Årsrapport 2006 - Verdipapirfond

c Årsrapport 2006 - Verdipapirfond

Innhold 2006 - Året som gikk 1 Den store rebalanseringen 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 Carnegie Aksje Norge 6 Carnegie Aksje Norden 7 Carnegie Aksje Europa 8 Carnegie WorldWide 9 Carnegie Østeuropa 10 Carnegie WorldWide Emerging Growth 11 Carnegie Medical 12 Carnegie Aksje Norge Indeks 13 Carnegie Multifond 14 Rentemarkedet i 2006 15 Renteforvaltningen i Carnegie 15 Carnegie Pengemarked 16 Carnegie Likviditet 17 Carnegie Forvaltning 18 Carnegie Obligasjon 19 Årsregnskap for fondene 20 Årsregnskap med noter 20 Styrets beretning 59 Revisors beretning 61 Definisjoner 63 Praktisk informasjon 64 Tegnings- og innløsningsblankett 66 Spareavtale 67 Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS. Foto: Joachim Lundgren. Trykk: PDC Tangen.

2006 - Året som gikk 2006 var nok et godt år i aksjemarkedet Flesteparten av våre aksjefond slo referanseindeksen Høy inntjeningsvekst understøttet aksjemarkedene Europa opplevde omsider et etterlengtet vekstoppsving Asiatisk konsum bidro i sterkere grad til vekst i Asia Kinesisk vekst fortsatte i høyt tempo Vi forventer en positiv utvikling også i 2007, understøttet av vedvarende høy vekst i fremvoksende markeder og et nytt oppsving i USA i andre halvår

Den store rebalanseringen 2006 markerte et vendepunkt: USA sluttet å være hovedkilden til vekst. Vekstens tyngdepunkt forflyttet seg østover. Til tross for høye råvarepriser, stigende sentralbankrenter og periodevis høy volatilitet i de finansielle markedene, fortsatte den globale veksten å akselerere i første halvdel av 2006. I andre halvår avtok veksten noe, markedene var mer avventende, og vekstutsiktene mer usikre. Mot slutten av året økte optimismen og aksjemarkedene viste god avkastning igjen. Oslo Børs endte året som en av verdens beste, mens Dow Jones indeksen i USA nådde sitt høyeste nivå noensinne. Sett under ett ble 2006 et svært godt år for verdens aksjemarkeder. Vårt globale aksjefond Carnegie WorldWide steg med 16 %. Dette tilsvarer en meravkastning på nesten 5 % i forhold til fondets referanseindeks. Enda høyere avkastning oppnådde våre regionale fond: Carnegie Aksje Norge steg mest med hele 36 % og oppnådde en meravkastning på 3 %, mens Carnegie Østeuropa steg med 34 % og hadde en meravkastning på 6 %. Vårt europeiske aksjefond, Carnegie Aksje Europa, oppnådde en avkastning på 25 %, tilsvarende 2 % utover fondets referanseindeks. I forrige årsrapport anbefalte vi våre andelseiere en fortsatt eksponering mot fremvoksende økonomier gjennom Carnegie Østeuropa og indirekte gjennom Carnegie WorldWide. Vi trakk også frem Carnegie Europa som et interessant fond i lys av den oppgangen vi så kimen til i Tyskland. Dette viste seg i etterkant å være en god strategi. I tillegg viste det norske markedet seg igjen å være et av verdens beste, til glede for andelseierne i Carnegie Aksje Norge. Veksten globalt har de siste fire årene vært den høyeste siden 70-tallet, men 2006 markerte en annen rekord. Verdenshandelen steg til 30 % av globalt BNP, nesten tre ganger nivået under den globale oppgangskonjunkturen for 30 år siden. Den økende globaliseringen er en av de viktigste kildene til den positive utviklingen vi har opplevd de siste årene i verdens finansmarkeder. Med Tyskland i spissen opplevde Europa et etterlengtet vekstoppsving, samtidig som veksten i fremvoksende økonomier, spesielt i Sørøst-Asia, fortsatte å imponere. Den globale vekstavmatningen som fulgte av svakere vekst i USA, var derfor overraskende mild i lys av det fundamentale skiftet som fant sted. At veksten fortsatte nesten uberørt er et vitnesbyrd om at den underliggende styrken i veksten har vært mer robust og strukturell enn mange trodde. Den vedvarende høye veksten har sin basis i en sunn og globalt orientert foretakssektor, fortsatt ekspansiv pengepolitikk og stigende finansmarkeder. Samlet har dette lagt grunnlaget for investeringsog sysselsettingsvekst. Et bedret arbeidsmarked og høyere lønninger har igjen stimulert til konsumvekst. Denne positive dynamikken har satt verdensøkonomien i stand til å absorbere både stigende oljepriser og sektorielle sjokk. Samtidig er den globale arbeidsstyrken doblet de siste 20 årene og potensialet for forbruksvekst er mangedoblet etter at Kina, det tidligere Sovjet og India har åpnet sine økonomier. Det siste året har innenlandsk etterspørsel vært den viktigste driveren til vekst i Asia. Den asiatiske konsumenten er definitivt i ferd med å reise seg. Forventningene til global vekst var høye ved inngangen til 2006. Til tross for 13 rentehevninger siden innstrammingen i pengepolitikken startet i 2004, nådde optimismen i husholdningssektoren i USA sitt høyeste nivå på tre år, godt hjulpet av et sterkt arbeidsmarked. I Tyskland steg optimismen i foretakssektoren videre, mye grunnet høy etterspørsel etter tyske produkter fra Asia. I Kina steg veksttakten i første halvår til hele 11 %, mens veksten i Eurosonen i første halvår ble anslått til 3,2 %, dobbelt så høy som året før. Høy global vekst bidro utover våren til stigende inflasjonsfrykt. I markedene fryktet flere at den amerikanske sentralbanken ville komme til å 2

