OLAV GUTTORM MYKLEBUST

EGEDE lnstituttet - VEl EN VlDERE av OLAV GUTTORM MYKLEBUST I Det er naturlig i se de arbeidsoppgaver som Egede Instituttet star foran i det nye decennium vi hal' gatt inn i, i relasjon til det «arbeidsprogram» for. 1960-irene som ble lagt frem pi det ml'te Instituttets representantskap holdt i mai 1960, og som ble trykt i Norsk Tidsskrift for Misjon 1961 (s. 110-121). Fl'rst derfor noen ord om dette. Hva biblioteket angir, er stillingen blitt vesentlig bedret gjennom det bidrag, stort kr. 8000,00, som vi, etter sl'knad og gjennom samarbeid med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hal' mottatt fra Kirke- og Undervisningsdepartementet (1970 og 1971). Det er i hipe at denne stl'tte kan bli en fast ordning. Skal biblioteket kunne Il'se sin oppgave som sentral- og spesialbibliotek i virt land for misjonsforskning og misjonsopplysning, er det en bydende nl'dvendighet at det fir til sin disposisjon langt rikere midiei' enn det hal' hatt til ni. Av vare publikasjoner er det Norsk Tidsskrift for Misjon som vi salgsmessig sett hal' hatt mest glede avo Vi er takknemlige for de ca. 1300 betalende abonnenter tidsskriftet hadde ved utgangen av 1970, men vi vet ogsa at dette tall kan og bl'r l'kes betraktei-ig. Abonnent-tallet hal' faktisk v;crt uforandret i de siste ti ar. Nettopp i ar - da Instituttet hal' feiret sitt 25-irsjubileum og tidsskriftet gar i sin 25. argang - bl'r det gjl'res spesielle anstrengelser for a h'emme denne sak. Det bl'r overveies om det ikke kan etableres en ordning med kommisjon;crer innen de forskjellige misjoner og samfunn, for de forsk jellige landsdeler/ distrikter og for skoler, biblioteker osv. Kommisjon;crene matte selvsagt fa en viss godtgjolrelse for sitt arbeid. En henvendelse 116

b r gj res til samtlige menighetsrad i Den norske kirke, og til de tilsvarende organer innen frikirkenejde frie sam flinn, om ~ tegne abonnemenl. net m~ v<ere en selvf lge at misjonsselskapene abon nerer p~ tidsskriftet for sine hoved og kretskontorer, for sine institllsjoner hjemme og for sine arbeidere lite (et visst antall for de forskjellige land, til sirklllasjon og arkivering). Med hensyn til forsknings og studief}rosjekter er av de avo handlinger som ble nevnt i arbeidsprogrammet for 1960 ~rene, bare Olav Hodnes avhandling om Lars O. Skrefsrud utkommel. Nok en avhandling i v~r serie av vitenskapelige skrifter er «La Bible it \hdagascar» (1969), av Ludvig Munthe. Om de vrige pllnkter under denne overskrift - Forsknings. og sllldieprosjekter - i det nevnte arbeidsprogram er f lgende a si:,en unders0kelse av «Norges misjonsforeninger» i star sammenheng - statistisk, konomisk, geografisk, sosiologisk, kirke h istorisk osv. - er fremdeles et nskem~l, og det burde v<ere mlllig a skaffe de midler som trenges til virkeliggj relse av dette pl'osjekt. Forskere som behandler fremveksten i V<lrt land av be vegelser av politisk og humanit<er art, og som jeg hal' hatt kon feranser med eller korrespondert med, er imponert over styrken og omfanget av misjonsforeningsbevegelsen, og mener at det sikkert kan p~vises et «samspil!» her. Det viktigste fra vart syns punkt er dog at den kartlegging og analyse det her er tale om, vii v<ere av betydning for misjonsarbeidet selv. En oppgave av strengt vitenskapelig karakter, men - i likhet med den som nettopp ble nevlll - av betydning for forst~elsen av norsk misjon, er utgivelsen i bokform, med innledning og note apparat, av Hans Egedes korrespondanse med de herm hutiske misjon<erer pa Gr nland. Delle arbeid vii samtidig bli et bidrag til klargjl'lring av kristendomsforstaelsen og fromhets livet i det I S.~rh. (brytningen mellom ortodoksi og pietisme, yesi'. herrnhlltisme). Her igjen burde det v<ere mlllig a fa ko nomisk Slr-itte, evtl. gjennom samarbeid med Kirkehistorisk Samfunn. Sa riklig og viktig som det er at disse oppgaver av hislorisk art 117

