Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1
Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny! Not everything that is faced can be changed. But nothing can be changed until it is faced. - James Baldwin
Selvhjelp- bemyndigelse Bemyndigelse- maktoverføring- prosess den måten som mennesker, organisasjoner og lokalsamfunn oppnår mening over livet på. (Rappaport 1984)
Resept for et sunnere Norge St.meld.nr. 16, 2002-2003 lanserte selvhjelp første gang. Målet var å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvorganisert selvhjelp og bidra til at befolkningen i Norge kan ta verktøyet i bruk når problemer oppstår.
Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Mål: Tiltak som støter opp om den enklest mestring, spesielt i kommuner skal videreutvikles Tiltak: Selvhjelp og deltagelse i selvhjelpsgrupper kan hjelpe den enkelte til å ta i bruk egne ressurser i samarbeid med andre 5 Samhandlingsreformen; fra ord til handling
Folkehelsemeldingen ). I Folkehelsemeldingen - God helse fellesi Folkehelsemeldingen - God helse felles ansvar legges det vekt på at det må være en balanse mellom fellesskapets ansvar for befolkningens helse og den enkeltes ansvar for egen helse.
Innstilling til Folkehelsemeldingen «Komiteen vil understreke at likemannsorganisert selvhjelp fra Selvhjelp Norge og andre er en ressurs i folkehelsearbeidet, da dette bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Komiteen framhever viktigheten av at arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling
Norge unike på selvhjelp Eneste landet i verden som har en slik offentlig satsing på selvorganisert selvhjelp. Bruker midler på å informere, samle kunnskap og videreutvikle verktøyet. Det virkelige arbeidet gjøres av menneskene selv. Selvorganisert selvhjelp ikke i stedet for offentlige tjenester, men et supplement.
Nasjonal plan for selvhjelp (2004) Målet; fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvorganisert selvhjelp bidra til at befolkningen kan ta verktøyet i bruk når problemer oppstår. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge ble opprettet i 2006, tilskuddsordning for selvhjelpsprosjekter 2008 kom tilskuddsordning for forskning
Nasjonal plan for selvhjelp Satsingen kom med «Opptrappingsplanen for psykisk helse». selvhjelpsarbeidet vært en del av «Opptrappingsplan for rus» og har mottatt midler øremerket rusarbeid. Målgruppene for selvhjelpsarbeidet har vært mennesker med psykiske problemer og rus, eller en kombinasjon av disse.
Selvhjelp for alle som har et behov Handler om; håndtering av egen psykisk helse mestring av livet og styrket livskvalitet selvhjelp kan være et verktøy for mennesker som lever med kreft, pårørende til mennesker med demens, trafikkskadde, hivpositive mfl Utgangspunktet er at det er mennesker som har et problem de ønsker å gjøre noe med.
Psykisk helse og folkehelseteori Sosioøkonomiske, juridiske og kulturelle faktorer Bolig Nærmiljø - transport - fysiske og sosiale miljøfaktorer Oppvekst - barnehage - skole - familie SOSIAL STØTTE OG SOSIALE NETTVERK Levevaner og mestring Gener alder, kjønn Arbeid - tilknytning - jobbsikkerhet - miljø Kultur og fritid Fri videreutvikling av Dahlgren &Whiteheads modell fra 1991
Hva påvirker psykisk helse (og trivsel)? Miljøfaktorer: aktivisering/deltagelse sosial støtte sosial integrasjon mulighet for utfoldelse, bruk av egne evner og kontroll over egen livssituasjon sosial kapital miljøfaktorer i barnehager og skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn Individfaktorer - opplevelse av mestring og kontroll - temperament
Hva er sosial støtte? Summen av den hjelpen og støtten vi får gjennom relasjonene våre: Følelsesmessig støtte Praktisk/ instrumentell Informasjon og råd Vurderings-støtte
Uhåndterbart til håndterbart
Ikke henvist til men få informasjon om Ingen kan bli henvist til å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe Selvorganisert selvhjelp handler om å se at mennesker som sliter har krefter i seg som kan mobiliseres, det er en positiv holdning til mennesker.
