REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD



Like dokumenter
REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD

Forside: MS/ Nordstjernen i Magdalenefjorden sommeren 2012 Foto: Margrete. N. S. Keyser/ Sysselmannen på Svalbard

Forside: Ekspedisjonscruiseskip og småbåtcruise i Liefdefjorden Foto: Margrete Keyser / Sysselmannen på Svalbard

Forside: Ekspedisjonscruiseskip, guideskuter og hundekjøring Foto: Elin Lien, Margrete Keyser og Torunn Mellison/ Sysselmannen på Svalbard

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2001

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Christiania i. På seiltur. Edgeøya. Foto: Anders Bergan. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen. Sjuøyene. Kvitøya Moffen. Smeeremburg.

Hva er reiselivet på Svalbard

TURISMEN PÅ SVALBARD...

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Ronny Brunvoll Reiselivssjef Svalbard Reiseliv AS. Sikker vinterferdsel for turister på Svalbard

Gjesteundersøkelsen 2002

Padle-ekspedisjon på Svalbard

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2009

NOTAT OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

Svalbardtur 2016 NÅ HAR DERE ENDELIG SJANSEN!!!!! Vi arrangerer tur til Svalbard Datoene blir 5 10 august.

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

MICE TURISTENE I NORGE

Gjestestatistikk 1998

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2004

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Samlet årsmelding for lokallagene.

Fra tare til tind. m/ HEMO Travels Vårskitur 2012

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Saksframlegg CRUISETRAFIKKEN STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Prosjekt næringshytte Sandefjordneset

NYHETSBREV TYIN/FILEFJELL UTVIKLING AS

Utviklingen i tilskudd til studieforbundene

Fagnotat - MS Lyna - Søknad om ny alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 frem til

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Merknader til forskrift om lostjeneste på Svalbard

531.I- Høringsbrevforslag til endringer utlendingsforskriften - gjennomføring av EUs grenseforordning

8. Tidsbruk på ulike steder

Longyearbyen,

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2007

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015)

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Vårmøtet på Svalbard 08

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Nordmenns fritidsreiser

Friske Fraspark. Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard AS

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Lokalstyrets Strategikonferanse 2018

Hvordan bestille digitalt kartverk fra Lørenskog kommune i Infoland.

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

Bærekraft i reiselivet på Svalbard; fra energisparing til sherpasti

ØGLEGRAVERNE. 2/3 av et overarmsbein, 2 ryggvirvler og fire neuraltagger fra monsteret

Med Longyearbyen havn inn i fremtiden

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger

Turistundersøkelsen Forretningsreiser

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK

Innsikt Utsyn Sommerferien Juni 2014

TURISTER INDENFOR REGIONENE

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Fritids- og feriereiser høsten 2017

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Kapittel 11 Setninger

Europas ukjente Mat & vintur til Budapest og Eger

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål

BUSKERUD TILSYNSUTVALG

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

M E X I C O TARPON FISKE

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

NVE - Forside, Elmarkedstilsynet - marked og monopol, Økonomisk regulering av nettselskap

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Om Fjord Tours AS. To av de mest kjente merkevarene i norsk reiseliv. Fjord Tours skreddersyr gruppeturer for grupper over 10 personer.

B E L I Z E TROPISK FLUEFISKE

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Vedlegg IV Analyse av startlån

EN GUIDE TIL NORSKE PERLER

Transkript:

