Årsmøtesaker. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Postboks 444, 5403 Stord Tlf 53456790

2013 Årsmøtesaker Samarbeidsrådet for Sunnhordland Postboks 444, 5403 Stord Tlf 53456790 firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no www.samarbeidsraadet-sunnhordland.no

Innhaldsliste STYRET SI ÅRBERETNING 2013 Side 5 1. SAMFERDSLE Side 5 1.1 E39 Side 6 1.2 E134 Side 6 1.3 Austevoll Fiskerihamn Side 7 1.4 Stord Lufthamn Side 7 1.5 Fiskerhamn på Bømlo Side 7 1.6 Fylkesvegar Side 7 1.7 Inndeling av fylkesvegnettet Side 8 1.8 Kollektivtrafikk i Sunnhordland Side 8 1.8.1 Ferjemateriell Side 8 1.8.2. Hurtigbåtar Side 8 2. NÆRINGSUTVIKLING Side 8 2.1 Inspirasjons- og motivasjonsseminar Side 9 2.2 Skule-arbeidsliv Kvinnherad vg. skule 2.2.1 KVV kompetanse Side 9 2.2.2 Realfagprosjektet TERS Side 9 2.2.3 Møt skolen Side 10 2.3 Regionalt næringsfond Side 10 2.4 Kompensasjonsmidlar 2007-2013 Side 11 2.4.1 Kompetanseprogram Side 11 2.5 Etablerarvegleiing Side 12 2.6 Teknisk fagskule/ingeniørutdanning i Shl Side 12 2.7 Vidaregåande skule Side 12 2.8 Reiseliv Side 13 2.8.1 Marknadsføring-gjennomføring Side 13 2.8.2 Publikasjonar og brosjyrar Side 13 2.8.3 Messer, woekshops, utstillingar og visningsturar Side 14 2.8.4 Annonser og kampanjar Side 14 2.8.5 Produktutvikling Side 15 2.8.6 Andre oppgåver og hendingar 2013 Side 16 2.9 Omdømme og rekruttering Side 17 2.10Forprosjektet Matkultur i Sunnhordland Side 18 3. SAMARBEIDSRÅDET SOM MØTEPLASS OG DRØFTINGSORGAN Side 19 4. BIDRA TIL GODE INTERKOMMUNALE LØYSINGAR FOR TENESTEPRODUKSJON Side 19 5. DRIVA AKTIV PÅVERKNAD FOR Å SIKRA REGIONEN OG DEN EINSKILDE KOMMUNE SINE INTERESSER I REGIONALE OG NASJONALE SPØRSMÅL Side 19 5.1 Møte med departement og stortingspolitikarar Side 19 5.1.1 Møte med Hordalandsbenken Side 19 5.1.2 Kyst og fiskeridepartementet Side 20 5.1.3 Miljødepartementet Side 20 5.1.4 Stortingsrepresentantar Side 20 5.1.5 Møte med KS Side 20 5.2 Uttalar frå Samarbeidsrådet i 2013 Side 20 5.3 Kommunestruktur Side 21 5.4 Scenario Sunnhordland Side 21 6. INITIERA OG DELTA I OPNE OG TILLITSFULLE DIALOGAR MED POTENSIELLE SAMARBEIDSPARTNARAR Side 22 2

6.1 Fellesmøte med ORK Side 22 6.2 Fellesmøte mellom Hordaland fylkeskommune og regionarådsleiarane Side 22 6.3 Møte med Byrådet Bergen Side 22 6.4 Høgskulen Stord-Haugesund Side 22 6.5 Høgskulerådet Side 22 7. PLANARBEID Side 22 7.1 Interkommunal strandsoneplan for Shl Side 22 7.2 Regional plan for kystsona Side 22 8. ANNA Side 24 8.1 Sunnhordlandssambandet AS Side 24 8.2 Nyskapingskonferansen Side 24 8.3 Hardangerfjorden tiltak for berekraftig havbruk Side 24 8.4 Markering av nedbetalt Trekantsamband og seminar om ferjefri E39 Side 24 8.5 VM i kokkekunst i Lyon Side 25 9. ØKONOMI Side 25 9.1 Finansinntekter/utgifter Side 25 9.2 Rekneskapsførar og revisor Side 25 10. ORGANISASJON Side 25 10.1 Administrasjon Side 26 10.2 Prosjekttilsette/medarbeidarar Side 26 10.3 Arbeidsmiljø Side 26 10.4 Ytre Miljø Side 26 10.5 Likestilling Side 26 10.6 Lokalitetar Side 26 10.7 Styresamansetning fram til 29. nov 2013 Side 26 10.8 Styresamansetning etter 29. nov 2013 Side 26 10.9 Samarbeidsrådet for Sunnhordland Side 26 10.10 Representantskap Side 27 SELSKAPSAVTALE Side 29-31 REKNESKAP OG REVISORMELDING 2013 Side 32-36 HANDLINGSPLAN 2014 Side 37 1. INFRASTRUKTUR Side 37 1.1 Samferdsle Side 37 1.1.1 E39 Side 37 1.1.2 E 134 Side 38 1.2 Regional transportplan for Hordaland Side 39 1.3 Fylkesvegnettet Side 40 1.4 Kollektivtrafikk i Sunnhordland Side 40 2. REGIONAL UTVIKLING Side 40 2.1 Interkommunal/interregionalt samarbeid Side 41 2.2 Kommunestruktur Side 41 2.3 Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland? Side 41 3. ATTRAKTIV BUREGION Side 42 3.1 Omdømmebygging/rekruttering/kompetanse Side 42 3.2 Rekruttering Side 43 3

