fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 1 2003 Årets helseforetak...med full fart i korridorene Side 14 19
Smart, effektiv, stilig og med alle muligheter Sony Ericsson P 800 Integrert kamera Bildealbum, Telefonliste med bilder MMS EMS Tekstmeldinger Epost Mobil internett GPRS WTLS klasse 3 WAP 2.0 Høy datahastighet (HSCSD, opptil 28,8 kbps) Høytalertelefon Bluetooth infrarød tilkobling PS! Du må påregne ventetid på P 800 Men på den annen side. Den som venter på noe unikt. Effektive data- og telefonløsninger for alle behov Tele- og datasentraler Hussentraler Mobiltelefoner for bedrifter og private Hjemme PC Kontorløsninger Stasjonære og bærbare løsninger Nettverk Servere Vi gir deg den beste data- og telefonløsning tilpasset ditt behov. Raskere og bedre tele- og datakommunikasjon med ISDN eller ADSL! Postboks 443, 7801 Namsos Telefon 74 22 62 20 Telefaks 74 22 62 21 Trio Media NTE er strømleverandør til Helse Nord-Trøndelags sykehus og institusjoner Ditt lokale energiselskap I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring med installasjon og oppbygging av elektriske anlegg. NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag, som kan tilby det meste av elektriske produkter til konkurransedyktige priser. Kommunikasjon NTE kan også tilby komplette løsninger innen tele/data.våre fagfolk prosjekterer slik at du får riktig utstyr og programvare tilpasset ditt behov for nettverk. Automasjon NTE har en dyktig stab av fagfolk innen flere fagfelt. Automatisk styring og regulering av maskiner, varme- og ventilasjonsanlegg er bare noe av det vi kan tilby. Lokal fagkompetanse der du bor Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: nte@nte.no Internett: www.nte.no Telefon: 74 15 02 00 Telefaks: 74 15 04 00 2 FRESKMELDINGA 1 2003
Sugen på å slutte? 1. mars 2003 erklærte ledelsen i Helse Nord-Trøndelag sykehusene som røykfrie. Og ikke bare det: Ansatte har fått forbud mot å røyke i arbeidstida. Dette er en reglementsendring som rammer de nikotinavhengige av oss svært hardt. Kålrot er godt det, men abstinensen kan være et helvete. Når så mange fortsetter med noe som gir så høy sykdoms- og dødsrisiko, sier det seg selv hvor vanskelig det er å slutte. Vi har sett debatten som er kommet i kjølvannet av helseministerens felttog mot røyk. FreskMeldinga skal ikke begi seg inn i den. Vi registrerer at ledelsen har utvidet perspektivet på hva en helseinstitusjon er i dagens samfunn, og konsekvensen av det er et røykeforbud. Grunnen er svært enkel: 1,1 million nordmenn, eller 30 prosent av den voksne befolkning, røyker. Minst 100 000 av disse har til enhver tid lyst til å slutte. Det er overmåtelig godt dokumenterte skadevirkninger av røyk. Helserisikoen ved røyking ser ut til å stige for hvert forskningsbidrag som kommer. Med en helsefremmende visjon for Helse Nord-Trøndelag ville det nærmest vært uansvarlig om ikke ledelsen hadde tatt tak i en av de største helsehemmende faktorer vi har. Forbudet er kommet for å bli, og det er vanskelig for mange av oss ansatte. Heldigvis har kampanjen en viss forståelse for det. Vi har tilbud om røykeavvenningskurs, gratis nikotinplaster eller nikotintyggegummi, og det blir friske grønnsaker til alle ansatte hele dette året. Du trenger ikke være topp motivert for å begynne på et røykesluttkurs. Det vanskeligste er imidlertid at abstinensen ofte har en fortryllende negativ effekt på motivasjonen. Nettopp derfor har vi stor tro på røykesluttkursene. Slutt sammen med andre, for da kan du høre at du ikke er alene om abstinensens mange utslag. Til slutt en liten hjelp på vegen: Tenk på det som er viktigst for deg med røykeslutten, enten det er penger eller helse. FRESKMELDINGA Nr. 1 mars 2003 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: hilde.pettersen@hnt.no tlf.: 74 09 82 80 Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf.: 74 21 56 31 Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. Hvis du røyker 20 sigaretter daglig, svir du av rundt 20 000 kroner i løpet av året. Med 20 000 kroner kan du: gå på kino seks ganger i uka, hele året, uten å håpe at filmen tar slutt fordi du trenger en røyk lei deg en hytte på åremål ta et kurs i dykking og et kurs i klatring og kjøp en del utstyr kjøp deg et nytt stereoanlegg og en ny PC kjøp deg 120 nye CD er reis på ferie til et eksotisk reisemål sammen med en venn gå ut og spis en bedre middag på restaurant hver eneste helg og kjenn den vidunderlige smaken på maten Det kan ikke være umulig, fordi mange har klart det før deg. Lykke til! INNHOLD Leder................................ 3 Direktørspalten....................... 4 Vårfli(r)ing i toppetasjen................ 5 Når taushet er gull..................... 6 Lederskap gjennom kunst og kultur....... 8 Smånytt............................. 10 Spiseproblemene øker blant ungdommen.. 12 Årets helseforetak..................... 14 Løp!................................. 16 I en seng på hospitalet................. 18 Årsturnus i meter...................... 21 Duellen.............................. 22 Røykfritt sykehus...................... 24 Dukkefilm gir barn ny kunnskap.......... 26 Kantina skal gjøre seg lekker............. 28 Vår kunst............................ 29 Jubilanter og nytilsatte.................. 30 På tampen........................... 32 FRESKMELDINGA 1 2003 3