Forskningen NIBR I det pågående forskningsprosjektet ser vi at i selvhjelpsprosesser over tid er virkningen for deltakerne økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. Det fører ikke alltid til at problemet objektivt sett blir mindre, men det får mindre destruktiv betydning i livssituasjonen. Livsproblemer av ulik type blir mer håndterlige. (Nora Gotaas) forsker NIBR
Nye utfordringer Nye og mer komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle vårt velferdssamfunn og bidrar til fokus på helsefremmende og forebyggende helsearbeidet.
Ny revidert plan for selvorganisert selvhjelp (2013-2018) Hovedmålet med planen, at befolkningen skal vite hva selvhjelp er og kan ta i bruk verktøyet, ligger fast. Erfaringene vi har gjort de siste ti årene er inkludert med sikte på hvordan vi skal arbeide med selvorganisert selvhjelp i årene som kommer. Planen ferdig des. 2013.
Selvhjelp videre Erfaring har vist at selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som forståelse og arbeidsform, på en rekke helse- og samfunnsområder. Handler om helse, mestring og livskvalitet. Ikke naturlig å snakke om et selvhjelpsfelt, men om integrering av selvorganisert selvhjelp, som forståelse og som arbeidsmåte, på mange ulike områder.
Utvikling og forskning ferdigstilles 2013 Arbeidet er basert rundt fire hovedprosjekter: Selvhjelp i lokalsamfunnskontekst. Virksomme faktorer i endringsarbeid i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Selvorganisert selvhjelp og politiske prosesser. Selvhjelp i frivillige organisasjoner.
Lokalt arbeid Praktisk arbeid med etablering og drift av grupper må eies og drives lokalt, av deltakerne i de selvorganiserte gruppene. Kommuner, helseforetak, frivillighetssentraler, lærings- og mestringssentre, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, NAV og andre instanser har en sentral rolle som informatører, pådrivere og tilretteleggere. Selvorganisert selvhjelp skal ikke være et nytt offentlig tilbud, da det vil bryte med prinsipper om gjensidighet og aktivering av den enkeltes muligheter for selv å ta tak i eget liv.
Delmål 1: Sikre videre utvikling av en nasjonal struktur for informasjonsformidling Selvhjelp Norge Selvhjelp Norges hovedkontor og de syv distriktskontorene har sentrale oppgaver informasjons- og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp koordinator og møteplass for nettverksarbeid styrke det arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert Spre kunnskap slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang
Delmål 2: Styrke det selvorganiserte selvhjelpsarbeidets plass i det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet Det er derfor viktig å arbeide systematisk for å skape praksis for dette lokalt i lærings og mestringsarbeidet
Delmål 3: Sikre rammebetingelser for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet gjennom politisk og administrativ forankring av arbeidet både nasjonalt og lokalt. Arbeidet med politisk og administrativ forankring av stor betydning. Helsedirektoratet skal bidra til at selvorganisert selvhjelp implementeres i aktuelle planer og politiske dokumenter. Selvhjelp Norges distriktskontorers oppgave er å støtte lokale krefter i deres arbeid med å synliggjøre selvorganisert selvhjelp i lokale politiske prosesser og faglige planer.
Delmål 4: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene Helse- og velferdspersonell ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Styrker mulighetene for at selvorganisert selvhjelp skal få fotfeste og være en naturlig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kunnskapsformidling til studenter -skal kunne bruke selvhjelpskunnskap i eget liv og i egen yrkesutøvelse.
Delmål 5: Bidra til forskning om selvorganisert selvhjelp Forskning på selvorganisert selvhjelp i et lærings- og mestringsperspektiv vil komplementere den erfaringsbaserte kunnskapen som er samlet inn både nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år.
Hvilket mulighetsrom for selvorganisert selvhjelp ser du i din hverdag?