PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Like dokumenter
PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2017/2018

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for elevenes skolemiljø

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Handlingsplan mot mobbing

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for elevenes skolemiljø. Lyngdalsskolen

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

Plan for sosial kompetanse

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Plan for å sikre elevene et godt skole miljø på. BRATTÅS SKOLE 9a

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I NAMSOS

Plan for å sikre et godt skolemiljø for elevene på Vestskogen skole, arbeid med Opplæringsloven 9 A

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Det er mobbing når noen plager andre

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER Egge barneskole skoleåret

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

Mobbeplanen MÅL HVA ER MOBBING: MOBBING:

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Frakkagjerd ungdomsskole

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø.

Trygt og godt skolemiljø

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø for elever i Eidsbergskolen og SFO

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Plan for å sikre elevene et godt skole miljø på BRATTÅS SKOLE 9a

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Velkommen til foreldremøte.

Transkript:

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vedtatt i HOK 27.11.2018

Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2.0 LÆRINGSMILJØ... 3 Kjennetegn på et godt læringsmiljø... 3 Læringsmiljø i kommunedelplanen... 3 3.0 FØRINGER OG LOVVERK... 4 Opplæringsloven kapittel 9A... 4 Barnekonvensjonen... 4 Krenkende atferd og mobbing... 5 Aktivitetsplikten... 5 Prosedyre... 6 4.0 ÅRSHJUL FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ... 7 VEDLEGG... 8 Vedlegg 1: Varselskjema... 8 Vedlegg 2: Aktivitetsplan... 9

1.0 INNLEDNING Plan for et trygt og godt skolemiljø skal sikre at alle skoler arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd i tråd med intensjonene i opplæringsloven kapittel 9A. Planen omhandler elevenes psykososiale miljø. Plan for et trygt og godt skolemiljø er også et verktøy i skolenes arbeid med å etablere gode relasjoner mellom elever og mellom elever og voksne på skolen samtidig som det er et verktøy for å forebygge mobbing og annen krenkende atferd. Skolene skal ta utgangspunkt i denne planen når de konkretiserer skolenes systematiske arbeid med skolemiljøet, jf. opplæringsloven 9A-3. Denne planen skal også bidra til å underbygge formålet for grunnskolen at opplæringen blant annet skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. 2.0 LÆRINGSMILJØ Kjennetegn på et godt læringsmiljø Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Læringsmiljø i kommunedelplanen Plan for et trygt og godt skolemiljø skal bidra til å realisere målsettinger knyttet til hovedområdet læringsmiljø i kommunedelplanen. Hovedmålsettingen for læringsmiljø: Barnehagene og skolene i Steinkjer skal ha et omsorgs- og læringsmiljø som fremmer trivsel, lek, læring, livsmestring og helse og er fritt for mobbing. Framtidsbilder for læringsmiljø i skolene: Alle elevene trives på skolen, har en eller flere venner i et skolemiljø som er fritt for mobbing og elevene viser respekt og omtanke for alle Ansatte møter alle elevene med anerkjennelse, tillit, positive forventninger og griper alltid inn ved krenkelser/mobbing Skolen legger til rette for gode dialoger med foresatte omkring elevens trivsel og utvikling Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle ansatte Skolen er preget av ro og orden og tydelige rammer som gir lite tapt undervisningstid og et godt læringsmiljø Skolen har et fysisk miljø inne og ute som er trygt og tilrettelagt for aktiv deltakelse for alle

3.0 FØRINGER OG LOVVERK Opplæringsloven kapittel 9A Opplæringsloven kapittel 9A omhandler elevenes skolemiljø. 9A-2 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9A-3 sier at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser og at skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Det påpekes at rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9A-4 omtaler aktivitetsplikten som skal sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Aktivitetsplikten omtales særskilt i planen. 9 A-5 omtaler skjerpet aktivitetsplikt i de tilfeller en som arbeider på skolen krenker en elev. Det beskrives også hvordan saken skal håndteres. 9 A-6 beskriver Fylkesmannen sin håndhevelse av aktivitetsplikten i enkeltsaker. Eleven eller foreldrene kan melde saken til Fylkesmannen hvis de ikke er tilfredse med skolen sin håndtering. Saken skal være tatt opp med rektor først. Link til informasjon om Opplæringsloven 9A Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen krever at saksbehandling som retter seg mot barn skal være effektiv, barnevennlig og lett tilgjengelig. Å ta vare på det beste for barnet innebærer blant annet at saksbehandlingen ikke må ta for lang tid. Barn har et annet tidsperspektiv enn voksne. Det kan derfor være skadelig for barn at saksbehandlingen drar ut. Det skal også være mulig for barnet å forstå hva som foregår. Saksbehandlingen må foreligge i en form og et språk som barn forstår. For at barn og unge skal få oppfylt rettene sine, må handhevings- og klageordninger være kjent og tilgjengelig for dem. Lytt til barnet Barn har rett til å uttale seg om alle forhold som angår dem (artikkel 12 i barnekonvensjonen), men de har ingen plikt til å uttale seg. I saksbehandlingen skal du undersøke hvilket syn barnet har, og dette synet skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Barnets beste I saksbehandlingen skal du vurdere hva som er best for barnet ut fra situasjonen det er i, og hvilket behov det har, uavhengig av økonomi. Lang saksbehandlingstid kan være i strid med det som er det beste for barnet. Å undersøke hvilket synspunkt barnet har, er nødvendig for å vurdere hva som er best for barnet. Link til informasjon om Barnekonvensjonen

