Siste utkast pr 27.6.2012 I Røros kommune skal alle ha tilgang til å eie eller leie egen bolig og oppleve en trygg bosituasjon (Utvalgsinnstilling 27.juni 2012).
Innhold Utvalgets innstilling... 2 Arbeidsgruppas sammensetting og mandat... 2 Utvalgets anbefalinger:... 3 Overordna mål for boligpolitisk arbeid... 3 1. Gode rutiner for boligutleie og bostøtte... 3 2. Etablering av boligkontor... 4 3. Boligsøkere skal stimuleres til å eie... 5 4. Røros kommune som samfunnsutvikler.... 5 5. Utvikling av boligsosial kompetanse... 5 6. Boligprogram 2013-2017.... 6 Overordna prinsipper... 6 6.1. Tilpassa boliger... 6 6.2. Ulike hus trenger ulike folk.... 6 6.3. Stort vedlikeholdsbehov... 7 6.4. Kriterier for tildeling skjerpes inn, jmf forslag til nye regler for tildeling av boliger... 7 6.5. Flere skal stimuleres til eie.... 7 6.6. Mottak av flyktninger... 7 Oversikt over boliger i Røros kommune med utvalgets merknader:... 7 Tabell for rehabiliteringsbehov og nybygg i perioden 2013-2017... 9 7. Planens forankring... 10 Arbeidsgruppas sammensetting og mandat Rådmannen har nedsatt ei arbeidsgruppe som skal fremme forslag til boligsosial handlingsplan. I NOU 2011:14 Rom for alle er det definert fem suksesskriterier for en vellykket boligsosial satsing: Samordning Forankring og eierskap Overordna strategi Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Gruppa har vektlagt disse kriteriene. Arbeidsgruppa har bestått av: Side 2
Marit Gilleberg (leder, etatsjef plan, drift og landbruk) Unni Garnes (leder NAV Røros/Holtålen) Inger Therese Holm ( leder fysio- og ergoterapitjenesten i Røros kommune) Frode Strickert (fagforbundet, avløste Siri Kristin Konstad) Erling Sven Busch (rådmannskontoret, sekretær). Gruppa har hatt 5 møter og starta arbeidet 11.februar. Arbeidsgruppa anbefaler at Røros kommune setter fokus på 7 innsatsområder innen boligsosialt arbeid. Det er: 1. Interne rutiner og tverrfaglighet. 2. Etablere et boligkontor slik at brukerne møter ett kontor. 3. Flere skal stimuleres til å eie. 4. Røros kommune som samfunnsutvikler. Samarbeid med private for å få flere boenheter i Røros til yngre etablerere og etablering av attraktive tomter 5. Utvikling av boligsosial kompetanse 6. Boligprogram 2013-2017 7. Planens forankring Utvalgets anbefalinger: Overordnede mål for boligpolitisk arbeid I Røros kommune skal alle ha tilgang til å eie/leie egen bolig og oppleve en trygg bosituasjon I Røros skal det legges til rette for førstegangsetablerere I Røros skal folk få bistand som setter de i stand til å bo i egen bolig så lenge som mulig 1. Gode rutiner for boligutleie og bostøtte Røros kommune skal ha gode rutiner som gjør at boligsøkere føler seg velkommen. Det skal stilles like og klare krav til alle boligsøkere. Rutiner Søknad mottatt Før saken behandles i boligtildelingsgruppa skal følgende kartlegges: Har søker eiendom som kan selges for å finansiere egen bolig/eller annen kapital? Kan søker skaffe seg egen bolig ved evt bostøtte /lån fra Husbanken? Kan søker bo i egen bolig om denne tilrettelegges? Side 3
Må det etableres en betalingsordning for husleie? Hvor mange rom trenger vedkommende, er det barn i husholdningen? Har søker behov for boveiledning? (Tildeling av hjemmebasert tjeneste) Søknad behandles som enkeltvedtak med klageadgang og saksnr. Enhetslederne for NAV, helse/sosial og teknisk etat skal sørge for at de som sitter i tildelingsnemda skal ha rett kompetanse og er beslutningsdyktige. Administrativt delegeringsreglement oppdateres slik at rådmannen delegerer tildelingsmyndigheten av bolig til utvalget. Underskrift av kontrakter + ordensregler. Depositum