Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg

Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad Buvika/ Ilhaugen Orkanger/ Fannrem Trondheim Støren Malvik Hommelvik Klæbu Melhus Befolkningen proposjonal med arealet. 168 000 S v e r i g e Oppdal Røros 7 200 1 900 Kilde:SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

Polysentrisk byutvikling Et tradisjonelt syn på systemer av tettsteder er å betrakte dem som et funksjonelt hierarki, der hvert tettsted har sin egen funksjonalitet -> funksjonalitet og utvikling i stor grad styrt av egne drivkrefter -> innebærer konkurranse mellom byer på omtrent samme nivå Synet utfordres/nyanseres av en ide om polysentrisk byutvikling: - er ikke det motsatte av by-hierarkiet nevnt over, men framhever at hierarkiet i større grad fungerer innenfor en videre ramme - Representerer et planleggingsgrep: - for å unngå ukontrollert høy vekst i metropolregionene - for å dra nytte av regionale variasjoner og spesialisering i konkurranseøyemed - for å styrke samhandling og partnerskap mellom byer på samme nivå i by-hierarkiet - for å fremme regionalt samarbeid mellom byer på ulike nivå

Bakgrunn I følge utlysningen lage «en utredning» som beskriver (I) fordelingen av befolkning, arbeidsplasser, servicetilbud og offentlig tjenester i regionene i fylket (II) hvor arbeidstakerne og brukerne av tjenestene kommer fra (III) hvilken rolle de regionale tyngdepunktene (regionsentrene) har for mobilitet, tilgjengelighet og tilhørighet Det skal legges vekt på særlige forutsetninger som er knyttet til infrastruktur og innslag av kompetansearbeidsplasser. Utredningen skal ha særlig fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens funksjon og rolle på ulike områder skal likevel komme tydelig fram. Utredningen skal gi et relevant faktagrunnlag for arbeidet med å utforme regionale strategier og regional politikk for utvikling og styrking av fungerende bo- og arbeidsmarkeder i Sør-Trøndelag.

Kristiandsund Bo/arbeidsmarkedsregioner. 2013 Norskehavet Hitra/Frøya Flatanger Osen Åfjord/Roan Ørland Steinkjer Namsos Levanger/ Verdal Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Meråker Tydal Røros S v e r i g e Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB, Kartgrunnlag: Statens kartverk

Beskrivelse av kommuner enkeltvis og av BA-regioner: Befolkningsstruktur og endringer Aldersstrukturer. Potensialet for vekst ved å se på størrelsen for de årskullene som potensielt gir flere barn og økt sysselsetting: «Yngrebølgen» i tiårsperspektiv. - «Eldrebølgen» i tiårsperspektiv. Flytting. Flyttebalanser, flytting over livsløp og hvor folk flytter Bomotiver og tilhørighet. Hva får folk til å flytte inn og bli boende? Pendling. Hvor pendler folk fra og til? Utviklingstrekk og endringsmål. Sysselsetting og næringsstruktur Regional spesialisering og omstillingsevne Nedleggelser og etableringer av bedrifter Bedriftsflyttinger Kompetansearbeidsplasser også etter offentlig og privat sektor. Tilgang på ulike former for tjenester Handelsstruktur, i form av dekningsgrader og detaljhandelsomsetning Lokalisering av offentlige institusjoner

2,50 2,00 Relativ endring i størrelsen på alderstrinn gjennom to perioder, 1990-2010 og 2000-2010. Hele landet 1990-2000 Hele landet 1,50 2000-2010 Hele landet 1,00 0,50 0,00 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Alder

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23. Aldersindekser per 1.1. 2013. Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år + Snillfjord 28 21 53 58 121 174 138 Åfjord 27 25 62 51 139 163 165 M.Gauldal 27 33 92 86 114 132 118 Melhus 27 56 105 93 99 95 79 Ørland 26 19 86 75 120 129 101 Klæbu 25 70 115 97 89 58 45 Malvik 25 53 120 99 90 70 58 Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80 Landet 22 49 100 100 100 100 100

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23. Aldersindekser per 1.1. 2013. Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år + Skaun 21 65 130 98 90 82 84 Roan 17 50 61 56 162 150 205 Frøya 16 18 97 95 97 140 122 Røros 15 49 74 96 132 141 128 Oppdal 15 50 90 76 120 128 110 Meldal 12 44 87 69 117 148 187 Hemne 11 38 89 73 131 129 110 Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80 Landet 22 49 100 100 100 100 100

Yngrebølge, eldrebølge, utsikt 2013-23. Aldersindekser per 1.1. 2013. Yngrebølge % Eldrebølge % Fra aldersstrukturen (indekser: landet = 100) 0-5 år 26-35 år 66-75 år 76-85 år 86 år + Hitra 10 40 74 96 123 126 111 Rissa 9 39 87 76 117 121 145 Orkdal 8 60 104 91 106 113 97 Holtålen 6 23 74 65 171 142 163 Rennebu 5 56 67 53 144 152 167 Agdenes 4 21 71 67 128 182 199 Bjugn 3 40 103 70 140 131 120 Tr.heim 49 55 103 122 86 83 80 Landet 22 49 100 100 100 100 100

Flytting og flyttebalanser Flyttegevinster og flyttetap i perioden 2002-2012. Fra aldersgruppen 16-25 år i 2002 var blitt 26-35 i 2012.