Krenkende atferd og mobbing Følgende definisjoner legges til grunn i arbeidet med læringsmiljø i skolene: Krenkende atferd er en fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for den andres integritet. Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: Den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens anvendelse av opplæringsloven 9A. Aktivitetsplikten Alle som arbeider på skolen har en aktivitetsplikt som skal sikre at elever har et trygt og godt psykososialt miljø. Aktivitetsplikten omfatter følgende, jf. opplæringsloven 9A-4: 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Link til nærmere beskrivelser av AKTIVITETSPLIKTEN

Varselskjema og aktivitetsplan Det er utarbeidet et varselskjema som kan benyttes når det varsles om krenkelser. Det er også utarbeidet mal for aktivitetsplan som anbefales brukt som et dynamisk verktøy i aktive 9A-saker og til dokumentasjon. Disse malene er vedlagt denne planen og er også å finne i kommunenes dokumentarkiv/eqs. Hvem omfattes av aktivitetsplikten? Ordlyden «alle som arbeider på skolen» omfatter først og fremst alle med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier. Dette gjelder blant annet lærere, ansatte i skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter osv. En ansatt skal omfattes av aktivitetsplikten uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig. Ordlyden gjelder også for andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Avgjørende er at personen oppholder seg jevnlig på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen, at han eller hun har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen. Helsesøster Ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Ansatte hos eksterne tjenesteleverandører: kulturskolelærere, vaktmestere, renholdere og kantinemedarbeidere Frivillige, lærlinger og praksisstudenter Om personen mottar lønn for arbeidet er ikke avgjørende. Hvem omfattes ikke av aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg på skolen mer tilfeldig, for eksempel: Personer som henter avfall Håndverkere som utfører enkeltoppdrag Personer som leverer varer til skolen Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen Bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss og/eller skoleskyss Prosedyre Det er utarbeidet en egen prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing, jf. Opplæringsloven 9A. Denne prosedyren gir en ytterligere konkretisering av aktivitetsplikten. Prosedyren finnes i kommunenes dokumentarkiv/eqs.

4.0 ÅRSHJUL FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Årshjul for et trygt og godt skolemiljø skisserer tiltak som alle skolene skal gjennomføre i løpet av året. I tillegg skal den enkelte skole legge inn tiltak i årshjulet som skal gjennomføres ved egen skole. Plan for et trygt og godt skolemiljø, herunder årshjul, skal årlig gjennomgås, evalueres og vedtas i skolemiljøutvalget. TID TILTAK ANSVAR Ved skolestart Informasjon og opplæring til alle ansatte om aktivitetsplikten og prosedyrer for 9A samt ordensreglementet Gjennomgang av inspeksjonsrutiner Informasjon i alle klasser om 9A /kontaktlærer Informasjon til alle foreldre om 9A /kontaktlærer (foreldremøter) /kontaktlærer Gjennomgang av Plan for et trygt og godt skolemiljø og årshjulet i elevråd, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget (SMU) Uke 36, Gla dag markering/tiltak for å fremme et trygt og Oppvekstsjef/rektor torsdag Oktober/ november Mars/april Mai/juni godt skolemiljø. Elevundersøkelsen gjennomføres på 5.-10. trinn Resultatene fra Elevundersøkelsen presenteres og drøftes på det enkelte trinnet, i personalet, elevrådet og skolemiljøutvalget Plan for oppfølging på trinn- og skolenivå utarbeides Skolestarterforeldremøte Informasjon om skolemiljø/9a Evaluere Plan for et trygt og godt skolemiljø, herunder årshjulet, i personalet og i rådsorganene. /kontaktlærere Oppvekstsjef/SKFU Klassetrivsel TL Foreldreaktiv skole TILTAK GJENNOM HELE ÅRET Gjennomføre trivselsundersøkelser på alle trinn, systematisk og ved behov (www.klassetrivsel.no) Analyse og drøfting av resultater Utarbeide plan for oppfølging Opplæring av trivselsledere, halvårlige kursdager Organisering av TL-aktiviteter hele året (barnetrinnet) Foreldreaktiv skole for 1. trinn og 8. trinn (Brosjyre finnes i EQS) TL-koordinator kommune TL-kontakt på skolen Mal for årshjul finnes i kommunenes dokumentarkiv/eqs.

VEDLEGG Vedlegg 1: Varselskjema VARSELSKJEMA, jf. opplæringsloven 9A-4, 2. ledd Varsler/melder: Dato: Varselskjema leveres kontaktlærer som videreformidler varselskjema til rektor etter utfylling. HENDELSE: hvem hva hvor når: (fylles ut av den som ser en hendelse og har grepet inn/den som har fått kjennskap til eller har mistanke om noe) KONTAKTLÆRERS OPPFØLGING ETTER VARSEL: (fylles ut av kontaktlærer) VIDERE OPPFØLGING: (fylles ut av rektor som ev. viderefører saken og oppretter aktivitetsplan) Skolen plikter å sette inn tiltak hvis elever opplever at de ikke har det TRYGT og GODT på skolen.

Vedlegg 2: Aktivitetsplan AKTIVITETSPLAN, jf. opplæringsloven 9A-4, 6. ledd Elev/situasjon: Varslet dato: Varslet av hvem: Beskriv kort problemet som skal løses: Skolen har planlagt følgende tiltak: Tid for gjennomføring: Ansvarlig: Tid for evaluering: Oppsummering av samtaler med elev og foresatte: Skolens vurdering av saken: Det bekreftes at involvert elev/involverte elever er hørt og det er vurdert hva som er best for eleven/elevene.