Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes



Like dokumenter
Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

IVAR-PRODUKSJONSKAPASITET FOR BIOGASS I STAVANGERREGIONEN OG UTVIKLING NASJONALT

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Videre utvikling av biogass i Norge. Fagtreff slam Gardermoen Henrik Lystad - Avfall Norge

Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Kvalifikasjonsgrunnlag for prekvalifisering

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Lillehammer Henrik Lystad - Avfall Norge

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

Seminar Klima, avfall og biogass

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Eiermøte Drammen kommune 11. mars Olav Volldal Styreleder

Enova støtte til biogass

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold

Slamløsninger for Vestlandet mai 2016

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Biogass i landbruket

Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak. v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Biogass for industriell bruk

Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS. Biogass i Bergen. Forprosjekt

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /10

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Biogass det faglige grunnlaget

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Råstoffer - tilgjengelighet

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Fagnotat vedrørende status for bygging av nytt biogassanlegg i Rådalen.

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Bakgrunn for prosjektet

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Biogjødsel fra EGE. Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Eiermøte Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Slam karbonbalanse og klimagasser

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Deponiforbud nedbrytbart avfall

FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Sirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten Hanne Lerche Raadal

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Transkript:

Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å bygge et biogassanlegg basert på slam og husdyrgjødsel. Dette ble skrinlagt i 2011 pga manglende interesse fra landbruket. IVAR besluttet å bygge anlegget i egen regi. På sikt kan landbruket tilknyttes anlegget dersom rammebetingelsene er tilstede.

Unikt biogassanlegg på Grødaland Et av Norges største biogassanlegg. Er plassert i landets mest intensive jordbruksområde med landets største biogasspotensiale. Bygges for også å kunne levere fornybar fjernvarme til Kviamarka næringspark. Kan bidra til å oppfylle fylkeskommunen målsetting om at hele bussflåten skal gå på biogass. Designet for gjenvinning av N, P og K i returstrømmene.

Status Utslippstillatelse for biogassanlegget og forbrenningsanlegget ( 2MW) er gitt. Grunnarbeidene for adm. bygg og prosessbygg er igangsatt. Samarbeid med JFV er innledet med sikte på intensjonsavtale for levering av fornybar fjernvarme til Kviamarka. Det må søkes om endring i tillatelse for forbrenningsanlegget ( 8MW) samt konsesjon( > 10 MW). Vil trolig innløse ny Enova støtte.

Behandlingsanlegg Slam SNJ - biogassanlegg Matavfall Hogstad komposteringsanlegg Slam + matavfall Grødaland Biogassanleg g Lyse sitt naturgassnett

Bruk av biogass Biogass 20-30 GWh ( 4%) Oppgradering Oppvarming 700 GWh Industri Naturgass Drivstoff 670-680 GWh (96%) Potensiale buss (20%)

Grødaland næringsområde Grødaland RA Biogassanleg g Forbrenningsanlegg

Prinsippskisse biogassanlegg Grødaland Slam Annet Egen våtorganisk slamprod. avfalll Forbehandling Termisk Hydrolyse Utråtning, mesofilt 38 C Avvanning Annen sluttdisponering 14GWh Biorest til forbrenning Matavfall Forbehandling Damp Biorest 3 GWh Oppgradering biogass Returflis Biogass Energisentral Gassnett

Biogassanlegg -3 D modell Biogassanlegg Grødaland RA Forbehandling Biobrenselanlegg Mottak matavfall Adm.byg g

Hoveddata Design kapasitet 22 600 tonnts/år ( 2035). Biogassproduksjon ca 65 GWh/år ( 2035). Mottaksanlegg, THP anlegg, biogassreaktorer (3 x 4000 m3), avvanning, oppgraderingsanlegg for biogass og energisentral(forbrenningsanlegg). Mottaksanlegg for matavfall skal bygges i trinn 2. Tilsagn om 52 mill. kr i statstilskudd fra Enova basert på en investering på ca 190 mill.kr ( eks.forbehandling matavfall).