skal være innbetalt før nøkkel utleveres og kontrakt skal være skrevet Utnytte bostøtten og få dette direkte utbetalt til Røros kommune. NAV følger opp med gjeldsrådgivning for de som evt får utfordringer med betalinger. (Mye utestående i Røros kommune) Hvert hus må vise inntekter og utgifter og bør ha sitt eget objektnr i regnskapet. God boligutleie krever god kommunikasjon mellom økonomiavdelingen, eiendomsavdelingen og NAV. 2. Etablering av boligkontor Røros kommune etablerer boligkontor betjent av boligkoordinator i ca. 50 prosent stilling. Boligkontoret legges til teknisk etat, som i dag, eller til rådmannen. Sentrale oppgaver for boligkontoret: Ta i mot boligsøkere og gi veiledning i boligspørsmål Tilrettelegge beslutningsgrunnlaget for tildelingsnemda som skal ha møte 1 gang pr mnd. Administrasjon av startlån og andre statlige lån Tilskudd og/eller støtteordninger, herunder bostøtte Ha oversikt over når folk flytter inn og ut, og ha internkontrollen på at alle boliger er innflyttingsklare. Samarbeid med vaktmestere Administrere boligformidling i samarbeid/samråd med berørte fagetater og økonomiavdeling. Initiere utbyggingsprogram i samarbeid med Røros Tomteselskap og Røros kommune. Følge opp og sikre at Røros kommune søker på ulike tilskuddordninger i regi av Husbanken Boligkontoret finansieres gjennom justering av aktuelle rammer, samt deler av husleieinntekter knyttet til løpende leieavtaler. Boligkontoret betjenes av en boligkoordinator som skal legge til rette for gode beslutninger. Koordinator skal ivareta brukernes behov for tjenlige boligtilbud. Side 4
Boligkoordinator har overordnet ansvar for utleie av kommunens boligmasse, samt i samarbeid med kommuneplanlegger å bistå i utvikling av ny boligmasse tilpasset aktuelle behov. Koordinator skal ha funksjonen som sekretær for tildelingsnemnda. Koordinator har ansvar for løpende kontakt med aktuell tjeneste, teknisk etat og økonomiavdeling. Utvalget mener at funksjonen til boligkontor og boligkoordinator kan samordnes med utvidet servicekontorfunksjon i Røros kommune. ( Samordna kontor for skjemaer, arkiv, henvendelser..) Utvalget anbefaler at rådmannen arbeider videre med dette forslaget. 3. Boligsøkere skal stimuleres til å eie Det å ha et sted og bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å eie sin egen bolig har mange fordeler. Boligeiere har en gunstig boligbeskatning. Det har vært sterkt boligprisvekst de siste 15 årene, leiemarkedet er ofte preget av dyrere, små og dårligere boliger. Å eie sin egen bolig bidrar til økt selvrespekt og nærmere tilknytning til området der man bor. Det er et stort potensiale for eget eierskap blant såkalt vanskeligstilte på boligmarkedet (personer med et boligbehov de ikke kan løse på egen hånd), dersom de skjermes bedre mot risiko. Gjennom en mer fleksibel bruk av startlån, boligtilskudd og tapsfond, vil det være sosiale, økonomiske og sosiale gevinster å hente for den enkelte og for samfunnet som helhet. Røros kommune har nå etablert et nærmere samarbeid med Husbanken (satsingskommune) for bedre utnyttelse av Husbankens ordninger. Røros kommune har ligget lavt ad bruk av Husbankens ordninger og henta ut lite i bostøtte. Gjennom etablering av et felles boligkontor i kommunen som også skal samarbeide med NAV, kan boligsøkere bl.a. få hjelp til å sette opp regnestykker som viser at det er mulig å eie sin egen bolig også for de med lavere inntekter. 