stramme inn for mye, men det var endringen i pengepolitikken i Japan som var utløsende for det kommende aksjemarkedsfallet. I mars overrasket den japanske sentralbanken markedet ved å friskmelde den japanske økonomien og varslet slutten på nullrentepolitikken. Opplåning i Japan hadde tilført fremvoksende markeder risikokapital og nå fryktet finansmarkedene en global likviditetskrise. Hardest rammet ble fremvoksende markeder, men også energisektoren og Oslo Børs ble rammet. I juni satte den amerikanske sentralbanken opp renten for 17. gang til 5,25 %, men denne gangen signaliserte FED at rentetoppen var nådd. Fokuset i markedet skiftet nå fra inflasjon og over til det amerikanske boligmarkedet der svekkelsen nå var et faktum. Selv om de fleste ventet en myk landing, var frykten likevel til stede for at en kollaps i boligmarkedet kunne lamme resten av den amerikanske økonomien. Solid vekst i resten av verden, høy consumer confidence i USA, samt sterke resultater og fremtidsutsikter for bedriftene ga likevel positiv støtte til aksjemarkedene også i andre halvår. Den globale veksten har vært høyere enn trendveksten i elleve av de tolv siste kvartalene, og i snitt har den ligget på 4,8 % de siste to årene. Dette har resultert i at kapasitetsutnyttelsen har økt raskt, noe som igjen har ført til stadig strammere arbeidsmarkeder. Arbeidsledigheten i USA, Tyskland, Frankrike, Sverige og Norge nærmer seg historisk lave nivåer. Den høye ressursutnyttelsen har styrket sentralbankens ønske om å normalisere rentene. Det kraftige fallet i arbeidsledigheten bidro til stigende bekymring i Norges Bank selv om kjerneinflasjonen fortsatte sin svake utvikling. Sentralbankene står imidlertid overfor store utfordringer i den videre normaliseringsprosessen av rentenivåene. I USA har FED valgt å avvente videre rentehevninger for å forsikre seg om at nedkjølingen i boligmarkedet ikke rammer resten av økonomien. I Europa må ECB balansere ønsket om normaliserte renter mot ønsket om vekst. Norges Bank på sin side vil kunne komme til å slite med en altfor sterk kronekurs i sitt forsøk på å normalisere norske renter. 3

Fremover forventes det at begrenset inflasjonspress og høy sparing i Europa og blant oljeeksporterende land vil bidra til at lange renter forblir lave. Samtidig har fundamentale forhold bedret seg og løftet vekstpotensialet i mange fremvoksende økonomier. Samlet innebærer dette at selv om veksten i utviklede økonomier avtar de neste årene, forventes den globale veksten likevel å være sterk. Dette positive vekstscenariet er naturligvis beheftet med nedsiderisiko. Tidligere perioder med høy vekst har historisk sett blitt fulgt av kraftige og uventede nedgangsperioder. Reverseringen av pengepolitikken fjerner en viktig vekststimulans. Europa vil i likhet med USA først og fremst merke dette via en nedkjøling i boligmarkedene, mens i fremvoksende økonomier vil dette kunne resultere i likviditetstørke. Selv om den finansielle situasjonen der er langt mer robust enn tidligere, er aksjemarkedene fortsatt svært sårbare. Store ubalanser må også rettes opp i årene som kommer. Skattelettelser og refinansiering av boliglån har muliggjort konsumvekst i USA, og dette har resultert i en negativ sparerate. Samtidig har det amerikanske driftsunderskuddet økt til stadig nye rekordnivåer og bidratt til vedvarende bekymring i finansmarkedene. Det siste året kan det imidlertid se ut til at denne negative utviklingen skal snu, og at 2006 markerte starten på en global rebalansering mot robust langsiktig vekst. Vi venter at veksten i USA vil ta seg opp igjen i løpet av andre halvår etter at boligmarkedet har vært gjennom den nødvendige korreksjonen. Videre forventer vi at høy vekst i Asia og Øst- Europa er en langsiktig trend, mens veksten i Vest-Europa vil modereres av renteoppgang og strammere finanspolitikk i Tyskland og Italia. Etterspørsel fra Asia etter tyske industrivarer vil fortsatt være en viktig kilde til vekst i Tyskland, mens en sterkere tysk økonomi blir en betydelig drivkraft for vekst i Eurosonen. En investor som ønsker å dra nytte av markedsutviklingen kan med fordel fortsette en kombinasjon av Carnegie WorldWide, Carnegie Østeuropa og Carnegie Aksje Europa. I rentemarkedet antar vi at sentralbankene vil fortsette å normalisere rentenivået, mens oppgangen i lange renter vil begrenses av moderate inflasjonsutsikter og stor etterspørsel etter statsobligasjoner globalt. Etter en periode med tildels spektakulær avkastning, særlig i det norske aksjemarkedet, vil vi avslutningsvis igjen minne våre andelseiere om viktigheten av å spre risikoen både ved å velge investeringer i flere fond og i fond innen ulike aktivaklasser. Generelt gjelder det som alltid å utvise nøkternhet i sin investeringsatferd ettersom ingen av oss har noen garanti mot uforutsette hendelser og endringer i verdensøkonomien. Vårt hovedscenario for det kommende året er at moderat renteoppgang, en bredere forankret global vekst og god inntjening i bedriftene vil danne grunnlag for videre vekst i verdens aksjemarkeder. 4

