Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Fredag 23. mai 2008, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder: Nevrologi (oppgave 1 og 2) ØNH-sykdommer (oppgave 3) Vi ber dere ta nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok NB: En god besvarelse skal være kort og konsis. Stoff utenom oppgaven vil ikke telle positivt. Oppgave 1 Nevrologi En mann på 35 år får akutt smerte i korsryggen i forbindelse med løft av koffert. Smertene stråler ned i venstre bein, på lateral siden av leggen og ut på fotryggen mot 1. tå. Symptomene gir seg ikke og pasienten tar derfor kontakt med sin fastlege to dager senere. Pasienten er tidligere frisk. 1. Du foretar en målrettet anamnese. Hvilke to forhold er særlig viktige å få belyst? 2. Hvilke målrettede klinisk nevrologiske undersøkelser vil du foreta? 3. Hvilke klinisk nevrologiske funn forventer du? 4. Hva er den mest sannsynlige diagnose? 5. Hvilke supplerende undersøkelser ønsker du å foreta? Hvilke områder er det særlig viktig å undersøke?. 6. Beskriv kort behandlingsalternativene. 7. Hva er prognosen? Sensorveiledning 1. Om det er kraftsvikt i bein og om det er forstyrrelse av sphincterfunksjonen (vannlatning og avføring). 2. Undersøkelse av rygg, kraft i bein, Laségues prøve, reflekser i bein, analrefleks. 3. Nedsatt lordose, evt. skoliose i korsryggen og kroppsoverføring mot høyre. Nedsatt kraft ved dorsalfleksjon av venstre fot og tær, og nedsatt eversjon av fot. Sensorisk utfall svarende til smerteutstrålings-området beskrevet ovenfor. Det er normal analrefleks.
UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 6 4. Isjias/skiveprolaps. Lateralt lumbalt diskusprolaps på venstre side. Median diskusprolaps gir vanligvis smerter i korsryggen og skiftende smerter i bein. 5. CT- eller MR-skanning av korsryggen. Rutinemessig foretas det på de nederste tre lumbale virvler. 6. Ikke-operativ (konservativ) og operativ behandling. Ikke-operativ behandling - sengeleie, analgetika, fysioterapi, ryggskole og kiropraktikk såfremt det ikke foreligger et prolaps. Operativ behandling - kirurgisk inngrep. 7. De fleste pasienter blir bedre eller symptomfri ved non-operativ behandling. I litteraturen er det manglende resultat i 5-50 % av de som blir operert. Dette avhenger av overensstemmelse mellom anamnese, klinikk og operationsfunn, jo bedre overensstemmelse desto bedre prognose. Poengfordeling 1. 15% 2. 15% 3. 15% 4. 15% 5. 15% 6. 15% 7. 10%
UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 6 Oppgave 2 Nevrologi Anne er en 60 år gammel lærer med relativt stort arbeidspress. Hun hadde følt seg sliten det siste halvåret, og noen ganger hatt en lett trykkende hodepine. En morgen etter en natt med litt mindre søvn enn vanlig, merket hun en underlig følelse i høyre ben. Den gikk tilbake, men noen timer etter kom den igjen og spredte seg oppover hele benet. Hun husker ikke hva som så skjedde, men mannen fant henne på gulvet. Hun sov og hadde noen snorkende lyder. Da hun våknet til etter 10 minutter, virket hun noe forvirret men kunne svare på spørsmål. Du blir tilkalt som legevaktslege. Hun har ikke hatt noe lignende tidligere. 1. Hva slags symptomer og funn vil du spørre om eller se etter? 2. Hvilke undersøkelser vil du gjøre på stedet? 3. Hvilke diagnoser er de mest aktuelle for denne episoden? Mens du er der, får hun igjen fornemmelser i benet og etter en kort stund får hun kramper i høyre side som sprer seg videre til hele kroppen. 4. Hva tror du nå skjer hos pasienten? 5. Hva vil du gjøre? 6. Hvilke supplerende undersøkelser bør Anne gjennomgå? 7. Hva er den viktigste av disse undersøkelsene og hvorfor? 8. Hva kan være de vanligste årsakene til en slik tilstand? Sensorveiledning 1. Vedvarende lammelser/føleforstyrrelser, tungebitt, urinavgang, hodepine. 15 poeng 2. Nevrologisk undersøkelse med tanke på lammelser, reflekser, nakkestivhet, pupillereaksjoner. 15 poeng. 3. Epileptisk anfall eller en vaskulær episode (TIA eller litt mindre sannsynlig, en liten blødning) 15 poeng 4. Et fokalt epileptisk anfall blir sekundært generalisert. 10 poeng 5. ABC-tiltak og gi diazepam 10 mg i.v. 6. Cerebral CT/MR, diverse blodprøver, EKG og senere EEG 15 poeng 7. Det viktigste er CT/MR for å utelukke en intracerebral årsak som det haster å få gjort noe med. 10 poeng 8. Tumor, infarkt, blødning eller epilepsi med ukjent årsak 10 poeng Poengfordeling: 1. 15 2. 15 3. 15 4. 10 5. 10 6. 15 7. 10 8. 10
UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 6 Oppgave 3 ØNH Deloppgave A En 18 år gammel gutt kommer til din allmennlegepraksis med en øm kul i midtlinjen under haken. Huden over er varm og rødlig. Allmentilstanden er god og han har ellers alltid vært frisk. Han forteller at han fra småbarnsalder av har hatt en tumor på samme sted som har variert i størrelse, men aldri tidligere gitt slike symptomer som han har nå. 1. Hva vil du legge vekt på ved den kliniske undersøkelse? 2. Ut fra foreliggende opplysninger hva er mest sannsynlige diagnose? 3. Grei ut om bakgrunnen for denne tilstanden. 4. Hvilke supplerende undersøkelse og videre behandling vil du forordne? Deloppgave B En 42 år gammel kvinne kommer direkte til legevakten på grunn av at hun siste uken hadde hatt kløe, tetthet og etter hvert smerte i venstre øre og de siste to dager også mucopurulent sekresjon fra øret. Problemet startet på slutten av en Sydenferie hvor hun hadde badet flere ganger daglig i hotellets svømmebasseng. Ved undersøkelse er allmentilstanden god, men hun angir ømhet ved drag i øret. Venstre øregang er fylt av sekret og infisert ørevoks som gjør det umulig å få undersøkt øregang og trommehinne nærmere. 1. Hvordan tror du utfallet av stemmegaffelundersøkelsene blir? 2. Hvilken diagnose er den mest sannsynlige, og hvilke differensialdiagnoser er aktuelle? 3. Skisser den behandling/informasjon du kan gi og også hva som kan være aktuell terapi videre. Sensorveiledning Deloppgave A 1. Betennelse i en median halscyste. 2. En median halscyste er en medfødt misdannelse hvor det er gjenværende vevsrester etter thyroideas vandring i fosterlivet fra tungebasis til sin vanlige plass under larynx. Hvis tilbakedannelsen av denne kanalen (ductus thyroglossus) som går via tungebenet, ikke forløper normalt, kan en cystedannelse oppstå i midtlinjen like i underkant av tungebenet. 3. Inspeksjon og palpasjon. Cystens relatert til tungeben, beveger seg dermed cranialt ved svelgning. Cyste evt. fluktuasjon ved palpasjon. 4. I akutt fase evt. punksjon av tumor terapeutisk (trykkreduksjon) + diagnostisk for cytologi og baktus. Ultralyd av hals- diagnostisk samtidig avklarende for thyroideas lokalisasjon (ikke aberrant).
UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 6 I akutt fase antibiotica, oftest vanlige luftveispatogene mikrober - dermed penicillin førstevalg (i påvente av svar på bactus). Som allmenlege vil videre behandling bestå i å henvise pasienten til nærmeste ØNHavdeling hvor cysten vil ekstirperes i ikke akutt fase sammen med midtre del av tungebenet. Deloppgave B 1. Den mest sannsynlige diagnose- ekstern otitt som følge av overdreven bading i svømmebasseng med bakterier som pseudomonas og stafylokokker. Diff.: Soppinfeksjon -gir vanligvis ikke så mye smerter. Øregangsfurunkel- forbundet med mer uttalte smerter. Akutt otittis media med spontanperforasjon som følge av infeksjon av mikrober i svømmebasseng. Smertene fra øret pleier imidlertid å avta dramatisk etter at perforasjonen har skjedd, mens sekresjon fra øregangen da gjerne starter opp. 2. Ettersom øregangen er tett vil Rinne være negativ på ve side, positiv på høyre side, mens Weber vil lateralisere mot venstre. 3. Behandling av en ekstern otitt på allmenlegekontoret: Rensing av øregang (vanskelig pga mangel på spesialutstyr som øremicroscop og egnet sug) og prøvetagning (bactus). Øredråper av type kombinasjonspreparat antibiotica /cortison (Terracortril med Polymycin B, Locacorten etc.) evt. også et bredspektret antibioticum hvis rubor og calor av hud, og allmensymptomer som feber. Henvisning pasienten som ø. hjelp til ØNH spesialist / ØNH poliklinikk for videre behandling: Opprensning av øregang til og med trommehinneoverflate med sug under microscop og evt. tampong i øregang gjennomtrukket av øredråper (se ovenfor) evt alsolsprit. Tampongen kan ligge fra 12-24 timer. Det kan bli nødvendig med behandling daglig /annenhver dag. Generell pasientinformasjon både fra allmennlege og ØNH spesialist: Ikke pirke seg i øret verken med finger, Q- tips eller andre gjenstander. Unngå å få vann i ørene spesielt under hårvask. Ikke gå med bomull i ørene. Disse forholdene kan nemlig lett føre til recidiv av en ekstern otitt. De aktuelle differerensialdiagnoser vil også kreve spesialisthenvisning fra allmenlegen. Poengfordeling Oppgave 1. 1. 10 2. 15 3. 10 4. 15 Oppgave 2.
UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 6 1. 20 2. 10 3. 20, Oslo, 19. mai 2008 Signatur leder av eksamenskommisjon