Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 25.02.2013 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter som tidligere. Gruppemøter fra kl 1500. Bevertning kl 1600. Møtet starter 1630. Framlagte saker er godkjent av rådmann/. Sign. Støren, den 150213 Bjørn Enge Side1
Side2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 8/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 4/13 Temamøte : Salg/avhending av kommunal eiendom. 2012/3051 PS 9/13 Saker til behandling Bioligfinansiering : Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling for år2013. 2012/4253 PS 10/13 Pleie- og omsorgsplan - revisjon 2012 2012/3302 PS 11/13 Søknad om permisjon fra folkevalgte verv - Stine Skårvold 2013/384 PS 12/13 Godkjenning av barnehager i Midtre Gauldal kommune 2013/343 PS 13/13 Kommunale gebyrer og avgifter 2013/344 PS 14/13 Mulige andre saker. Endring i reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune 2012/368 Side3
Sakertilbehandling Side4
PS8/13Referatsaker Side5
TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM a. Innledning Det er nødvendig å utarbeide retningslinjer og rutiner for salg/avhendig av kommunal eiendom. Notatet omhandler etiske forhold, utkast til retningslinjer og rutiner ift salg av kommunal eiendom. Videre er omtales problemstillingen omkring salg av areal i Moøya. Hensikten med notatet og temamøtet er å drøfte omtalte forhold og gi innspill i den videre behandling av saken. Målsetting er å fremme sak i kommunestyret innen 1 juni. b. Generelt om kjøp/salg av eiendom Kommuneloven sier ikke noe konkret om hvordan kjøp og salg av eiendommer skal skje i kommunene, men KS har listet noen oppmerksomhetsforhold omkring åpenhet og forholdet til kommunalt ansatte. Kommunesektorens etikkutvalg sier: 1. Åpenhet Når kommunen skal selge en eiendom, bør hovedregelen være at den annonseres for salg i full åpenhet. Dersom andre hensyn enn pris kan bli vektlagt ved salget, bør dette komme fram i annonseteksten. Dersom en kommunal eiendom som et unntak gis bort eller inngår i et makebytte må det etter offentlig diskusjon foreligge et politisk vedtak om dette som legges til grunn. 2. Kommunalt ansatte Ansatte må som en generell regel likebehandles med andre interessenter, og ha lov til å by på kommunal eiendom som legges ut for salg, altså skal de heller ikke gis fordeler. Dersom kommunen mener det er nødvendig at kommunalt ansatte av særskilte hensyn bør tilgodeses i enkeltsaker, må det begrunnes offentlig gjennom et politisk vedtak, f.eks for å rekruttere/beholde fagpersoner. Lov om offentlige anskaffelser er heller ikke helt klar ift punktet om salg av kommunal eiendom, men denne lovens intensjon er at det skal være alminnelig konkurranse om aktuelle kontrakter. Kommunene bør derfor som et minimum foreta takst av arealets verdi av uavhengig megler som et utgangspunkt for prisfastsettelse. Side6
Slutning: Kommunens saksbehandling ift salg av eiendom skal være åpen og gjennomsiktig. Unntak fra normalprosedyre /vedtatte retningslinjer skal være forankret i politiske vedtak. b. Salg av areal i området Moøya. Kommunestyret vedtok i k- sak 09/10,- Områderegulering Moøya fra industri til forretning igangsetting av reguleringsarbeider, følgende: Med utgangspunkt i ovenstående og iht PBL 28 vedtar kommunestyret å igangsette arbeid med revisjon av reguleringsplan for Moøya og Presteigen foretningsområde, Støren. Med utgangspunkt i saksfremlegget og vedtak i saken så forstår rådmannen det slik at areal ikke skal selges i Moøya før en helhetlig plan for området er utarbeidet. Planen skal sees i sammenheng med Sentrumsutvikling Støren og Sentrumsplan Støren og det vil ta tid før planen er ferdig. Dette medfører at personer/bedrifter som henvender seg til kommunen med formål om kjøp av areal i dette området for å etablere forretning/industrivirksomhet ikke kan påregne avgjørelse på henvendelsen før tidligst høst 13/sommer 14. Dette kan resultere i at virksomheten blir etablert utenfor kommunen, og kommunen går glipp av inntekts/vekstpotensiale. Slutning Kommunen risikerer i en periode å gå glipp av