Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom

Like dokumenter
Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

grunnvannsforsyninger?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Drikkevannskvalitet i perioden

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Vannkilden som hygienisk barriere

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Parasitter i drikkevannet

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Klimaendringer, vann og helse

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Oppfølging av badevannskvalitet i kommunene

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Tørkesommeren 2018 og framtida

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

God desinfeksjonspraksis

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Drikkevannsforskriften etter

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

Ny drikkevannsforskrift

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Badevannsrapport

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Tlf oo Fax

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Nytt vannverk for Hamar

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Institutt for økonomi og administrasjon

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Forklaring på vannprøvene

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Fremtidsklima i Trøndelag

Transkript:

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet Vannforsk, 28. November 2018

Bakgrunn Klimaendringer økt nedbør og avrenning, og hyppigere ekstreme værhendelser. Utilstrekkelig drikkevannsbehandling og et aldrende drikkevanns- og avløpsnett gjør vannforsyningen sårbar Det blir varmere! for ekstreme værhendelser og flomsituasjoner. ØBegrenset kunnskap om hvordan klimaendringer vil påvirke sikkerheten i vannforsyningen. ØKan øke risikoen for vannbårne sykdommer. Det blir våtere!

Mål med prosjektet: ØGenerere kunnskap om effekter av ekstreme værhendelser på drikkevannskvalitet og vannbåren sykdom. ØVurdere om fremtidige klimaendringer vil ha negative konsekvenser for vannkvalitet og vannbårne sykdommer. ØIdentifisere primære områder hvor det er nødvendig å sette inn tiltak for å redusere helseeffekten av framtidige klimaendringer. 30/11/2018

Tilnærming Denne presentasjonen vil fokusere på resultatene fra Arbeidspakke I og 1,5

Hensikten med de ulike arbeidspakkene: Studere sammenhengen mellom ekstreme værhendelser og: Arbeidspakke I: rå og renvannskvalitet Arbeidspakke 1,5: renvannskvalitet og konsultasjoner for gastroenteritt

Metoder: Data innsamling: input variable Værdata fra Norges Meteorologiske Institutt (MET) Regn/nedbør og temperatur. Værstasjon lokalisert nærmest den aktuelle vannkilden, griddede data Hydrologiske data fra NVE. Avrenning: data som representerer nedbørfeltet til de aktuelle vannverkene, benyttet griddede data

Metoder: Data innsamling: output variable Arbeidspakke I: Undersøke sammenhengen mellom værhendelser og rå- og renvannskvalitet 26 av Norges største vannverk ble valgt ut fra Vannverksregisteret/MATS. Fordelt over hele landet 23 overflatevannverk inkl. 2 med elv (Glomma) som vannkilde og 3 grunnvannsverk Forsyner 15 000 600 000 p. Web-basert spørreskjema: Bakgrunnsinfo om vannverk/vannkvalitet Vannkvalitesdata (2006-2015): Data fra akkrediterte rutine prøver, Interne prøver(on-line data for Indikator bakterier, ph, konduktivitet, turbiditet og farge) Arbeidspakke 1,5: Undersøke sammenhengen mellom renvannskvalitet og konsultasjoner for gastroenteritt Sykdomspulsen: Daglige konsultasjoner for gastroenteritt hos fastleger i Norge(2006-2015). 30/11/2018

Data analyse Input variable: Meteorologiske/Hydrologiske variable: WP1: Gjennomsnitt av daglige verdier over en 4 ukers periode. WP1,5: Antall dager >95th percentilen over en 4 ukers periode. Outcome variable: WP I: Vannkvalitetsdata for rå og renvann: Koliforme bakterier, E.coli, Intestinale enterokokker (ant./100ml), Turbiditet og farge. Alle vannkvalitetsdataene viste en stor grad av skjevfordeling og ble log-transformer og uttrykt som gj.sn. per uke. WP 1,5: Utbrudd/ikke utbrudd for hver kommune for hver uke. Utbrudd= høyere % av konsultasjoner for gastroenteritt enn forventet observerte verdier høyere enn to standard avvik fra baseline ( normalen ) Analysene blestratifisert mhp alder, årstid, vannverksstørrelse, forsyningsgrad Statistical analysis: Mixed effects linear regression models or each exposure/outcome combination, with random intercepts for water work observation point or municipality Bonferroni correction was applied to account for the multiple testing

Resultater:

