KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 1 Generelle krav til garden KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.
KSL-standarden KSL- standarden består av sjekklister og rettleiarar knytte til garden, HMS og aktuelle produksjonar. 1. Generelle krav til garden 2. Helse, miljø og tryggleik (HMS) 3. Grovfôr, korn, oljefrø, erter og frødyrking 4. Poteter 5. Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus 6. Drøvtyggarar 7. Mjølk 8. Svin 9. Fjørfe 10. Honning 11. Inn på tunet 12. Hest i næring Standardane 1 og 2 gjeld for alle produsentar. KSL-standarden er bygd opp slik at den på ein enkel og oversiktleg måte synleggjer dei offentlege krava og næringa sine tileggskrav til primærproduksjon. Det er lagt vekt på korleis norsk landbruk skal framstå overfor forbrukar. Mattilsynet og Arbeidstilsynet har anerkjent KSL-standarden som bransjestandard for høvesvis primærproduksjonen og Helse, miljø og tryggleik. Med dette forenklar KSL eit aktivt forhold til gjeldande regelverk. KSL-standarden er utarbeidd, halden ved lag og oppdatert av Matmerk i samarbeid med faglaga, råvarekjøparane, Animalia, Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO, Arbeidstilsynet og Mattilsynet. TO TYPAR KRAV Krava i sjekklistene er delte i to ulike typar: Krav til drift og Krav til dokumentasjon. Kravtypane er skilt ved ulike bakgrunnsfargar i sjekklistene. Dokumentasjonskrava krev at det ligg føre skriftleg dokumentasjon, mens dette ikkje trengs for driftskrava. Rettleiarane til sjekklistene er ein viktig del av KSL-standarden. Rettleiarane bør derfor vere tilgjengeleg når ein gjennomfører eigenrevisjon. Ved bruk av web-løysinga er rettleiinga integrert i gjennomgangen av sjekklistene. REGISTRERING AV FØRETAK Alle landbruksføretak skal vere registrerte hos Mattilsynet. Føretak som søkjer produksjonstilskot, eller som har registrert husdyr i eit av husdyrregistra, blir automatisk registrerte. Andre føretak må sjølv registrere seg. Dette gjeld også registrering av pakkeri, salsbuer og liknande som er knytt til garden, også om sjølve garden alt er registrert. NYT NOREG - BONDENS EIGE MERKE NYT NOREG er ei merkeordning for norsk mat og har som formål å styrkje norsk landbruk og norsk matproduksjon. Alle produsentar som leverer råvarer og produkt til matvarer som skal merkjast med NYT NOREG, må ha KSL. Slik skal eigenrevisjon utførast Eigenrevisjon skal gjerast ein gong pr. 12 månad. Du bestemmer sjølv når på året det skal skje. Enkelte råvarekjøparar innanfor frukt og grønt ønskjer at eigenrevisjonen skal gjennomførast i vekstsesongen. Eigenrevisjonen gjer ein enklast på KSL sin bondeweb Din egen gard (pålogging ksl.no - Logg inn KSL ). Sjekklistene for standardane 1 Generelle krav til garden og 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) er obligatoriske, i tillegg hukar du av sjekklistene for kvar produksjon som du har. Gå gjennom dine sjekklister og kryss av på alle spørsmåla. Er svaret på spørsmålet Ja eller Ikkje aktuelt går du vidare til neste spørsmål. Er svaret Nei noterar du kva du har tenkt å gjera for å rette opp avviket du har, og når det skal vere ferdig i tiltaksplanen som står etter sjekklista. Fristen som blir sett bør vere fornuftig ut frå type avvik, slik at ein rekk å gjennomføre det arbeidet som må gjerast for å utbetre avviket. Når avviket er lukka, noterast også det i tiltaksplanen. Eigenrevisjonen er gjennomført når du har gått gjennom og fylt ut dei sjekklistene som er aktuelle for din gard. Avvik som blir påvist ved eigenrevisjonen treng ikkje å vere lukka før ein sender tilbakemelding, men det er viktig å syte for at dei avvika som blir funne og notert blir lukka innanfor den fristen som er sett. Utfylte sjekklister for eigenrevisjon skal vere tilgjengelege på garden, anten elektronisk på KSL sin bondeweb (ksl.no) eller på utfylt skjema. Informasjon om KSL-status for garden er tilgjengeleg for råvarekjøparar, Mattilsynet og KSL-revisorane. Tilbakemelding om utført eigenrevisjon Gjennomført eigenrevisjon skal meldast tilbake til Matmerk. Bruk ksl.no (pålogging Logg inn KSL ). Bruk eventuelt skjemaet Tilbakemelding til Matmerk om utført egenrevisjon. 2 1 Generelle krav til garden
Rettleiing til sjekklista 1.0 MÅL FOR DRIFTA Målsetting er viktig for å utvikle drifta. Sett konkrete mål for kva du vil oppnå, og bruk kvalitetssystemet til å evaluere om måla er oppnådd. 1.0.1 Aktivt bruk av eit kvalitetssystem inneber at ein sett seg mål for produksjonen og arbeidet på garden. Bruk eigne registreringar for å vurdere eiga drift og utvikling i forhold til eigne mål. Eksemplar på produksjonsmål: avdrått grovfôrandel avlingsnivå kvalitetsnivå bruk av innsatsfaktorar 1.1 OVERSIKT OVER DOKUMENTASJONEN 1.1.1 Ein skal ha oversikt over aktuell dokumentasjon slik at det er praktisk mogleg å finne fram i systemet. Oversikta treng ikkje vere detaljert. For dokument som er viktige for den daglege drifta bør det finnast ei skriftleg oversikt slik at andre personar i drifta kan finne dei når det trengst. Offentlege tilsynsrapportar skal takast vare på slik at ein kan dokumentere eventuelle tilsynsbesøk. Har du hatt offentleg tilsyn utan at det er påvist avvik