3.3 Kompetanse Side 43 3.3.1 Teknisk fagksule Side 43 3.3.2 Høgskulen Stord Haugesund Side 43 3.3.3 Vidaregåande skular Side 43 3.4 FoU og næringstiltak Side 44 4. NÆRINGSUTVIKLING Side 44 4.1 Næringsutviklingssamarbeid Side 44 4.2 Strategisk næringsplan for Sunnhordland Side 45 4.3 Prioriterte næringar Side 45 4.4 Næringsutvikling i regi av Samarbeidsrådet Side 45 4.4.1 Reiseliv Side 45 4.4.2 Marin sektor Side 46 4.4.3 Kulturbasert næringsutvikling Side 46 4.4.4 Matkultur i Sunnhordland Side 47 4.4.5 Entreprenørskap/nyetablering Side 47 4.4.6 Regionalt næringsfond Side 47 4.4.7 Kompensasjonsmidlar 2007-2013 Side 48 5. FOLKEHELSE Side 49 5.1 Sykkelregionen Sunnhordland Side 49 5.2 Turstiar og friluftsområde i Sunnhordland Side 49 6. SAMARBEIDSRÅDET SOM MØTEPLASS OG DRØFTINGSORGAN Side 49 7. PLANARBEID Side 50 7.1 Interkommunal strandsoneplan for Shl Side 50 7.2 Regional kystsoneplan Side 50 7.3 Overordna planstrategi for Shl og Haugalandet Side 51 8. DRIVA AKTIV PÅVERKNAD FOR Å SIKRA REGIONEN OG DEN EINSKILDE KOMMUNE SINE INTERESSER I REGIONALE OG NASJONALE SPØRSMÅL Side 51 8.1 Kommunepolitikarar Side 52 8.2 Fylkespolitikarane Side 52 8.3 Administrasjonen i Hordaland fylkeskommune Side 52 8.4 Bergen som motor for utvikling av Hordaland Side 52 8.5 Fylkesmannen i Hordaland Side 52 8.6 Stortingsrepresentantane frå Sunnhordland/ Haugalandet Side 53 8.7 Hordalandsbenken Side 53 8.8 Departementa Side 53 8.9 Bruk av media Side 53 9. ANNA Side 54 9.1 Nyskapingskonferanse Side 54 4

STYRET SI ÅRSBERETNING 2013 Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit interkommunalt selskap, eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Haugesund, Fusa og Vindafjord kommunar er observatørar i Samarbeidsrådet. Selskapet har forretningsadresse i Stord kommune. Føremålet med selskapet er interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet vert konkretisert m.a. gjennom desse oppgåvene: 1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår Styret og administrasjonen har arbeidd ut frå Handlingsplanen for 2013 og Strategisk plan for 2010-2013. Ny strategisk plan for 2014-2017 vart vedteken i Representantskapet 29. november 2013 og vil vera gjeldande frå 01.01.2014. Hovudmåla har vore: 1. Samferdsle 2. Omdømmebygging/rekruttering Regionale utviklingsoppgåver har vore: 3. Næringsutvikling 4. Vidareutvikling av næringssamarbeidet 5. Folkehelseprofil 6. Samarbeidsrådet som møteplass og drøftingsorgan Andre viktige oppgåver har vore: 7. Bidra til gode interkommunale løysingar for tenesteproduksjon 8. Driva aktiv påverknad for å sikra regionen og den einskilde kommune sine interesser i regionale og nasjonale spørsmål 9. Initiera og delta i opne og tillitsfulle dialogar med potensielle samarbeidspartnarar 1. SAMFERDSLE Samferdsle er ein viktig del av arbeidet i Samarbeidsrådet og gjennom aksjonar, møter, skriv/uttalar arbeider ein til ei kvar tid med å styrkja samferdsletilhøva i regionen. Samarbeidsrådet har særleg vore opptekne av å fremja kor viktig E39 og E134 er for utviklinga av regionen og her vart det gjort viktige vedtak i 2013. 5

1.1 E39 E39 har vore ei sentral arbeidsoppgåve for Samarbeidsrådet for Sunnhordland, og rådet har jobba aktivt mot sentrale styresmakter for å få på plass ein KVU for ein ferjefri kyststamveg. Samarbeidsrådet utarbeidde i mars ein uttale til dåverande samferdsleminister Marit Arnstad, og fekk underskrift av 16 ordførarar og eit byråd. Uttalen gjekk på at regjeringa måtte gjera eit snarleg val av trase, og at midtre var det mest samfunnsnyttige. Det var difor ein stor dag for Samarbeidsrådet 20. desember 2013 då samferdsleminister Ketil Solsvik-Olsen las opp følgjande: Statens vegvesen (SVV) har utarbeidet en KVU for E39 Aksdal-Bergen og hatt KVUen ute på lokal høring. KVUen har vært underlagt ekstern kvalitetssikring KS1. Konsulentgrupperingen Dovre/TØI har stått for KS1. Det ble i KVUen ikke konkludert mht valg av konsept. Som varslet i KVUen, har SVV utarbeidet en tilleggsutredning til KVUen der etatens tilråding av konsept fremgår. Denne utredningen har ikke vært til lokal høring. Den har heller ikke vært til KS1, men etatens tilråding i utredningen er sammenfallende med kvalitetssikrers tilråding fra KS1 av KVUen. Illustrasjon bru over Bjørnefjorden. På bakgrunn av regjeringens behandling av saken, ber Samferdselsdepartementet om at Vegdirektoratet legger til rette for videre planlegging i saken basert på følgende premisser: K4C Midtre linje skal legges til grunn for fremtidig E39 mellom Aksdal og Bergen. E39 skal krysse Bjørnafiorden med bru mellom Tysnes og Os. Prosjektet skal planlegges etter statlig plan etter plan og bygningsloven (pb1) på det nivå der konkrete traser fastsettes, dvs kommunedelplan. Det tas senere stilling til om det også er behov for statlig plan på neste plannivå (reguleringsplan). Det blir startet planlegging etter pbli tråd med dette. Prosessen videre skal legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur og kulturminner. Det legges til grunn en god dialog med lokale myndigheter. 1.2 E134 Utbetring og utvikling av stamvegen over Haukeli er viktig for Sunnhordland. Dette har gjennom mange år vore fremja i møter med samferdsleminister, stortingspolitikarar og fylkespolitikarane frå Sunnhordland og gjennom uttalar. Utanom ei generell utbygging og utvikling har Samarbeidsrådet hatt fokus på midlar til planarbeid for strekninga Bakka (Stordalen i Etne) til Solheim, og ikkje minst til å få prioritert midlar Stordalstunnelen. I Samferdsledepartementet sine retningslinjer for arbeidet med handlingsprogrammet vert Statens vegvesen bedt om å vurdera om bompengegrunnlaget gjer moglegheiter for forsering av prosjektet. Etter Statens vegvesen sitt syn er potensialet for lite til at førehands- eller parallell innkrevjing av bompengar vil gjera det mogleg å framskunda prosjektet i vesentleg grad. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at dei planlagde utbetringane på strekninga Damåsen Saggrenda i Buskerud og Seljord- Åmot i første fireårsperiode vil føra til at potensialet for auka 6

