ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får en anledning til å finne sin egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesketr som mestrer språk og et stort mangfold av tekster. Norskfaget skal legges til rette for utvikling av den enkelte elevs språk og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Tema KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT Muntlige tekster Skriftlige tekster 22/7 Seremoni og sorg Abstrakter/ konkreter Å lese for å lære Ansvar for egen læring Elevene skal lære å lese kritisk og selvstendig De skal læreå se at det å skrive er en vei inn til forståelse, opplevelse og samhandling med andre. Elevene skal kunne delta i meningssøkende utprøvende og etterprøvede samtaler, diskusjoner og møter, og slik kunne utvikle seg. Elevene skal kunne uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike sjangre. Bevisst forhold til absrakter og konkreter som utgangspunkt for å beskrive. Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillingen i klassiske verk fra norsk litteraturarv: Kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar. gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere vurdere egne og andres muntlige framføringer. Vise respekt for andres meninger og subjektive oppfatninger Seremoni, Hvorfor er seremonier viktige Markering av sorg etter 22/7.11. Lillebjørn Nilsen En himmel full av stjerner Til ungdommen NordahlGrieg. Kongens tale fra Spektrum Klassen skriver ulike taler til forskjellige formål. Konkreter / abstrakter Dikt av Francis Ponge og Jan Erik Vold Skoleprosjekt i forbindelse med 50årsjubileet. Litteraturhistorie : Barokken t.o.m Opplysningstiden Høytlesning i klassen og parvis Diskusjoner i klassen, skriftlig etterarbeid med tekstene vi leser. Samtale og diskusjon i klassen Gruppe og individuelt arbeid. Arbeidene som gjøres vurderes med Utgangspunkte t er den norske læreplanen og fransk karaktersettin g. Muntlig og skriftlig innsats i timene. Vilje og evne til å samarbeide med lærere og medelever Muntlige fremføringer. Tekstskriving. Først i grupper, så individuell versjon Vurdere egne og andres muntlige fremføringer
Å bli en bedre leser Muntlig kommunikasjon Litteraturhistorie vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk lære gode studiestrategier. Forstå begrepet ansvar for egen læring bruke lesestrategier Forstå hva det er å jobbe prosessorientert. Fra Barokken til Opplysningstiden. Forstå hvordan pidgin blir kreol Vurdering av utvikling Observasjon av muntlig deltakelse i klassen. Elevene skal kjenne hovedtrekkene i norsk språkhistorie og litteraturhistorie Prosessorientert arbeid i grupper. om skal resultere i Klssisk skoleprøve med Elevene skal kunne vite noe om hva som påvirker språkbruk over lengre tid Lese tekster i ulike sjangre, både skjønnlitterære og sakpregede på bokmål (og nynorsk) Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Grunngi egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesing. Drøfte hvordan språkbruk kan være diskriminerende og trakasserende Gruppearbeid med muntlig presentasjon
Skriveprosessen Fortelling Litterære virkemidler i ulik språkdrakt Eventyr Klassisk/moderne Historien om språket Språket i dag Kunnskap om språk og kultur Si hva du mener Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig Argumentasjon Led og referere møter og diskusjoner Uttrykke seg presist og med et variert ordforråd i uliketype tekster Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Vurdere sterke og svake sider ved egen og andres produksjon Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. Vise hvordan tekster i ulike sjangre kan bygges opp på ulike måter. Kunne utvide øyeblikk Forstå språkets og tekstens rolle i kultur og samfunn Arbeide med å bli bevisst sin egen muntlige språkutvikling Arbeide med god språkføring Gjennom enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og dramatiseringtilpasset ilike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige framføringer Arbeide med en bokanmeldelse Hva er litterære virkemidler? Ulike måter å fortelle på Virkemidler i tekst: Hvordan skrive spennende Beskrivelser Skrive forskjellige skjønnlitterære tekster som: Fortelling, eventyr, novelle Litterære virkemidler: Hvordan utvide øyeblikk? Person og stedsbeskrivelser. Kunsteventyr og folkeeventyr Hva er det å være tospråklig? Hva er sosiolekt, dialekt, kebabnorsk, smsspråk og slang? Hva er nynorsk, bokmål og riksmål? Forstå forskjell mellom fakta og påstand. Å begrunne påstandene dine. Intervjue en levende person Intervjue en fiktiv person Lytte til andre, uttrykke og grunngi standpunkter og vise respekt for andres. Drøfte hvordan språk kan skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Vurdere elevenes evne til å bruke Sammenlikning er, metafor, kontraster, gjentakelser, personifisering, bokstavrim, Videreutvikle person og stedsbeskrivelse Skape høydepun kt Forstå hva en åpen slutt er, i motsetnin g til fortellinge ns klare tredeling In media res Proseesorientert arbeidsmetode Selvstendige leveringer med Egenvurdering av lesing av tekster, skriftproduksjo n, og muntlig
presentasjon. Mobbing Nettmobbing Trene på å presentere denne for klassen Samtale I klassen Det er du som bestemmer.cd og temahefte; tanker og fakta om Internett og personvern for deg fra 913 Mobbeprosjekt med Kjetil og Kjartan. Videosnutter som brukes til videre rollespill, fortellinger; kan fortellingen bli til en novelle? Kameratvurderi ng. Skriftlig innlevering av bokanmeldelsen. Helt og antihelt Tegneserier Presentere viktige temaer og uttrykksmåter I sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger I klassiske verk fra norsk litteraturarv (.) helt og antihelt. Delta I utforskende samtaler om litteratur, teater og film. Rollespill Mors Elling (Film) Fridtjofs jul Presentasjon av boken du har lest. Drama Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk I egne norskfaglige og tverrfaglige tekster Vurdere estetiske virkemidler I sammensatte tekster hentet fra informasjons og og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Bevisstgjøring Utdrag fra Peer Gynt Vurdering av evne til å samararbeide. Et forfatterskap Bokanalyse Filmanalyse Valgfri forfatter fra litteraturhistorieepoken Levere oppgave om et forfatterskap Levering av analyse Arbeidsmåter: lytte lese skrive tekster (fortellinger, sakprosa, dikt, gjenfortelling, referat, sammensatte tekster, små skuespill/rollespill presentasjoner individuelt og i grupper dramatisering/ rollespill klassesamtale /lærersamtale
diskusjon /argumentasjon praktiske øvelser Gjennomgående temaer i faget hele året: skriftforming, digital utforming egenvurdering, kameratvurdering, karakter fra lærer øve på å ta bevisste valg om bruk av strategier ved lesing og notatteknikk Stresse ansvar for egen læring! Litteratur: Kontekst Selvalgte bøker (åpent?) Avgjøres i disse dager med tema individ. Film: Mors Elling Fridtjofs jul Sentralt dett året er bevisstgjøring som ungdom, selvtillit og fokus på den interkulturelle faktoren i at man går på en fransk skole i Olso. Elevene har kun to timer i uken i motsetning til elevene i norsk skole de konkurrerer med. Viktig å jobbe med elevenes slvtillit og selvfølelse, samt å bygge på den interkulturelle faktoren det ligger i å gå på en fransk skole i Oslo.