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2011

Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand 2

INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK 1 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand 2 1. Generelt om turisttrafikk til og på Svalbard 4 2. Gjestedøgn i Longyearbyen 5 3. Turistbåttrafikk til og ved Svalbard 5 3.1. Private småbåter 5 3.2. Oversjøisk cruisetrafikk 5 3.3. Ekspedisjonscruisebåter 6 3.4. Dagsturbåter 8 4. Individuelle tilreisende 8 4.1. Generelt 8 4.2. Formål med reisen 9 4.3. Feltdøgn i de ulike forvaltningsområdene 10 5. Individuelle reisende innenfor Forvaltningsområde 10 10 6. Turer organisert av turoperatører 10 6.1. Fotturer, ski og brevandring 10 6.2. Hundespann 11 6.3. Snøscooter 12 7. Individuell utleie av snøscooter turer som ikke er organisert av turoperatører 12 8. Annen reiselivsstatistikk 13 8.1. Passasjerer, Svalbard lufthavn 13 8.2. Besøk, Svalbard Museum 14 8.3. Besøk Galleri Svalbard 14 9. Overnattingskapasitet 15 10. Besøkende til fastboende 15 Vedlegg 3

1. Generelt om turisttrafikk til og på Svalbard Stortinget utpekte turisme og reiseliv som ett av tre satsningsområder innen næringsutvikling på Svalbard på begynnelsen av 1990-tallet. Etter at Svalbard ble åpnet for turisme har antall gjestedøgn i Longyearbyen økt fra 23 854 i 1993 til 85 785 i 2011. I samme periode er antall passasjerer som besøker Svalbard med oversjøiske cruiseskip økt fra 15 400 passasjerer til ca 24 187 i 2011, i tillegg har den såkalte ekspedisjonscruisetrafikken rundt Svalbard økt noe. Det finnes ikke tallmateriale som gir helt nøyaktig oversikt over alle tilreisende, men ut fra det materialet som foreligger, er det mulig å gjøre gode overslag. Gjestedøgnsstatistikken for 2011 viser at det, i forbindelse med ferie-/fritidsreise og i kurs- og konferansesammenheng ankom 35 885 gjester til Longyearbyen. Yrkesreisende telles ikke med i denne statistikken. I tillegg har det vært turister som har bodd på campingplassen, reist direkte ut i felt eller oppholdt seg på båt under hele perioden de har vært på Svalbard. Tallet for hvor mange som har gått direkte om bord i ekspedisjonscruisebåter har vært usikkert, da noen turprogrammer inkluderer overnatting på hotell i Longyearbyen. Disse gjestene vil da være medregnet i gjestedøgnsstatistikken og skal derfor ikke telles en gang til. Antar man at antallet som reiser direkte ut i felt utgjør i underkant av 3000 personer, betyr det at det i 2011 kom ca 38 900 turister og kurs-/konferansedeltakere med fly til Svalbard. I tillegg er cruisetrafikken omtalt i et eget kapittel. Figur 1; Antall tilreisende i kurs og konferansesammenheng eller ferie og fritidsreise til Longyearbyen. Medregnet her er også de som dro direkte ut i felt og ikke benyttet seg av overnattingssteder i byen. 4

2. Gjestedøgn i Longyearbyen Svalbard Reiseliv AS samler inn og bearbeider statistikk fra overnattingsbedriftene i Longyearbyen. I 2011 ble det registrert 85 785 gjestedøgn i Longyearbyen. Dette var en oppgang på 3,6 % fra året før. Antall gjestedøgn i Longyearbyen 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 2. Antall gjestedøgn i Longyearbyen 1995-2011 Kilde; Svalbard reiseliv AS Segmentfordeling av tallene for 2011 viser at ferie-/fritidsreisende utgjør ca 57 %, kurs og konferansetrafikk 24 % og yrkesreisende 19 %. 3. Turistbåttrafikk til og ved Svalbard Turistbåttrafikken knyttet til turisme til og rundt Svalbard omfatter: Private småbåter Oversjøiske cruisebåter (kortere besøk på Svalbard som bare utgjør en liten del av et lengre cruise) Ekspedisjonscruise (båtturer tur/retur Longyearbyen hele reisen foregår på Svalbard) Dagsturbåter Båttrafikk knyttet til annen virksomhet omtales ikke i denne rapporten. 3.1. Private småbåter Antall private småbåter som besøker Svalbard i løpet av sommersesongen er økende. I 2011 kom det rundt 60 private seilbåter til Svalbard. Båtene varerier i størrelse, men vanligvis er det 4-8 personer om bord. 3.2. Oversjøisk cruisetrafikk Antallet oversjøiske cruiseskip til Svalbard har vært stabilt de senere årene, men antall passasjerer er nesten fordoblet i rapporteringsperioden. 5