bompengar er tilstades, og at det difor bør gjerast nye vurderingar i høve til dette. I tillegg er det no kome både Hardangerbru og Jondaltunell, og det er forventa at desse prosjekta og vil generera trafikkvekst. I tillegg er vert det gratis å køyra Folgefonntunnelen frå 2016. E134 har dårleg standard på fleire strekningar gjennom Etne kommune. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har difor ved fleire høve påpeikt at det er avgjerande med løyvingar for utarbeiding av detaljplanar og investeringar for denne strekninga for å sikra kontinuerleg framdrift med bygging av ny veg. 1.3 Austevoll Fiskerihamn Samarbeidsrådet for Sunnhordland gav følgjande uttale til NTP 2014-2023: Austevoll Fiskerihamn som er med i NTP 2010 2019 er eit viktig prosjekt for Hordaland. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er informert om at Kystverket ynskjer å forsere oppstart til 2013 og difor ikkje har teke prosjektet med i NTP framlegget som gjeld frå 2014. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil oppmoda om at prosjektet likevel vert teke med i uttalen til NTP med ønskje om oppstart i 2013. Illustrasjon av Austevoll Fiskerihamn 1.4 Stord Lufthamn Samarbeidsrådet for Sunnhordland gav følgjande uttale til NTP 2014-2023: Samarbeidsrådet for Sunnhordland oppmodar om at Avinor overtek eigarforholdet for Stord Lufthamn innan 2020. I NTP 2014-2023 er det ikkje sagt noko om endring av eigarforhold, men driftstilskotet vert oppretthaldt. 1.5 Fiskerihamn på Bømlo Bømlo kommune er ein stor fiskerikommune og har i dag ein yngre generasjon fiskarar som satsar stort. Det er difor viktig at kommunen får eit tidsmessig fiskerihamn som gjer at fiskeflåten kan gå i hamn i eigen kommune. Med stadig større båtar og større fangstkvotar, har den aktuelle havfiskeflåten landligge i 4-5 mnd i året. Det er difor viktig for flåten å kunna gå til hamn i nærområdet, ikkje minst med tanke på vedlikehald og utvikling av eit felles fiskerimiljø. Samarbeidsrådet for Sunnhordland gav i uttale tilslutnad til at Bømlo kommune sitt arbeid med revisjon av noverande fiskerihamn skal få status som Nasjonal fiskerihamn. 1.6 Fylkesvegar Regional transportplan for Hordaland var på høyring i 2012, og godkjent i desember 2013. Planen er eit politisk styringsverktøy og skildrar dagens situasjon og kva for transportmessige utfordringar Hordaland står ovanfor i løpet av planperioden(2013-2014). Planen gjer vidare greie for kva mål og strategiar ein legg til grunn for dei ulike plantema, og kva tiltak som bør setjast i verk for å utvikla eit transportnett et i Hordaland. Planen skal leggje grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar i prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. 7

1.7 Inndeling av fylkesvegnettet Regional transportplan skal leggja føringar for investeringar i vegnettet på lang sikt. Nokre vegar er viktigare enn andre, og det er lagt opp til å foreta ei klassifisering for å løfta fram eit utval fylkesvegstrekningar som har ein viktigare funksjon enn andre. Det er lagt opp til å klassifisera vegnettet i to nivå: 1. Overordna vegar (høg funksjonsklasse eller høg trafikkbelastning) 2. Øvrige fylkesvegar Ei slik inndeling vil vera eit grunnlag for å prioritera midlar til standardutbetring, vedlikehald og planlegging. I sin uttale til planen sa Samarbeidsrådet blant anna: Traseen for ferjefri Kyststamveg mellom Bergen Aksdal er enno ikkje vedteken, og vil kunna påverka dei skisserte inndelingane av veganlegga. Når endeleg trase for E39 er valt må det vera avgjerande at flest mogleg tilførselsvegar til E39 vert klassifisert som overordna. Difor ber Samarbeidsrådet om at det vert teke høgde for endringar i høve til dette når traseen er valt. Dette kan blant anna gjelde vegar over Tysnes og Kvinnherad Bergen. Det er difor viktig at Samarbeidsrådet for Sunnhordland arbeider aktivt for å få gode tilførselsvegar til traseen som no er valt. 1.8 Kollektivtrafikk i Sunnhordland 1.8.1 Ferjemateriell Samarbeidsrådet har i politiske møter og i brev til Samferdsleministeren teke til orde for at det ved neste anbod på ferjeruter må stillast høgare krav til tilbydarar både når det gjeld kvalitet og regularitet. Samarbeidsrådet meinte difor at det er viktig at fylkeskommunane får klåre signal frå både storting og regjering om at kvalitet og alder på ferjemateriellet, samt regularitet må verta ein del av anbodsgrunnlaget. I tillegg oppmoda Samarbeidsrådet til ei auka satsing innan bruk av ny miljøteknologi. 1.8.2 Hurtigbåtar Samarbeidsrådet for Sunnhordland vart gjort kjent med at det på hurtigbåtsambandet Leirvik Ranavik Sunde på enkelte vekedagar og rutetider var for liten kapasitet. Dette galdt særleg avgangen frå Leirvik 15.10. Dette er ein avgang mange av pendlarane frå Kvinnherad nyttar, og det var lite tilfredstillande for dei å måtta venta i nær ein time på neste båt. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ba i juni i eit brev til Skyss om at det vart vurdert løysingar som innebar at pendlarane mellom Kvinnherad og Stord fekk ei forutsigbar pendlarrute fram til det kjem båtar med større kapasitet. Betre kapasitet på tilbodet kom på plass i september. 2. NÆRINGSUTVIKLING Representantskapet vedtek hovudsatsingsområda innan næringsutvikling. I tillegg har Samarbeidsrådet ein partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune om tiltak innan næringsutvikling. Arbeidet med næringsutvikling er todelt rettleiing / vegleiing av etablerarar og bedrifter og prosjektarbeid. 8