DIREKTØRSPALTEN Nye krafttak i år Helse Nord-Trøndelag er valgt til årets helseforetak i Midt-Norge i 2002. Dette var det første året med ny eier, organisert inn i en ukjent foretaksform og ikke minst; sykehusene i Nord-Trøndelag ble samlet i en organisasjon. Omveltningene har vært store. Likevel har 2300 ansatte hver for seg bidratt til at det første året med Helse Nord-Trøndelag har vært en suksess. Du har vært med på å redusere ventelistene kraftig. Det er blant annet din fortjeneste at den statistiske ventetiden er halvert. Du har bidratt til å få økonomisk kontroll. Brukerne og Helse Midt-Norge valgte oss som årets helseforetak, og det kan vi være stolte av. Men det blir ingen lang hvile på laurbærene. Vi får skryt i det ene øyeblikket, mens kravene for 2003 kommer i det neste. Og de er minst like tøffe som de vi allerede har innfridd. Her er noen: Vi skal oppnå flere DRG-poeng, både på inneliggende og dagpasienter Poliklinikken skal øke. Minst 34 prosent av konsultasjonene skal være nyhenvisninger Antall konsultasjoner per behandlerårsverk i psykiatrien skal økes med 30 prosent fra 2002-nivå Antall pasienter på venteliste skal ned med 30 prosent Ved årets slutt skal ingen pasient ha ventet mer enn ett år Antallet korridorpasienter skal ned 80 prosent av epikrisene skal sendes høyst sju dager etter utskriving Kostnadseffektiviteten målt i Samdata skal øke Alle pasienter skal få en individuell behandlingsfrist Hovedmålene står fast: orden og styring på økonomien all uverdig og unødvendig venting skal bort problemet med korridorpasienter skal være løst Fokuset er lagt på kvalitet, effektivitet, ledelse og samhandling med primærhelsetjenesten. Alle krav og mål har direkte eller indirekte sammenheng med kvaliteten på tilbudet vårt. Det handler mye om de vi gir hjelp. Vi skal bli bedre på infeksjoner, de skal oppleve økt service, primærlegen skal få epikrisen raskt og så videre. Men kvaliteten på tilbudet vårt handler også om dem som står og venter. Synes de som står lenge i ventekøa at tilbudet vårt er bra? Kunne vi plukke av kravene på lista, ville mulighetene åpenbare seg lettere. Kravene fra vår eier rammer imidlertid alle deler av virksomheten vår, og setter oss dermed på en ny og vanskelig prøve. Men Helse Nord-Trøndelag består av stolte medarbeidere som alltid jakter på bedre løsninger for pasientene. Derfor tror vi at vi sammen kan lykkes igjen. For det handler egentlig ikke om Helse Midt-Norges krav. Det handler om hvor godt tilbud vi skaper for pasienten. 4 FRESKMELDINGA 1 2003
De store maskinene må rengjøres skikkelig for å sikre driften av blant annet ventillasjonsanlegget i sykehuset. Gutta på teknisk svinger gjerne kluten også. Vårfli(r)ing i toppetasjen Ikke et ord te kjerringa mi, småflirer Karle Melhus og drar gummihanskene godt oppover fingrene. Da må æ kanskje ta husvasken heime te helga. Hvis madammen hadde fått nyss i at manndommen ligger på alle fire og skurer når han er på jobb, hadde vegen til vaskebøtta blitt kort på hjemmebane. Men vi lover full diskresjon. Sjekk bildet. Her ser du de barskeste av de barske karene på Sykehuset Levanger i full mundur. Sånn ser de ut når vårrengjøringa på teknisk er i gang. En helt nødvendig øvelse for at vi andre skal kunne bevege oss trygt omkring i lokalene mens vi er på jobb. Den årlige hovedrengjøring av ventillasjonsanlegg og Bak masker og annet verneutstyr skjuler det seg en sporty gjeng fra herreavdelingen, for anledningen på rengjøringsoppdrag. Fra venstre: Karle Melhus, Thomas Augdal, Tor Vegar Aabakken, Normann Liadal og Oddmund Bye. avtrekk til isolat, krever nemlig sin mann. Og han må være kledd for oppgaven. Vi bruker verneutstyr i samråd med smittevernlege og hygienesykepleier. Det er selvsagt for å beskytte oss mot det vi går oss på i disse svære maskinene. Når vi skifter filter og rengjør avtrekk til operasjonsstuer og isolat, er det selvsagt fare for å dra med seg bakterier på vegen, forklarer avdelingsleder og sjefsrengjører Normann Liadal. Han har mobilisert fire medarbeidere til den store vårrengjøringen som foregår på toppen av sykehuset hvor tekniske anlegg ligger godt skjult for oss andre. Å fli maskinene grundig er omtrent en dags arbeid for fire fem karer. På den måten ivaretas sikkerheten, og slitasje på utstyret reduseres. I samme omgang kontrolleres også tekniske funksjoner slik at driften sikres på best mulig måte. Filter og diverse rusk fra avtrekkene til isolat og operasjonsstuer pakkes godt, forsegles og behandles som smittefarlig avfall. Dette fryses ned og destrueres etter gjeldende bestemmelser. Vedlikehold, brummer Liadal og smiler lurt. Det er ikke bare skruing og mekking. Rengjøring kommer inn under samme betegnelse. Men det har vært en godt bevart hemmelighet at gutta på teknisk bedriver sånt, medgir han. Det er imidlertid ingen ting å utsette på håndlaget verken med støvsuger eller vaskefiller. Tilbud om å ta vårrengjøringen hjemme hos undertegnede kan bli et frynsegode som vi ikke snakker høyt om, eller hva karer? Og kanskje er det sikrest å ikle seg verneutstyr? Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA 1 2003 5
Når taushet er gull 6 FRESKMELDINGA 1 2003
På noen sykehus har kjendiser fått pseudonym i sykehusjournaler av frykt for at ansatte skal sniklese og lekke sensitiv informasjon. Hvor mye er løftet om taushet verdt? For en tid siden kom temaet for alvor på dagsorden i Sverige. En statsråd ble innlagt på sykehus og sensitive opplysninger kom ut i pressen etter at noen hadde sniklest i journalen hans. Resultatet ble nye lovbestemmelser om beskyttelse av sensitiv medisinsk informasjon i Sverige. I 2002 ble Thorbjørn Jagland lagt inn på Rikshospitalet etter et sammenbrudd. Ifølge Datatilsynet ble han lagt inn under falsk navn. Når medlemmer av kongefamilien får behandling ved Rikshospitalet, er de utstyrt med pseudonymer. Taushet på taushet Det mangler ikke på formelle stengsler. Alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag og andre helseforetak er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og spesialisthelsetjenesteloven, samtidig som de har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Helsepersonellet har, for sikkerhets skyld, enda en lovbestemmelse om taushetsplikt i helsepersonelloven. Og om det ikke var nok, så skal de ansatte fylle ut et eget formular om taushetsløfte. Men det viser seg at ikke noe av dette er nok: Opplysninger lekker fortsatt til folk som ikke trenger dem. Elektroniske stengsler Og når lover, underskrifter og arbeidsavtaler ikke strekker til, forsøker sykehusene andre veger til tilstrekkelig taushet. Innen psykiatrien har man, for eksempel, et ekstra skjermet journalarkiv som bare et fåtall mennesker kan få tilgang til. Akkurat nå står Sykehus-Norge ved et vegskille. Vi er midt inne i overgangen fra papirbaserte journaler til digitale journaler, såkalt Elektronisk Pasientjournal (EPJ). Debatten kretser lite omkring tilgjengelighet til opplysninger. Det handler mest om å sperre for innsyn. Journalansvarlig i Helse Nord-Trøndelag, Wenche