på Svalbard Figur 3. Totalt antall passasjerer om bord på oversjøiske cruiseskip, 1997 2011. Kilde; Sysselmannen De oversjøiske cruisebåter har som regel 200 2200 passasjerer om bord og antall steder de går i land på Svalbard er begrenset. Disse cruiseskipene har Svalbard som en liten del av et lengre turopplegg. De fleste skipene oppholder seg 1-2 døgn i Svalbards farvann og foretar vanligvis 1-3 ilandstigninger, hovedsakelig på vestkysten av Spitsbergen, med Magdalenefjorden, Ny-Ålesund og Longyearbyen som de mest besøkte stedene. Fram til og med 2001 manglet det rapporteringer fra noen oversjøiske cruisebåter. I perioden 2002-2011 har så godt som samtlige båter gitt tilbakemeldinger med antall personer om bord og opplysninger om hvor det har vært foretatt ilandstigninger samt antall passasjerer og besetning som har vært på land. Sesongen for den oversjøiske cruisetrafikken strekker seg normalt fra ultimo juni til medio august. Sysselmannen la i 2001 også om sitt registreringssystem. Ekspedisjonscruise i regi av ikke lokaletablerte cruiseoperatører som tidligere har vært registret som oversjøiske cruise, er nå registrert som ekspedisjonscruise. Dette har ført til at tallene i statistikken før og etter 2001 ikke er sammenliknbare. 3.3. Ekspedisjonscruisebåter Ekspedisjonscruisebåtene har et annet ferdselsmønster enn de oversjøiske båtene. Båtenes størrelse varierer fra 5 til 220 passasjerer. De starter og avslutter som regel turene sine i Longyearbyen, hvor utskifting av passasjerer foregår. Sesongen strekker seg normalt fra primo juni til medio september. Turene varierer i lengde, både tidsmessig og i geografisk utstrekning. De fleste båtene har vært på Svalbard flere sesonger, men årlig dukker det opp 1-3 nye båter. Noen seiler kun én sesong på Svalbard. Seilforeninger som har turer for egne medlemmer regnes som turoperatører og inkluderes i denne statistikken. 6

Figur 4. Antall passasjerer om bord. Kilde: Sysselmannen Da ilandstigninger er en viktig del av opplevelsen er det vanlig at passasjerene kan være i land 2-3 ganger daglig i løpet av et cruise. Ekspedisjonscruisetrafikken er økende og i de senere årene har flere nye ilandstigingssteder blitt tatt i bruk. Merk at hvis én passasjer er i land tre ulike steder på samme dag blir det registrert som tre personbesøk. Derfor vil også tallet på antall personer i land være langt høyere enn det totale passasjerantallet om bord på de ulike skipene. Figuren nedenfor viser utviklingen i antall ilandstigningsplasser. e: Sysselmannen Figur 5. Totalt antall besøkte steder på Svalbard i regi av cruise- og dagsturbåter. Kilde: Sysselmannen De forskjellige metodene for rapportering og manglende tall i årene før 2001, gjør at vi heller ikke med sikkerhet kan si noe om antallet i land de ulike stedene før 2001. Fra 2001 har vi imidlertid gode rapporteringer fra operatørene. Antall passasjerer i land de ulike stedene vil kunne variere på grunn av bl.a. drivis, noe som gjør noen områder utilgjengelige for hele, eller deler av, sesongen. 7