Samarbeidsrådet har i 2013 arbeidd med følgjande prosjekt/tiltak innan næringsutvikling: Inspirasjons- og motivasjonsseminar for etablerarar Skule arbeidsliv KVV Regionalt næringsfond Kompensasjonsmidlar 2007-2013 Vegleiing/rettleiing Teknisk fagskule i Sunnhordland Reiseliv Omdømme og rekruttering Matkultur i Sunnhordland 2.1 Inspirasjons- og motivasjonsseminar for etablerarar Samarbeidsrådet tilpassar etableraropplæringa etter modell frå Hordaland fylkeskommune/ Innovasjon Noreg. Hausten 2013 arrangerte Samarbeidsrådet i samarbeid med Kvinnherad næringsservice inspirasjons- og motivasjonsseminar, eit i Kvinnherad og eit på Stord. Med denne samlinga ynskte ein å få ein oversikt over kven som går med ein etablerar i magen og forhåpentlegvis gje dei det ekstra puffet som skal til for å gå vidare med planane. Bakgrunnen for seminaret var at det dei siste åra har vore lite interesse for etablerarkurs, og ein må gjera ei vurdering på om ein fortsatt skal ha ei satsing på desse kursa. Det var totalt 12 personar som deltok på seminaret som var gratis for deltakarane. 2.2 Skule-arbeidsliv Kvinnherad vidaregåande skule (KVV) 2.2.1 KVV kompetanse Gjennom ordninga med kompensasjonsmidlar er det prioritert eit 3 årig prosjekt skule-arbeidsliv ved Kvinnherad vidaregåande. Prosjektet har som hovudmål at KVV skal framstå som ein moderne, næringsorientert vidaregåande skule med høg kvalitet og kompetanse, og vera ein attraktiv stad for vidare- og etterutdanning for arbeidslivet. Eit auka samarbeid mellom skule og næringsliv skal vera med på å utdanna arbeidstakarar og arbeidsskaparar i framtidsretta næringar. 2.2.2 Realfagprosjektet Ters Prosjektet har som målsetjing å styrka realfagundervisninga ved ungdomsskulane og vidaregåande skule i Kvinnherad. Det har vore gjennomført ulike tiltak for at elevane skal få auka forståing for realfag. Dette er blant anna innkjøp av laboratorieutstyr, utvikling av lokalt undervisningsmateriell, innkjøp av utstyr til utlån, kurs og konferansar og ekskursjonar. 2.2.3 Møt skolen Møt skolen er eit prosjekt som utviklar ein database der representantar frå arbeidslivet som kan undervisa i skulen registrerer seg, og skular kan finna eigna kompetanse til undervisning. Alle prosjekta er finansiert gjennom ordninga med kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift, og dagleg leiar er med i styringsgruppa for prosjekta. 9

2.3 Regionalt næringsfond Hordaland fylkeskommune tildelte i 2013 kr. 3230000 til Regionalt Næringsfond i Sunnhordland. Fondet kan nyttast til direkte bedriftsstøtte i kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Sveio og Tysnes. Fondet kan og nyttast til fellestiltak i heile regionen. Av tildelte midlar i 2013 vart det sett av kr. 600000 i skjønsmidlar som vart nytta til omdømme/rekrutteringsarbeidet og matprosjekt i Sunnhordland. Styret i det regionale næringsfondet var i 2013 samansett av ordførarane i Sunnhordland, Birte Nilsen, Opero AS og Kjell Lien, Vaagen AS Hovudsatsingsområde i Sunnhordland for 2013 har vore nyskaping/entreprenørskap, reiseliv, marinsektor/havbruk, kulturbasert næringsutvikling/matkultur og rekruttering/omdømme. I 2013 vart det handsama 30 søknadar der 20 bedrifter og etablerarar fekk støtte i storleik frå kr. 13000 til kr. 125000,-. Det er utarbeidd ein oversikt over kor mange søknadar som er kome inne i frå dei ulike kommunane dei siste 4 åra og korleis fordelinga har vore. Antall søknadar fordelt kommunevis over dei siste 4 åra: 14 12 10 8 6 4 2 Antall søknadar 2010 Antall søknadar 2011 Antall søknadar 2012 Antall søknadar 2013 0 10

Oversikt over fordeling kommunevis frå 2010-2013: 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Totalsum 2010 Totalsum 2011 Totalsum 2012 Totalsum 2013 2.4 Kompensasjonsmidlar 2007-2013 Det er kommunane Etne, Bømlo, Kvinnherad, Kvam, Jondal, Tysnes og Modalen som kjem inn under denne ordninga. Bedriftene fekk i 2013 kr. 52300000 millionar kroner i kompensasjon. I tillegg er det opptente renter for 2012 på kr. 4720000. Av desse er kr. 750 000 disponert til forvaltning. Netto disponibel ramme for 2013 var på totalt kr. 56270000,-. Bedriftene prioriterte følgjande fordeling: Næringsretta utviklingstiltak inkludert infrastrukturtiltak Kompetanseheving Andre prioriterte tiltak Administrasjon / tapt arbeidsforteneste Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vore sekretariatet for bruk av kompensasjonsmidlar i Hordaland. I dette ligg oppgåver som å utarbeida plan for bruk av midlane, følgja opp dei ulike prosjekta og vera sekretariat for arbeidsutval og styringsgruppe. 2.4.1 Kompetanseprogram Samarbeidsrådet har og prosjektansvar for kompetansehevingsprogramma. I 2013 har det vore kompetansekurs innan marknadskommunikasjon Hører du hva jeg tenker. Kurset har hatt 15 deltakarar som har delteke på undervisninga. I tillegg har det vore fleire workshops i bedriftene, der nøkkelpersonar i høve til tema og har delteke. Samarbeidsrådet fekk i august tilsegn frå Innovasjon Norge på oppstart av ei vidareføring av programmet. Bakgrunn for vidareføringa av programmet er at bedriftene som deltok i første del av programmet ynskjer kompetanse på å implementere mange av dei tiltak og virkemidlar som vart definert på fyrste del. I tillegg vil programmet ha ei utdjuping av enkelte tema som er relevant i arbeid med marknadskommunikasjon. Motivasjon og forhandlingsteknikk, møteteknikk, økonomi og kremmarånd og forventningsavklaring er og sentrale tema. 11

2.5 Etablerarvegleiing Råd og rettleiing Administrasjonen i Samarbeidsrådet har i 2013 gjeve råd og rettleiing til bedrifter, nyetablerarar og søkjarar til regionalt næringsfond. Hjelpa er i hovudsak ein prosess der etableraren utarbeide forretningsplan, og rettleiing mot ulike finansieringskjelder. Ein del av etablerarane har kome i saman med førstelinjetenesta i kommunane for å få vidare vegleiing. 2.6 Teknisk fagskule/ingeniørutdanning i Sunnhordland Våren 2011 gjekk bedriftene Kværner, Apply Leirvik, Wartsila og Advantec saman om å utarbeide eit prosjekt der bedriftene ynskjer å utdanna sine eigne ingeniørar. Bakgrunn for prosjektet er at Sunnhordland vil ha eit auka behov for ingeniørar og teknikarar i framtida. Bedriftene tok i mai 2011 kontakt med Samarbeidsrådet for å få hjelp til å finansiera og forankra arbeidet. Samarbeidsrådet sende ein søknad til Hordaland fylkeskommune om delfinansiering av ein teknisk fagskule i Sunnhordland. Søknaden vart innvilga og i november 2011 starta 35 deltakarar på teknisk fagskule i Sunnhordland. Prosjektleiar er Trond Sanne Haga, Kværner AS og prosjektansvarleg er Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet. I 2012 vart kull nr. 2 starta opp, med delfinansiering frå Hordaland fylkeskommune og kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. Tilbodet var då utvida til å gjelda heile Sunnhordland. I 2013 har Samarbeidsrådet hatt fokus på å få til finansiering av eit tredje kull studentar, med oppstart hausten 2013. Det var i utgangspunktet ikkje sett av midlar til dette i fylkeskommunen sitt budsjett. Hordaland fylkeskommune løyvde i oktober midlar til kull. nr 3, delfinansiert av kompensasjonsmidlar. 2.7 Vidaregåande skule Skulebruksplanen 2014-2023 var til høyring i 2012, og Samarbeidsrådet vart samde om at ein felles uttale frå regionen ville vera ein føremon. Det vart nedsett ei gruppe med representantar frå alle kommunane som saman med administrasjonen utarbeide ei skisse til uttale. Denne vart godkjent i kommunane før den gjekk som felles uttale frå regionen. Skulebruksplanen vart vedteken i fylkesutvalet i mars 2013. 12