eller manglar, skal du likevel krevje å få skriftleg rapport for å kunne dokumentere tilsynet. Ved KSL-revisjon skal all nødvendig dokumentasjon vere lett tilgjengeleg, same kva for dokumentasjonssystem som er brukt. Alle dokumentasjonskrav er spesifikt førte opp i KSL-standarden. For dokumentasjonskrav er hovudregelen at dokumenta skal oppbevarast så lenge dei er aktuelle og har betyding for drifta. For nokre av krava er det definert kor lenge dokumenta skal arkiverast, og dette er da beskrive i rettleiinga til dei sjekklistepunkta det gjeld. Eksempel på aktuell dokumentasjon: gjødslingsplan/jordprøvar tilsynsrapportar el-kontroll 1.2 REVISJON OG AVVIK 1.2.1 Avvik som blir påviste, skal lukkast innan fristen som er sett. Lukking av avvik som er påviste ved KSL-revisjon, skal meldast til Matmerk. Dersom ein ikkje får lukka avviket innan fristen som er sett, kan ein få utsetjing. Gjeld det avvik ved eigenrevisjon, skal årsaka til at avviket ikkje er lukka, noterast i tiltaksplanen på sjekklista, og det skal setjast ny frist. Gjeld det avvik påvist ved KSL-revisjon, skal Matmerk kontaktast for å få utsett frist. Utsetjing må grunngivast. 1.3 SPORING Rekneskapssystemet kan vere basis for sporing, både ved kjøp og ved sal. Dersom ein bruker rekneskapen til dette, må rekneskapen vere lett tilgjengeleg. 1.3.1 Det skal vere mogleg å spore kvar driftsmiddel (for eksempel gjødsel, fôr og plantevernmiddel) er kjøpt. Dette kan gjerast ved hjelp av fakturaer i rekneskapssystemet. Så langt det er praktisk mogleg, skal ein også kunne spore kvar på garden innkjøpte driftsmiddel er brukte, for eksempel handelsgjødsel som er brukt på ulike skifte, og innkjøpt fôr som er brukt til ulike dyr/dyreslag. Det skal vere mogleg å spore kven ein sel produkta til. Har ein fleire råvarekjøparar, skal ein så langt det er praktisk mogleg kunne spore kven som er mottakar av dei ulike produkta. Krav til 1 Generelle krav til garden 3
sporing av dyr er omtalt i dei delane av KSL-standarden som handlar om dei ulike dyreartane. Det generelle sporingskravet er at ein skal kunne spore eitt ledd fram og eitt tilbake. Sporingsopplysningane skal særleg medverke til å sikre rask og målretta tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikkje er trygge å gi grunnlag for målretta og nøyaktig informasjon til forbrukarane om maten å setje tilsynsstyresmakta i stand til å vurdere og eventuelt handtere risikoar som verksemdene ikkje kan handtere på eiga hand --Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskrifta) --Lov om bokføring (bokføringslova) 1.4 BRUK AV SKIFTEPLAN ELLER GH-DOKUMENTASJON Brukar ein Skifteplan eller GH-dokumentasjon aktivt i forhold til gyldig gjødslingsplan, skiftekart, skiftenoteringar og plantevernjournal, utgår tilsvarande sjekklistepunkter i standarden. 1.5 GJØDSLINGSPLAN 1.5.1 Alle føretak som mottar produksjonstilskot i jordbruket, skal ha utarbeidd ein gjødslingsplan før kvar vekstsesong. Dette gjeld også for Debio-godkjende føretak. Dersom drifta er enkel eller ekstensiv og gjødslingsbehovet for dei enkelte skifta varierer lite frå år til år, kan kommunen godkjenne at gjødslingsplanen varer inntil fem år. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som føretaket disponerer i vekstsesongen. Han skal innehalde ei kartskisse med oppgitt målestokk som tydeleg viser skifteinndelinga. Planen skal setjast opp skiftevis, basert på blant anna resultat av jordprøver. Skiftekart skal vise skifteinndeling med tilvising til gjødslingsplan og plantevernjournal. Kartet skal også vise eventuelle funn av meldepliktig ugras. Andre aktuelle område ein kan ta med er grøfter, miljøregistreringar, erosjonsrisiko osv. 1.5.2 Gjødselmengda skal avpassast etter næringstilstanden i jorda, veksten som skal dyrkast der, og forventa avlingsnivå for veksten. Dersom vekstforholda utviklar seg annleis enn det er føresett i gjødslingsplanen, må det takast omsyn til dette ved gjødslinga. --Forskrift om gjødslingsplanlegging --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om spredning av husdyrgjødsel --Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 1.6 LAGRING OG BRUK AV HUSDYRGJØDSEL 1.6.1 Husdyrgjødsel skal berre spreiast på godkjent spreieareal. Føretak med husdyr skal disponere stort nok areal for spreiing av husdyrgjødsel, normalt minst fire dekar fulldyrka jord pr. gjødseldyreining (GDE). Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spreieareal. Utmarksareal kan ikkje godkjennast som spreieareal. Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen. Eit føretak som ved hjelp av næringsbalanserekneskap kan dokumentere at det har underskot av tilført næringsstoff på jordbruksarealet det disponerer, kan søkje kommunen om å få eit lågare krav til spreieareal. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen stille krav til større spreieareal. For leigd areal, ved avtale om spreiing på føretak i nærleiken og ved sal av husdyrgjødsel, må det normalt liggje føre ein skriftleg avtale som gjeld for minst fem år. Enkelte føretak disponerer ingen eller for små areal for spreiing av husdyrgjødsel. For å sikre ei forsvarleg disponering av husdyrgjødsla på slike føretak, skal det liggje føre ein plan for handtering av gjødsla og avtale med mottakaren av gjødsla. 4 1 Generelle krav til garden