For å følge utviklingen i antall personer i land på en del utvalgte steder på Svalbard se vedlegg. 3.4. Dagsturbåter I de senere år har 2-4 båter gått i dagsturtrafikk fra Longyearbyen i sommersesongen, enkelte fra slutten av mai til slutten av september. Dagsturer vil si turer i Isfjorden med ilandstigning i Barentsburg, Pyramiden og unntaksvis noen andre steder. Fra 2004 har Sysselmannen skilt ut denne trafikken i sine statistikker. I tabellen under fremkommer antall personer som har vært med på dagsturer, men tallene fra 2001 til 2003 er basert på estimat. Antall personer på organiserte dagsturer med båt fra Longyearbyen. Figur 6. Totalt antall (mannskap, guider og passasjerer) om bord på dagsturbåtene 2001 2011. Merk; Omlegging i statistikkføring fra 2004 og estimerte tall i perioden 2001 2003 Kilde: Sysselmannen 4. Individuelle tilreisende 4.1. Generelt Personer som reiser ut i felt på Svalbard på egen hånd eller i grupper uten å være del av et opplegg organisert av en innmeldt turoperatør på Svalbard, kalles i denne sammenhengen for individuelle tilreisende. I henhold til Turistforskriften plikter alle besøkende på Svalbard som har planer om å ferdes utenfor forvaltningsområde 10 (sentrale deler av Spitsbergen) å melde seg hos Sysselmannen. Sysselmannen har derfor en viss oversikt over denne formen for ferdsel for de senere år. Den individuelle ferdselen meldes til Sysselmannen ved at det fylles ut et meldeskjema. En gruppe som reiser sammen fyller bare ut ett skjema, men på dette skjemaet fremkommer det hvor mange deltakere det er totalt i gruppen. 8

Fra 1996 er alle innmeldte turopplegg lagt inn i en database på enhetlig vis. Statistikken nedenfor er hentet fra denne databasen. Det tas forbehold om at ikke alle melder fra om sin ferdsel, og at feilføringer i meldeskjemaene og tilbakerapporteringene dessverre forekommer. Antall meldinger og antall personer utenfor forvaltningsområde 10 Figuren viser antall meldinger som er gitt, og hvor mange personer det totalt dreier seg om. Figur 7. Antall meldinger og antall personer som har vært i felt utenfor område 10 og som har levert meldeskjema samt rapporteringskort til Sysselmannen. Kilde: Sysselmannen 4.2. Formål med reisen I meldingen skal man krysse av for hva som er formålet med ferdselen. Som det fremgår av tabellene nedenfor dreier det seg oftest om ferdsel i rekreasjonsøyemed, men ferdsel i forbindelse med vitenskapelige oppdrag utgjør også en betydelig andel. Figur 8. Individuelle reisende formål med reisen Kilde: Sysselmannen 9