Avfallsmengder og biogassproduksjon 2016 2035 slam tonn/år 104 370 137 055 slam tonn TS/år 3 980 5 160 Matavfall tonn/år 33 000 43 296 Matavfall tonn TS/år 8 250 10 824 Annet org. avfall tonn/år 10 700 5 500 Annet org. avfall tonn TS/år 2 900 1 600 Husdyrgjødsel tonn/år 0 70 000 Husdyrgjødsel tonn TS/år 0 4 740 Sum TS til biogass tonn TS/år 15 130 22 324 Biogassproduksjon Nm3/år 6 432 257 9 89 367 Energimengde Mwh/år 41684 63 965

Mottak matavfall Det er lagt opp til eget forbehandlingsanlegg for matavfall. Dette omfatter matavfall fra privathusholdninger ( brun dunk), storhusholdninger og dagligvarekjeden. Det vurderes også å tilrettelegge anlegget for emballert matavfall fra næringslivet. Dette er den mest utfordrende delen av anlegget pga behov for separasjon av sand, plast, treavfall, metall etc. Det anbefales at matavfallet emballeres i plast når anaerob behandling på Grødaland starter.

Privat husholdninger ( tonn) Storhusholdninger ( tonn) SVAR selskapene m.fl. ( tonn) Totalt ( tonn) Mottak matavfall, forts I utslippstillatelsen er det fastsatt følgende rammer: Slam (septikslam, silslam og kloakkslam) 140 000 tonn/år Annet organisk avfall ( herunder matavfall) 60 000 tonn/år 2016 2035 2050 35 300 41 400 51 000 4 000 5 130 7 125 5 000 7 000 10 000 44 300 53 530 68 125

Mengder slambaserte biorester Sentralrenseanleg g Nord Jæren ( SNJ) Grødaland Biogassanlegg ( inkl.matavfall) 2015/16 2035 2050 Tørket tonn/år ( 85 % TS) 5 600 9 400 12 100 Avvannet tonn/år ( 32 %TS) 25 000 30 000 40 000 Bruk: SNJ : Gjødselproduksjon, Minorga Grødaland biogassanlegg: Jordblandinger? ( store mengder i forhold til marked) Gjødselproduksjon? ( avhengig av marked) Forbrenning? (fornybar energiproduksjon/ fleksibilitet)

Slam i jordblandinger - utfordrende For å lage 1 tonn jordblanding medgår ca. 200 kg slam. HØST AS produsere i dag 150 000 tonn kompostbasert jord (13 år) - Slambasert: ca. 40 %: 60 000 tonn - Slammengde: ca. 12 000 tonn Produksjonen på Grødaland tilsvarer 150 000 tonn/år. Dette er altfor store mengder inn i et kommersielt marked.

Bruk av biorester, forts. Det må sikres fleksibilitet i sluttanvendelsen av produktet. IVAR skal etablere gjødselfabrikk på SNJ i 2014 og vil vurdere utvidet produksjon i lys av erfaringene med produksjon og salg av Minorga. Det må benyttes fornybar energi som råstoff for produksjon av damp som vilkår for Enova støtten hvor både returtrevirke og biorester kan være aktuelt.

Biobrenselanlegg Det skal bygges eget biobrenselanlegg for sikre forutsigbar og jevn leveranse av fornybar energi. Det bygges et anlegg på ca 8 MW som også kan kunne forsyne Kviamarka med fornybar fjernvarme. Behov for trevirke utgjør ca 16 000 tonn som i dag samles inn av IVAR og eksporteres.

Fremdrift Bygging igangsatt Januar 2014. Ferdigstillelse trinn 1: 4. kvartal 2016. Ferdigstillelse trinn 2 ( matavfall) 4. kvartal 2016. Ferdigstillelse forbrenningsanlegg 4. kvartal 2016.

Formidling av kunnskaper IVAR har inngått avtale med Jærmuseet om å etablere en visningsavdeling for å formidle kunnskap om biogass, herunder : Forståelse av verdikjeden fra produksjon til bruk av biogass og restprodukt. Kunnskap om hvordan produksjonen og bruk av biogass påvirker utslipp av klimagasser. Få et samspill og synergi med aktuelle målgrupper for å kunne ta imot grupper og formidle kunnskap om anlegget på Grødaland.

Takk for oppmerksomheten