Aksjeforvaltningen i Carnegie All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjonstilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Aksje Selskap Investeringstrend Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksjeinvesteringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegies filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurransesituasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegies egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun 25-30 aksjer i de fleste av alle Carnegies porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investeringstrendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

Carnegie Aksje Norge Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 35,9 % 33,0 % 2 år 94,9 % 85,9 % 3 år 176,5 % 158,3 % 4 år 306,8 % 297,4 % 5 år 171,3 % 167,2 % Siden start 648,2 % 323,1 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 35,9 % 33,0 % 2005 43,4 % 39,8 % 2004 41,9 % 39,0 % 2003 47,1 % 53,9 % 2002-33,3 % -32,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,9 % Standardavvik fond 21,5 % Standardavvik ref.indeks 21,0 % Konsistens 56,9 % Tracking error 7,0 % Information Ratio 0,8 10 største investeringer Norsk Hydro 9,6 % Telenor 9,1 % DnB NOR 8,7 % Statoil 7,7 % Yara International 4,9 % Petroleum Geo-Services 4,8 % Orkla 4,7 % Aker 4,2 % Aker Kværner OGEP 3,9 % Acergy 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49058 Oppstartsdato 07.07.95 Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norge steg med 35,9 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på nesten 3,0 % i forhold til referanseindeksen. Oslo Børs var for fjerde år på rad et av de sterkeste aksjemarkedene i verden og sluttet året med ny bestenotering etter å ha steget 32,4 %. I motsetning til tidligere år var det ikke oljerelaterte aksjer som steg mest. Året var preget av store variasjoner i oljeprisen, noe som bidro til store kurssvingninger innen oljerelaterte aksjer. Bortfall av produksjon, utsettelse av ny produksjon, og økte geopolitiske spenninger bidro til at oljeprisen nådde et rekordnivå på USD78 fatet i begynnelsen av august. Utover høsten falt imidlertid prisen tilbake etter rapporter om høye oljelagre verden over. Den klart beste sektoren på Oslo Børs i 2006 var telekommunikasjon, og hovedforklaringen på denne sterke utviklingen ligger først og fremst i en oppgang på hele 81 % for Telenor-aksjen. Noe overraskende hadde energiindeksen en svakere utvikling enn markedet generelt, men likevel var det aksjevalgene i denne sektoren som bidro mest til meravkastningen i fondet. Største positive bidragsyter var tørrbulkselskapet Golden Ocean som ble kjøpt inn i porteføljen i august. Sterk etterspørsel etter kull og jernmalm, spesielt fra Kina, har bidratt til en solid økning i tørrbulkratene gjennom året. Videre er tørrbulk et av få shippingsegmenter hvor flåteveksten er fallende i årene fremover og selskapet har således en god eksponering mot den sterke økonomiske veksten i Kina. Den tidligere FPSO-divisjonen i PGS ble skilt ut fra selskapet ved halvårsskiftet som Petrojarl, og dette selskapet var den nest beste investeringen for fondet i 2006. Relativt til referanseindeks har også det faktum at fondet ikke har eid aksjer i Norske Skog bidratt positivt gjennom hele året. Den største negative bidragsyteren for året var Tandberg TV, mens undervekten i IT-sektoren generelt bidro positivt. Ledelsen i Tandberg TV nedjusterte sine salgsforventninger til andre halvår, samtidig som konkurrenter lanserte nye produkter og skapte usikkerhet rundt fremtidige marginforventninger. Fortsatt sterk vekst i verdensøkonomien i 2007 gir grunnlag for en positiv utvilkling i energi- og transportsektoren, mens andre sektorer vil nyte godt av fortsatt høy konsumvekst. Dette vil gi grunnlag for videre oppgang på Oslo Børs i 2007. En kraftig fall i oljeprisen utgjør fortsatt den største risikoen for det norske aksjemarkedet. 6 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie Aksje Norden Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 22,7 % 28,9 % 2 år 58,9 % 65,6 % 3 år 79,1 % 91,8 % 4 år 135,9 % 165,4 % 5 år 54,1 % 51,8 % Siden start 465,2 % 364,9 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 22,7 % 28,9 % 2005 29,5 % 28,5 % 2004 12,8 % 15,8 % 2003 31,7 % 38,4 % 2002-34,7 % -42,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 2,4 % Standardavvik fond 20,3 % Standardavvik ref.indeks 24,4 % Konsistens 48,1 % Tracking error 9,9 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer Ericsson 8,4 % Nokia 5,4 % Swedish Match 4,7 % Danske Bank 4,2 % Novo Nordisk 4,2 % Svenska Handelsbanken 4,1 % Norsk Hydro 4,1 % Hennes & Mauritz 3,9 % Fortum 3,9 % Swedbank 3,8 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49066 Oppstartsdato 29.11.95 Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegies nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i alle de fire nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norden steg med 22,7 % siste år og oppnådde dermed en mindreavkastning i forhold til referanseindeksen. 