WP I: Assosiasjon mellom ekstreme værhendelser, hydrologi og råvannskvalitet Resultater: Vi fant en assosiasjon mellom økt regn/nedbør og en økning i forekomst av indikatorbakterier, turbiditet og farge for året under ett. Det er imidlertid ikke signifikant assosiasjon mellom avrenning og koliforme bakterier om sommeren, for E.coli om våren og for Intestinale enterokokker vår og høst. Regn/nedbør er assosiert med en reduksjon i farge om vinteren. En økende vintertemperatur er assosiert med en økning i konsentrasjonen av koliforme bakterier, E.coli, Intestinale enterokokker og turbiditet. ØKortere tid med isdekke og mere nedbør som regn fører til økende avrenning og forurensning av vannkildene, og pga manglende temperatursprangsjikt vil forurensningene synke ned i vannmassene og føre til redusert vannkvalitet også ved vanninntaket.

WP I: Assosiasjon mellom ekstreme værhendelser, hydrologi og renvannskvalitet Kraftig regn og avrenning er assosiert med en økning i fargen på renvannet for året sett under ett og for avrenning og farge om sommeren. Økt avrenning om vinteren var imidlertid assosiert med en reduksjon i fargen på behandlet vann. Resultatene illustrerer at de største vannverkene i Norge er i stand til å levere et hygienisk tilfredsstillende vann om enn med en viss økning i fargetallet etter ekstreme nedbørsepisoder.

WP 1,5 Assosiasjon mellom rå- og renvannskvalitet og forekomst av gastroenteritt Vi fant ingen assosiasjon mellom råvannskvalitet og gastroenteritt. Vi fant kun en assosiasjon mellom farge på renvann og en økning i gastroenteritt om våren, og da kun for 0-4 åringer.

WP II: Assosiasjon mellom ekstreme værhendelser og konsultasjoner for akutt gastroenteritt Ingen assosiasjoner mellom ekstreme regn og nedbørepisoder og en økning i gastroenteritt konsultasjoner. Flere dager med ekstremthøye temperature var assosiert med flere konsultasjoner for akutt gastroenteritt, og spesielt for aldersgruppen 15-64 år. MEN: ekstreme nedbørepisoder var assosiert med færre konsultasjoner for gastroenteritt. ØOverensstemmer med resultatene fra WP I om manglende assosiasjon mellom klimaparametere og renvann. ØKan muligens forklares med kjente risiko-faktorer assosiert med godt vær, som f.eks. grilling og bading.

Men hva med klimascenariene i fremtiden?? Norway will get warmer and wetter Men hva med klimascenariene i fremtiden??

Flere dager over 20 grader Ved slutten av århundret MIDDELS HØYT I 1971-2000 15

Det blir våtere Observasjoner Medium Høyt 18 % 9 % 8 % 6 % 16

Snøsesongen blir kortere Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS - 4 5 måneder HØYT - 6 måneder - 1 2 måneder - 2 3 måneder

Future changes in E. coli concentration (99p)

konklusjoner Det ble funnet assosiasjoner mellom ekstremvær og råvannskvalitet Kraftig regn og avrenning er assosiert med en økning i fargen på renvannet for året sett under ett og for avrenning og farge om sommeren. Det ble ikke påvist noen assosiasjon mellom ekstremvær og forekomst av gastroenteritt. Større vannverk har kapasitet til å håndtere dagens ekstreme værhendelser. Mindre vannverk var ikke med i undersøkelsen, men vi vet at det er mindre grad av vannbehandling ved disse v.v. Bedre data fra online målinger av vannkvalitetsparametere og data om gastroenteritt relatert til drikkevann er nødvendig for å gjøre mer presise estimater på betydningen av klimaendringer for drikkevannet. Neste skritt: Bruke data fra dette studiet og framtidige klimascenarier kombinert med bruk av QMRA til å estimere sannsynlighet for vannbåren sykdom. Vurdere behov for å øke behandlingskapasiteten/utvide vannbehandlingen ved norske vannverk.

Acknowledgements Norwegian Institute of Public Health Karin Nygård (Project leader) Linda Selje Sunde (coordinator) Vidar Lund (WP I-leader) Bernardo Guzman Herrador (WP II-leader) Richard White (statistician) Wenche Fonahn Norwegian Meteorological Institute Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Norwegian Water Resources and Energy Directorate Wai Kwok Wong Hege Hisdal

But can we handle future risks? Takk for meg!