blir tatt 01'1', er det p~ den annen side n~dvendig at v~rt institutt ogs~ engasjerer seg i forsknings og studieprosjekter med aktuell adresse og relevans, og det b~de hva virksomheten hjemme og virksomheten ute angar. Jeg vii gjerne gjenta mitt Forslag Fra 1960 om at Instituttet evtl. i samarbeid med Norsk Gallup Institutt, fore tar en under s~kelse av folks Forstaelse av og kunnskaper om «misjon., ana Iysert etter aldersgruppe, landsdel, kj~nn, yrke osv. Jeg vii ogsa gjerne gjenta forslaget om en unders~kelse av ~ns keligheten, resp. n~dvendigheten av nye former for kristen inn sats fra kirkene i de vestlige land blant folkene i den tredje ver den. I tillegg til «misjon gjennom verdslige yrker» kan nevnes sp~rsm~1 om misjomerens plass og oppgave i dagens verdensmi sjon (ifr. de unge kirker), det kristne budskap i relasjon til stat og samflinn, stedegengj~relsen som oppgave og problem osv. N,tr det gjelder den siste del av [orslaget Fra 1960 - Spesielle oppgaver i forbindelse med misjonsvitenskapelig undervisning og forskning - kan vi med tilh'edshet konstatere at to av de 01'1" gayer som der ble nevnt, n~ er I~st, nemlig opprettelsen av et professorat i misjonsvitenskap og ~kumenikk ogsa ved Oet teo logiske [akultet ved Universitetet i Oslo, og grunnleggelsen av et verdensfellesskap av misjons[orskere (International Associa tion [or Mission Studies). De andre oppgaver det ble pekt p~, og som det etter min me ning fortsatt m~ arbeides med, er I. Integrering av misjonsvitenskap og ~kumenikk - som ob ligatoriske stlldie og eksamensfag - i den teologiske utdannelse. 2. Organisering av en egen avdeling for misjonsvitenskap, i dette orels «(strengere» forstand, innenror rammen av Egede Institllttets virksomhet sam helhet. Hva vi bpi' sikte pa. er ;1 to avdelinger, henholdsvis for forskning og informasjon. - slik tilfellet gjerne er "ed instilulter av denne k3rakter, som f. eks. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 3. Opprettelse av et Nordisk utvalg [or misjonsforskning (= misjonsvitenskap, se pllnkt 2), som kontakt og samarbeids organ [or de tiltak - institutter, tidsskrifter osv. - som er etab 118 fa

len i de land det her gjelder. Av oppgaver dette utvalg naturlig ville ta 01'1', vii jeg s",rskilt nevne (jfr. forslaget fra 1960): a. lltgivelse av et misjonsvitenskapelig arsskrih, sam, fol'uten a v",re et middel til fremme av misjonsforskningen i sin aiminnelighet, kan gi det nordiske bidrag til denne profil i internasjonal sammenheng; b. utarbeidelse av en samkatalog for de misjonsvitenskapelige institutt biblioteker - og andre samlinger av misjonsvitenskapelig litteratur - i de nordiske land; c. utarbeidelse av bibliografiske oversikter til veiledning for dem som driver studier i, eller llsker opplysninger om, misjons. spl'lrsmal; d. utdeling av stipendier til misjonsforskning. I forbindelse med b. vii jeg gjerne nevne - som et tillegg til forslaget av 1960 - at det bl'lr komme i stand et samar beid mellom bibliotekene med sikte pa spesialisering, dvs. slik at hvert bibliotek gjennom innkjl'lp av b<!lker og abonnement pa tidsskrifter far sitt «tyngdepunkt» eller «s",rpreg» (selvsagt innen rimelige grenser). Behovet for en rasjonalisering i denne sak er apenbart. Hva jeg vii foresla, er noe i likhet med det som er etablert pa universitetsnivfl mellom de fire store nordiske land, og sam gar under navn av «5kandiaplanen. Det er en interesseforde lingsplan det dreier seg om, fremtvunget av en virkelig n d. nem lig den kjensgjerning at det i dag ikke er mulig for det enkelte bibliotek resp. det enkelte land a fl'llge med i den eksplosive vekst i verdenslitteraturen. Skandiaplanen inneb~rer ogsa en samardning som gj r at bl'lkene blir bedre utnyttet enn f r, og et samarbeid om gjensidige Ian og om innkjpp av bl'lker og abonnement pa tidsskrifter. Hva Harald Tveteras, en sentral skikkelse i dette foretagende, sier om dagens biblioteker, gjelder ogsa misjonsbibliotekene: «Den tid er forlengst forbi da et bibliotek var et sluttet og komplett heie, del' man kunne regne med 5. Finne storparten av den litteratur man trengte. Intet bibliotek er i val' tid sa fullstendig. Og med den stadig voksende produksjon av ny litteratur blir 119