Dehli, forteller at EPJ gjør det mulig å skjerme personer skikkelig uten bruk av pseudonym. Vi har den funksjonaliteten som vi trenger for å skjerme for eksempel kjendiser. Vi kan begrense tilgang så strengt vi vil, uten å gi dekknavn, sier Dehli. Dermed kan vi tro at behovet for pseudonymer blir en saga blott ved sykehusene i Norge i framtida. Overskuer ikke konsekvensene Men ingen stengsler har hittil vist seg å fungere. Gjør det noe? Ja, mener overlege Øyvind Moen ved Sykehuset Namsos. Han er med i gruppa som arbeider fram elektroniske journaler i helseforetaket. Opplysninger vi får og skriver ned i sykehusene kan absolutt ha konsekvenser vi ikke ser. Noen tilfeller skjønner vi umiddelbart, for eksempel hvis respekterte samfunnsborgere blir brakt inn til pumping. Eller noen får behandling for kjønnssykdom. Men behovet for skjerming går mye lenger, konsekvensene kan være alvorlige og det kan ta lang tid før de oppstår. Jeg vet selv en episode hvor en pasient ga det de fleste ville karakterisere som harmløse opplysninger til pressen. Flere år senere talte de samme opplysningene mot ham. Poenget er at vi ikke kan bedømme hvilke opplysninger som kan gå videre. Moren fikk ikke vite Taushetsplikten leses på mange måter. Behandleren skal ikke finlete etter opplysninger som ikke er nødvendige for behandlingen. Men hva er nødvendig? Hva kan du fortelle til andre behandlere? I hvilke tilfeller er det nødvendig å informere pårørende? Hvor skjermet kan opplysninger bli før de er til skade for den som trenger behandling? I Østlandsposten står en mor anonymt fram med sin historie om sin 16 år gamle sønns hasjmisbruk. Helsesøster visste hva som foregikk. Vennegjengen hadde røykt hasj i kjelleren i huset hennes, uten at hun hadde grunn til noen mistanke. Hun hudfletter tanken om at taushetsplikt ruver over alle andre hensyn. At helsesøster ikke kan fortelle til meg som mor at min sønn har et rusproblem, opplever jeg som veldig galt. Hvordan kan de sitte inne med slike opplysninger? Jo lengre tid det går, jo større blir problemet, sier moren til Østlandsposten. Hun føler at helsevesenet har sviktet, fordi hun ikke engang fikk et hint om å undersøke nærmere. Kan koble opplysninger Gråsonene finner vi overalt i den daglige sykehushverdagen. Skal du på poliklinikk, blir navnet ditt lest opp i andres påhør. Dermed vet de at du er pasient. Krysses det med litt kjennskap til legen, er du mange skritt nærmere å sette en diagnose på personen. Etterpå kan du forhøre deg litt rundt blant venner og kjente for å få fastslått hvor syk personen egentlig er. Skal du sende blomster til noen, kan du si et navn og deretter få bekreftet eller avkreftet om personen er innlagt på sykehuset. Du får også vite hvor i sykehuset personen er, og navnet på sengeposten inneholder også informasjon. Slakk line Følger vi taushetslinja helt ut, frontkolliderer vi med det viktigste hensynet: Behovet for opplysninger. Pasienter som skal inn til planlagt behandling i Helse Nord-Trøndelag, kan nekte ethvert innsyn i sin journal. Da vil det imidlertid neppe være mulig å tilby en forsvarlig behandling. Kanskje har du fått utskrevet medikamenter som er giftige kombinert med en annen type medikament. Hvor få av helsepersonellet rundt en pasient trenger å vite det? Trør de ansatte feil i balansen på slakk line mellom informasjon og taushet, kan i verste fall autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ryke. Pasientenes skjebne ved brudd på taushetsplikt vet vi mindre om. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA 1 2003 7
LEDERSKAP GJENNOM KUNST OG KULTUR Investerer i medarbeiderne Noen av medlemmene i prosjektgruppen kunst i helseforetaket titter frem fra et storslått kunstverk i psykiatrisk poliklinikk i Namsos. Fra venstre: Iver Fagerli, Eirin Sund og Anne Lise Grande Vollan. Medarbeiderne er en viktig ressurs. En gjenganger de fleste av oss er grundig lei av å høre. Spesielt hvis det i praksis ikke synliggjøres. Prosjektet lederskap gjennom kunst og kultur skal synliggjøre overfor de ansatte i Helse Nord-Trøndelag at ledelsen verdsetter samtlige 2.300, og er villig til å bruke ressurser på oss. Vi skal trives med hverandre, og oppleve felleskap og overskudd i arbeidssituasjonen. Fire delprosjekt Bakgrunnen for prosjektet er administrerende direktør Reidar Tessems tro på at trivselstiltak og positive opplevelser i fellesskap, gjør noe med arbeidsmiljøet. Han har derfor etablert et prosjekt som skal gå over to år, frem til sommeren 2005. Det er nedsatt en styringsgruppe for det overordnede prosjektet. I tillegg er det etablert fire prosjektgrupper som skal arbeide med ulike tiltak innenfor kunst og kultur i foretaket. Aktivere flest mulig Leder i styringsgruppen, Øivind Stenvik presiserer at prosjektet bunner i et ønske om å investere i foretakets 2.300 ansatte. Vi vil forsøke å skape noe sammen med medarbeiderne som virker positivt på oss alle. To sykehus er blitt til ett helseforetak, og noen ufarlige oppgaver på tvers av miljøene kan gi positiv effekt. Vi ønsker å dra med oss et størst mulig antall aktører i prosjektene og vil stimulere til aktivitet som utløser kreativitet. Et av målene er at dette skal bidra til å utvikle en felles identitet i Helse Nord-Trøndelag, sier Stenvik. Kultur og helse En annen bakgrunn for å ta i bruk kunst og kultur for å skape trivsel på arbeidsplassen, er antakelser om at dette påvirker menneskers mestringsevne og helse på sikt. Mange, både forskere og ledere innenfor helse og medisin, hevder dette. En undersøkelse i Sverige, der 12.000 deltok, konkluderer med at passiv kulturdeltakelse har enormt stor helseeffekt. Det gjelder konserter, kino og kunstutstillinger. Daglig leder ved HUNT forskningssenter i Verdal, Steinar Krokstad, mener at man i et helseperspektiv absolutt bør satse på kultur. I samarbeid med prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke skal prosjektene i Lederskap gjennom kunst og kultur i Helse Nord-Trøndelag evalueres av eksterne aktører. Av Hilde Pettersen Mange engasjert i prosjektgruppene Mange medarbeidere fra Helse Nord-Trøndelag er allerede engasjert i styringsgruppen og prosjektgruppene som er opprettet. Gruppene er