2.8 Reiseliv Strategisk plan for reiseliv i Sunnhordland 2010-2015 vart vedteken i alle kommunane i 2010 og ligg til grunn for dei prioriteringane som vert gjort. Det har i 2013 vore arbeidd med følgjande: 2.8.1 Marknadsføring gjennomføring av marknadsplan og handlingsplan Internett, booking og fotoarkiv Internett: Informasjonsdatabasen Tellus leverer informasjon om reiselivsprodukt til nettportalane visitsunnhordland.no, fjordnorge.no, visitnorway.no, ditt distrikt, travel.no, google.maps.no mv. Samarbeidsrådet eig og har ansvar for informasjonen om Sunnhordland. I tillegg har Samarbeidsrådet partnaravtalar med Visitnorway og Fjordnorge for sal av presentasjon på deira sider. Det vert nytta mykje ressursar på oppdatering av databasen. Online booking: Sunnhordland lanserte i 2008 bookbare tilbydarar gjennom bookingsystemet Guest Maker. Samarbeidsrådet har jobba med innsal, opplæring og support. Sidan 2008 har nokre tilbydarar falt frå og andre har kome til. Pr. 31.12.13 er det kun 1 tilbydar som ynskjer å kjøpe tenesta online booking. Samarbeidsrådet har difor sagt opp lisensen med GM booking. Den eine tilbydaren som er igjen vil gjera ein direkte avtale med GM booking, i staden for via Samarbeidsrådet. Fotoarkiv: Fotoarkivet vert nytta av turoperatørar og andre reiselivsaktørar, og me får fleire førespurnader årleg, om bruk av bileta frå Sunnhordland. Vedlikehald av arkivet vert jobba med kontinuerleg. 2.8.2 Publikasjonar og brosjyrar: Sunnhordlandsguide 2013: I 2013 fekk Sunnhordlandguiden nytt utsjånad og design. Brosjyren vart trykt i 62 000 eksemplar på tre språk. Ved årsskifte var det ca 10 000 brosjyrar att. Etter kva statistikk og trendar seier, vel fleire å nytte applikasjonar på mobil og det å søkje opp informasjon på nettbrett i staden for å lesa brosjyrar, då dette er noko ein har tilgjengelig heile tida. Ein har teke omsyn til dette når ein trykte opp guiden for 2014. Om lag 1/5 av brosjyrane går til Bergen. Resten vert distribuert i regionen, på ferjer, i naboregionar, på utanlandske messer og workshops, og på førespurnad av individuelle, verksemder og turoperatørar. Produktmanual Sunnhordland: Manualen gjev inngåande kjennskap til Sunnhordland som reiselivsområde. Målgruppa er turoperatørar, reisebyrå mv. Det vart laga ny for 2013 i forkant av NTW slik me har gjort det tidlegare år. Sykkelturar i Sunnhordland: Nytt for sykkelguiden er at den ble trykt opp i eit større opplag i 2013, slik at den og skal gjelde for 2014. Nytt er og at den er trykt opp på engelsk i tillegg til norsk. Brosjyren inkluderer destinasjonssykkelturar i samband med prosjektet Destinasjonssykling i Sunnhordland. Alle kommunane fekk i 2013 inn to eller fleire turar. Brosjyren har no turar for heile regionen, men det manglar GPS festing på nokre av dei nye turane. 2.8.3 Messer, workshops, utstillingar og visningsturar: Outdoor messe i Stuttgart: Messa heiter Fahrrad- & ErlebnisReisen mit Wandern og vert halde i sør tyske Stuttgart. Messa er retta mot tematurisme og spesielt vandring og sykkelferie som er eit sterkt aukande segment i Tyskland. Her når ein direkte ut til eit spissa segment med sykkel- og vandreprodukt. Denne messa går parallelt med CMT som er Tysklands største reiselivsmesse med over 200 000 vitjande. Dette gir moglegheit til å nå eit 13