2006 viste seg å bli nok et år med sterke nordiske aksjemarkeder. I begynnelsen av året var Norden en av de regionene som utviklet seg best med sterk oppgang ikke bare i energisektoren, men også innen bygg- og anleggsvirksomhet og infrastrukturtjenester. De viktigste bidragene til fondets avkastning i denne perioden kom fra Statoil, Prosafe og den finske energileverandøren Fortum. Urolige markeder i mai og juni bidro til stagnasjonsfrykt og disse sektorene ble hardt rammet. Eksponeringen ble i stedet økt i IT- og materialvareselskaper. Fondet klarte seg bra gjennom uroen, men ble i oppgangsperioden som fulgte hengende etter. Fondet hadde fortsatt overvekt i energisektoren og dette bidro negativt. Da fondet økte eksponeringen mot mer defensive sektorer, bidro også dette til lav avkastning. De viktigste positive bidragene til avkastningen i året som gikk kom fra Prosafe og Fortum, mens de svenske selskapene New Wave Group, Claes Ohlson, AstraZeneca, samt norske Schibsted var blant de største negative bidragsytere. Vi har nå økt vekten i selskaper med eksponering mot fremvoksende markeder ved kjøp av Telenor og Swedbank. I tillegg kjøpte vi også Modern Times Group (MTG) som leverer betalings-tv i Skandinavia og Øst-Europa. Selv om vi fortsatt tror på en høy oljepris, har vi redusert vår eksponering mot oljesektoren ettersom stigende kostnader vil presse marginene i tiden fremover. De nordiske landene går inn i 2007 med et godt grunnlag for ytterligere vekst. Vi forventer fortsatt at veksten i Norden vil bli høyere enn i Euroland. Industriell aktivitet akselererer, investeringene øker og ordrebøkene er fulle. Dersom global vekst vedvarer, vil 2007 bli nok et godt år for aksjemarkedet i Norden. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 7

Carnegie Aksje Europa Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 25,5 % 23,7 % 2 år 62,8 % 50,4 % 3 år 99,7 % 65,2 % 4 år 158,1 % 121,0 % 5 år 81,1 % 39,1 % Siden start 36,3 % 14,7 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 25,5 % 23,7 % 2005 29,8 % 21,6 % 2004 22,7 % 9,9 % 2003 29,2 % 33,7 % 2002-29,8 % -37,1 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 2,3 % Standardavvik fond 15,6 % Standardavvik ref.indeks 16,4 % Konsistens 58,5 % Tracking error 6,8 % Information Ratio 0,3 10 største investeringer BA Tobacco 5,5 % Cintra Concesiones (Spania) 5,1 % Electr. de France (Frankrike) 4,8 % Centrica 4,7 % Nestlé (Sveits) 4,3 % Allianz (Tyskland) 4,2 % Unicredito Italiano (Italia) 4,1 % Enterprise Inns 4,0 % Royal Bank of Scotland 4,0 % Allied Irish Banks 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49112 Oppstartsdato 14.02.00 Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Europa steg med 25,5 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 2,8 % i forhold til referanseindeksen. For fjerde året på rad fortsatte det europeiske aksjemarkedet å utvikle seg svært positivt. Oppgangen var primært drevet av en god lønnsomhetsutvikling som mange hadde undervurdert. Det er tre hovedgrunner til oppgangen i europeiske aksjemarkeder som fortsatt gjelder: Lav verdsetting, høy lønnsomhet og høy oppkjøpsaktivitet. Et nytt element er den positive makroutviklingen særlig i Tyskland. Den gode avkastningen i fondet er oppnådd som et resultat av mange gode aksjevalg. I energisektoren har innehav av Prosafe, Centrica, Gazprom og BG Group gitt et positivt bidrag til meravkastningen selv om sektoren som helhet har utviklet seg relativt svakt. Flere spanske selskaper har også bidratt positivt, godt hjulpet av et sterkt spansk aksjemarked. Det viktigste positive bidraget i 2006 kom fra den italienske internasjonalt orienterte sementprodusenten Buzzi Unizem. Blant de negative bidragsyterne finner vi Garantibank, gruveselskapet Rio Tinto og legemiddelselskapet Novartis. Selv om det alltid er farlig å ekstrapolere dagens gode aksjemarkeder inn i fremtiden, er vi trygge på at markedene vil overraske positivt i året som kommer med dagens lave forventninger til vekst i Sentral- Europa. Dette burde gi støtte til både topp- og bunnlinjevekst i Europa i størrelsesorden 8-10 %. Verdsettingen av selskapene ser fortsatt fornuftig ut med et forhold mellom pris og inntjening (P/E) på 13. 