Flytting og flyttebalanser Vinst og tap gjennom livsfaser: fem tiårskull vinst «fra 10 til 20 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal, vinst «fra 20 til 30 år»: Trondheim, Hitra, Frøya, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik vinst «fra 30 til 40 år»: Alle unntatt Trondheim (pga videreflytting), Ørland, Osen, Holtålen vinst «fra 40 til 50 år»: Alle unntatt Trondheim, Hemne, Ørland, Roan, Klæbu, Malvik (videreflytting også fra Trondheims omland) vinst «fra 50 til 60 år»: Snillfjord, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Rennebu, Orkdal, Holtålen, Selbu

Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Butikker, forretninger Offentlige tjenester Steds- og miljømotiver bofaste tilbakeflyttere internflyttere tilflyttere God kommunikasjon og korte avstander Raskt reise til arbeid Kort avstand til venner/slekt Fysiske forhold ved nærmiljøet Fornøyd med bebyggelse / strøk Stedstilhørighet og stedsidentitet Barnevennlighet (lekepl) Sosiale forhold ved nærmiljøet Sosial kontroll God kontakt nabo / venner Eiendom i slekt / familie Erfaringer, opplevelser el Kulturtilbud, kafeer Gode kollektivtilbud Frisk luft, sol, lys, utsikt Lett å bli akseptert Liker stedstype og natur Tilgang til friluftsliv Vekt på nærhet til stor by Lite støy, lav forurensing Trafikksikkert, lite kriminalitet Identitet - sted fylke, landsdel Kunne dyrke særinteresser Godt klima

Pendling

Næringsfordeling, kommuner. 2013 1718 1665 1664 1663 1662 1657 1653 1648 1644 1640 1638 1636 1635 1634 1633 1632 1630 1627 1624 1622 1621 1620 1617 1613 1612 1601 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Handel Reiseliv og transport For.tjenesteyting Forvaltning og undervisning Helse og sosial Andre tjenester Andre næringer

Næringsdynamikk vekst og nedgang 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim Vekstnæringer Nedgangsnæringer 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0

Bedriftsflyttinger Netto flyttebalanse av bedrifter. 2002-2012 14 eller flere 8 til 13 3 til 7-2 til 2-8 til -3-13 til -9-14 eller lavere Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

Kompetansearbeidsplasser 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 1665 Tydal 1664 Selbu 1663 Malvik 1662 Klæbu 1657 Skaun 1653 Melhus 1648 Midtre Gauldal 1644 Holtålen 1640 Røros 1638 Orkdal 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 1633 Osen 1632 Roan 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1622 Agdenes 1621 Ørland 1620 Frøya 1617 Hitra 1613 Snillfjord 1612 Hemne 1601 Trondheim 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 1000 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavkompetanse Medium-høy kompetanse Medium-lav kompetanse Høykompetanse

Offentlige arbeidsplasser Statlig Fylkeskommunal Kommunal Privat Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy 1601 Trondheim 8 580 12 122 29 1 690 10 848 5 041 57 574 16 301 1612 Hemne 0 15 0 49 296 196 1 295 78 1613 Snillfjord 0 3 0 0 89 56 243 11 1617 Hitra 0 17 0 36 371 210 1 551 64 1620 Frøya 1 28 0 50 356 206 1 536 81 1621 Ørland 10 51 0 0 383 159 1 338 44 1622 Agdenes 0 3 0 0 183 84 411 26 1624 Rissa 24 51 0 45 496 290 2 008 97 1627 Bjugn 0 17 0 97 452 228 726 26 1630 Åfjord 0 16 0 42 262 195 972 65 1632 Roan 0 7 0 0 102 73 282 7 1633 Osen 0 5 0 0 97 69 164 15 1634 Oppdal 19 34 0 63 543 262 2 117 130 1635 Rennebu 0 10 0 0 295 160 731 44 1636 Meldal 19 13 0 76 388 162 669 49 1638 Orkdal 550 125 0 101 776 372 3 408 338 1640 Røros 111 64 0 80 557 256 2 047 142 1644 Holtålen 39 12 0 0 197 107 325 9 1648 Midtre Gauldal 23 62 0 68 539 277 2 039 62 1653 Melhus 70 61 0 101 1 223 557 2 417 402 1657 Skaun 0 15 0 0 517 205 560 64 1662 Klæbu 0 18 0 0 421 198 575 49 1663 Malvik 40 31 0 90 632 505 2 041 95 1664 Selbu 0 16 0 39 359 229 948 147 1665 Tydal 0 2 0 0 107 80 217 10 1718 Leksvik 0 14 0 29 308 190 716 129