selv de sts;rste bibliotekenes evne til a fs;lge med for liten. Derfor tenker man ikke lenger pa det enkelte bibliotek som en sluttet enhet, men begynner a operere med biblioteksystemer.» I forbindelse med punkt d. - og igjen i form av et tillegg til forslaget av 1960 - vii jeg fa anf~re at det er stipendier av en viss st~rrelsesorden jeg her sikter til. Det vii i fremtiden i langt st~rre utstrekning enn f~r v",re ns;dvendig med en forskning i ikke-vestlige kontinenter (hvilket imidlertid ikke vii si at misjonsforskning ikke ogsa har Vesten som sitt omrade). II Som /lye oppgaver Instituttet b~r ta 01'1'. vii jeg fa nevne: I. En underss;kelse av det misjonssyn som preger yare misjonsblader, evtl. misjonspublikasjonene i det hele, - med sikte pa a fa klarlagt dets rei evans resp. dets ikke-relevans i dagens situasjon. 2. En underss;kelse av den organiserte misjonsvirksomhet drevet av flere selskaper - i Norge, innen et l1 ennere bestemt omrade. eller heist to eller tre slike omrader, og da av forskjellig «lype». 3. En underss;kelse av rekrutteringen til misjon",r-utdannelsen og - ikke minst - arsakene til at sa mange misjon",rer blir hjemme etter en forholdsvis kort arbeidstid lite. Er Leks. den "kallskrise» det tales om i denne forbindelse, et vesentlig moment? 4. Et arbeid for at kildematerialet angaende norsk misjonshistorie blir bevart. Del er av den stflrste viktighet at yare misjonsarkiver hjemme og ute blir forsvarlig sikret, og at det foretas en regislrering av disse. I betraktning av den store betydning dette materiale har for de unge kirker. b~r det ogsa gis muligheter til mikrofilming av dene. 5. Utarbeidelse av en katalog. heist trykt, men i 1wert fall stensilert. over lnstituttets b~ker og tidsskrifter. med tillegg Iwert a1' slik at man til enhver tid er orienten om den tilvekst som har funnet sled. En slik katalog hal' i aile ar v;ert et stort savn..-\v 120

Silkonomiske gtunner hal' det hitti) ikke wen mlilig ~ gjpre noe med denne sak. 6. Arrangering av kurser, seminarer osv., p~ kontinuerlig ba sis og som en inlegrerende del av Inslilullets virksomhet, om 01'1' gavene og problemene i verdensmisjonen i dag, med sikle p~ a. misjonsledere og misjonxrer, b. presler, Ixrere og andre som har behov for eller m~lle ~nske a f~ orientering i disse sp~rsm~j. Del lilbud del her er lale om, vii bli spesielt verdifullt om representanler fra den Iredje verden resp. de unge kirker - med de n~vendige kvalifikasjoner - kan kobles inn. Vi har i en sak som <Jenne meget a l(cl'e av den virksomhet M isjonsakademiet i Hamburg har drevet i flere ~r OfT. Norsk Tidsskrifl for Misjon 1965 s. ~6ff; 1968 s. ~15ff). 7. am samllige oppgaver - del kunne nevnes ogs~ andre gjelder del al «misjon» m~ forslas i delle ords mesl omfallende belydning. Misjonsvilenskap (misjonsforskning) har nxre relasjoner IiI disipliner som ~kumenikk (~kumenisk leologi), religionsvilenskap (Evangelisehe Religionskunde) og diakonivilen skap (hislen sosialetikk). Disse fire fagomrmer m~ sees i ell perspektiv. Slik jeg ser del, bpr del av saklige, men ogsa av pkonomiske grunner overveies 0111 det ikke b~r skje en re-ol'ganisering av vatl institutl gjennom en litvidelse av ITIJ9nsteret for virksomhelen. En integrasjon av de interesser og aktiviteler som de fagomr~der jeg netlopp nevnle, represenlerer, forekommer meg a vxre, ikke bare i seg selv logisk, men ullnn~elig. :\1'ed hensyn til administrasjonen 111a denne, liansett even Illell nyordning, belydelig styrkes. Arbeidsbyrden er eller Iwert flkel slik al mer hie1p nul skaffes dersom de mange og krevende oppgaver vi star overfor, skal kunne l~ses pa en ansvarlig mate. l3iadet «V~r Kirke. hadde for en lid siden (1970 nr. 42) en artikkel og en leder - begge shevel av redaktpren - om norsk misjonsforskning, i tilknylning til Del norske misjonsselskaps plan am utbygging av Misjonsskolen i Stavanger til «ell selvstendig misjonsteologisk hpyskole. med en egen «forskningsanslalt., altsa et eget instillilt for misjonsvitenskap. Vi siterer: 1~1

