Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Like dokumenter
Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Naturfag barnetrinn 1-2

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2016/2017 Faglærer: Ingeborg P. Østby

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Naturfag 7. trinn

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Årsplan i Naturfag 2017/2018

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Naturfag 6. trinn

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule,

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Veke/emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering Frå nysgjerrigper til forskarspire

Årsplan i 7. klasse

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Årsplan i 7. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Årsplan i 7. klasse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Årsplan naturfag 7. trinn

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Årsplan i naturfag 2017/2018

Veke Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan i naturfag 2018/2019

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Årsplan i Naturfag 5.trinn 2016/2017

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Gjenvinn spenningen!

Lokal læreplan «Naturfag»

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

LAG DIN EIGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EIGEN POPCORN-MASKIN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Klepp kommune Tu skule

Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2016/2017

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Årsplan «Naturfag»

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Fra nysgjerrigper til forskerspire

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Klepp kommune Tu skule

Årsplan Naturfag

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012

Transkript:

Farnes skule Læreplan i: Naturfag Globus, Cappelen Faglærar: Kari Anne Ålvik, Gøril Beheim Brun Trinn: 7 Skuleåret: 2018/2019 Årstimetal: 1,5 t pr. veke Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Vurdering Korleis vurderer vi: 34-39 Planlegge og gjennomføre undersøkinger i noen naturområder i samarbeid med andre Beskrive kjennetegn til et utval av plante-, sopp- og dyrearter og fortelje hvordan disse er ordnet systematisk. Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske. Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter Kap 1: Samspelet i naturen Korleis dyr, planter og andre organismar er avhengige av kvarandre. Nedbryting. Økologi. Samspel. Kva rolle sopp og lav spelar i naturen, korleis me kan gruppere dei, og korleis dei vert brukte i ulike kulturar. Nrk.skole.no: Kva er sopp?, Sopp på 1-2-3. Forgifta?, og sopp i skog og kjøkken. ( + mange andre småfilmer om sopp) Soppbøker frå biblioteket. Sopp nytta til farging av garn. Laga spørsmål til sidenearbeida to og to Ulike eksperiment med muggsopp og gjærsopp. Skriva faktasetningar. Sopptur til Kletta i Seimsdalen fyrste skuleveka. Sjå på ulike sopp- og lavtypar som lærar har plukka. Elevane plukkar sopp og tek med seg.

brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske. Publisere resultater frå egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Barnas naturvernoppsyn- besøk av Rigmor Solem 2 timar. Viste fram hovudskallar, fortalde om jerven Film om jerven-nrk.skole.no Jervboka Lytta til foredrag Utedag med ulike postar i regi av statens naturoppsyn i Skåri 6.okt. Laga artikkel til Årdølen Laga foredrag for 5. og 6.klasse. Artikkel i avisa. Gruppediskusjonar 40-47 Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Gjere relevante vêrmålingar og presentere resultatene Kap 2: Veret. Det regner katter og bikkjer Vêr og klima i Noreg Krinslaup til vatn Skyer. Vind. Frontar Vèrobservasjonar- og varsling Meteorologiske uttrykk Vêrkart Nrk.skole.no: Forstå vindens kraft. Kva er global oppvarming? Varm, villere, villest. Vêrobservasjonar. Temperaturmålingar (statistikk) Oppgåveløysing. Prosjekt ev. vitjing til kraftverk Pumpestasjonen: pumpar opp grunnvatn.

med og utan digitale hjelpemidler. 48-51 Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. kjemiske reaksjoner og forklare kva som kjennetegner disse reaksjonene. Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen. Kap 3: Kjemi kva er alt laga av Atom og molekyl Kjemi i dagleglivet. Stoff endrar seg Stoff: flytande, faste eller gass Nrk.skole.no: Forstå vann. Med livet som innsats-fly med ballonger. Måle temperaturen i ei veke. 1-7 Gjere greie for bruk av nokre energikjelder før og nå og Kap 4: Elektrisitet ikkje til å ta og føle på

beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene. Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Elektrisk energi og elektrisk straum Spenning. Måling Elektriske produkt Energi i vind og rennande vatn Samanheng mellom elektrisitet og magnetisme Solceller Nrk.skole.no: Magnetisme gir strøm. Elmotoren. Strøm blir magnetisk. Elektrisitetens historie. Måle temperaturen i ei veke. Besøk til kraftstasjon i Øvre??? 9-15 Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, Kap 5: Teknologi og design frå robåtar til robotar Viktig teknologi- og oppfinningar Kva betyr teknologi? Bruk av ulike typar teknologi i klasserommet, samfunnet og for framtida Design- Kva er design? Kva rolle spelar design i utforminga av eit produkt? Nrk.skole.no: Lek med spytterør og snurrebass. Hvordan lagar man et dataspill?

forklare virkemåten og beskrive prosessen fra ide til ferdig fremstilt produkt 17-23 lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Skildre dei viktigaste organa i menneskekroppen og deres funksjon Kap 6: Lyd og hørsel hørt og uhørt Kva er lyd, lydar og tonar? Korleis øyret er bygd? Korleis vi kan skjerma oss mot uønskt lyd? Nrk.skole.no: Lydbølger. Fet lyd og dårlig hørsel. Ikke alle hører sykkelbjella. Eigenvurdering: Logg.