stort publikum i ein kjøpesterk region. I 2013 deltok ein med ein person på stand, dette er andre året visitsunnhordland deltek og det er stor interesse for sykkelturar i vår region. Norwegian Travel Workshop, Røros. Norsk reiseliv sin viktigaste møteplass for å møte norsk og utanlandsk reisebransje, dvs. turoperatørar, reisebyrå mv. Sunnhordland deltok med ein person. Tilbakemeldingar på NTW 2013 var at mange turoperatørar ynskjer hytte anlegg som dei kan selja i Sunnhordland. Dei er interessert i dagsturar frå Bergen og/eller Haugesund, ferdig pakka turar med opplevingar inkludert. Elles er det stor interesse for sykkel og vandring. Workshop frontlinjepersonell Bergen: I mai 2013 deltok VisitSunnhordland på workshop i Bergen i regi av Bergen Reiselivslag. Denne workshopen er retta mot frontlinjepersonell i Bergen, og skal gi frontpersonell på turistinformasjonen i Bergen og i reiselivsverksemder kunnskap om Sunnhordlandsregionen (og andre regionar i området). Monter med TV-skjerm i turistinformasjon i Bergen: Sunnhordland har ein eigen monter med eigen TV-skjerm i Bergen Turistinformasjon. Her rullar det ein skjermvisning som syner til dei ulike opplevingane som ein tilbyr dei tilreisande i Sunnhordland. Denne endrar ein på etter kva sesong det er. På monteret står det og stativ med Sunnhordlandguiden. Workshop Hamburg: VisitSunnhordland deltok ikkje på workshop Hamburg eller København i 2013. Presse og visningsturar I 2013 var det fem presse og visningsturar til Sunnhordland. Desse var: Danske Turoperatørar. Det var 7 ulike turoperatørar, med fokus på outdoor adventure Italiensk journalist. 1 journalist saman med sin kone. Fokus på mat, vandring Polske journalister. 9 polske journalister med fokus på outdoor adventure. Tysk journalist. 1 tysk journalist med fokus på sykkel. Matador Networks. Innleid av Fjord Norge for å ta bilder/film til markedsføring av regionen. 2.8.4 Annonser og kampanjar Fjord Norge Reiseguide 2013: Er rekna på turistar som vurderer Noreg som reisemål og som verktøy for dei som allereie er her. Skal selje og informera. Vert laga i 370 000 eksemplar på 9 språk. Visitsunnhordland har som tidlegare år ½ side (ein halv A4 side) i Reiseguiden. Fjord Norge Produktmanual: Produktmanualen og dei tilhøyrande faktahefta gir turoperatørar/reisebransje kunnskap om Fjord Noreg. Opplag er på minimum 9000 brosjyrar, og vert distribuert direkte til turoperatørar, reisebyrå, Innovasjon Norges utanlandskontor, fagmesser og ambassadar. Annonse i Bergensguiden : Visitsunnhordland annonserte i Bergensguiden i 2013, noko ein har gjort i fleire år, men for 2014 vil ein kutte annonsa, då det no er eigne regionsider i Bergensguiden der Sunnhordland får ein presentasjon og bilete utan kostnadar. Bergensguiden har eit opplag på 630 000 eks på 4 språk. Visitsunnhordland deltok med rundturforslag i Bergen Rundturguide og bannerannonse på Visitbergen.com. 14

Norges DM - Innovasjon Norge sin Norgeskampanje Feriemagasin som kjem ut som DM rundt påsketider, det vert distribuert 800 000 eksemplar til husstandar i Noreg. Visitsunnhordland deltok med 1/1 side. I tillegg er ein som tidlegare år med på 2 fellessider for heile Hordaland. Vandrekampanje, Innovasjon Norge: Dette er eit prosjekt som skal auka turiststraumen av vandreturistar frå satsingsmarknadane, som er: Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Sverige og Danmark. Prosjektet innebar i 2013 1/1 sides presentasjon i vandrekatalogen med eit opplag på 700.000 brosjyrar (+ e-brosjyrar på visitnorway sidene), visning av vandreprodukt på vandresidene til visitnorway, distribusjon av katalogen på messer og gjennom friluftsmagasin i satsingsmarknadane. Ein fekk i 2013 ein visningstur via kampanjen, dette var ein gruppe med danske turoperatørar, med fokus på outdoor adventure. I tillegg til ein tysk journalist med fokus på sykkel. Google Adwords kampanje: Internett er ein av dei viktigaste informasjonskanalane for innhenting av informasjon. Ein bør vera på topp når det gjeld ei rekkje søkjeord i vår region. Gjennom å bruka midlar på søkemotorannonsering vil ein kunna treffa dei som aktivt søkjer etter informasjon på nett. Google representerer nærare 80 % av alle norske søk. Google AdWords er tekstannonsane (sponsored links) som ofte syns på høgre side og øvst i søkjeresultatet når du gjer søk i Google. Me kan sjå at denne kampanjen gjer oss auke i besøk på VisitSunnhordland.no i 2013. 2.8.5 Produktutvikling Sykkelturisme i Hordaland: I 2013 ble det trykt opp laminerte kart og kart med ramme av sykkel og vandrekarta som vart produsert og trykt opp i 2012. Desse vil bli distribuert til Hordaland destinasjonane i 2014. I desember 2013 vart det skrive ein sluttrapport på prosjektet Sykkelturisme i Hordaland, og prosjektet er no avslutta. Sykkelturisme i Sunnhordland: Sykkelturisme i Sunnhordland vart avslutta i 2013, og det vart skrive sluttrapport på prosjektet hausten 2013. Vandring i Hordaland: Dette var eit marknadskommunikasjonsprosjekt som skulle presentera dei mest attraktive turløypene i fylket vårt. Oppstart var 1. januar 2011, og prosjektet var planlagt sidan hausten 2009. Samarbeidsrådet for Sunnhordland var prosjektansvarleg og prosjektleiar var Jan Morten Nesse. Ein har plukka ut dei 100 beste turløypene i Hordaland etter 12 kvalitetskriteria. Desse løypene er blitt merka og gradert etter nasjonal standard. Det er blitt laga eit inspirasjons- og planleggingskart på norsk og engelsk som skal seljast på bl.a. turistinformasjonar i Hordaland. Ein har og laga ein «Topp 10 Hordaland» brosjyre for å hjelpe på salet av kartet. Det er halde to samlingar for aktørar i prosjektet. Prosjektet vart avslutta i 2012, men vandrekartet vert framleis solgt og distribuert. Samstundes arbeider turlag i regionen med å vedlikehalde dei 28 utvalde turløypene i Sunnhordland. 2.8.6 Andre oppgåver og hendingar 2013 Årsmøte 2013: Årsmøtet vart arrangert i samband med eit reiselivsseminar som vart halde på Austevoll, på Bekkjarvik Gjestgiveri. 15