For område som er definerte som sårbare etter EUs nitratdirektiv i forskrift om organisk gjødsel, skal tilførsel av husdyrgjødsel ikkje overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar. 1) 1) Dette gjeld område med avrenning til Glommavassdraget, medrekna Lågen og Vorma, Haldenvassdraget og andre område med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømtangen fyr og til indre Oslofjord (innanfor Drøbak-terskelen). 1.6.2 Husdyrgjødsel skal så langt det er mogleg spreiast i vekstsesongen, i perioden frå våronnstart til 1. september, og helst om våren når planteveksten tek til. Om ein spreier husdyrgjødsel utan nedmolding eller nedfelling i jorda, bør det gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er høve til mykje gjenvekst som kan haustast eller beitast. Gjødsla skal vere spreidd innan 1. september, dersom kommunen ikkje har bestemt noko anna. Med nedmolding eller nedfelling er det tillate å spreie husdyrgjødsel fram til og med 1. november. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen fastsetje at det ikkje er tillate å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september 1. november. 1.6.3 Husdyrgjødsel som blir spreidd på open åker, skal nedmoldast straks og seinast innan 18 timar etter spreiinga. Ved spreiing av husdyrgjødsel i nærleiken av bustader skal det takast rimeleg omsyn til luktulemper og ulemper som følgje av partikkelspreiing. 1.6.4 I perioden 2. november 14. februar er det ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel. Det er ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel på snødekt eller frosen mark. 1.6.5 Føretaket skal jamleg kontrollere at gjødselanlegget fungerer som føresett, og at det er fritt for lekkasjar. Lager for flytande gjødselvare skal ha tette konstruksjonar i golv, vegger, portar og så vidare. Landkummar skal i tillegg ha tak eller flytande dekke. Gjødseldammar skal ha tett botn. I gjødselgrop for sau, gjødselrenne for pelsdyr og liknande skal botn, sider og port vere tette. For nye og større anlegg for svine- og fjørfehald er det krav om å bruke innreiingssystem for husdyr som reduserer ammoniakkutsleppet. Fast strøblanda gjødselvare som har flytande overskot, det vil seie mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagrast på tett botnplate og skjermast med tette kantar. Botnplata skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig frå gjødselvara. 1.6.6 Lagringskapasitet må vurderast i forhold til at husdyrgjødsel så langt det er mogleg spreias i vekstsesong, i perioden frå våronnstart til 1. september. Kommunen kan bestemme at det ikkje er lov å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september - 1. november. 1.6.7 Gjødselvare med meir enn 25 % tørrstoff og som blir omdanna under lagringsperioden, kan lagrast direkte på bakken. Slike haugar skal skjermast mot overflatevatn. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. 1.6.8 Utandørs drift på talle eller luftegardar må innrettast slik at gjødsel kan fjernast på ein enkel måte frå fôringsplassar, kvileplassar og eventuelle trafikkareal mellom desse. Væskeoverskot skal samlast opp og lagrast dersom det kan medføre fare for forureining. Gjødsel frå luftegardar og pelsdyrhald skal fjernast regelmessig, og minst éin gong i året, og fjerning inneber her at gjødsla blir spreidd eller lagra på ein tilfredsstillande måte. 1.6.9 Gjødselkummar og dammar skal ha tilstrekkeleg heilårssikring. Gjødselkummar med vegg som når mindre enn 1,5 m over terrenget, og alle gjødseldammar, skal ha gjerde slik at samla høgd frå terrenget til toppen av gjerdet er minst 1,5 m. Ein kumvegg som når meir enn 1,5 m over terrenget, skal ha klatreavvisar på toppen. 1.6.10 Kummen skal utstyrast med innvendige stigtrinn eller andre redningsinnretningar. 1 Generelle krav til garden 5
1.7 BRUK AV AVLØPSSLAM, KOMPOST, BIOREST ELLER ANDRE GJØDSELVARER BASERT PÅ ORGANISK AVFALL 1.7.1 Biorest er den massen som blir igjen etter at gassane er fjerna i eit biogassanlegg. For gjødselvarer som er baserte på organisk avfall, er det visse bruksavgrensingar, blant anna når det gjeld kva for areal varene kan brukast på, og i kor store mengder. Dette skal redusere smittefaren for plantar, dyr og menneske. Avgrensingane er avhengige av kva for avfall produkta er baserte på, og av kvaliteten på dei ferdige varene. Tilsvarande som for andre gjødselvarer skal slike produkt vere registrerte hos Mattilsynet. Det er spesielt viktig å vere merksam på dette i samband med avfall frå næringsmiddelindustrien. Spesielle opplysningar om bruk, lagring og handtering av slike produkt skal gå fram av varedeklarasjonen eller følgjedokumenta til vara. Dette kan gjelde gjødsel, jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedium, komposteringspreparat og vekststoff som inneheld råmateriale, for eksempel næringsmiddelavfall, planterestar, slakteriavfall, kjøtbeinmjøl, fiskeavfall og hushalds- eller storkjøkenavfall. Ved bruk av kjøtbeinmjøl: Kjøtbeinmjøl skal oppbevarast slik at husdyr ikkje får tilgang til det og kan ete av det. Det er ikkje tillate å