Selv om det ikke er gjort en systematisk krysskjøring av dataene når det gjelder oppholdstid og formål med turen, har vi likevel grunnlag for å si at opphold i forbindelse med vitenskapelige oppdrag, ofte er lange sammenlignet med ferdsel i rekreasjonsøyemed. Nesten all ferdsel finner sted i perioden mars august. Det er april som normalt har størst ferdsel om vinteren, mens det er mest ferdsel i juli og august om sommeren. 4.3. Feltdøgn i de ulike forvaltningsområdene Når gruppene er tilbake fra tur, skal de levere et rapporteringskort til Sysselmannen. På kortet skal de ha fylt ut hvor mange døgn de har oppholdt seg i de ulike forvaltningsområdene. Dersom oppholdet har vart mindre enn 12 timer, registreres dette som 0,5 døgn. Man kan ikke, ut fra antall feltdøgn, si noe om antall personer i de ulike forvaltningsområdene. Se foregående avsnitt. Feltdøgn innenfor forvaltningsområde 10 er feltdøgn som følger av meldepliktig ferdsel på tur til og fra meldepliktige områder. Dette gjør at nesten all ferdsel innenfor område 10 ikke blir fanget opp av denne statistikken. 5. Individuelle reisende innenfor Forvaltningsområde 10 En stor gruppe turister som ikke kommer med i statistikken presentert i denne rapporten, er de som kommer til Svalbard og reiser ut i terrenget uten å benytte seg av organiserte turopplegg og holder seg innenfor Forvaltningsområde 10. Innenfor dette forvaltningsområdet er det ikke meldeplikt, og man har derfor ikke oversikt over omfanget. 6. Turer organisert av turoperatører Bedrifter som har meldt, og fått sitt turopplegg behandlet av Sysselmannen, rapporterer månedlig om aktiviteter de har gjennomført. Rapporten er basert på skjema som er utarbeidet av Sysselmannen i samarbeid med reiselivsnæringen. Rapporten fokuserer på hvilken type aktivitet som har funnet sted i hvilke forvaltningsområder, og hvor lenge oppholdet har vart. Alle de lokalt etablerte turoperatørene og de eksterne turoperatørene som har hatt flere års aktivitet på Svalbard, rapporterer sin aktivitet til Svalbard Reiseliv AS, som fører statistikk på vegne av Sysselmannen. Det mangler noen rapporter fra en del mindre operatører som har hatt midlertidig aktivitet på Svalbard. Aktivitetsomfanget deres er imidlertid så lite at det ikke antas å gi store utslag på tallene. Gjesteundersøkelser viser at en svært høy andel av tilreisende til Svalbard (opp mot 90 %) deltar på en eller flere organiserte aktiviteter. Økningen i ferdsel i de ulike områdene følger i hovedtrekk økningen i antall tilreisende til Svalbard. 6.1. Fotturer, ski og brevandring Tabellen under viser antall døgn personer som har deltatt på fot-, bre- eller skiturer i regi av turoperatører, har tilbrakt i de ulike forvaltningsområdene. Fotturer i forvaltningsområde 10 går for det meste i Bjørndalen, over Platåfjellet og på Gruve 7-fjellet, samt som brevandring på Larsbreen og Longyearbreen. En av operatørene som bidro med størstedelen av 10

feltdøgnene med lengre skiturer har gitt seg, dette vises tydelig på grafen. Det tas også forbehold om manglende rapportering. Figur 9. Antall feltdøgn organisert ferdsel fot-, ski- og breturer. Kilde: Svalbard Reiseliv AS 6.2. Hundespann De fleste turene er korte turer eller dagsturer, en mindre andel har overnatting inkludert. Ved lengre turer er man gjerne innom forvaltningsområdene 7 og 8. Med det forbehold om at det mangler rapportering fra en større hundesledebedrift frem til 2001, har det vært en firedobling av antall feltdøgn med hundespann i område 10. I 2003 startet to nye bedrifter med innrapportering av hundespann som organisert ferdsel. To av de største hundesledebedriftene la ned/ trappet kraftig ned aktiviteten i 2010, dette vises tydelig på tallene for 2010 og 2011. Fra 2012 kom det en ny operatør på hundesledemarkedet som forventes å fylle deler av dette hullet. Figur 10. Utvikling i antall feltdøgn med organiserte hundespann 1997 2011 Kilde; Svalbard Reiseliv A/S 11