Reiselivsseminaret 2013: Føremålet med reiselivsseminaret 2013 var å samle reiselivsaktørane i regionen for å skapa ein møteplass, der ein kan byggje nettverk og få nye samarbeidspartnarar. Andre fokus var å auke kunnskapen om temasatsing i Sunnhordland og Fjord Norge, og å auke kunnskapen om sykkel og vandreprosjektet i Sunnhordland. Utover dette vart det gitt informasjon om aktuelle prosjektmidlar verksemdene kan søkje om som er knytt opp mot produktutvikling og bedriftsnettverk. Sommar kick-off for turistvertar og reiselivsverksemder: I juni arrangerte VisitSunnhordland ein informasjonsdag for turistvertar og reiselivsverksemder i Sunnhordland. I 2013 var dette på Moster Amfi, Bømlo. Føremålet med dagen var å gje turistvertane og frontpersonell i reiselivsverksemdene kunnskap om kva Sunnhordland har å by på som eit reisemål, slik at alle er godt førebudde til å ta imot turistar når sommaren kjem. Kvar kommune presenterte opplevingar i sin kommune, og ein del reiselivsverksemder presenterte sitt produkt. Omstrukturering i reiselivsnæringa, som følgje av ny nasjonal reiselivsstrategi. Allereie i 2012 vart regjeringa sin nye nasjonale reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» lagt fram for reiselivsnæringa. Ein av dei største utfordringane i reiselivsnæringa er strukturen på reisemålsselskapa i Noreg. I 2013 søkte HFK om midlar til å gjere ei kartlegging av Hordaland sin reisemålsstruktur, og korleis ein på best mogeleg måte kan løyse dette. Kaizen, Analyse og rådgivingsbyrå for reiseliv, fekk oppdraget. Arbeidet vart starta i januar 2014. Samarbeidsmøte med andre: Samarbeidsrådet deltek i faste møte arrangert av Hordaland fylkeskommune (Forum reiseliv, destinasjonsmøter), Fjord Norge (destinasjonsforum, internettforum, marknadsmøte mm), partnerskapsmøte med NCE Tourism. I tillegg har ein sporadiske møter i Destinasjon Haugesund og Haugalandet AS, Friluftsrådet Vest, kommunane mfl. Omtale i Troll Tour sitt reisemagasin Som resultat av deltaking på NTW der ein gjennom fleire år har hatt møter og kontakt med Troll Tours, har dei lagt Rosendal inn i eit rundturforslag som dei sel i ein av sine reisekatalogar under tema Norgesreise. Dette vart avklart i 2013, men vil bli trykt i 2014 katalogen. Nyhendebrev Medlemsbedriftene får to til tre nyhendebrev årleg. Dette sendast på mail. Her informerer ein om kva som er gjort av marknadsaktivitetar og kva som skjer i reiselivsnæringa i Sunnhordland og Fjord Norge. 16

2.9 Omdømme og rekruttering Omdømmebygging/rekruttering er eit prioritert satsingsområdet i Sunnhordland. Arbeidet er i regi av Samarbeidsrådet og det er ei eiga styringsgruppe for prosjektet med representantar frå næringslivet og det offentlege. Arbeidet skal blant anna: Styrkja regionen som bustadregion Styrkja tiltrekningsevna for attraktiv arbeidskraft Styrkja marknadstilgongen for produkt og tenester frå regionen Auka regionen sin attraktivitet Motverka negativ omtale Sunnhordland vert stadig meir oppfatta som éin felles bu- og arbeidsregion, og kommunar og bedrifter vil tena på å stå samla i dette arbeidet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland kommunane og bedrifter har difor fokus på omdømebygging og rekrutteringskampanje for Sunnhordland. Sunnhordland har eit rikt og mangfaldig arbeidsliv. Ei undersøking gjort i samband med forprosjektet til omdømmesatsinga viser at 47 % av dei spurde (utval: 1000 personar i Noreg over 18 år) har ingen kunnskap om regionen. 60 % assosierer i liten eller ingen grad Sunnhordland med gode og spennande arbeidsplassar. Dette fører til at mange vel bort regionen når dei skal etablera seg. Ein vonar at omdømme- og rekrutteringskampanjen vil syna at Sunnhordland byr på både interessant og variert arbeid, i tillegg til fantastiske levekår. I 2013 har det vore arrangert to Sunnhordlandstreff. Det første om bord i DS Stord I i samband med «Stordfest». Her fekk 60 studentar/unge vaksne knyte kontaktar med 19 bedrifter og kommunar. Representantar frå «Festidalen» og «Tysnesfest» var også tilstade. Bedriftsrepresentantar fekk i framkant av treffet høyre prof. Dag Jørund Lønning fortelje om omdømmebygging og viktigheten av at kommune og næringsliv jobbar saman. Det andre treffet vart arrangert i Oslo, i samband med lanseringa av filmen om Sunnhordland. 74 deltakarar møtte 13 bedrifter, 7 kommunar samt stortingspolitikarane på «Hordalandsbenken». I framkant av dette treffet fekk bedriftsrepresentantane innblikk i gründermiljøet samt vite meir om kvar ein kan knyte kontaktar med gründerar. 17

Bedrifter i regionen blei i 2013 inviterte til inngå samarbeidsavtalar innan omdømmeprosjektet. 18 bedrifter inngjekk avtalar i løpet av året. I tillegg støtta 4 bedrifter spesifikt filmen om Sunnhordland. Filmen om Sunnhordland, som vart lansert 7. november, hadde ved utgangen av 2013 over 50 000 registrerte visningar på internett. I tillegg kjem visningar tv, samt kinovisningar i regionen. Alle samarbeidsbedriftene har fått filmen som vimeo-fil til nedlasting. Fleire bedrifter har lagt ut filmen på sine nettsider, spesielt i samband med utlysing av eigne stillingar. Omdømmeprosjektet har fått god og positiv pressedekning i både trykte og digitale media (herunder internett og TV), lokalt og nasjonalt. Nettstaden www.buisunnhordland.no er ein viktig del av omdømmesatsingar, og hadde i 2013 over 20 000 sidevisningar. Samanlikna med førre år er besøket tredobla. Sidene med høgast besøk er «Ledige stillingar», «Bustad», «Fritid/festivalar/kulturkalender», «CV-database» og sida der filmen om Sunnhordland kan sjåast. Det er også sett fokus på å nå målgruppa gjennom facebook-gruppa «Bu i Sunnhordland». Sida fekk i 2013 1000 nye følgjarar. Desse er aktive og deler innhald. Kanalen er den største trafikkdrivaren inn til nettstaden. Kvar veke vart mellom 1000-2000 personar nådde med innlegg via facebook. Sunnhordlandsregionen har i 2013 hatt stand på utdanningsmessa i Bergen, utdanningsdagar på HSH både på Stord og i Haugesund, samt på fagmesse om sjukepleieutdanning på HSH kampus Stord. Arbeidet er også presentert i Komité for næring, miljø og kultur i Stord kommune, samt for ulike næringsforeiningar i regionen, og på konferansen for Ungdomsråda i Sunnhordland. Anne Synnøve Lønne er engasjert av Samarbeidsrådet for Sunnhordland til å arbeida med omdømmeprosjektet. Ho er tilsett i 60 % stilling fram til 30.06.14. Frå Sunnhordlandstreffet 28. juni 2013 og Sunnhordlandstreff og filmlansering 7. november 2013 2.10 Forprosjektet «Matkultur i Sunnhordland» Samarbeidsrådet for Sunnhordland prioriterte og fekk skjønsmildar frå fylkeskommunen til prosjektet «Matkultur i Sunnhordland». Prosjektet starta opp som eit forprosjekt 1. september 2013. Det er etablert ei styringsgruppe for prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at Sunnhordlandsregionen er ein av dei største produsentane av sjømat, med laks som spydspiss internasjonalt. Regionen har ein stor fiskeflåte og fleire kystfiskarar 18