bruke ublanda kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng. Det er heller ikkje tillate å bruke organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng og beiteområde dersom grøda som blir dyrka, skal brukast som fôr til produksjonsdyr før det har gått 21 dagar. Forbodet og avgrensingane gjeld ikkje husdyrgjødsel. Forbodet gjeld heller ikkje bruk av organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl på areal der produksjonsdyr ikkje har tilgang, eller der det ikkje blir hausta fôr før 21 dagar etter spreiinga. Brukaren skal oppbevare protokoll for mengd, dato og spreieområde der det er tilført kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde protein haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller datoen for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst to år etter spreiinga av kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde animalske protein. 1.7.2 Føretaket skal melde frå til kommunen om bruk av avløpsslam, seinast to veker før første levering. Meldinga skal blant anna innehalde ei vurdering av alle forhold som kan ha innverknad på agronomiske, forureiningsmessige, tryggleiksmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. 1.7.3 Leverandørar av avløpsslam har ansvar for å dokumentere at slammet er fritt for smittestoff, og at tungmetallinnhaldet ikkje er over gitte grenseverdiar. Ved levering vil du få ein varedeklarasjon som fortel om gjødslingseigenskapane til slammet og eventuell kalkverknad. Varedeklarasjonen skal også opplyse om bruksavgrensingane for slammet. Avhengig av kvalitetsklasse kan ein bruke totalt inntil to eller fire tonn slamtørrstoff pr. dekar over ein periode på ti år. Mattilsynets regionkontor kan gjere unntak frå desse mengdeavgrensingane. Bruk av slam skal vere ein del av gjødslingsplanen. Avløpsslam kan ikkje spreiast på areal der det blir dyrka grønsaker, poteter, bær eller frukt. Desse vekstane kan først dyrkast tre år etter siste dato for spreiing av slam på arealet (frukt og bær kan ikkje haustast før det har gått tre år frå spreiedatoen). Slam må heller ikkje spreiast i eng eller brukast i gartneri. Slam må ikkje spreiast på snødekt eller frosen mark, og i alle høve ikkje i perioden 2. november 14. februar. Etter spreiing skal slammet nedmoldast straks og seinast innan 18 timar. Som ved bruk av husdyrgjødsel, skal luktulemper avgrensast. Brukaren må føre oversikt over kor store mengder og på kva areal slammet er spreidd. Brukaren skal oppbevare protokoll for mengd, dato og spreieområde der det er tilført avløpsslam haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller dato for utslepp av dyr på beite der desse produkta er spreidde Protokollen skal oppbevarast i minst fire år. Les om Vitenskapskomiteens risikovurdering ved bruk av slam på vkm.no. 6 1 Generelle krav til garden
1.8 LAGRING OG BRUK AV PLANTEVERNMIDDEL 1.8.1 Plantevernmiddel kan berre brukast av personar som har autorisasjon. Med bruk meiner ein både blanding og spreiing/påføring av plantevernmiddel. Det er unntak for preparat som er godkjende for bruk i hobbyhagar og på stoveplantar. Autorisasjonen er gyldig i ti år frå greidd prøve. 1.8.2 For bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal det førast plantevernjournal. Den skal innehalde opplysningar om kva for skifte og kva for kulturar som er sprøytte, skadegjerar, preparat, dosering, kven som har sprøyta og tidspunkt for sprøyting. Kartutsnitt over areal som er omfatta av plantevernjournalen, skal vise skifteinndeling. I tråd med krava til integrert plantevern skal det journalførast kva for alternativ som er vurdert før eventuell bruk av kjemikaliar. Eigaren av føretaket er også ansvarleg for at det blir ført plantevernjournal dersom det er andre som sprøyter. Kravet om å føre plantevernjournal gjeld også for bruk av beisemiddel for setjepoteter og ved bruk av nyttedyr og mikroorganismar. Det skal førast journal for planteekstraktar og andre plantevernmiddel som blir nytta i økologisk landbruk. Kravet gjeld uavhengig av om preparatet er i handel, eller om brukaren har laga det sjølv. I plantevernjournalen skal det førast opp kven som har utført sprøytinga. Mal for plantevernjournal finn du på ksl.no. 1.8.3 All oppbevaring av yrkespreparat skal skje på følgjande måte: yrkespreparat skal oppbevarast i samsvar med merkinga på preparatet i skap eller rom som er tett og låst, og som er tydeleg merka med giftmerket og ordet «GIFT» skapet eller rommet skal haldast reint, og dersom dei aktuelle preparata krev det vere effektivt og kontinuerleg ventilert til friluft det må ikkje oppbevarast anna enn plantevernmiddel og eventuelt andre kjemikaliar, inkludert flytande gjødselblandingar, i skapet eller rommet 1.8.4 Plantevernmiddel skal berre brukast i samsvar med bruksrettleiinga som er ført opp på godkjend etikett, slik at ein unngår risiko for menneske og dyr. Det er forbode å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller å gå over den tillatne maksimale doseringa/konsentrasjonen. Dei som bruker plantevernmiddel, skal følgje avviklingsreglar for bruk av preparat som ikkje lenger er godkjende, og avviklingsreglar for preparat med gammal etikett (sjå produktkatalogar og mattilsynet.no). 