6.3. Snøscooter Guidede snøscooterturer er en av de mest populære aktivitetene om vinteren. Turene i forvaltningsområde 10 går i hovedsak til Barentsburg og til Tuna-/von Postbreen i Tempelfjorden. Feltdøgnene i forvaltningsområde 8 indikerer turer til østkysten av Spitsbergen, mens feltdøgn i forvaltningsområde 6 og 7 primært synliggjør transport i forbindelse med skiturer og tidligere besøk hos fangstmenn. I 2002 ble det innført nye ferdselsreguleringer og organisert ferdsel med snøscooter utenfor område 8 og 10 krever særskilt tillatelse fra Sysselmannen. Se vedlegg. Antall feltdøgn snøscooter - organisert ferdsel 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1997 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 11. Antall feltdøgn organisert ferdsel snøscooter Kilde; Svalbard Reiseliv A/S Antall feltdøgn med snøscooter hadde en markert økning i 2007 og 2008. Dette må sees i sammenheng med den store variasjonen i sesonglengde årene i mellom. I 2006 var det førefall i midten av april, mens det i 2007 og 2008 ble arrangert scooterturer, på snødekt mark, til begynnelsen av juni. 7. Individuell utleie av snøscooter turer som ikke er organisert av turoperatører I tillegg til organiserte snøscooterturer har det også vært anledning for tilreisende å kjøre snøscooter på egen hånd over hele Svalbard med unntak av vernede områder frem til 2001. Fra sesongen 2002 ble det innført nye reguleringer. Tilreisende på ikke-organiserte turer kan kun kjøre snøscooter innenfor Forvaltningsområde 10. Dersom de er i følge med fastboende eller deltar på turer organisert av turoperatør, kan de imidlertid også kjøre i et begrenset område på østkysten av Spitsbergen. Selv om det i utgangspunktet er anledning til å leie snøscooter og dra ut på egen hånd uten nærmere kunnskap om Svalbard eller snøscooterkjøring, viser det seg at de fleste kjører i følge med fastboende eller andre personer som har kjennskap til Svalbard. I 2004 oppgir over 75 % at de selv har lokalkunnskap eller at de har kjørt i følge med noen som har kjennskap til Svalbard. Tidligere års rapporteringer viser at den individuelle scooterferdselen i stor grad har samme ferdselsmønster som den organiserte trafikken. Fra 2005 er rapporteringen forenklet. 12

Figur 12. Individuell utleie av snøscooter 1997-2011 Kilde: Svalbard Reiseliv AS 2002 og 2003 er tallene estimerte grunnet mangelfull rapportering fra to bedrifter. I 2011 var det 259 scootere til leie på Svalbard. Antall utleiedøgn scooter har fram til 2011 vært relativt stabilt i rapporteringsperioden, til tross for en økning i antall tilreisende til Svalbard. Samtidig har det vært en økning i antall feltdøgn i organisert regi, noe som er i tråd med myndighetenes og reiselivets ønsker for ferdsel på Svalbard. 8. Annen reiselivsstatistikk 8.1. Passasjerer, Svalbard lufthavn Tallene viser antall personer som har kommet og reist over Svalbard lufthavn (til og fra Svalbard). Tallene inkluderer all trafikk og skiller ikke på om det er fastboende eller besøkende eller formålet med oppholdet på Svalbard. Figur 13. Antall passasjerer Longyearbyen lufthavn uten lokal trafikk til Svea og Ny-Ålesund Kilde: AVINOR 13

Luftfart internt på øygruppen vises ikke i denne rapporten. Noen få turister reiser med fly til og fra Ny-Ålesund og Sveagruva. Ut over dette er det ikke fly- og helikoptertrafikk internt på Svalbard som er direkte turistrelatert. Imidlertid foretas det en del flyving i forbindelse med offisielle besøk fra politikere og forvaltere. Det er også foretatt en begrenset flyving i forbindelse med filmopptak. Øvrig flyving på Svalbard gjelder transport av arbeidere til og fra Svea og Ny-Ålesund, forskning, oppsyn, redning (SAR) og SAR-trening. 8.2. Besøk, Svalbard Museum Svalbard Museum er den mest besøkte attraksjonen i Longyearbyen. Museet besøkes både av fastboende og deres gjester, individuelle turister, grupper og cruiseturister. Den store økningen i antall gjester fra 2005 til 2006 kan komme av at museet fikk en betraktelig større utstilling og en mer sentral beliggenhet i forhold til blant annet cruisebåtpassasjerene sommerstid. Figur 14. Antall besøkende Svalbard Museum; Kilde: Svalbard Museum 8.3. Besøk Galleri Svalbard Siden Galleri Svalbard åpnet i 1995 har det vært en fordobling i antall besøkende, selv om det har vært en liten nedgang de senere årene. Figur 15. Antall besøkende på Galleri Svalbard Kilde: Galleri Svalbard 14