så vidt kommet i gang med arbeidet, og vil etter hvert presentere seg bredere med innhold og formål. Prosjektgruppen Piloten har tjuvstartet litt ettersom denne gruppen har utspring i Rehabiliteringsklinikkens prøveprosjekt for å skape trivsel på arbeidsplassen gjennom kunst og kultur. STYRINGSGRUPPEN: Øivind Stenvik (leder), Ingrid Hallan, Astri Vikan, Turid Lingaas Holmen og Anne Lise Grande Vollan KUNST I HELSEFORETAKET: Iver Fagerli, Eirin Sund, Wenche P. Dehli og Anne Lise Grande Vollan REVY I HELSEFORETAKET: Ivar Haarstad, Kari Bratland Totsås, Gudmund Kritiansen og Sissel M. Hegdal LEVENDE SYKEHUSMUSEUM: Margrethe L. Brøndbo, Asgjerd Valstad, Øyvind Moen og Dag Skogheim PILOTEN: Stig Lundhaug (leder), Dagfinn Thorsvik, Ingrid Hallan, Andre Karlsen, Ingvild Overmo og Dag Grindheim Det vil bli informert om arbeidet i de ulike grupper etter hvert som arbeidet skrider frem. Vær forberedt på å bli forespurt om deltakelse. Her skal det skapes aktivitet og kreativitet. Mange spør allerede om når revyarbeidet starter. Vi sier bare; SE HVA SOM SKJER!! 8 FRESKMELDINGA 1 2003
LEDERSKAP GJENNOM KUNST OG KULTUR Nytilsatt prosjektkoordinator INGER ANNE HOLM Hjelpepleier kirurgisk avdeling, Sykehuset Namsos Hovedtillitsvalgt i Norsk Helseog sosialforbund Arbeidstakerrepresentant i styret i Helse Nord-Trøndelag 3. mars startet Inger Anne Holm i 60 % stilling som prosjektkoordinator for lederskap gjennom kunst og kultur i Helse Nord-Trøndelag. Inger Anne hadde en likedan funksjon ved Sykehuset Namsos under jubileet i 1995, og viste da at hun har godt grep om denne type koordineringsarbeid. Hun er derfor håndplukket til oppgaven. Min oppgave er blant annet å sy sammen prosjektene på tvers i foretaket og bringe opp ideer fra prosjektgruppene til styringsgruppa. Det er gledelig at arbeidsgiver ser nødvendigheten av at medarbeiderne får noe positivt å engasjere seg i. Jeg håper vi får med oss flest mulig ansatte på dette, sier hun. Inger Anne Holm skal ha kontor der hun holder til i dag, i provisorium nord ved Sykehuset Namsos. Hun kan treffes på telefon 5802, og inviterer medarbeiderne i foretaket til å ta kontakt dersom noen har ideer eller ønsker som kan være aktuelle for prosjektet. Ettersom hun er hovedtillitsvalgt for NHS i 40 % stilling, forsøker hun å skjerme seg til fagforeningsarbeid onsdag og torsdag, men åpner for fleksibilitet ved behov. Velkommen til Kastvollen Opptreningssenter Kastvollen Opptreningssenter Kastvollen Opptreningssenter 7670 Inderøy Tlf.: 74 12 46 50 - Fax: 74 12 46 55 Internettadr.: www.go.to/kastvollen - et sted med hjemmehyggelig atmosfære, trygghet, service og en målrettet opptrening. Kastvollen Opptreningssenter ligger i naturskjønne omgivelser i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, ca. 12 km sør for Steinkjer Pasientkategorier/sykdomsgrupper som benytter vårt tilbud: Kompetanse: FRESKMELDINGA 1 2003 9
ENØK-tiltak ga innsparing på 3,2 millioner kroner Sykehusene i Nord-Trøndelag har gjennom deltakelse i ENØK-nettverk, og gjennom aktivitet og tiltak hver for seg og samlet, bidratt til bedre utnyttelse av energiressursene. I 2002 har Sykehuset Levanger brukt 3,2 millioner kroner mindre til energi enn året før. Energireduksjonen tilsvarer et årlig strømforbruk for om lag 200 husstander i Nord-Trøndelag. Sykehuset Namsos startet ENØK-arbeidet allerede i 1993 og har hentet ut store gevinster ved energiøkonomisering tidligere år. Sykehuset Levanger har redusert energiforbruket med 23 % i 2002. Sykehuset brukte 369 kilowattimer (KWh) pr. kvadratmeter i 2001 mot 285 KWh i 2002. Dette skyldes hovedsakelig at man har investert i ny varmesentral slik at sykehuset kan benytte vannbasert varme i stedet for damp. Sykehuset Namsos har jobbet seg ned fra et forbruk på 354 KWh pr. kvadratmeter da de startet med ENØK-tiltak i 1993 til 264 KWh pr. kvadratmeter i 2002. Ved Sykehuset Levanger er den store reduksjonen i 2002 en konsekvens av at følgende tiltak har gitt gevinst: Ny varmesentral. Sykehuset har gått over fra damp til vannbasert varme Intensivert vedlikehold av tekniske anlegg Vinduer er skiftet i eldre bygninger Gammelt lysutstyr er skiftet ut med moderne utstyr med bevegelsesvokter Teknisk sjef ved Sykehuset Levanger Tore Westerheim, mener at det gode resultatet viser at det nytter å arbeide planmessig med energiøkonomisering. Jeg er svært fornøyd med at vi har kommet dithen at vi kan benytte oss av den energi som er rimeligst i markedet. Hadde vi bare kunnet benytte oss av elektrisk kraft med strømprisene som har vært, ville det blitt kostbart for sykehuset, sier han. ENØK-arbeidet i Helse Nord-Trøndelag er presentert for Helse Midt-Norge og sykehusene for øvrig i regionen. Dette ser ut til å resultere i et regionalt samarbeid foretakene imellom, der Nord-Trøndelags innsats til dels blir fulgt som modell. Pingviner på utlodning For 20 kroner og litt flaks kan du sikre deg pingviner under broen. Det er nemlig tittelen på et håndkolorert litografi av Vebjørn Sand som henger i resepsjonen på Sykehuset Namsos. Fem hundre lodd til 20 kroner stykket skal ut, og da er det klart for trekking. Nå er det under hundre igjen. Kunstgruppa ved sykehuset står bak initiativet med å lodde ut kunst blant de ansatte. Vi ønsket å få i gang noen positive tiltak blant de ansatte ved sykehuset, og kunst er en måte å gjøre det på. Mitt inntrykk er også at interessen for kunst er stor her ved sykehuset, sier primus motor Øyvind Moen. Trekningen er satt til 1. juni. Det ser imidlertid ut til at det blir utsolgt tidligere, og da framskyndes også trekningen. Ved siste sjekk før FreskMeldinga gikk i trykken, var det 70 80 lodd igjen. Pengene som kommer inn, går ut igjen like fort til et nytt kunstverk. Det ene lotteriet finansierer det neste. Ja, det er svært viktig. Pengene her går ikke til sykehusdrift. Alt går til kjøp av nytt bilde, sier Moen og legger til: Hvis alle lodd selges, kan vi velge å sette ned loddprisen, kjøpe dyrere bilde eller kanskje flere bilder neste gang. Kun ansatte har anledning til å tegne seg inn i loddboka. Hvis man ønsker å kjøpe lodd til andre, må den ansatte likevel sette sitt navn i boka, sier Moen. Førsteamanuensis ved NTNU