8 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie WorldWide Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 15,9 % 11,1 % 2 år 56,3 % 35,1 % 3 år 66,1 % 40,9 % 4 år 107,3 % 81,0 % 5 år 33,0 % 11,8 % Siden start 294,8 % 145,7 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 15,9 % 11,1 % 2005 34,9 % 21,6 % 2004 6,2 % 4,3 % 2003 24,8 % 28,5 % 2002-35,8 % -38,2 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,8 % Standardavvik fond 17,8 % Standardavvik ref.indeks 16,4 % Konsistens 57,0 % Tracking error 9,5 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer E.ON (Tyskland) 6,2 % BA Tobacco (Storbritannia) 5,9 % Japan Tobacco (Japan) 5,7 % Electr. de France (Frankrike) 5,0 % Nestlé (Sveits) 5,0 % Sinopec (Kina) 4,8 % Roche Holding (Sveits) 4,4 % HDFC (India) 4,2 % MUFG(Japan) 3,9 % Novartis (Sveits) 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49082 Oppstartsdato 19.09.95 Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Worldwide steg med 15,9 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 4,8 % i forhold til referanseindeksen. Meravkastningen i fondet kan i første rekke tilskrives eksponeringen i fremvoksende markeder og i energisektoren. Aksjene som bidro mest positivt til avkastningen var det kinesiske oljeselskapet Sinopec og Japan Tobacco, men også klesprodusenten Esprit, IT-selskapet Cisco, Canon og den tyske energileverandøren E.ON bidro positivt. Det største negative bidraget kom fra den japanske storbanken Mitsubishi UFJ Financial Group. MUFG var for øvrig det selskapet som bidro mest positivt i 2005. Ved utgangen av året var fondets største overvekter fortsatt i stabilt konsum og energi. Fondet har en lav eksponering mot det amerikanske aksjemarkedet, men eksponeringen er økt noe i forhold til tidligere år. Også for 2007 forventer vi økt eksponering i USA. Vi beholder strategien om å ha en kjerne bestående av stabile vekstselskaper med høy fri kontantstrøm og høye utbetalinger av utbytte som inkluderer både Nestlé, Novartis og BA Tobacco. Asia er fortsatt et interessant område med sin kombinasjon av sterk økonomisk vekst, høy inntjeningsvekst og god tilgang på likviditet. Vi foretrekker å investere i asiatiske selskaper med eksponering mot lokal etterspørsel fremfor typiske eksportselskaper. Fondets brede eksponering i store stabile selskaper i tillegg til mer vekstorienterte selskaper, er godt i overensstemmelse med våre forventninger for 2007. Vi anser at store kvalitetsselskaper er attraktivt priset i globale markeder sett i lys av at slike selskaper ofte slår markedet i perioder med svakere vekst. Vår strategi for det kommende året vil også bestå i å være eksponert mot og å finne nye aksjer i fremvoksende markeder. Her er det fortsatt flere interessante investeringsmuligheter. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 9

Carnegie Østeuropa Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Eastern Europe Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 33,9 % 27,6 % 2 år 117,5 % 100,6 % 3 år 200,1 % 167,6 % 4 år 321,5 % 299,1 % 5 år 303,2 % 259,3 % Siden start 301,4 % 277,3 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 33,9 % 27,6 % 2005 62,4 % 57,2 % 2004 38,0 % 33,4 % 2003 40,4 % 49,1 % 2002-4,3 % -10,0 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,2 % Standardavvik fond 25,6 % Standardavvik ref.indeks 30,4 % Konsistens 49,6 % Tracking error 12,5 % Information Ratio 0,0 10 største investeringer Sberbank 9,2 % Open Investments 6,6 % Gazprom 6,5 % Novatek 5,1 % Urasia Energy 4,5 % Sibirtelecom 4,2 % Gedeon Richter 4,0 % North-West Telecom 3,7 % Kazkommertsbank 3,6 % East Cap Expl Financial 3,4 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49074 Oppstartsdato 14.03.97 Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentral- og Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa steg med 33,9 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 6,3 % i forhold til referanseindeksen. 2006 viste seg å bli nok et godt år for de østeuropeiske aksjemarkedene. Særlig i andre halvdel av året var utviklingen sterk etter fallet i andre kvartal. Markedene ble understøttet av et positivt investeringsklima, høy global vekst, lave renter og god tilgang på likviditet. I løpet av året ble Kazkommertsbank, Bank of Georgia og Financial Institutions Explorer Fund kjøpt for å få eksponering mot de raskt voksende finansielle markedene i den mindre utviklede delen av Øst-Europa. CTC Media ble kjøp for å få eksponering til det attraktive reklamemarkedet i Russland, Urasia Mining ble kjøpt for å få eksponering mot økt uranproduksjon i Kasakhstan, Novotek ble kjøpt for å få en bedre eksponering mot gradvis stigende gasspriser i Russland og Akcansa på grunn av stigende tyrkisk etterspørsel etter sement. I tillegg ble A&D Pharma inkludert for å eksponere fondet mot den langsiktige veksten av legemiddelforbruk i Romania. Med 50 % av fondet investert i Russland er eksponeringen økt med hele 10 % fra i fjor. Fondets vekt i Ungarn er redusert fra 11 % til 8 %, i Tsjekkia fra 13 % til 3 %, i Polen fra 4 % til 2 % og i Tyrkia fra 16 % til 8 %. Den kortsiktige utviklingen i regionen vil avhenge av vekstforventningene til den globale økonomien. På lengre sikt vil konvergeringen mot vestlige økonomiske nivåer være en drivkraft i aksjemarkedene. Verdsettingen av aksjene i regionen har mer eller mindre konvergert mot nivåer vi ser i Vest-Europa, men siden Øst- Europa ventelig vil vokse langt raskere, har vi ikke problemer med å anbefale en fortsatt investering i Carnegie Østeuropa. På lang sikt vil Tyrkia ha et godt utgangspunkt for sterk strukturell vekst. Vi tror at Tyrkia vil bli den store nye konvergenshistorien i Europa, men vi tror at 2007 kan bli volatil i lys av både president- og parlamentsvalg. Vi tror Russland vil forbli attraktivt for investorer, ikke minst fordi aksjene der fortsatt er gunstig priset. Den største risikoen er åpenbart et kraftig fall i oljeprisen. 