4. Røros kommune som samfunnsutvikler. Røros kommune skal ved offensiv og framtidsrettet planlegging ligge i forkant av behovene gjennom regulering og utvikling av attraktive boligområder i og utenfor Røros sentrum, Glåmos og Brekken. Dette skjer i regi av kommuneplanens arealdel; og som deretter følges opp av reguleringsplaner og private utbyggere. Samarbeid med private entreprenører Røros kommune initierer i 2013-2016 bygging av 6 leiligheter i størrelsesorden 40-60 kvadratmeter for førstegangsetablerere. Leilighetene etableres som boligselskap der det overordnede boligpolitiske formål fra kommunens side er å bistå førstegangsetablerere på boligmarkedet. Boligselskapet forutsettes etablert og organisert slik at leietakere gis anledning til å kjøpe sin leilighet under nærmere angitte økonomiske vilkår. Prosjektet evalueres og resultatet av evalueringen danner grunnlag for beslutning om nye tiltak. 5. Utvikling av boligsosial kompetanse Side 5
Arbeidet med boligsosial handlingsplan viser at det er mye å hente på å arbeide tverrfaglig med boligsosial handlingsplan; ei gruppe som består av representanter fra helse og omsorg, NAV, teknisk og økonomi.. Det anbefales derfor at rådmannen etablerer en permanent tverretatlig boligsosial faggruppe innen 1.april 2013. Fag-gruppas mandat: Utvikle kommunens boligsosiale kompetanse. Bidra til utvikling og beskrivelse av oppfølgingstjenester som utvikler beboernes egen bomestring. Sørge for at Røros kommune får ut mer støtte og lån fra Husbanken til beste for boligsøkere. Skal kartlegge, vurdere og anbefale metoder som dokumenterer positive resultater innenfor boligsosialt arbeid. Skal sikre at nødvendig informasjon om de statlige virkemidlene innenfor boligområdet er lett tilgjengelig for relevante målgrupper. Skal videre gjøre kjent fylkesmannens boligsosiale tilskuddsordninger for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Skal årlig rapportere status i utviklingen av det boligsosiale arbeidet i tertialrapporter og årsmeldinger Rullere årlig tabell for rehabilitering og nybygg og innen 1.oktober til rådmannen Boligkoordinator er sekretær for fag-gruppa. 6. Boligprogram 2013-2017. Dagens status: 125 utleieboliger 12000m2, gjennomsnittsalder 25 år Overordna prinsipper 6.1. Tilpassa boliger Det må bygges /rehabiliteres boliger som er tilpassa de ulike målgruppene. Boliger innen psykiatri og rus har egne krav til hva som må til for å skape trygghet for beboerne. Derfor foreslår utvalget at det bygges 4 nye tilpassa leiligheter for omfattende rus. Det bygges / kjøpes boliger med spredt beliggenhet for rusavhengige. Det er lite gunstig å samle flere i samme miljø; f.eks. på Søsterhjemmet; da dette ikke oppleves som trygt verken for de som bor eller andre. 6.2. Ulike hus trenger ulike folk. De ulike boligtypene Røros kommune har for utleie må derfor defineres mot brukergrupper. Dette både for at ulike leietakere skal kunne føle trygghet og tilhørighet i området der de har fått tildelt bolig, men også for at de ulike tjenestene skal kunne bistå brukerne på en hensiktsmessig måte. Utvalget foreslår at Søsterhjemmet omgjøres til leiligheter for tilflyttere/flyktninger. Utvalget foreslår at det bygges ny bolig med flere leiligheter i Ol-Klemmetsvei for nyetablerere/tilflyttere Side 6