Overlege, og for tiden leder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Levanger, Jan Egil Wold (bildet) er tilsatt i 20 % stilling som førsteamanuensis i barnepsykiatri ved NTNU i Trondheim. I stillingen ligger oppgaver knyttet til undervisning i Trondheim samt stimulering til forskning ved Sykehuset Levanger. Jan Egil Wold styrer også spesialistutdanningen innenfor barne- og ungdomspsykiatri i Helse Midt-Norge. Aktivitetene på plass Lærings- og mestringssenteret har nå sendt ut aktivitetsplanen for 2003. Nye nettsider blir lagt ut, og du kan se oversikten der på www.hnt.no IT-direktør tilsatt Felles AMU Tidligere Arbeidsmiljøutvalg (AMU) ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger er lagt ned. Et nytt felles AMU er opprettet for Helse Nord-Trøndelag. Første møtet gikk av stabelen i Namsos 6. mars 2003. I møtet ble Sverre Kjønsø godkjent som verneombud i full stilling for Helse Nord- Trøndelag. Kjønsø har kontordager i Levanger mandag og tirsdag. Kontordager i Namsos er torsdag og fredag. Onsdag er han i Levanger eller Namsos etter behov. Bård Helge Hofstad (39) er tilsatt som direktør for den regionale IT-enheten som er under etablering i Helse Midt-Norge. Han tiltrer 1. april. Hofstad er sivilingeniør med bakgrunn fra 10 år i Statoil og har vært konsulent hos Arthur Andersen, Cap Gemini og Ernst & Young. Arbeidet med forprosjektet for etablering av regional IT-enhet er nå avsluttet, og det er utarbeidet en rapport/beslutningsunderlag fra denne prosessen. Den nye enheten skal yte IKT-tjenester til foretakene i Helse Midt-Norge og til primærhelsetjenesten i regionen. Endelig behandling i regionalt styre vil være 27. mars. 10 FRESKMELDINGA 1 2003
Markerer flyulykken 27. oktober er det ti år siden den tragiske flyulykken i Namsos. Ei gruppe har nå startet arbeidet med å markere hendelsen i 1993. Gruppa består av Namdals-Avisa, Helse Nord-Trøndelag, Politiet, en representant fra kommunene Overhalla og Namsos samt en av de overlevende fra ulykken, Arne Flaat. I tillegg til en generell markering av flyulykken, arbeider også gruppa med å få til et faglig seminar knyttet til ulykken. Helse Nord-Trøndelag på veg Sykehuset Namsos har i alt ni leiebiler som brukes ved alle former for tjenestereiser. Bilene er nå i ferd med å bli uniformert med Helse Nord-Trøndelags logo. Det kommer til å vises at helseforetaket er på veg. Kake etter kraftige kutt Foto: NA I front på poliklinikken Det var glatt ute og pasienter med skader i håndledd, ankler og hofter føk inn. 49 navn sto loggført i kirurgisk poliklinikk på Levanger den januardagen det toppet seg. Sykehusets krykkelager minket faretruende fort. Mot 2 10 slike skader på en normal dag, var dette helt hinsides, fastslår assistentlege John Olav Stokke. Sammen med en uvanlig arbeidssom gjeng turnuskandidater sto han i frontlinjen og tok imot pasienter etter hvert som de henvendte seg. På det verste var ventetiden 4 5 timer. En ekstraordinær situasjon som pågikk et par ukers tid. Jeg misliker sterkt at pasienter, som er skadet og har smerter, må vente i timesvis. Men vi jobbet så svetten silte. All ære og stor takk til en særdeles arbeidssom og behjelpelig kandidatgjeng. Uten dem, som frivillig sto på langt utover det man kan forvente, hadde dette gått langt dårligere, medgir en av de mange hverdagshelter i sykehuset. Tross lang ventetid utviste de fleste pasienter både tålmodighet og humør. De så nok det humoristiske i situasjonen ettersom mange ble rammet. Pasientene viste stort sett forståelse for at vi hadde mye å gjøre, sier Stokke. Hverdagshelter som sto i front da det rushet inn pasienter på kirurgisk poliklinikk i januar; assistentlege John Olav Stokke og operasjonssykepleier Merete Haugseth. Helse Nord-Trøndelag ble midtnorsk mester i å redusere ventelistene i 2002. Antallet på venteliste er redusert med 33 % (reduksjon på 3 000 pasienter). Ventetiden er mer enn halvert, og var ved årets start 121 dager i gjennomsnitt. Hovedårsakene er rydding i ventelister, økt aktivitet, behandling i utlandet og Rikstrygdeverkets frikjøpsordning. 24. januar ble det servert kake til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag. Administrerende direktør Reidar Tessem og Grete Kannelønning (bildet) benyttet sjansen til å forsyne seg av den flere meter lange kaka i kantina ved Sykehuset Namsos. Regional psykiatriplan Helse Midt-Norge har sendt regional psykiatriplan ut på høring. Planen skal være en overordnet plan for det psykiske helsevernet i regionen. Alderspsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri er prioriterte oppgaver. Du kan lese hele planen på Helse Midt-Norges nettsider, www.helse-midt.no FRESKMELDINGA 1 2003 11
Spiseproblemene øker blant ungdommen Ungdommen er misfornøyde med kroppen sin og overvekten øker. Spiseproblemene vokser bare på seg. Hva tror du kommer i kjølvannet? FAKTA Sigrid Bjørnelv er overlege i psykiatri ved Regionalt fagteam for spiseforstyrrelser (RFTS) i Helse Nord- Trøndelag, Sykehuset Levanger. Hun arbeider som kliniker og tar samtidig doktorgraden innen feltet spiseproblemer. Antatt ferdig i 2005 2006. Artikkelen The influence of definitions on the prevalence of eating problems in an adolescent population er publisert i EWD, Eating and Weight Disorders, vol. 7, no. 4 Desember 2002. Sigrid Bjørnelv vet mer om nordtrøndersk ungdom enn de fleste andre. Over 8 000 av dem er satt under lupen gjennom bruk av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Vekt, høyde, selvbilde, fysisk aktivitet, slanking, spisevaner og en rekke andre faktorer er satt i system. I dagens debatt kan det virke som om spiseforstyrrelsene eksploderer i antall. Bjørnelv tror begrepene forveksles. På den ene siden har vi spiseforstyrrelse som er en klinisk diagnose. På den andre siden har vi mindre alvorlige spiseproblemer. Det siste kan være årsaken til det første. Og hvis spiseproblemene øker, hva kan vi da vente oss? Hva betyr det? Det meste av forskningsresultatene får vi vite gjennom populariserte versjoner i mediene. Hadde ikke fortellingene vært krydret og spisset, ville forskningen vært forbeholdt de få spesielt interesserte. Men mye forsvinner på vegen, slik som feilkilder