10 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie WorldWide Emerging Growth Carnegie WorldWide Emerging Growth har som investeringsmål å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Growth Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 3,5 % 6,5 % 2 år 17,2 % 29,5 % 3 år 24,4 % 30,5 % 4 år 73,9 % 61,4 % Siden start 57,4 % 49,5 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 3,5 % 6,5 % 2005 13,3 % 21,5 % 2004 6,1 % 0,8 % 2003 39,8 % 23,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,4 % Standardavvik fond 19,2 % Standardavvik ref.indeks 15,4 % Konsistens 56,1 % Tracking error 9,0 % Information Ratio 0,6 10 største investeringer Sinopec (Kina) 6,7 % America Latina (Brasil) 5,1 % Bharti Airtel (India) 5,0 % Aeon Mall (Japan) 4,8 % Microsoft 4,6 % Holcim (Sveits) 4,5 % UOL Group (Singapore) 4,3 % Gammon Lake Res. (Canada) 4,2 % Cisco Systems 4,1 % Amdocs 4,0 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49120 Oppstartsdato 17.07.02 Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Emerging Growth vil fortrinnsvis investere i unge, innovative selskaper som forventes å få en høyere vekst enn markedet. Fondet søker kandidater globalt uten geografiske eller sektormessige begrensninger for å sikre størst mulig fleksibilitet til å investere i de mest interessante selskapene. Forvalters kommentar Carnegie Worldwide Emerging Growth steg med 3,5 % siste år og oppnådde dermed en mindreavkastning i forhold til referanseindeksen som steg med 6,6 %. Fondets mindreavkastning kan i første rekke forklares ved fondets relativt høye eksponering i dollarnoterte aksjer siden dollaren svekket seg i løpet av året. Fondet er i dag investert med utgangspunkt i fem ulike investeringstemaer: Fremvoksende markeder (33 %), det digitale hjem (30 %), unike vekstselskaper (20 %), energi (10 %) og alternativ energi (7 %). En tredjedel av porteføljen er plassert i fremvoksende markeder og vi ser fortsatt interessante investeringsmuligheter og gode vekstutsikter i dette markedet sammenlignet med utviklede land. Energitemaet har vært et av fondets mest sentrale de siste to årene. Selv om vi fortsatt tror på høye oljepriser, har svakere vekstutsikter for 2007 gjort at vi har redusert vekten fra 21 % ved årets begynnelse til 10 % ved årsslutt. Redusering i energisektoren har gitt rom for et nytt tema: Det digitale hjem. Dette temaet ble introdusert i første kvartal 2006. Investeringene er relatert til introduksjonen av HD-TV som er den første signifikante forbedringen av farge-tv siden 50- tallet. Politikere i USA, Asia og Europa har satt tidsfrister for opphør av analoge TV-signaler, noe som betyr at gamle TV-apparater må byttes ut med LCD- og plasmaskjermer. Selskaper som produserer og selger konsumrelatert elektronikk vil nyte godt av denne utviklingen. Vi forventer at global vekst vil avta noe i 2007, men vi tror ikke på noen resesjon. Vårt grunnsyn er at 2007 vil bli nok et år med positiv avkastning for en globalt orientert aksjeinvestor. Vi tror videre at 2007 kan komme til å bli året da vekstaksjer igjen gir meravkastning i forhold til aksjemarkedet generelt. Vekstaksjer handles i dag på moderate priser. Globalt svakere vekstutsikter har tradisjonelt betydd høyere multipler for veksteksponerte aksjer. At den amerikanske sentralbanken med høy sannsynlighet ikke vil øke renten ytterligere, vil også være gunstig for vekstaksjer, men risikoen for en hard landing i amerikansk økonomi er fortsatt til stede. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 11

Carnegie Medical Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,9 % 0,9 % 2 år 33,6 % 20,6 % 3 år 25,6 % 14,8 % 4 år 71,0 % 30,7 % 5 år -10,6 % -18,2 % Siden start 101,1 % -4,0 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 4,9 % 0,9 % 2005 27,3 % 19,6 % 2004-6,0 % -4,8 % 2003 36,2 % 13,9 % 2002-47,7 % -37,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 10,8 % Standardavvik fond 22,5 % Standardavvik ref.indeks 15,3 % Konsistens 59,8 % Tracking error 18,9 % Information Ratio 0,6 10 største investeringer Elekta 5,3 % Abbott Laboratories 3,7 % Actelion 3,7 % Gilead Sciences 3,3 % Carnegie Global Healthcare 3,3 % Genentech 3,2 % Caremark 3,1 % Genzyme Corporation 2,6 % Medtronic 2,6 % Wellpoint 2,5 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49104 