1.8.5 Det er ikkje lov å spreie plantevernmiddel frå bakken nærare enn tre meter frå overflatevatn og 50 meter frå drikkevassbasseng. Restar i sprøytetanken skal fortynnast (helst minst fem gonger) og sprøytast ut på den sprøytte kulturen. Fylling og vasking av spreieutstyret, og reingjering av tom emballasje skal skje på ein stad der vaskevatnet ikkje forureinar jord eller vatn. Alle nye sprøyter som er selde etter 01.01.2001 og med større tank enn 600 liter, skal ha skyljetank og skyljedyse. Restar av plantevernmiddel som det ikkje er aktuelt å bruke, og tom emballasje som ikkje er reingjord, er farleg avfall. Det skal leverast til den etablerte mottaksordninga for farleg avfall i kommunen. Det er årleg leveringsplikt dersom den totale mengda farleg avfall (av alle slag) utgjer meir enn éin kilo. Restar av biologiske preparat skal destruerast i samsvar med etiketten. Emballasje som er reingjord i tråd med rettleiinga på etiketten, skal kunne leverast samen med anna avfall. Det er også mogleg å gjenvinne reingjorde plastkanner ved innlevering til Grønt Punkt Norge (grontpunkt.no). 1.8.6 Den som utfører spreiing av plantevernmiddel på areal som er opne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere offentlegheita om dette. Dei skal sørgje for at areal som er behandla med plantevernmiddel blir merkt med plakatar i samsvar med Mattilsynet sin mal. Det same gjeld vegar eller stiar som fører inn i arealet. Plakatane skal stå i minimum sju dagar, og fjernast seinast tre veker etter avslutta spreiing, med mindre det er gitt ein annan frist på etikett. Dei som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktarar, reineigarar eller nokon som har beiterett, skal underrettast om spreiing i god id før sprøytinga skal utførast. 1 Generelle krav til garden 7
1.8.7 Bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal skje med spreieutstyr som tilfredsstiller tekniske krav til funksjonstest, jf. vedlegg til forskrift om plantevernmiddel. Alle delar og komponentar skal vere fri for lekkasjar. Testen er gyldig i fem år frå testdatoen. Eigaren/brukaren av spreieutstyret er ansvarleg for at det er funksjonstesta og har registreringsmerke. 1.8.8 Det er krav om å notere haustetidspunkt der det er brukt kjemiske plantevernmiddel. Ein skal rette seg etter behandlingsfristen på brukarrettleiinga for siste tillatne sprøyting. Dersom det er brukt kjemiske plantevernmiddel på beitet, gjeld også kravet om behandlingsfrist for beiteslepp. --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om plantevernmidler 1.9 LAGRING AV DRIFTSMIDDEL, PUNKTUTSLEPP OG AVFALLSHANDTERING Alt avfall som ikkje blir gjenbrukt eller gjenvunne på føretaket, skal leverast til eit godkjent mottak. Det er forbode å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet. 1.9.1 Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver har strenge krav til oppbevaring av mineralgjødsel med 16 % eller meir nitrogen (N) frå ammoniumnitrat (NH 4 NO 3 ). For mineralgjødsel med over 28 % N frå NH 4 NO 3 gjelder ikkje følgjande unntak frå kravet om innlåsing. Jordbrukars oppbevaring av gjødsel 16-28 % N frå NH 4 NO 3 Ammoniumnitrat er ein viktig bestanddel i gjødsel som blir brukt i landbruket. Den nye forskrifta om handtering av utgangsstoff for eksplosiv stiller sikringskrav ved oppbevaring av ammoniumnitrat. For jordbrukarar er det gjort særskilte unntak frå hovudregelen. Er det uforholdsmessig byrdefullt for ein jordbrukar å oppbevare gjødsel med 16 til 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat på ein måte som nemnt i 14 forskrifta skal gjødsla som minimum oppbevarast på éin av følgande måtar: under dagleg oppsyn på eit område som er skjerma frå offentleg veg, og som ikkje er lett synleg eller tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn i eigna bygning som kan låsast av og som ikkje er tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn på eit omdråde som er låst av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande under jamleg oppsyn i ei anna eigna innretning som kan låsast av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande Kva skal til for å oppfylle desse krava? Dagleg oppsyn vil her seie at personar knytt til verksemda oppheld seg i nærleiken av oppbevaringa/lageret, og har dagleg visuelt oppsyn med dette. Med jamleg oppsyn forstår ein her at oppbevaringa/lageret av gjødsel minimum blir kontrollert kvar veke. Dersom risikovurderinga til jordbrukaren viser det skal kontroll gjennomførast oftare. Jamleg oppsyn må ein sjå i samanheng med kor raskt jordbrukar vil kunne oppdage gjødsel som er borte. Med eigna bygning meiner ein bygning som tek tilstrekkeleg hand om både tryggleik og sikring. Anna eigna innretning som kan låsast av kan til dømes vere ein presenning av robust materiale som kan låsast. Det er ikkje eit krav at jordbrukaren sjølv føretek jamleg oppsyn. Det kan også utførast av andre personar dersom dette er mest hensiktsmessig. Slik avtale skal dokumenterast skriftleg. Det viktige er at eventuelt tjuveri eller svinn oppdagast så tidleg som mogleg og raskt blir rapportert til KRIPOS på telefon 23 20 8010 eller tips.kripos.no. Dersom risikovurderinga tyder på det, skal jordbrukaren innføre ytterlegere sikring, til dømes kameraovervaking, vakthald, alarm eller ekstra innbrotssikring. Merk: Oppbevarer ein jordbrukar gjødsel som inneheld meir enn 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat, gjeld sikringskrava gitt i 14 i forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Dersom fleire kjøper gjødsel saman må det opplysast til seljar kven som skal ha tilgang til gjødsla. 8 1 Generelle krav til garden