som leverer eit utval av ulike råvarer. I tillegg har regionen eit landbruk som produserer kjøt, frukt, grønsaker og bær og i utmarka er det mykje vilt av ulike kategoriar. Dei beste råvarene er på plass, det same er meisterkokkar og andre dugande kokkar. Mange av serveringsstadane serverer kortreist mat. Lite er satt i system, til tross for at lokal mat er i vinden som aldri før. Mål for prosjektet: Mobilisera bedriftene i Sunnhordland til å sjå moglegheiter for produktutvikling ved å nytta /anvenda lokale råvarer Formidla kunnskap om lokale råvarer og dei økonomiske og konkurransefortrinna dette kan utgjera for bedriftene Formidle kompetanse. Fremja bruk av lokale råvarer til å styrke konkurranseevne, nyskaping og utvikling. Rekruttera ei kritisk masse på ca.20 bedrifter og andre i målgruppa som ynskjer å gå vidare i eit hovudprosjekt. I forprosjektet er det arbeidd med ei oversikt over produsentar og tilbydarar av lokal mat i regionen. Forprosjektet har hatt dialog med prosjektet «Mat frå Fitjar» som Fitjar Meieri står bak. På matmarknad i Fitjar vart det laga til ei samling for lokale aktørar der lokale råvarer vart sett i fokus. Fleire besøk til utvalde produsentar og andre aktørar som har idear og tankar rundt dette med mat frå Sunnhordland er også gjennomført. Forprosjektet skal vera avslutta 1. mars 2014, og skal blant anna seia om det er grunnlag for å gå vidare med eit hovudprosjekt. 3. SAMARBEIDSRÅDET SOM MØTEPLASS OG DRØFTINGSORGAN Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i 2013 hatt 7 møter og handsama 57 saker. 4. BIDRA TIL GODE INTERKOMMUNALE LØYSINGAR FOR TENESTEPRODUKSJON Det har i 2013 ikkje vore arbeid med konkrete prosjekt i regi av Samarbeidsrådet. Det har likevel vore drøfta ulike relevante tema i møta i Samarbeidsrådet, blant anna brannsamarbeid og interkommunalt samarbeid innan helse Helse Fonna regionen. 5. DRIVA AKTIV PÅVERKNAD FOR Å SIKRA REGIONEN OG DEN EINSKILDE KOMMUNE SINE INTERESSER I REGIONALE OG NASJONALE SPØRSMÅL Samarbeidsrådet arbeider kontinuerleg med saker av regionalpolitisk karakter. Gjennom felles fråsegner og skriv eller møter har ein prøvd å påverka utviklinga slik at ein får fremja Sunnhordland sine interesser utad og styrkjer rammevilkåra for ulike interessegrupper. 5.1 Møte med departement og stortingspolitikarar Samarbeidsrådet har i fleire år prioritert å reisa til Oslo ein gong i året for å møta ulike departement og stortingsrepresentantar frå Hordaland og Haugalandet, for å drøfta aktuelle tema og få informasjon om kva som er viktig for Sunnhordland til ei kvar tid. I 2013 var det møter med følgjande: 5.1.1 Møte med Hordalandsbenken I møte med Hordalandsbenken i april var hovudtema ferjefri kyststamveg E39 Stord Bergen. Bodskapen var at det snarast må velgast trase, slik at planarbeidet kan starta opp. 19

Utkast til politireform legg opp til større politidistrikt. Eit av framlegga er at Sunnhordland og Haugaland politidistrikt vert lagt til Stavanger. I møte med Hordlandsbenken sa Samarbeidsrådet at regionen ikkje ynskjer at politidistriktet vert lagt inn under Stavanger. Erfaringane er at det er svært viktig at toppleiinga i politidistriktet har relativ kort veg til kommunane, og at Haugaland og Sunnhordland politidistrikt må oppretthaldast. 5.1.2 Kyst og fiskeridepartementet Hardangerfjordforskrifta var tema både med Hordalandsbenken og i Fiskeri- og kystdepartementet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ba om at framlegg til Hardangerfjordforskrift vart lagt vekk. Dette fordi ein enno ikkje fullt ut kan måla effekten av alle dei ulike forskriftene og tiltaka som er sett i verk. Det bør ikkje gjerast politiske vedtak som legg ned lønsame arbeidsplassar og som samstundes stengjer den verdiskapinga oppdrettsnæringa er for regionen og samfunnet elles. Konsekvensen ved ei innføring av Hardangerfjordforskrifta vil ramma kommunar og lokalsamfunn hardt. I eit møte med Samarbeidsrådet i mars slapp dåverande Fiskeri og Kystminister Lisbeth Berg-Hansen nyhenda om at Hardangerfjordforskrifta vart lagt vekk. 5.1.3 Miljøverndepartementet Prosjektleiar Tore Bjelland, rådmann Trond Sætereng, Kvinnherad kommune og dagleg leiar var i mars i møte i Miljøverndepartementet og gav ei orientering om Strandsoneprosjektet og ba om at fristen for evaluering av kommunane i regionen si plassering i soneinndelinga vert utsett, då det er forventa at Interkommunal plan for bruk av strandsona i Sunnhordland ikkje er vedteken før innan utgongen av 2014. Det må gjera ei politisk avgjerd på spørsmålet, men administrasjonen stilte seg positive. 5.1.4 Stortingsrepresentantar I samband med at det var Sunnhordlandstreff i Oslo 7.november vart det lagt opp til eit møte med nyvald leiar i Kommunal og moderniseringskomiteen på Stortinget, Helge Andre Njåstad. Han gav ei orientering om arbeidet i komiteen og ei orientering om viktige postar i statsbudsjettet. Budsjettet vart lagt fram same dagen. Det var og ei drøfting om viktige saker for Sunnhordland. 5.1.5 Møte med KS Same dag var Samarbeidsrådet i møte med fagleiar for lokaldemokrati og styring i KS, Frode M. Lindtvedt. Han gav ei orientring om KS sitt arbeid i høve til signal om ny kommunestruktur. 5.2 Uttaler frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland i 2013 Planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Vedr. flytting av 110 sentralen Støtte til etablering av nasjonal fiskerihamn på Bømlo Vedr. val av trase E39 Aksdal-Bergen Planframlegg regional næringsplan 2013-2017 Rullering av klimaplan for Hordaland 2010-2020 Hardangerfjordforskrifta 20