Oppstartsdato 17.09.99 Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale legemiddelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produktutvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical steg med 4,9 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 4,0 % i forhold til referanseindeksen. Fondet gjorde det altså godt i 2006 i forhold til sin referanseindeks, men 2006 ble dessverre nok et svakt år for helsesektoren generelt. Til tross for gode forutsetninger var fokuset i aksjemarkedet i likhet med de foregående fire årene fortsatt rettet mot de sykliske delene av økonomien. Året startet positivt med stigende aksjekurser, men som et resultat av uroen i aksjemarkedet på vårparten samt den påfølgende svekkelsen av dollaren, utviklet sektoren seg svakt i andre kvartal. I andre halvår snudde utviklingen igjen i positiv retning, men demokratenes seier i kongressvalget i begynnelsen av november resulterte i et nytt aksjefall. Bakgrunnen er at demokratene er kjent for å være mer skeptiske til legemiddelselskapene og ønsker å endre prissettingen av legemidlene i forbrukernes favør. Utviklingen i desember reverserte imidlertid den negative utviklingen i måneden før. Vellykkede aksjevalg i de fleste av undersektorene har vært den viktigste årsaken til meravkastningen i fondet. De viktigste bidragene kom fra Actelion, Biovitrium, Elekta, Biacore og undervekten i GlaxoSmithKline. Blant de viktigste negative bidragsyterne finner vi Onyxx og PBL Biopharma. Uro rundt patenter og mislykkede kliniske forsøk la også i 2006 en demper på prisutviklingen i sektoren. Den politiske utviklingen i USA kan komme til å påvirke sektoren negativt også i 2007, men moderate prisingsnivåer historisk sett og utsikter til økende inntjening gjør at vi tror på en god utvikling i kommende år. 12 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Carnegie Norge Indeks Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 32,9 % 33,6 % 2 år 85,3 % 88,4 % 3 år 151,3 % 137,3 % 4 år 259,1 % 235,0 % 5 år 148,5 % 128,4 % Siden start 338,1 % 269,2 % Årlig avkastning Fond Indeks 2006 32,9 % 33,6 % 2005 39,4 % 41,0 % 2004 35,7 % 25,9 % 2003 42,9 % 41,2 % 2002-30,8 % -31,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,2 % Standardavvik fond 21,6 % Standardavvik ref.indeks 21,7 % Konsistens 38,7 % Tracking error 2,1 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer Norsk Hydro 17,0 % Statoil 13,8 % Telenor 12,1 % DnB NOR 10,7 % Orkla 7,7 % Yara International 3,4 % Acergy 3,1 % Petroleum Geo-Services 3,0 % Seadrill 2,9 % Aker Kværner OGEP 2,8 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49031 Oppstartsdato 21.06.91 Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks steg med 32,9 % siste år og oppnådde dermed en liten mindreavkastning i forhold til referanseindeksen som steg med 33,5 %. Siden fondets sammensetning av aksjer samsvarer med aksjesammensetningen til referanseindeksen, er det forvaltningshonorar og transaksjonskostnader som bidrar til at fondet har en noe lavere avkastning enn indeksen. I 2006 hadde OBX-indeksen en svakere utvikling enn både hovedindeksen, fondsindeksen og indeksen for små- og mellomstore bedrifter på Oslo Børs. To av de 25 selskapene som inngikk i indeksen ved inngangen av året ble i løpet av 2006 kjøpt opp og tatt ut av indeksen: Drillingselskapet Smedvig ble kjøpt opp av Seadrill i begynnelsen av året og Seadrill erstattet senere Smedvig i indeksen. Petrojarl gikk ut etter å ha blitt kjøpt opp i løpet av høsten og videre gikk også FAST, RCCL og Stolt Nielsen ut av indeksen. I tillegg til Seadrill ble Aker ASA, Awilco, Ocean Rig og Panfish lagt inn som nye selskaper. Fiskeoppdrettsselskapet Panfish er det av OBX-selskapene som oppnådde høyest verdistigning med 174 % i 2006, men selskapet ble først inkludert ved halvårsskiftet. Av selskapene som var inkludert gjennom hele året, var det seismikkselskapet PGS som hadde den største stigningen med 137 %. Den sterke veksten til PGS kom som en følge av stadig økende priser og etterspørsel etter seismikktjenester. Tankrederiet Frontline fikk den svakeste utviklingen med et kursfall på 20 % som i hovedsak skyldes fallende tankrater. Fortsatt sterk vekst i verdensøkonomien i 2007 gir grunnlag for en positiv utvikling i energi- og transportsektoren, mens andre sektorer vil nyte godt av fortsatt høy konsumvekst. Dette gir grunnlag for videre oppgang på Oslo Børs i 2007. Et kraftig fall i oljeprisen utgjør fortsatt den største risikoen for det norske aksjemarkedet. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond. 13