Dersom ikkje dette blir oppgitt plikter den som står for innkjøp å registrere seg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) sin database over forhandlarar av mineralgjødsel sjå dsb.no. Meir om reglar og gode tips knytt til lagring og oppbevaring av gjødsel finn du på dsb.no. 1.9.2 Føresegnene i forskrift om organisk gjødsel omfattar både lagring og bruk av silopressaft. Føresegnene gjeld for alle former for ensilering, både siloanlegg, rundballar og anna. Silopressaft skal samlast opp, lagrast og brukast slik at ho ikkje forureinar. Landbruks- og matdepartementet har fastsett tekniske retningslinjer for oppsamling og disponering av pressaft. Ved nybygg, utviding og utbetring av siloanlegg skal desse følgjast. Planane må vere godkjende av kommunen før arbeidet kan gjennomførast. I særlege tilfelle kan kommunen gjere unntak frå dei tekniske retningslinjene. Før anlegget blir teke i bruk, skal det vere kontrollert og godkjent av kommunen. Forskrift om organisk gjødsel gjeld også for bruk av rundballar. Rundballar bør helst lagrast på mark der saftavrenning kan infiltrerast i grunnen, og kor avrenning kan kontrollerast gjennom drenering. Terrenget bør vere mest mulig flatt, og rundballar bør lagrast i god avstand frå vassdrag, brønn eller anna vassforsyningssystem. Ein eigen lagerplass med tett dekke og oppsamling av pressaft kan vere nødvendig dersom lagring direkte på bakken fører til forureining. Rundballar må ikkje lagrast på flomutsette areal. 1.9.3 Dette er avfall som det ikkje er føremålstenleg å behandle saman med anna forbruksavfall, fordi det kan føre til alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Eksempel på farleg avfall er plantevernmiddelrestar, oljerestar, spillolje, målings- og lakkrestar, elektrisk og elektronisk avfall og bly- eller nikkelkadmiumholdige batteri. Farleg avfall skal handterast forsvarleg. Alle som oppbevarer, transporterer eller handterer farleg avfall, skal sørgje for nødvendige tiltak for å unngå fare for forureining eller skade på menneske eller dyr. Farleg avfall skal ikkje blandast med anna avfall. Ulike typar farleg avfall skal ikkje blandast saman dersom det kan føre til fare for forureining eller skape problem for den vidare handteringa. Alle som har meir enn 1 kg farleg avfall, skal levere det til eit godkjent mottak minst éin gong pr. år. Enkelte stader er det ordningar med avtale om henting av farleg avfall. Les mer om sortering av el-avfall hos Renas (renas.no). 1.9.4 Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlate, tømt eller oppbevart produksjonsavfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet, skal fjerne det og rydde opp innan ein viss frist, eller dekkje rimelege utgifter til fjerning eller opprydding av avfallet. Eksempel på produksjonsavfall er landbruksplast, metall, papir, papp, bildekk og traktordekk. Det er forbode å brenne produksjonsavfall (det gjeld for eksempel bygg- og anleggsavfall) ope eller i småomnar. 1.9.5 Kompost- eller lagerplass for organisk avfall bør skjermast mot overflatevatn og plasserast slik at mogleg sigevatn ikkje når vassførekomstar. Det er ikkje tillate å samle avfall frå gardsdrifta eller hushaldet i gardsfyllingar. Ved kompostering av avfall frå andre hushald eller gardsbruk, må det liggje føre løyve frå fylkesmannen. For å sikre at anlegget ikkje skal føre til hygieniske eller miljømessige ulemper, blir det då stilt visse krav til kompostplassen og komposteringsprosessen. Kompostplassen må ha støypt botn og i nokre tilfelle også eit enkelt tak. I tillegg er det krav til korleis overflatevatn og sigevatn skal handterast. Dersom årleg produksjon av kompost overstig eitt tonn tørrstoff, og komposten blir brukt på areal der ein dyrkar vekstar for sal, er komposten registreringspliktig hos Mattilsynet. Skal komposteringsanlegget brukast til behandling av slakteriavfall som animalsk avfall med låg risiko, animalsk industriavfall og kasserte vareparti, skal det godkjennast av Mattilsynet. Kommunen har mynde til å leggje ned lokalt forbod mot open brenning av halmstubb på jordet og 1 Generelle krav til garden 9