og selve fundamentet i undersøkelsen: Hva er det som undersøkes? Vi ser at spiseproblemer ikke er definert. Når noen snakker om det, vet vi egentlig ikke hva de snakker om. Det viser seg nemlig at det er svært avhengig av hva du drar inn i det som kalles spiseproblemer, sier Bjørnelv. Fra 0 til 50 Og Bjørnelv vet hva hun snakker om. Ni ulike definisjoner på spiseproblemer ble lagt til grunn i undersøkelsen hennes, blant annet kroppsmisfornøydhet, unødvendig slanking, forstyrret måltidsrytme og kroppsmasseindeks, i alt ni ulike elementer som hver for seg eller sammen kan være uttrykk for et spiseproblem. Avhengig av definisjon varierte forekomsten av spiseproblemer mellom 0,3 prosent til 47 prosent! Det vi kan se er at det er langt færre gutter med spiseproblemer enn jenter. Og hos jenter øker problemene med alderen i en periode (14 17 år), mens det samme ikke skjer hos gutter. Hvorfor er det slik? Vi vet ikke. Det finnes ingen god forklaring. Vi tror det er sosiale og kulturelle faktorer som spiller inn. Fokus på en slank kropp er annerledes hos jenter enn hos gutter. Og vi ser at når velferden øker, så øker spiseproblemene. Samtidig ser vi at overvekt og uregelmessige måltider er ganske vanlig blant ungdommen, og ikke nødvendigvis et tegn på et spiseproblem. Kroppen for dårlig Hva som er årsak og hva som er virkning er heller ikke det enkleste. Depresjon og angst kan for eksempel medføre spiseproblemer. Og spiseproblemer kan gi angst og depresjon. Vi vet imidlertid at spiseproblemer kan gi spiseforstyrrelser, sier Bjørnelv, og nettopp derfor kan økte spiseproblem Sigrid Bjørnelv være et varsko for hva som vil komme. Selv tror hun at spiseproblemene øker. Men det er noe jeg tror. Den nyeste undersøkelsen i ung-hunt vil gi oss anledning til å sammenligne. Jeg tror at ungdommen blir stadig mer misfornøyd med kroppen sin. Samtidig øker overvekten, og det vet vi kan ha sammenheng med spiseproblem, sier Bjørnelv. Av Trond G. Skillingstad Foto:TA 12 FRESKMELDINGA 1 2003
Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat 10 000 skritt pr. dag Det er for et gjennomsnittsmenneske. Mange går mye mer og føttene trenger derfor sko som er behagelige, hvert skritt, hver dag. La dine føtter få som fortjent! Scholl Adopta En allsidig sko til det meste kr 395,- Trio Media Meråker kurbad er en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon i gruppe 1. Etterbehandling av pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser. Opptrening etter kirurgiske inngrep. Hos oss får du profesjonell hjelp av fysioterapeuter, ergoterapeut/aktivitør, logoped, leger og sykepleiere. Scholl Gelactiv En unik skomodell med en aktiv gelpute som fordeler gelen dit trykket er størst MÅ PRØVES! 750,- Birkenstock Dame- og herremodell. Med eller uten hælrem. Fra kr 595,- Scholl Planiture Arbeidssko og sandal. Like god på jobben som på lange spaserturer 698,- Tlf. 74 81 24 00 - Fax 74 81 24 95-7530 Meråker www.meraker-kurbad.no - post@meraker-kurbad.no Dristig, innovativ og avansert Nissans nye filosofi om aldri mer en kjedelig bil har sett dagens lys og mange har satt pris på nye spennende bilmodeller. SE, PRØV OG OPPLEV NYE NISSAN! Nissan Primera Nytenkende teknologiske løsninger gjør opplevelsen fullkommen. Sykehuset Namsos har valgt Nissan og Høylandet Auto AS som samarbeidspartner og leverandør av biler. Driftssikkerhet og gode serviceavtaler gjør dette til en vellykket løsning for begge parter. Vi takker for tilliten som er vist oss, og skal gjøre oss tilliten verdig! Nissan Almera Familiebilen med de fornuftige løsningene hele familien setter pris på. VI LOVER: Aldri mer en kjedelig bil! Importør: Nissan Norge AS www.hoylandet-auto.no 6 FRESKMELDINGA 1 2003 13
Årets foretak i Helse Midt-Norge 2002: DERE HAR TATT UTFORDRINGEN Helse Nord-Trøndelag har vist en betydelig evne til å ta utfordringen med å omstille seg. Dere har vært konstruktive og gått foran med en offensiv holdning til endringsvilje. Gunnar Bovim fra styret i Helse Midt- Norge var raus i sin omtale av foretaket i Nord-Trøndelag. Dere har vært gode på mange områder. Juryen har bestått av leder Annlaug Stavik Käldman og nestleder Arild Hovdal i det regionale brukerutvalget, i tillegg til Gunnar Bovim og Helge Haarstad fra styret for Helse Midt-Norge RHF. Prisen et flott bilde av sunnmøringen Ørnulf Opdal ble delt ut av Annlaug Stavik Käldman og Gunnar Bovim. Käldman sa blant annet følgende i sin tale: Helse Nord-Trøndelag har vist hvordan et foretak kan bedre tilbudet til pasientene ved å være offensiv og nytenkende. Blant annet har foretaket vist stor vilje til aktivt å samarbeide med Rikstrygdeverket, noe som har bidratt til at ventetiden har blitt kortere for mange pasienter. Gunnar Bovim la vekt på Helse Nord- Trøndelags evne til samhandling på tvers i regionen. Kunnskapsdeling er avgjørende for at vi skal lykkes med reformen, og Helse Nord-Trøndelag har gått foran som et godt eksempel. Ved utgangen av 2002 var ventetiden ved de to sykehusene i Helse Nord- Trøndelag mer enn halvert, og redusert til i gjennomsnitt 121 dager. Over 220 pasienter hadde ventet i mer enn 4 år på behandling i januar 2002, mens tallet nå er nær null. Over 1 500 pasienter hadde ventet mer enn ett år, mens det i dag er under 300 som har ventet så lenge. Helse Nord-Trøndelag har i 2002 hatt svært få korridorpasienter. Når det gjelder økonomien, ser det ut til at foretaket har kontroll og styring. Selv om det trolig blir et mindre underskudd i 2002, er dette avgjørende for at foretaket skal nå målet om balanse i 2004. Når det gjelder psykiatri, har Helse Nord- Trøndelag i 2002 økt behandlingsaktiviteten. Dette gjelder i første rekke innen barneog ungdomspsykiatri, men også innen voksenpsykiatrien. Like viktig er det at foretaket har hatt en merkbar økning i forskningsaktiviteten. Av Hilde Pettersen og Trond G. Skillingstad Prisvinnerne strålte om kapp med utdelerne. 2300 ansattes fortjeneste, sa styreleder i Helse Nord-Trøndelag Lars P. Brekk (til venstre). Bilde, blomster og hedrende ord kom fra Annlaug Stavik Käldman, Arild Hovdal (begge fra brukerutvalget) og styremedlem i Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim. 14 FRESKMELDINGA 1 2003