Carnegie Multifond Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Gjennom aktiv kapitalallokering mellom disse to aktivaklassene skal fondet gi en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 17,3 % 16,4 % 2 år 43,6 % 40,2 % 3 år 78,9 % 69,9 % 4 år 130,9 % 119,1 % 5 år 88,4 % 90,2 % Siden start 319,5 % 376,2 % Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkeltinvesteringer og reallokering mellom de ulike markedene. Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 17,3 % 16,4 % 2 år 19,8 % 18,4 % 3 år 21,4 % 19,3 % 4 år 23,3 % 21,7 % 5 år 13,5 % 13,7 % Siden start 8,8 % 9,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,8 % Standardavvik fond 10,5 % Standardavvik ref.indeks 11,2 % Konsistens 47,5 % Tracking error 6,0 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer Norsk Hydro 9,3 % Telenor 6,7 % Statoil 6,3 % Norsk Stat 5,4 % Sparebanken Hedmark 4,9 % DnB NOR 4,9 % Orkla 4,5 % Sparebanken Vest 3,7 % Sparebanken Pluss 3,7 % Bolig- og Næringskreditt 3,6 % Fondsfakta Tegningsprov. < 100 000,- 3,0 % Tegningsprov. 100 000-1 mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd 1 000 Bankkonto 7050 05 49023 Oppstartsdato 30.12.87 Forvalters kommentar Carnegie Multifond steg med 17,3 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 0,9 % i forhold til referanseindeksen. Aksjer var gjennomgående overvektet til fordel for renter i 2006, og dette er hovedforklaringen til meravkastningen. Graden av overvekt ble imidlertid justert flere ganger i lys av utviklingen i finansmarkedene. Aksjeporteføljen har gjennom hele året vært investert med en overvekt innen energisektoren, men vi har vektet sektoren noe ned mot slutten av året. Aksjevalgene innen energi har bidratt positivt til avkastningen. Telenor var fondets beste aksje gjennom året med en verdistigning på hele 81 % inkludert utbytte, og den store overvekten gjennom året har således bidratt positivt til avkastningen. Sterk kundetilvekst i fremvoksende markeder, samt god inntjening per kunde har overskygget de mange utfordringene Telenor har stått overfor gjennom året. Den svakeste aksjen i porteføljen var cruiserederiet RCCL som var ned 14,7 % i løpet av året. Selskapet har lidd under høye oljepriser også i 2006, i tillegg til at det har vært stor usikkerhet knyttet til konsumet i USA. I tillegg har fondet hatt i underkant av 5 % av fondets midler investert i Carnegie Worldwide og Carnegie Østeuropa. Disse fondene steg med henholdsvis 15,9 % og 33,9 % i året som gikk og Carnegie Østeuropa har således også i år bidratt positivt til meravkastningen i aksjeporteføljen. Fondet var ved inngangen til 2007 fortsatt overvektet i aksjer. Aksjeandelen i fondet utgjør nå omlag 65 % av fondet. Rentedelen av porteføljen er satt sammen med en andel obligasjoner utstedt av stat og kommune på ca. 30 %, mens resten er plassert i bank- og kredittobligasjoner. Samlet sett har renteporteføljen en durasjon på rundt 2,25. Med denne sammensetningen er fondet investert i samsvar med vårt positive aksjemarkedssyn og vår tro på en fortsatt svakere utvikling i det norske rentemarkedet. 14 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene www.carnegie.no/fond.

Rentemarkedet i 2006 Også i 2006 var kjerneinflasjonen lavere enn forventet, men Norges Bank og markedet la etter hvert mer vekt på det kraftige fallet i ledig kapasitet. Dette var et resultat av elleve kvartaler med BNP-vekst godt over trend. Kapasitetsutnyttelsen steg til det høyeste nivået siden 1988. I arbeidsmarkedet ble den registrerte ledigheten målt til kun 2,3 % i november og mangelen på arbeidskraft i industrien er den største siden tidlig på 80-tallet. Kombinasjonen av sterk BNP-vekst, høy kapasitetsutnyttelse og tiltakende lønnsvekst, bidro til at Norges Bank signaliserte et behov for raskere rentehevninger. I løpet av året satte Norges Bank opp signalrenten med 1,25 % til 3,50 %. Dette var 0,25 % mer enn markedet anslo ved inngangen til året. I den siste renteprognosen sentralbanken presenterte, ble signalrenten anslått til å nå 4,75 % ved utgangen av 2007. Med en slik renteutvikling vil den norske sentralbanken være blant de sentralbankene som strammer inn mest i 2007. Til sammenligning forventes det at den europeiske sentralbanken vil øke renten med 0,5 %, mens de fleste tror at rentetoppen er nådd i USA. I første halvår av 2006 steg lange statsrenter i takt med økende inflasjonsfrykt og rekordhøye oljepriser før den nådde en topp i juli. Norsk 10-års statsobligasjonsrente hadde da steget fra 3,64 % ved inngangen til året til 4,42 %. I andre halvår skiftet markedsfokuset fra inflasjonsfrykt til økende pessimisme knyttet til amerikansk vekst. Dette trakk lange renter ned igjen. Mer positive vekstsignaler i desember reverserte denne utviklingen og 10-års statsobligasjonsrente endte på 4,33 %, som er 0,69 % høyere enn ved årets begynnelse. Renteforvaltningen i Carnegie To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegies renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makrotrender, mens kreditteksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditetsrisikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnadseffektivt i lys av ny markedsinformasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt og likviditetsrisiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses. 15