9. Overnattingskapasitet Figuren nedenfor viser utviklingen i overnattingskapasiteten i Longyearbyen i perioden 1995 til 2010. I tillegg finnes det et begrenset tilbud om overnatting på Kapp Linné (kun sesong), i Barentsburg og i Ny-Ålesund. Tallene for 2011 mangler grunnet manglende rapportering. Antall gjestesenger og gjesterom Longyearbyen 900 800 700 600 500 400 Gjestesenger Gjesterom 300 200 100 0 1995 1997 1999 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 16. Overnattingskapasitet i Longyearbyen Kilde: Svalbard Reiseliv AS 10. Besøkende til fastboende I tillegg til tilreisende turister til Svalbard som bor på overnattingsstedene, om bord på båter eller ute i felt, er det også en stor gruppe besøkende til fastboende i løpet av ett år. Det er ikke gjort beregninger som viser hvor stort omfanget er. Likevel er det grunn til å anta at det er et betydelig antall. Svalbard anses som et spennende reisemål. Mange av de fastboende er her kun for en begrenset periode, og det er ikke uvanlig at venner og familie på fastlandet benytter sjansen til å besøke Svalbard i løpet av en slik periode. Også besøkende til fastboende vil til en viss grad inngå i ferdselsstatistikken ovenfor, da noen vil har deltatt på organiserte turopplegg, men spesielt i forbindelse med individuell snøscooterutleie. De lyse vintermånedene er høysesong for besøk til fastboende, og den mest populære aktiviteten er turer med snøscooter. Siden de færreste fastboende har flere enn en snøscooter, er det ikke uvanlig at besøkende til fastboende leier scooter. 15

Vedlegg Tabell 1. Antall tilreisende til Longyearbyen i forbindelse med kurs/ konferanse eller ferie/ fritid 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Ferie/fritid og kurs/konferanse 22 900 22 500 24 300 19 900 24900 27952 32140 33199 34747 35885 Øvrige (estimat) 4 400 3 600 3 400 4 000 2000 3200 3000 3000 3000 3000 Totalt 27 300 26 100 27 700 23 900 26900 31152 35140 36199 37747 38885 Tabell 2. Gjestedøgnstatistikk 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall gjestedøgn 76 154 71 049 76 570 83 049 86 097 88951 82307 82831 85785 Tabell 3. Antall oversjøiske cruiseskip, antall seilinger, antall passasjerer, besetning og totalt om bord. Antall skip Antall seilinger Antall passasjerer Antall besetning Totalt om bord 1997 24 15437 9057 24494 1998 21 17463 9505 26968 1999 31 17763 8150 25913 2000 29 16404 8964 25368 2001 25 20069 9922 29991 2002 22 33 16892 8771 25663 2003 28 43 19736 10238 29974 2004 28 45 21206 11384 32590 2005 34 50 29224 15460 44684 2006 29 41 28787 14598 43385 2007 30 51 32781 16439 49220 2008 28 49 28697 13452 42149 2009 24 37 29813 14169 43982 2010 25 37 26528 12759 39287 2011 21 28 24187 12081 36268 16

Tabell 4. Antall båter, passasjerer og besetning totalt på ekspedisjonscruiseskip på Svalbard. Antall båter Passasjerer Besetning Totalt 2001 14 3417 5100 2002 14 5025 7500 2003 16 4900 7300 2004 17 4947 2686 7633 2005 18 5536 3213 8749 2006 20 6121 3034 9155 2007 22 7475 4069 11544 2008 24 10040 5464 15504 2009 19 8459 5839 14298 2010 23 8920 5262 14182 2011 20 9706 4585 14291 Merk; Tall 2001-2003 er estimerte tall. Omlegging av rutiner fra og med 2004. Tall før og etter 2004 er derfor ikke direkte sammenliknbare. Tabell 5. Antall personer om bord på dagsturbåter i Isfjorden 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Passasjerer 5015 5015 3315 6712 6898 7416 7029 8234 8952 8100 9713 Mannskap 1077 1391 1261 1113 1040 1420 1170 1355 TOTALT 5900 5900 3900 7789 8289 8677 8142 9274 10372 9270 11068 Tabell 6. Antall besøkte steder med turistbåter på Svalbard med antall ilandstigninger 1999 2001 2003 2004 2006 2008 2009 2010 2011 Antall besøk 36413 70067 71890 77866 99107 97704 101938 98232 86020 Antall ilandstigningsplasser 111 139 163 164 164 160 163 166 177 Merk; Besøkene regnes slik at om èn person går i land tre ulike steder, regnes dette som tre besøk av samme person. Må ikke forveksles med antall turister til Svalbard. 17