6.3. Stort vedlikeholdsbehov Røros kommune har et stort etterslep på vedlikehold. Det er derfor viktig å få litt bevegelse i eiendomsmassen; d.v.s selge unna boliger vi ikke trenger/ er uhensiktsmessige. Dette for å få frigjort kapital for å rehabilitere og tilpasse boliger til de som trenger. Overskudd ved salg settes inn på fond for rehabilitering av boliger. Det er også satt i gang med registrering i et eget vedlikeholdsprogram for å få mer system på nødvendig vedlikehold også for kommunale boliger. Husleie må reserveres til vedlikehold for boligmassen og ikke gå til subsidiering av andre utgifter i Røros kommune 6.4. Kriterier for tildeling skjerpes inn, jmf forslag til nye retningslinjer for tildeling av boliger Her blir det lagt fram egen forskrift om kriterier for tildeling av kommunal bolig 6.5. Flere skal stimuleres til eie Her kommer det en egen sak på hvilke boliger vi skal selge 6.6. Mottak av flyktninger Behovet for boliger til flyktninger avhenger av flere faktorer. 1. Det avhenger av hvilket vedtak som blir gjort i kommunestyret hvert år. 2. Det avhenger hvem IMDI søker hit, enslige eller familier. 3. Det avhenger av hvilket opplegg Røros kommune legger opp til for å hjelpe flyktninger til å kjøpe sine egne boliger og hvilke kriterier det blir for å få tildelt kommunal bolig. 4. Boligstørrelse avhenger av hvilke flyktninger vi får, om disse er enslige eller om de har familie de skal ha gjenforening med, og hvor store disse familiene er. Det å bosette en person medfører utgifter på ca kr 50 000.- til det nødvendigste i en boenhet. Dette skal være kommunens eiendom og avskrives over fem år, hvor da flyktning kan overta dette vederlagsfritt. Dette skal samordnes bedre ved å få dette inn som et punkt i husleiekontrakten. Det blir selvfølgelig tillegg for hver person som skal bo i samme enhet på ca. kr 12 000.-. Når det gjøres vedtak om bosetting må det jobbes tverrfaglig for å finne riktig bolig til flyktningene. Det må også gjøres vedtak om bevilgning til formålet når bosettingsvedtaket gjøres. Oversikt over boliger i Røros kommune med utvalgets merknader: Omsorgsboliger: Side 7
Sted Øverhagan 1: Antall leiligheter 16 leiligheter Utvalgets forslag for økonomiperioden 2013-2017 Øverhagan 5: 16 leiligheter Skal tildeles av helse og sosial som i dag Prioriteres til eldre med stort hjelpebehov og behov for høy grad av trygghet. Småhagene BL (Merknad) 16 leiligheter Forbeholdes eldre og funksjonshemmede som har behov for tilrettelagt leilighet, men som ikke har kapital til å kjøpe leilighet sjøl. Røros kommune har forplikta seg til leie og er ansvarlig for husleie uansett utleie eller ikke. RK har også ansvar for indre vedlikehold.. Når disse fases ut, må avtalen med LHL reforhandles. Kokhaugen 12 leiligheter Avsette 6 til rus/psykiatri fra 2013 Glåmos 2 leiligheter brukes pr i dag av eldre Brekken 3 leiligheter brukes i dag av eldre Sum 60 leiligheter Gruppa for utredning av framtidas omsorgsbehov konkluderer med at det ikke bør bygges nye omsorgsboliger nå, men at vedtaket om bygging av12 boliger omgjøres. Forslag om at Øverhagan kan brukes til utbygging av framtidas omsorgstjenester og botilbud. Boliger for rus/psykiatri og folk i en vanskelig livssituasjon Antall boliger Utvalgets merknader Gjøsvika 3 leiligheter Øyaveien 5 leiligheter Fint integrert med andre boliger Langset 11 leiligheter 3 bolighus med 11 leiligheter. Fint beliggenhet. 3 flyktninger skal bosettes der i 2012. Området prioriteres for boligsøkere med lett rus og psykiatri. Grind-Olaveien 5 leiligheter Rehabiliteres for psykiatri/ikke rus. K styret bevilga 2,5 mill til rehabilitering i 2012. Tilsvarende sum søkes fra Husbanken Kokkhaugen (6 leiligheter) Her foreslås at tun til høyre med 6 boliger reserveres for psykiatri /ikke rus og for de som har praktisk bistandsbehov. Rehabiliteres. Mulighet for å bruke en enhet til fellesareal. Søsterhjemmet Avvikles som boliger for rus og psykiatri. Rehabiliteres for nyetablerere på boligmarkedet/ungdomsleiligheter og flyktninger. Brekken 6 leiligheter Vurdere salg av 4 enheter Glåmos 6 leiligheter Vurdere salg av 4 enheter Konstknektveien 2 leiligheter Stor-Renholdtsv Ol- Klemmetsaveien 1 leilighet 2 leiligheter Flott beliggenhet med stort potensiale for et leilighetskompleks øremerka nyetablerere/tilflyttere. Utvalget foreslår utbygging i samarbeid med privat entreprenør. Mælan 10 leiligheter Sentrumsnært og fint bomiljø Side 8
