Giles Kristian HEVNENS GUD Oversatt av Morten Hansen, MNO
Originaltittel: God of Vengeance Copyright Giles Kristian 2014 Norsk utgave Vega Forlag AS 2015 Første gang utgitt i Storbritannia i 2014 av Bantam Press, et imprint i Transworld Publishing Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS Omslagsdesign: Stephen Mulcahey/TW Ingeborg Ousland, cmykdesign.no Oversatt av Morten Hansen, MNO ISBN 978-82-8211-456-1 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Hevnens gud er tilegnet Phil, Pietro og Drew, som jeg rodde drageskipet Harald Hårfagre sammen med
NORRØNE ORD OG NAVN aurar: unser, som regel sølv (entall: eyrir) berserk: «bare skjorte» eller «bjørneskjorte», en kriger kjent for villskap og raseri Bilskirne: Tors hall Bivrost: regnbuebroen som forbinder gudenes og menneskenes verden blodørn: en tortur- og henrettelsesmetode, kanskje som menneskeofring til Odin draug: et lik som kommer ut av gravhaugen Fenrisulven: den mektige ulven som vil komme seg løs og sluke Odin når Ragnarok begynner Fimbulvinter: «den mektige vinteren», som innvarsler begynnelsen på Ragnarok forskarlar: fossånder Fåvne: «den som favner», en drage som vokter en stor skatt galdr, galdresang: tryllesang eller trylleformular, som regel fremsagt snarere enn sunget Gjallarhorn: hornet som Heimdall blåser i for å markere begynnelsen på Ragnarok Gleipne: lenken som binder Fenrisulven gode: en høvding og/eller prest Gungne: Odins mektige spyd hvor det rister runer på odden hakkesølv: biter og fragmenter av sølvmynter, armringer og smykker haugbui: et lik som lever videre i gravhaugen haustblót: høstens offerfest Helheim: et sted langt mot nord hvor de onde døde holder til
Hildesvinet: «stridssvinet» som Frøya rir på hirdmenn: krigerne som følger en konge, jarl eller høvding hrafnasveltir: ravnesulter (feiging) Hugin og Munin: «Tanke» og «Minne», Odins ravner hugleysingi: feiging huskarer: fri mann som sto i en høvdings tjeneste, særlig som kriger og beskytter jarl: tittel på de mest prominente mennene nest etter kongen jól: midtvintersfeiringen Jormungand/Midgardsormen: ormen som omkranser verden og biter seg selv i halen. Når den slipper, vil verden gå under karve: et skip som vanligvis var utstyrt med 13 til 16 par årer knarr: et handelsskip; bredere, dypere og kortere enn et langskip lendmann: en mann som håndhevet kongelig myndighet i sitt distrikt meyla: ei lita jente Mimes brønn: visdomsbrønnen hvor Odin ofret et øye for å drikke Mjølner: Tors magiske hammer mundr: brudepris nestbaggi: skreppe Nidhogg: ormen som gnager på Yggdrasils røtter niding: æreløs person, feiging Nivlheim: de dødes kalde, mørke, tåkete verden, hvor gudinnen Hel hersker norner Urd, Verdandi og Skuld: de tre spinnerskene som bestemmer menneskenes skjebner Oremannen: en skogånd eller skogalv
Ragnarok: gudenes dom Ratatosk: ekornet som bringer nyheter mellom ørnen i toppen av Yggdrasil og Nidhogg ved røttene sax: en stor kniv med enegget blad seid: trolldom, magi, ofte assosiert med Odin eller Frøya skald: en dikter, ofte i tjeneste hos en jarl eller konge tafl: et strategisk brettspill taufr: heksekunst tegn: et medlem av en konges eller jarls følge Valhall: de falnes hall valknuter: et symbol bestående av sammenflettede triangler som representerer det hinsidige og Odin valkyrjer: de falnes utvelgere Varðlokur: en repetitiv, rytmisk, beroligende messing som fremkaller en transelignende tilstand volve: spåkvinne, seerske urd: skjebne Yggdrasil: livstreet Åsgard: gudenes hjem GUDER Balder: den fagre. Sønn av Odin Frigg: Odins kone Frøy: fruktbarhetens, ekteskapets og vekstens gud Frøya: kjærlighetens, elskovens og magiens gudinne Heimdall: gudenes vokter Hel, både underverdenens gudinne og riket hvor de døde holder til, særlig de som dør av sykdom eller høy alder Loke: luringguden. Løgnenes far Njord: havets gud og vindens og ildens gud Odin: Allfaderen, æsenes herre, krigernes og krigens
gud, visdommens og diktningens gud Rån: Bølgenes mor Tor: Odins sønn, kjempedreper og tordengud Ty: Krigsguden vaner: fruktbarhetsguder, deriblant Njord, Frøy og Frøya, som bor i Vanaheim Vale: Odins sønn, avlet kun for å drepe Hod som hevn for at Hod ved et uhell drepte halvboren Balder Vidar: hevnens gud, som skal overleve Ragnarok og hevne sin far Odin ved å drepe Fenrisulven Volund: smias og erfaringens gud æser: gudene, ofte de som er forbundet med krig, død og makt
Jeg vet at jeg hang i et vindherjet tre ni hele netter, av et spyd såret, og til Odin ofret meg selv til meg selv; i dette treet som ingen vet fra hvilken rot springer. Odins runesang
PROLOG 775 e.kr., Avaldsnes, Norge Det var tyst i skogen, men mennene var det ikke. De gikk sakte og forsiktig. Ingen brå bevegelser. Runde i skuldrene som ulver, med hodet senket og øynene halvt lukket så det hvite ikke skulle røpe dem. Men for annethvert skritt var det likevel en kvist som knakk eller furunåler som raslet på skogbunnen, så den skyldige bannet inni seg og sto dørgende stille for å se om elgoksen stakk av. I hvert fall inntil videre sto dyret slik at det hadde vinden bakfra og dermed ikke merket noe. Pelsen var droplet i blekt gull i det sene morgenlyset som sivet ned mellom trærne. Tre jegere hadde brutt av fra gruppen. To menn og en gutt, og alle bar spyd. Guttens var halvannen gang så langt som han var høy og skaftet nesten for tykt til at han klarte å gripe om det, men han hadde ikke mistet det en eneste gang hittil denne dagen. Hvis han hadde lært noe på sine sju år, var det at du ikke mistet spydet i en skog hvor det kunne være villsvin på leting etter mat. Eller hvor en såret ulv kunne luske rundt. Du mistet det i hvert fall ikke foran faren din eller kongen, uansett hvor hvite knokene dine måtte være eller hvor sterkt det verket i fingrene. Kanskje de skulle ha ventet på bueskytterne. Hundene også. Men konger og jarler var ikke så flinke til å vente, og nå snudde kongen seg og smilte bredt til gutten samtidig som han la en tykk finger mot leppene mens det