Tabell 8. Antall meldinger og personer utenfor forvaltningsområde 10 Meldinger/ grupper Personer 1997 120 473 1998 105 451 1999 138 747 2000 108 450 2001 124 648 2002 117 473 2003 112 473 2004 135 581 2005 96 387 2006 108 424 2007 143 699 2008 135 634 2009 140 494 2010 147 576 2011 143 683 Tabell 9. Individuelle utenfor område 10, formål med reisen 1997 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Rekreasjon 320 518 375 379 276 428 253 316 406 368 292 425 483 Vitenskapelig 125 191 221 75 141 114 118 104 274 163 185 109 200 Næring 6 17 19 36 30 2 1 7 88 5 18 - Annet 19 21 4 5 15 9 16 3 12 15 10 22 - Totalt 470 747 619 459 468 581 389 424 699 634 492 574 683 Tabell 10. Antall feltdøgn organisert ferdsel, fot-,ski- og breturer 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 65 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 68 36 0 4 0 161 189 165 112 31 36 42 0 30 0 0 5 855 122 882 556 680 342 678 525 98 546 3 55 6 675 367 787 605 1134 712 1268 926 852 720 434 338 7 160 70,5 25 203 0 173,5 160 209 202 118 186 114 8 64 0 114 120 241 296 276 472 75 25 108 0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 1462 1909 2862 3535 3812 3768 2829 4008 4270 4089 3346 1093,5 Totalt 3216 2630 4859 5184 5978 5322 5246 6182 5497 5010 4116 1600,5 18

Tabell 11. Antall feltdøgn organisert ferdsel, snøscooter. Fordelt på område og år. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 0 33 0 58 13 35 11,5 12 0 0 0 7 33,5 19 67 38 62 37 36 30 16 93 0 8 393 350,5 328,5 215 378,5 211 769 1060 301 98 71,5 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 3937 2603 3267 3269,5 3050 3133,5 4346 4575 3123 2815 3614 Totalt 4363 3005 3662,5 3580,5 3503,5 3416,5 5162,5 5677 3440 3006 3685 Tabell 12. Individuell utleie av snøscootere på Svalbard 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utleiedøgn skuter 2 351 2 964 3079 3400 3 121 2428 2730 2750 4122 2524 2884 3397 Tabell 13. Passasjerer Longyearbyen Lufthavn unntatt flyvninger til Svea og Ny-Ålesund 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall passasjerer 86 267 86 354 93 100 95 231 103 936 104 603 113273 108684 108326 106350 Tabell 14. Antall besøk på Svalbard museum. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall besøkende 17 115 14 525 16 024 15 931 18 043 2375 7 2728 5 2934 4 2673 4 2751 1 2677 6 Tabell 15. Antall besøk på Galleri Svalbard 1997 1999 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall besøkende 6716 7654 9 022 8 022 10 376 9 833 9638 8918 8667 9289 9203 9900 Tabell 16. Overnattingskapasitet i Longyearbyen 1995 1997 1999 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gjestesenger 362 367 424 630 642 720 715 711 711 773 745 762 Gjesterom 236 209 226 330 339 347 343 346 346 359 354 349 Ca 850 19