«Det hal' i mange ar statt som en gate at norsk misjon med sin bredde og sine ",rerike tradisjoner har gitt misjonsforskningen slike lisle k3r. Egede.instituttet hal' gjon en pionerinnsats. sa langt ressursene har rukket. Opprettelsen av professorater i misjonsvitenskap og ekumenikk ved de to teologiske fakulteter er et skritt i riktig reming. Men det er langt frem til at misjonsforskningen blir tilstrekkelig integtert med norsk misjonsvirksomhet. Norsk misjon hal' gjennom snart halvannet hundre 51' h~stet et erfaringsmateriale og et fond av viten som ikke f~r l'lve tilstrekkelig inn lytelse p~ den aktuelle misjonsvirksomhet, simpelthen fordi man ikke verdsetter hl'lyt nok en systematisk vitenskapelig utnyuelse av det. I virkeligheten burde det v",re utenkelig at man i en misjonens brytningstid sam den vi n~ er inne i, skulle kunne klare seg uten en intens forskningsvirksomhet innen aile grener av ll1isjonsvitenskapen.)~ Og videre heter det (i forbindelse med den pionergjerning misjonicrer hal' utrdrt innen en rekke vitenskapsgrener): «IVlen meget av dette har norske misjomerer mattet gj0re sa rl si med venstre h~nd. Noe sa n",r1iggende som et forskningsinstitlitt til fl organisere, stl'ltte og formidle denne nl'ldvendige forskningsinnsats hal' Horske misjon;:erer m~ttet llnnv;:ere. Egede instituttet val' tenkt som et slikt, og stort tenkt, men det hal' aldri fatt den ~konomi sam val' n~dvendig ag sorn det [ortjener. N~ synes spl'lrsm~let a reises p~ ny, og kanskje vii det fl'lre til praktiske resultater. Vi kjenner ikke lil det opplegg som vii bli lagt frem, bare at man finner det natllrlig a knytte forskningsvirksomheten til Misjonsskolen i Stavanger. Men allerede p~ det nav",rende stadium bl'lr det pekes p~ at spl'lrsmalene om hvordan og hvor er s~ vesentlige at de bl'lr drl'lftes pa bredest mulig basis. Til det som her er uttalt, vii jeg f~ bemerke fl'llgende: I. A hevde at norsk misjon har ll1~ttet unnv",re et orskningsinstitutt, er vel noe eiendommelig all den stund Egede Instituttet vitterlig har v",rt i virksomhet i dette land i 25 ~r. At det bare «val' fenkl (uthevet her) som et slikt. er ikke riktig. At det 122

kunne ha utrettet sa meget mer dersom det hadde hatt rikere midler til sin disposisjon, er en annen sak. 2. A skape et nytt, selvstendig senter for misjonsforskning i Stavanger kan ikke sies ~ Vifre en naturlig m~te a ml'lte det behov p?' som det her er tale om. Oppbyggingen av et institutt for misjonsvitenskap i Stavanger vii ikke bare innebifre betydelige omkostninger, men ogs.:'\ f~re til en svekkelse av det arbeid som Egede Instituttet etter evne hal' forsl'lkt ~ utfl'lre i et kvart seke!. Kanskje enda viktigere er de vanskeligheter man vii bli stillet overfor n~r det gjelder ~ skaffe kvalifiserte krefter til forskning og undervisning. De pekuni<ere og personlige ressurser her i landet er sterkt begrenset hva denne sak angar. I Oslo er det, i tillegg til Egede Instituttet og i samarbeid med dette, to professorater i misjonsvitenskap, ett ved IlVert av de to teologiske fakulteter. lnnehaverne av disse lcerestoler hal' i en 5rrekke statt i ledelsen for Egede Instituttet. ~. Det rike universitetsmiljl'l Oslo frembyr, gil' langt stl'lrre mllligheter enn Stavanger med hensyn til ~ nyttiggjl'lre seg det veil av kunnskaper som de ikke-teologiske vitenskapsgrener - religionshistorie, etnograei, sosiologi, internasjonal politikk osv. - representerer. 4. En fortsettelse og utbygging av Egede Institultet som midtpunkt for misjonsforskningen i vart land vii ogsa bety at en langt stl'lne del av norsk misjonsvirksomhet vii kunne fa hjelp og vei Jedning, en hjelp og veiledning som i fremtiden vii bli enda mer n~dvendigenn den er i dag. 123