Hjulmakerveien 1 bolig Reservert som prestebolig Osloveien 1 bolig Kjøpt som flyktningebolig Sum 65 leiligheter Tabell for rehabiliteringsbehov og nybygg i perioden 2013-2017 Denne tabell skal rulleres/ kostnadsberegnes hvert år i forbindelse med budsjettet Målgruppe/boligtype Leiligheter for rus og psykiatri Grind-Olaveien - rehabilitering Kokkhaugen; tun II, til høyre - rehabilitering. Nybygg1 2 roms leiligheter med spesialinnredning, 2013 2014 2015 2016 Kommentarer (5) Mindre leiligheter samt fellesareal/ansattressurs for personer med lettere psykisk / praktisk bistandsbehov. 2 Leiligheter og evt. fellesareal for personer med tyngre psykisk/praktisk bistandsbehov. 1 leilighetet brukes til fellesareal 2* 2* Spredt bebyggelse for beboere med omfattende rusmisbruk (* se PAL-prosjekt) Langset - rehabilitering 5 1 2 roms leiligheter for personer med lettere psykisk bistandsbehov evt lettere rusavhengighet. Bolig for fysisk funksjonshemmede 2-roms leiligheter for yngre funksjonshemmede med behov for botrening. Fra kortere perioder (avlastning) og opp til leieforhold for 3-5 år. Tilflyttere/nyetablerte familier Gjennomgangsboliger for nyetablerere / nytilsatte 2-3 Leiligheter med livsløps-/hcstandard. Deler av Ysterhagavn. 1 kan være egnet. Må kunne brukes av andre på korttidskontrakt hvis behovet for yngre ikke er tilstede. Rehabilitering 5-6 Rehabilitering av Søsterhjemmet og nybygg av Ol-Klemmetsavei Sum nye boliger 2 2 4 leiligheter for omfattende rus Sum rehabilitering 7 2-3 5 5-6 Grind- Olaveien: Det er bevilget 2,5 mill i k-styre i 2012/søknad sendes for tilsvarende til Husbanken Side 9
* PAL-prosjekt (Passsivhus-Aktiv Læring) Røros kommune har våren 2012 innledet et samarbeid med Husbanken, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk og Røros videregående skole med mål om at elever ved tømrerlinja skal kunne være med på den praktiske gjennomføringen av en byggeprosess etter den såkalte Blakstad-modellen fra Aust- Agder. Her fikk både faglærere i videregående skole og elever faglig fordypning når det gjelder teknologisk utvikling og energieffektive bygninger. Leilighetene er tenkt bygd som små passivhus (lavt energibehov) og med universell utforming. Skoleåret 2012/2013 kan brukes til faglig fordypning for lærerne/teknisk etat og til å avklare aktuelle tomter i Røros kommune. Elevene kan involveres fom skoleåret 2103/2014. 7. Planens forankring Boligsosial handlingsplan skal forankres i Røros kommunes årshjul (det betyr kommuneplan, økonomiplan, budsjett, tertialrapporter og regnskap). Overordna målsettinger og status skal være en del av kommuneplanens samfunnsdel i Røros kommune. Tabell for rehabiliteringsbehov/nybygg i perioden 2013-2017 innarbeides i budsjettet hvert år. Rådmannen skal i årsmeldingen beskrive måloppnåelse i forhold til vedtatt plan. Kriterier for tildeling av boliger i Røros kommune behandles som egen sak i kommunestyret i august 2012. Det boligsosiale arbeidet har høy samfunnsmessig betydning. Det påhviler rådmannen å prioritere og følge opp dette arbeidet. Utvalget anbefaler at innstillingen forelegges formannskapet, som sender planen til høring blant interesseorganisasjoner. (Frivillighetssentralen, rådet for likestilling og universell utforming, foreningen for psykisk helse med flere og at saken deretter legges fram for kommunestyret. Side 10
Side 11