bråtebrenning (treavfall, kvist og gras). På areal der det blir gitt tilskot til endra jordarbeiding, kan det vere eit vilkår at halmen ikkje blir brend om hausten. Brenning av oppsamla halm og fôrrestar er forbode. Landbrukskontoret har oversikt over eventuelle lokale krav. 1.9.6 Leverandørar vil gå fram av vedlegg til rekneskapen. Ved førespurnad skal leverandørar kunne dokumentere medlemskap i Grønt Punkt Norge AS. Medlemmene i Grønt Punkt betaler eit vederlag som blir brukt til ulike innsamlings- og gjenvinningsordningar for landbruksplast og annan emballasje. Medlemskapen sikrar gode gjenvinningsordningar og minst mogleg forureining og forsøpling frå landbruket. Oversikt over medlemmer i Grønt Punkt Norge AS finst på grontpunkt.no. --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrifta) --Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver 1.10 HYDROTEKNISKE ANLEGG 1.10.1 Regelmessig ettersyn og vedlikehald er viktig for at hydrotekniske anlegg skal fungere tilfredsstillande. For planerte areal er dette eit forskriftskrav. Ettersyn inneber å passe på at anlegget fungerer tilfredsstillande ved for eksempel å sjå til at inntak i rør og kummar ikkje går tett. I tillegg bør det kontrollerast om det er jorderosjon langs anlegget eller ved utløpet. Ettersyn er spesielt viktig etter periodar med stor vassføring. Vedlikehald inneber at skadar blir utbetra så snart ein oppdagar dei, og før konsekvensane blir for store. --Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta) 1.11 KULTURMINNE, KULTURLANDSKAP OG BIOLOGISK MANGFALD, OG REGIONALE OG LOKALE MILJØFØRESEGNER Føretak som mottar produksjonstilskot i jordbruket, kan ikkje gjere inngrep som har negativ innverknad på kulturlandskapet. Det er likevel høve til å gi løyve til slike inngrep. Punkt 1.11.3 nedanfor gjeld tiltak som kan vere uheldige for kulturlandskapet. Inngrep som må reknast som normal røkt av eigedommen, er tillatne. 1.11.1 Kulturminne og område som er viktige for det biologiske mangfaldet, skal vere kartfesta og beskrivne. Kart kan lastes ned frå nibio.no. 1.11.2 Mot vassdrag med årssikker vassføring og mot kanalar utan årssikker vassføring skal det setjast igjen ei vegetasjonssone på minst to meter, målt horisontalt, rekna ved normalvassføring. Denne vegetasjonssona kan ikkje jordarbeidast. Vegetasjonssona skal heller ikkje behandlast med plantevernmiddel med mindre dette er eit ledd i røkta av kulturlandskapet. Kravet om jordarbeiding gjeld ikkje mot kanalar som blir nytta på profilerte areal, då dette er å rekne som ein del av profileringa. Ver merksam på at for ein del plantevernmiddel er det krav om ei breiare sikkerheitssone enn to meter mot vatn og vassdrag. Dette går fram av bruksetiketten for dei aktuelle plantevernmidla. 1.11.3 Kapittel 4 i forureiningsforskrifta omfattar anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt. Før det blir sett i gang planlegging av slike tiltak, skal føretaket sende ein forenkla søknad med kart til kommunen. Planering er ikkje tillate utan plan godkjend av kommunen. Bruk og handtering av plantevernmiddel må gå føre seg slik at ikkje noko plantevernmiddel kjem 10 1 Generelle krav til garden
til grunnvatn og vassdrag (bekker, elvar og vatn). Kantsoner og åkerholmar skal ikkje behandlast med plantevernmiddel, med mindre det er eit planlagt røktetiltak i kulturlandskapet. Løyve må i så fall innhentast frå kommunen. 1.11.4 Ingen må utan førehandsløyve setje i gang tiltak som kan skade eller øydeleggje automatisk freda kulturminne. Det er ikkje tillate å grave ut, flytte, endre, dekkje til, skjule eller på annan måte skjemme automatisk freda kulturminne. Marka over eit automatisk freda kulturminne kan framleis nyttast til beite eller innmark dersom ho har vore brukt til dette tidlegare, og dersom kulturminnestyresmaktene 2) ikkje fastset noko anna. Pløying og jordarbeiding til same djupn som tidlegare er tillate. Alle fysiske automatisk freda kulturminne er omgitt av ei sikringssone for vern mot inngrep. Sikringssona er eit minst fem meter breitt belte rekna frå den synlege eller kjende ytterkanten av kulturminnet. Ivaretaking av freda bygningar inneber forsvarleg røkt og vedlikehald. 2) Regional kulturminneforvaltning, dvs. kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling. 1.11.5 Formålet med forskriftene som regulerer bakkeplanering, nydyrking og bygging av landbruksvegar, er å sikre at planlegging og gjennomføring av denne typen tiltak skjer på ein måte som gir landbruksfagleg gode heilskapsløysingar. Samtidig skal det leggjast vekt på omsynet til miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og landskapsbilete. Bakkeplanering, nydyrking og bygging eller ombygging av landbruksvegar kan berre skje etter ein plan godkjend av kommunen. Planen skal utarbeidast av den som ønskjer å gjennomføre tiltaket. Meir informasjon om dette finst i kapittel 4 Anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt i forureiningsforskrifta, forskrift om nydyrking og forskrift om veier for landbruksformål. 1.11.6 Dersom jorda på ein landbrukseigedom som føretaket disponerer, ligg i eit område med erosjonsfare og innanfor nedbørsfeltet til eit sårbart vassdrag eller eit sårbart kystområde, kan fylkesmannen fastsetje at føretaket må følgje visse jordarbeidingsrutinar eller gjennomføre liknande tiltak som for eksempel grasdekte vassvegar eller vegetasjonssoner. Fylkesmannen kan fastsetje tiltaka i forskrift eller som enkeltvedtak. 