Honnør til personalet Den store gleden over å ha fått pris som beste helseforetak i Midt-Norge i 2002, forsvinner litt i personalets hverdagsjag. Antakelsen kommer fra avdelingsoversykepleier Torhild Wibe ved kirurgisk klinikk i Levanger. Hun står nær bakkemannskapet og gir dem uforbeholden honnør for innsatsen i fjor. Det kjennes ikke som vi har vært de beste, kommenterer noen ansatte i Levanger når det blir snakk om årets helseforetak. Det er kanskje fordi vi har jobbet i et forrykende tempo. Fagfolkene har konsentrert seg om oppgavene. De har fått unna ventelister og hjulpet mange pasienter. Muligens har de ikke overskudd til å ta innover seg denne utmerkelsen akkurat nå? Mye ligger nok der, antar Torhild Wibe. Avdelingsoversykepleieren har ansvar for inntak av pasienter til elektive operasjoner ved kirurgisk klinikk. Hun har hatt en nøkkelrolle sammen med klinikkledelsen i arbeidet med å gi tilbud til de mange pasienter som sto på venteliste ved inngangen til 2002, og de har virkelig jobbet godt. Vi har gitt langt flere pasienter tilbud i 2002 enn noen gang tidligere. Det kjennes godt, og av den grunn vil jeg si at vi har jobbet bra og fortjener prisen, mener Wibe. Avdelingsoversykepleier Torhild Wibe står nær fotfolket på kirurgisk klinikk og gir dem mye av æren for at Helse Nord-Trøndelag ble kåret til årets beste helseforetak i Midt-Norge i fjor. KJEMPE- GLAD Jeg ble kjempeglad for prisen. Alle vi ansatte har bidratt for å få det til, sier Grete Kannelønning ved Sykehuset Namsos. Kannelønning har vært sentral i en av oppgavene som ga prisen, nemlig ventelistekutt. Hun er en av driftssykepleierne som har ryddet i listene og kalt inn pasienter. Prisen forteller noe om hvor dyktige vi er på sykehusene i Nord-Trøndelag. Og vi er mange som har stått på for å få det til. Jeg setter stor pris på anerkjennelsen vi har fått, sier Kannelønning. Hun ble overrasket over at Helse Nord- Trøndelag ble kåret til årets helseforetak, men har forklaringen klar: Vi er to ryddige og oversiktlige sykehus med arbeidstakere som gjør det de er satt til. Sånn får vi utnyttet kapasiteten svært godt. Vi har så bra oversikt at vi kan fylle alle tomrommene, sier Kannelønning. Psyk Levanger nominert til pris Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger er av ledelsen i Helse Nord- Trøndelag foreslått som årets avdeling i Helse Midt-Norge. I begrunnelsen heter det at klinikken har vist stor omstillingsevne, og kan tilby pasienter riktig behandling til rett tid. Gjennom opprettelse av regionalt fagteam for spiseforstyrrelser har klinikken også tatt et regionalt ansvar. Videre vises det til at klinikken har økt aktiviteten, og ryddet plass for ny ledelsesstruktur. Psykiatrisk klinikk har satset sterkt på forskning og utvikling. FRESKMELDINGA 1 2003 15
LØP LØP LØP LØP LØP LØP LØP LØP LØP LØP LØP! Hvor raskt tror du Tony Pedersen kan løpe sikksakk mellom pasienter som ber om hjelp? Pasienter som er stablet inn på rom, sirlig plassert i korridorene, på bad og kott. Hvor mye skal til før fortvilelsen lammer? Vi bare springer og springer, men det er ikke godt nok det heller. Vi opplever at vi ikke får gjort jobben skikkelig, og er for lite folk når pasienter ligger i korridoren, i dagligstua og på badet. De får ikke nok hjelp av oss, og det gir en tom følelse. Du springer, føler deg sliten samtidig som noen trenger hjelp. Du beklager, men det hjelper jo egentlig ikke. Klokkene ringer overalt, og vi er for få mennesker til å gi hjelp. Føles udugelig Sykepleier Antoaneta Ivanova Moukanova (Tony) Pedersen (52) er glad i mennesker. Hun ser takknemligheten i øynene hos pasientene, merker varmen og den gode responsen. Pasientene kjefter ikke når de ikke føler seg godt nok tatt vare på. Stort sett er de takknemlig for den oppmerksomheten de får. Selvfølgelig er det roligere perioder også. Men når det er som verst, kjenner du at du nesten eksploderer. Kjenner at du ikke duger. Og når det er fullt stress, kan du glemme ting, og det skal ikke skje, sier Tony. Mål nr. 1 Alle sykehusene i Midt-Norge skal unngå problemet med pasienter utenfor pasientrom. De kalles korridorpasienter, men du finner dem andre steder også, hvis du leter litt. På dagligstuer, bad og kott for eksempel. Mål nr. 1: Ingen korridorpasienter, sa Helse Midt-Norge og har gjentatt det ved hver anledning siden. Hver eneste dag etter at målet ble formulert, har du funnet pasienter i korridorer og kott i Midt-Norge. Helse Nord-Trøndelag sier det samme: Ingen korridorpasienter. Den første måneden av 2003 har vist med all tydelighet at det ikke bare er de andres problem. Beinbrudd og? Akkurat hva som har skjedd i Nord- Trøndelag, vet egentlig ingen ennå. Beinbruddene har strømmet inn til sykehusene såvel i Namsos som i Levanger. Høy planlagt kirurgisk aktivitet kombinert med såpeglatt føre gir litt av forklaringen. Har du brukket lårhalsen, kommer du inn på sykehus, enten det er rom i herberget eller ikke. I løpet av noen dager raste det inn beinbruddspasienter som bare måtte behandles og plasseres der det var mulig. Behovet for akutt eller øyeblikkelig hjelp har imidlertid ikke stanset der. Den samme økningen har funnet sted innen medisin og psykiatri. Her er forklaringen mer uklar. Mens psykiatrien har greid å løse rombehovet, er de medisinske sengepostene i perioder blitt fylt til langt over randen. Topp og tungt Tony Pedersen er vant til å ha det travelt. For tretten år siden kom hun fra Bulgaria til Norge. Hun kunne verken norsk eller engelsk, og i tunge tider ønsket hun seg tilbake til Bulgaria. Men hun tok sats og begynte på norskkurs. Økonomiutdannelsen fra Bulgaria var lite verdt i Norge, så hun startet fra bunnen med norsk grunnskole. Med full vaskejobb ved siden av tok hun grunnskole på ett år og videregående skole på to år. Også sykepleierhøgskolen ble tatt innimellom vaskingen og en annen ekstrajobb, og på tross av språkbarrierene. Det er ikke alltid like lett å være fremmedspråklig. I stressede situasjoner må jeg ofte spørre opp igjen for å være sikker på å forstå riktig. Jeg husker en episode fra da jeg var student og hadde praksis på et sykehjem En dame sa til meg Hærregud, æ e så sopin, og jeg løp til