Kristiandsund Tjenester 100 ulike tjenester. En tjeneste regnes som tilgjengelig for kommunens innbyggere hvis det finnes en bedrift som tilbyr tjenesten lokalisert i kommunen Rauma Smøla Molde Hitra/Frøya Aure Sunndal Dovre Hemne Surnadal Ørland Orkdal Oppdal/ Rennebu Flatanger Osen Åfjord/Roan Trondheim Tynset Steinkjer Levanger/ Verdal Tydal Røros Namsos Meråker S v e r i g e Antall tjenester tilgjengelig BA-regioner. 2013 93 eller flere 80 til 92 67 til 79 54 til 66 40 til 53 Under 40 Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall tjenester tilgjengelig i hver kommune. 2013. 93 eller flere 80 til 92 67 til 79 54 til 66 40 til 53 Under 40 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Tjenester Antall forretningsmessige tjenester inkl finans/eiendom i hver kommune. 2013. 19-20 17-18 15-16 13-14 11-12 9-10 8 eller færre Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall helse- og sosialtjenester i hver kommune. 2013. 20-21 18-19 16-17 14-15 12-13 10-11 9 eller færre

Handel Dekningsgrader

Kristiandsund Offentlige institusjoner Indeks for tilgang på off. institusjoner. 2013. Over 78 65 til 78 51 til 64 37 til 50 23 til 36 9 til 22 Under 9 Kilde: NIBR/Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Flatanger Osen Namsos Åfjord/Roan Steinkjer Hitra/Frøya Ørland Levanger/ Verdal Tilgang på off. institusjoner. Vektet indeks.ba-region. 2013 Rauma Smøla Molde Aure Sunndal Hemne Surnadal Orkdal Oppdal/ Rennebu Trondheim Tydal Røros Meråker S v e r i g e Over 78 65 til 78 51 til 64 37 til 50 23 til 36 9 til 22 Under 9 Dovre Tynset Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

Oppsummering

Oppsummering

Oppsummering Orkdal. Orkanger fungerer allerede som regionalt tyngdepunkt for sitt omland, med de fleste ting på plass. Dette er den største befolkningskonsentrasjonen utenom Trondheimsregionen, og regionen har også et omland med potensial for befolkningsvekst. Regionen ligger også strategisk til mellom Trondheim og kystområdene med størst potensial for utvikling som regionale tyngdepunkt (Hitra/Frøya og Ørland/Bjugn). En utfordring er kort avstand til Trondheim som gir potensialet for direktependling til Trondheim. Samtidig er liten avstand til Trondheimsregionen også en mulighet for Orkdal ved at regionen kan «konkurrere» om pendlere. Hitra/Frøya. Den regionen som ved siden av Orkdal scorer best på det meste. Solid næringsliv (men noe svak struktur når det gjelder vekstnæringer) og gode befolkningsindikatorer. Hovedutfordringen er en relativt liten befolkning som er fordelt på flere tettsteder, lav (men økende) integrasjon med nabokommunene og en utvikling som i de senere årene er basert på innvandring. I tillegg kan den tydelige næringsspesialiseringen innebære en viss sårbarhet for eksterne «sjokk» Ørland/Bjugn. Per i dag midt på treet med hensyn til indikatorer, men vil bli tilført store ressurser med nasjonal kampflybase. Befolkningen er spredd i flere små tettsteder, men der avstanden mellom tettstedene er så små at dette i praksis er én funksjonell bosetning. Per i dag er næringslivet relativt svakt, med litt for mye nedgansgangsnæringer og litt for lite kompetansenæringer. Utfordringen vil derfor være å skape ringvirkninger for lokalt næringsliv utover den direkte sysselsettingseffekten kampflybasen vil få. I tillegg er det to regioner med et mer begrenset potensial: Oppdal. Spesielt selvstendig i forhold til Trondheimsregionen. Hovedutfordringen er lite ressurser og tynt befolkningsgrunnlag i eget omland og dermed begrenset mulighet for videre vekst. Røros. Har hatt gode indikatorer opp til nå, men opplever stagnasjon og lite framtidsrettet næringsliv. Har samme utfordring som Oppdal med tynt befolket omland med lite potensiale for vekst.

Takk for oppmerksomheten