NVE TERRENGINNGREP OG FARE FOR KVIKKLEIRESKRED Fagsamling Arendal 19. mars 2019 Ellen Davis Haugen Geotekniker, NVE Region Sør Foto: Andrea Taurisano
Hvor finnes det kvikkleire? Hva kan utløse et kvikkleireskred? Hva sier lovverket? Hvordan gjennomføre terrenginngrep sikkert? Sikkerhet i anleggsfasen
Hvor finnes det kvikkleire? Under marin grense se https://temakart.nve.no/link/?link=kvikkleire
Hvor finnes det kvikkleire? Mulighet for marin leire se http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Hvor finnes det kvikkleire? Områder i Agder hvor det er kartlagt fare for store kvikkleireskred
Hva kan utløse et kvikkleireskred? Naturlig - erosjon Menneskelig aktivitet primært fylling og graving
Erosjon langs vassdrag kan forårsake store områdeskred Skredet på Byneset, Trondheim 1.1.2012 Foto: Mads Johnsen Foto: Geir Hagen
Menneskelig aktivitet forårsaker enda flere skred Menneskelige inngrep Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015. Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid Foto: Dronebilde, Orbiton 8
Utløsningsårsaker for kvikkleireskred Figur fra L Heureux et al «Impact of climate change and human activity on quick clay landslide occurence in Norway», 2nd JTC1 Workshop on triggering and Propagation of Rapid Flow-like Landslides, Hong Kong 2018
Rissaskredet 29. april 1978 700 m3 fylling i strandkanten utløste skredet Fritt utløp i sjø Ca. 1,5 km langt, 6 mill. m3 En omkom, 7 gårdsbruk og 5 bolighus forsvant Foto: Adresseavisa Montasje: NGI
Kattmarka, Namsos, 13. mars 2009 Foto: Kari Sletten, NGU
Ogna i Steinkjer 17. mars 2015 Kartlagt kvikkleiresone Nydyrkingsarbeid pågikk, bulldoser observert i området Begge foto: Leif Arne Holme, Adresseavisen 12 12.04.2019
Asakveien, Sørum,10. november 2016 3 omkomne i utløpsområdet Det foregikk deponering av masser i området Foto: Arne Søiland
Hovedprinsipp for sikring mot kvikkleireskred Reduserer høydeforskjell mellom skråningstopp og bekkebunn Stoppe erosjon Avlasting av terreng Oppfylling ravinedal
Hva sier lovverket om terrenginngrep? I områder med mulighet for marin leire bør kanskje kommunen vurdere om vesentlig terrenginngrep mindre enn ellers? Plan- og bygningslova 20-1 k): Vesentlige terrenginngrep er søknadspliktige SAK 10 4-1 d)7): Mindre fylling eller planering av terreng er unntatt søknadsplikt Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. Veiledning SAK: «Det er kun mindre fyllings- og planeringsarbeider som er omfattet av unntaksbestemmelsen. Arbeider som har et omfang i areal som gjør at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet.» 15
Hva sier lovverket om terrenginngrep? TEK 17 7-1 2): Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. Veiledning TEK: «Bestemmelsen omfatter alle typer tiltak som kan føre til fare for grunnen. Eksempler på byggearbeid som kan føre til dette er sprengningsarbeider, gravearbeider, fyllingsarbeider og andre typer terrenginngrep. Forskriftskravet innebærer at skjæringer, fyllinger, masseforflytning, endring av vannvei og lignende må utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng gis tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger.» 16
NVE-veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred Pågående revisjon av NVEs «kvikkleireveileder» http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2019/hoeringsdokument2019_03.pdf
NVE-veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred Vedlegg 1: Gjennomføring av K0- tiltak uten forverring (dagens «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner») Geoteknisk dokumentasjon av at tiltaket ikke forverrer stabiliteten, eller oppnår krav til sikkerhetsfaktor
Bakkeplanering iht Forurensningsforskriften (tiltakskategori K2) 4 Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt Søknadspliktig. Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av kommunen. Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» NIBIO bok 3(4) 2017 «Planering og jordflytting Utførelse og vedlikehold»
Massedeponi i områder med mulig marin leire (tiltakskategori K2) Foto: fra Leif Hodnemyr Transport Deponi krever tillatelse fra Fylkesmannen. Reguleringsplan skal fange opp både utfordringer knyttet til grunnforhold/skred og til truede arter og natur Reguleringsplankart Spydeberg kommune
Raviner Benyttes ofte som tippsted for avfallsmasser i forbindelse med nydyrking, riving av gammel bebyggelse, eller overskuddsmasser fra f.eks tunneldrift. Ravinelandskapet er sjeldent og verdifullt. Norsk rødliste for naturtyper har definert det som en sårbar naturtype. Deponi og vern ikke forenelig Sikring mot områdeskred kan være nødvendig for å sikre eksisterende bebyggelse
Hvordan utføre terrenginngrep? (kategori K0) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Grøfter graves seksjonsvis Grøfter i ravinert terreng X<2H rådføre seg med geotekniske sakkyndig (X>4H lite innvirkning på sråningsstabiliteten)
Hvordan utføre terrenginngrep? (kategori K0) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Svært begrensede masseforflytninger Masse skyves ut fra toppen og helt ned i bunnen. Unngå midlertidige depoter og tipper. Kan være vanskelig å vurdere hva som er et svært begrensa!
Hvordan utføre terrenginngrep? Bakkeplanering NB: Søknadspliktig! Planering ved oppfylling av dalbunnen forbedrer stabiliteten. NB: Faren for å utløse skred er størst med utførelsen, som følge av midlertidige stabilitetsforverringer. Oppstramming av skråning ved utfylling fra topp eller utgraving i fot medfører forverring av stabiliteten
Sikkerhet i anleggsfasen! Utarbeide plan som omhandler : krav til mellomlagring av masser begrensninger på terrengendringer rekkefølgebestemmelser seksjonsvis graving trygge oppstillingsplasser og andre stedsrelevante krav.
SPØRSMÅL? Takk for meg!