompleksitet, manglende samsvar mellom antallet saker og etterforskningskapasitet og venting på dokumentasjon fra andre instanser, så som legeerklæring og lignende, kan være mulige forklaringer. OPPFØLGING AV BRUDD PÅ BESØKSFORBUD En forutsetning for å kunne bekjempe vold i nære relasjoner er at den voldsutsatte har tillit til at politiet og påtalemyndigheten er i stand til å beskytte mot nye overgrep og krenkelser fra voldsutøveren. I denne sammenheng er besøksforbud et sentralt virkemiddel. Dersom gjerningspersonen bryter besøksforbudet skal det reageres raskt og kontant, eventuelt med pågripelse og varetekt. Pådømmelse av brudd på besøksforbud, jf. straffeloven 342 bokstav c, skal også vurderes. Riksadvokaten vil i ulike sammenhenger minne om og forsikre seg om at bruddsituasjoner følges opp i tråd med foranstående. DOMSTOLEN For å sikre god behandling av saker om vold i nære relasjoner er det av avgjørende betydning at aktørene i rettssalen har den nødvendige kompetansen til å håndtere slike saker. Fagdommere har juridisk embetseksamen og kan enten være embetsdommere utnevnt av Kongen i statsråd, eller midlertidig tilsatt ved domstolen som dommerfullmektig. Dommerfullmektiger kan, med visse begrensninger, dømme på lik linje med embetsdommere. Domstolsadministrasjonen er den administrative overbygningen til landets domstoler. Domstolsadministrasjonen har en overordnet arbeidsgiverfunksjon for domstolene, og skal medvirke til at domstolene blir best mulig i stand til å løse oppgavene sine. Det vil blant annet si å legge til rette for en forsvarlig og effektiv gjennomføring av rettssaker. Domstolsadministrasjonen har et hovedansvar for å sørge for å sikre at domstolene til enhver tid har den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene. Et mangfold av læringsmetoder tas i bruk i kompetansetiltakene i domstols- apparatet, som for eksempel kurs, seminar, workshops, kollegaveiledning eller bruk av materiale ved den enkelte domstol. Temaet vold i nære relasjoner kommer opp i ulike sammenhenger og domstolene har blant annet blitt tilført kompetanse gjennom seminar om seksuelle overgrep i 2012 og 2013 og i sammenheng med megling i barnefordelingssaker. Det arbeides videre med å utvikle kompetansen til domstolene på dette området. TILRETTELAGT DIALOG Utsatte for vold i nære relasjoner er ingen ensartet gruppe. Hvordan den enkelte opplever volden, hvordan det som har skjedd bearbeides og veien ut av et forhold med vold varierer. Et likhetstrekk er imidlertid behovet for å plassere ansvaret der det hører hjemme hos overgriper. Ansvarsplasseringen skjer i hovedsak ved at skyldspørsmålet stadfestes i en rettssak. Voldsutøver får en dom og straff for overgrepene som er begått. Den lange veien gjennom strafferettsapparatet kan imidlertid oppleves som vanskelig og utilstrekkelig. At voldsutøveren får en dom er ikke ensbetydende med at volden og overgrepene opphører og at livet går videre. Samfunnets erkjennelse av at det er begått grov urett er viktig, men det kan stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig. Den voldsutsatte kan ha bekymringer i forhold til hva som skjer etter at gjerningspersonen er ferdig med å sone. Det er ikke gitt at veien framover blir enklere jo lengre straff gjerningspersonen idømmes. Av ulike årsaker ønsker mange ikke å flytte fra personen som utøver volden. VOLDSANALYSE 2015 25

Selv om den voldsutsatte flytter, vil det ofte måtte være kontakt med den tidligere partneren for eksempel om forhold som gjelder felles barn. For å sikre at den voldsutsatte i slike tilfeller får nødvendig hjelp og støtte, også ut over strafferettsapparatet, er det behov for alternativer. Et slikt alternativ kan være tilrettelagt dialog (restorative justice), der målet er heling og rehabilitering, og som i noen tilfeller også kan bidra til forsoning. Enkelte hevder at ubalansen i maktforholdet mellom voldsutøver og voldsutsatt gjør at tilrettelagte samtaler ikke er egnet for utsatte for vold i nære relasjoner. Frykt for at ofre kan bli utsatt for press til å møte sin overgriper, og at det kan oppleves som en ny krenkelse å bli tilbudt en slik samtale, er vektige motargumenter. Skal slike dialoger gjennomføres kreves derfor dybdekunnskap om de særlige mekanismene som kjennetegner vold i nære relasjoner. Uten slik kunnskap vil det være lett å trå feil. Nyere forskning, og erfaringer fra praktikere på feltet, viser imidlertid at enkelte voldsutsatte både har hatt et ønske om, og har hatt utbytte av, en slik prosess. Erfaringene tyder på at voldsutsatte som velger et tilrettelagt møte med over- griper raskere kan komme seg ut av offerrollen, og ta tilbake kontrollen over eget liv. Forutsetningen er at møtet mellom partene er frivillig, grundig forberedt, og på den utsattes premisser. Det er også viktig at det ikke stilles forventninger om tilgivelse og forsoning mellom partene. Det å velge konfrontasjon kan for noen utsatte være en viktig faktor i rehabiliteringsprosessen og kan bidra til å styrke selvrespekten og verdigheten. Målet er at den utsatte finner indre styrke til å ta vare på seg selv og sin framtid. Regjeringen har derfor, som et supplement til rettsapparatets behandling av de straffbare forholdene, åpnet for å søke nye veier for å bistå den som har vært utsatt. Gjennom regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) Vendepunkt, handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2012) og handlingsplan mot voldtekt (2012 2014) gjennomføres tiltak som innebærer et tilbud om tilrettelagt dialog både i voldsog voldtektssaker. KVINNEMISHANDLING 3 Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold som ble utført av Norsk institutt for by og regionsforskning i 2005, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold, én av ti blir utsatt for livstruende vold og én av ti blir utsatt for voldtekt. Hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. En tredel av alle voldstilfeller skjer i eller ved boliger. 57 % av voldsofrene hadde barn ved siste voldshendelse, og nærmere 40 % av barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre. Justisdepartementets måling av vold i 2005 tegner et lignende bilde: I den tilfeldig valgte uken målingen ble foretatt, var det over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var denne uken berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Mange av dem var under skolealder. I nesten 85 % av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene. Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gav i 2004 ut en rapport («Den skjulte volden») som viste at det i all hovedsak er menn som står bak vold både mot menn og kvinner. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var ofre for vold utført av en partner eller tidligere partner. KVINNER SOM MISHANDLER 4 Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå om kriminalitet blant barn og unge, viste at mellom hver fjerde og hver femte 14- og 15-årig voldsutøver var jente. Men jenters utøvelse av vold skal synke med alderen. 3 Hentet fra artikkel skrevet av Jon Berg, publisert på www.snl.no. 26 VOLDSANALYSE 2015 4 Hentet fra artikkel skrevet av Jon Berg, publisert på www.snl.no.