avdelingslederen og fortalte at damen var veldig syk. I sine fire år som sykepleier på sykehuset i Namsos har hun neppe opplevd særlig travlere tider enn de januar har tilbudt. Men det er omsorgen som gjelder. Yrket er topp. Det er tungt, vi har mye ansvar, vi skal ta vare på mennesker og få dem til å føle seg trygge. Samtidig gir det en god følelse å ha hjulpet mange mennesker. Løper mens vi venter Om viljen er aldri så god, sliter utilstrekkeligheten når det står på som verst. Tallenes tale er svært klar. Alle sykehus skal sjekke hver en krok og se hvor mange pasienter som ligger på korridor, kott, bad og så videre hver morgen. Tallene summeres og rapporteres til ledelse og eier. Det handler om et alvorlig høyt antall pasienter i Midt-Norge som må snakke med behandlerne sine fra ei sykeseng i gangen. Ingen er i tvil om kravet fra Helse Midt-Norge. Alle ønsker større verdighet i behandlingen enn å plassere syke mennesker på badet. Ikke fullt så mange vet hvordan det skal løses. Noe er i hvert fall helt sikkert: Noen løper. Av Trond G. Skillingstad 16 FRESKMELDINGA 1 2003
FRESKMELDINGA 1 2003 17
18 FRESKMELDINGA 1 2003
I en seng på hospitalet... I natt kunne Bodil Aune (61) lukke døra til dagligstua for å få ro til å sove. I dag er hun flyttet ut på korridoren. Intervjuet må avbrytes et par ganger, fordi samtalen overdøves av støvsugeren. Korridorpasienter. Ordet blir brukt så flittig av helseledere og medier at det begynner å bli et uttrykk som knapt handler om mennesker lenger. Korridorpasienter er et tall. Det er tallet som skal ned. Statistikken skal bli bedre. Fra stua til korridoren Bodil Aune er i en eller annen statistikk der hun ligger i ei seng sirlig plassert i korridoren på Sykehuset Namsos. Da hun kom inn dagen før, var det fullt på sengeposten. Dagligstua var løsningen. I dag har noen andre overtatt dagligstua, og Bodil Aune har fått sin egen kvadratmeter i korridoren sammen med en annen dame. Bråk dag og natt Hun er fornøyd, tross alt. Bodil Aune får komme inn til behandling selv om det er fullt overalt på sengeposten. Men hun skulle gjerne hatt ei dør å lukke igjen. Du blir jo mer forstyrra, både dag og natt. Det er jo ikke noen dør å lukke igjen her i korridoren. Betjeningen prøver så godt de kan å ta hensyn, men det er ikke så enkelt for noen av partene egentlig, sier Aune. Du føler deg litt på utstilling her du ligger, sier Bodil Aune (61). Hun kom inn kvelden før, men da var alle rommene fylt opp. Dagligstua ble løsningen. Morgenen etter ble hun flyttet ut på korridoren. Liv på gangen Aune får maten servert i gangen. Visitten tas som regel i gangen. Besøk tas imot i gangen. Omtrent alt hun gjør, må hun gjøre i alles påsyn i korridoren. Nå gjør det meg ikke så mye, men det er klart det er bedre å ligge på et rom. Men når vi vet at det er så fullt, er vi glade for å komme inn. Det virker ikke som personalet liker å legge oss i korridoren heller. Men du kan tenke deg hvordan det er med store smerter da er ikke det artigste å få bråket i gangen inn i ørene hele tiden. Og hvis du må ligge med apparater er det verre, for eksempel med surstofftilførsel i ei seng i korridoren, sier Aune. På utstilling Ro og privatliv er det mindre med i gangen på Sykehuset Namsos. Samtalen må stoppe flere ganger under intervjuet, fordi vi ikke hører hverandre. Støvsugeren summer forbi, besøk prater seg veg til et annet rom, ansatte småløper fram og tilbake mellom pasientene på posten, ringeklokkene kimer. Du blir jo mer forstyrra og føler deg litt på utstilling her du ligger. Jeg har ligget på korridoren mange ganger før, og godtar at det av og til er så fullt. Men er du heldig, får du ligge på badet og kan ta igjen døra, sier Bodil Aune. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA 1 2003 19
HELSEBOT, LIVSKVALITET OG TRENINGSTILBUD Temperaturen i Oasen er omtrent det samme som i Tyrkia, men til en brøkdel av prisen. For kr 290,- kan du besøke Oasen hver dag en hel måned og du er garantert badetemperatur i vannet og god temperatur i lufta. VI KAN TILBY: 50 meters basseng Varmebasseng Boblebad Stupetårn Kiosk/kafe Treningssenter Spør legen din om det er smart å besøke Oasen jevnlig. Vi tror vi vet svaret VELKOMMEN! At du i tillegg slipper å reise bort fra dine hjemlige omgivelser gjør livskvaliteten enda bedre MANDAG FREDAG 10 20 LØRDAG SØNDAG 10 16 Hos oss finner du blant annet: Tekniske hjelpemidler Plaster, bandasjer, og tape Idrettsskadeutstyr Trykkavlastningsutstyr Brokkbind og korsetter Støtte- og kompresjonsstrømper Nakkeputer og halskrager Førstehjelpsutstyr Spesialmadrasser Fotpleieprodukter Stomiprodukter Varmeplagg Helsekost Utstyr- og forbruksartikler til institusjoner, legekontorer, fysioterapeuter m.fl. Åpent 08.30 16.30 (13.00) Tlf.: 74 27 08 00 Spesialforretning for helseartikler Når du trenger faglig veiledning og gode råd om bruk av helseartikler er Namsos Bandasje et klart førstevalg. I våre moderne lokaler vis a vis Namsos Apotek i Namsos sentrum finnes alt innen helseartikler og helsekostprodukter. Vi demonstrerer gjerne hjelpemidler og utstyr! Vi vektlegger spesielt rådgivning og veiledning til våre kunder og har flere kunderom for å ivareta diskresjon og seriøsitet overfor kundene som besøker oss. Egen avdeling for forbruksartikler til institusjoner, legekontor, fysioterapeuter m.fl. www.namsosapotek.no Gode kombinasjoner skaper større trivsel og utbytte! Når personlig service, gode opplevelser og faglig utbytte betyr mest, er Vertshuset stedet elkommen til en hotelldrøm ved fjorden kjent for sin gode service og idylliske beliggenhet! Om du kommer til en enkel kopp kaffe, lunch, middag, weekend, fødselsdagsfeiring, bryllupsfest eller konferanse, så tar vi imot deg med den samme entusiasme. Ønsker du flere opplysninger, så ring oss! Tlf. 74124700 Fax 74124707 7670 Inderøy www.jegtvolden.no E-post: mail@jegtvolden.no -et annet sted Kurs/seminarer, Kick-off, Team-bygging og skreddersydde pakker. Hos oss får du prøve: Body-rafting laksecamp lerdueskyting paintball snøscooter ski snøhule isfiske og mye, mye mer VERTSHUSET GRONG 7870 Grong - Tlf.: 74 31 20 00 E-post: info@vertshuset.com - www. vertshuset.com Trio Media 20 FRESKMELDINGA 1 2003