1.11.7 I område med spesielle miljøproblem, for eksempel dersom drikkevasskjelder er forureina eller står i fare for å bli det, kan kommunen fastsetje lokale føresegner. Spørsmål om det finst lokale miljøføresegner knytte til jordbruksdrift, kan kommunen svare på. Eksempel på lokale føresegner kan vere: --kommunal forskrift om forbod mot bakkeplanering --kommunal forskrift om avgrensing av spreieperiode for husdyrgjødsel --kommunal forskrift om (forbod mot) open brenning og brenning av avfall i småomnar --Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta) --Lov om kulturminner (kulturminnelova) --Forskrift om nydyrking --Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 1.12 MELDEPLIKTIG UGRAS OG PLANTESKADEGJERARAR Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Reingjering av reiskapane er svært viktig i denne samanhengen. 1.12.1 Dersom ein har kjennskap til eller mistanke om at det finst meldepliktig ugras og planteskadegjerarar på eigedommen, skal dette alltid meldast til Mattilsynet. 1.12.2 Der det er maskinsamarbeid mellom smitta og ikkje smitta driftseiningar, kan påvising av ein meldepliktig skadegjerar medføre at begge driftseiningane blir pålagde restriksjonar. 1.12.3 Kva som er meldepliktig ugras og planteskadegjerarar kan du finne i forksrift om floghavre og 1 Generelle krav til garden 11
vedlegg 1 og 2 til forskrift om plantehelse. Det er viktig å ha gode rutinar for å hindre spreiing og redusere mengda av floghavre og planteskadegjerarar. I somme tilfelle er vekstskifte eit viktig tiltak. Bruk av same reiskap på fleire gardar er ei av dei vanlegaste årsakene til spreiing av planteskadegjerarar. Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan lett føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Gode reinhaldsrutinar for maskiner og utstyr er derfor viktig.. 1.12.4 Skal ein kunne nedkjempe planteskadegjerarar, er det svært viktig å skaffe god oversikt over kvar dei finst. Dette gjer ein best ved dokumentasjon på skiftekart eller ved koordinatfastsetjing. 1.12.5 Vedtaksbrev er brev som pålegg brukaren å gjennomføre aktuelle tiltak i samsvar med funn av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar. Eit vedtaksbrev frå Mattilsynet saman med aktuelle analyseresultat knytte til vedtaket skal ein alltid ta vare på. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskrifta) --Forskrift om floghavre 1.13 SMITTEFØREBYGGING VED IMPORT AV BRUKT UTSTYR 1.13.1 Import av brukt utstyr til husdyr- og planteproduksjon kan utgjere ein risiko for spreiing av dyresjukdomar eller planteskadegjerarar. Dette gjeld jordarbeidings- og hausteutstyr, alle typar innreiing, mjølkeutstyr, fôringsutstyr, utstyr til handtering av gjødsel og anna utstyr som har vore i kontakt med dyr eller avføring frå dyr i andre land. For å redusere risikoen for å få inn smittestoff og planteskadegjerarar, skal alt slikt utstyr vere reingjort og eventuelt desinfisert med aksepterte metodar og godkjende desinfeksjonsmiddel før det blir sendt til Noreg. For at vask og desinfeksjon skal vere effektivt, må utstyr som AMS (mjølkerobot) demonterast først. Utstyret skal vaskast og desinfiserast på nytt etter framkomst hos mottakaren, deretter skal det stå tørt i minimum 14 dagar før det blir teke i bruk. Krav om desinfisering og tørr oppbevaring i 14 dagar, gjeld ikkje for utstyr til planteproduksjon. Dokumentasjon/sertifikat på vask og desinfeksjon skal følgje utstyret når det kjem til mottakaren i Noreg. Les meir om Import av brukt utstyr på toll.no. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskrifta) --Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander 1.14 SKADEGJERARAR I HUSDYRROM, LAGER, SORTERINGS- OG FOREDLINGSROM 1.14.1 Det skal drivast systematisk førebyggjande arbeid mot skadegjerarar. Dersom ein likevel har problem med skadedyr (for eksempel mus, rotter eller fuglar) som kan påverke mattryggleiken eller produktkvaliteten, skal det noterast kva problemet er, kvar problemet er, og kva som blir gjort for å løyse det. I næringsmiddelhygieneforskrifta er dette kravet spesielt teke med når det gjeld planteprodukt. 1.14.2 Dersom det oppstår skadedyrproblematikk ut over det som dei ordinære tiltaka skal ivareta og som kan ha negativ påverking på mattryggleiken, skal det vere ei rutine for registrering og iverksetting av tiltak som raskt og effektivt får bukt med problemet. 1.14.3 Det skal dokumenterast kva slags åtemiddel som er brukte, og kvar dei er plasserte. Dette kan gjerast på kart eller ved ei enkel skisse. --Forskrift om skadedyrbekjempelse 12 1 Generelle krav til garden
--Forskrift om fôrvarer --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid) 1.15 HELSE OG HYGIENE 1.15.1 Dersom det er grunn til mistanke om helseskadelege næringsmiddel, skal produsenten straks varsle Mattilsynet og råvarekjøparane (varemottakarane) sine. Vidare skal produsenten stanse omsetning eller trekkje tilbake varer frå marknaden for å førebyggje eller redusere eventuelle skadeverknader. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskrifta) 1.16 REKLAMASJONAR 1.16.1 Ved reklamasjonar og/eller kvalitetstrekk på produkt, er det viktig å arbeide for å rette opp påviste feil og manglar slik at ein unngår desse i framtida. Kvalitetsavviket og korleis dette er retta opp, skal dokumenterast. 1 Generelle krav til garden 13
14 1 Generelle krav til garden
1 Generelle krav til garden 15
MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 83 00 ksl@matmerk.no ksl.no