næringsetableringer i området Moøya som kan bidra til vekst og utvikling. Dette forholdet må veies opp mot ulempen av å kunne få et areal med et uensartet/rotete virksomhetsbilde (industri og forretning om innannen ) Spørsmål: Bør/skal kommunen realitetsbehandle forespørsler om kjøp av arealer i området Moøya før kommunestyret har vedtatt sentrumsplan og sentrumsutvikling Støren? (Se og pkt 5 i notatet) c. Salg av areal til boligformål. Inngåelse av en opsjonsavtale uten forutgående utlysning vil ikke være i direkte strid med Lov om offentlige anskaffelser, men fremgangsmåten er i et gråsonefelt ift prinsippet om full åpenhet ift salg. Slutning: Verken Kommunelov eller Lov om offentlige anskaffelser vil brytes om opsjonsavtale på bestemte vilkår inngås, men vedtak må fattes av kompetent politisk organ med grunngiving. Kommunale retningslinjer kan/bør omfatte bl.a følgende punkter: A. Retningslinjer Side7
1. Det innhentes takst på kommunale eiendommer som vurderes avhendet/solgt. Unntatt er de objekter hvor salgsverdi ikke antas å overstige kr. 100.000,-. 2. Begrunnelse for salg må framgå av saksdokumentene. 3. Alle opplysninger som er relevante for salg av fast eiendom må kunngjøres i salgsdokumentene. 4. Arkivverdig materiale må oppbevares i et fullstendig arkiv i tråd med arkivlovens bestemmelser. 5. Eventuelle betingelser om fremtidig bruk, og konsekvenser av mislighold må framgå av kontrakt med kjøper. 6. Det fattes vedtak i kommunestyret/formannskapet eller rådmann om avhending/salg av fast eiendom etter budrunde og iht vedtatt delegasjonsreglement. 7. Oppdraget tildeles kommunens megler skriftlig i de tilfeller man her har megler. 8. Det utarbeides salgsprospekt. 9. Budrunde igangsettes av megler eller Midtre Gauldal kommune. 10. Når markedet synes uttømt, fastsettes endelig budfrist før det ferdigstilles sak for politisk behandling. 11. Saken behandles iht vedtatt delegasjonsreglement. Budskjema skal følge saken. 12. I de tilfeller megler benyttes, tillegges megler ansvar for å ta med evt. vilkår som framsettes ved salg, i kjøpekontrakt/skjøte. 13. Ved positivt vedtak om salg gjennomføres praktiske/formelle forhold som oppmåling, skjøte m.m.. 14. Faktura sendes kjøper fra selger. 15. Skjøte oversendes kjøper når kjøpesummen er innbetalt til Midtre Gauldal kommune eller det er stilt tilfredsstillende garanti for kjøpesummen. Side8
16. Kjøper besørger tinglysning av skjøte. 17. Administrasjonen skal følge opp oppsigelse av forsikring og avgifter etter at overdragelse er utført. 18. Direkte salg kan foretas når det åpenbart vil være i kommunens interesse å gjøre dette, men vedtak skal alltid fattes i formannskap eller kommunestyret avhengig av verdi. Spørsmål: Er listede retningslinjer dekkende ift salg/avhending av kommunal eiendom? B. Rutiner for behandling av søknader. 1. Generelt Forespørsler skal vurderes og behandles etter disse retningslinjer. Forespørsler om kjøp av kommunal grunn er ikke gjenstand for klagerett. Avvik fra disse retningslinjene skal behandles av formannskapet. 2 Generelt om prisfastsettelse. 2.1 Tilleggsareal : Prisen fastsettes slik: Råtomteverdi + 0.5 andel av kommunalteknisk opparbeidelse + omkostninger = Salgssum Råtomteprisen justeres ved hvert årsskifte. (Iht til ) Gjelder ikke areal til industriformål/næringsformål. 2.2 Ubebygde enkelttomter samt tilleggsareal til industriformål og næringsformål: a) Regulerte tomter Prisen fastsettes slik: Råtomteverdi + Kommunalteknisk opparbeidelse + Fortjeneste (fastsettes ved markedsmessig skjønn) = Salgssum b) Uregulerte tomter Etter takst og budrunde. 2.3 Annet ubebygd areal: Etter takst og budrunde. Side9
2.4 Bebygd eiendom: Etter takst og budrunde. 2.5 Festet grunn: Følger i utgangspunktet lov om tomtefeste. Dersom festeavtalen ikke omfattes av innløsningsrett etter tomtefesteloven skal takst legges til grunn. 2.6 Opsjonsavtaler Prisen fastsettes slik: Behandlingsgebyr + 5 % av arealets skjønnsmessige omsetningsverdi = Pris 3 Kontraktsforhold. 3.1 Opsjonsavtaler Opsjonsavtaler er i utgangspunktet kun aktuelle for forhold som nevnt under kap. 4.3 3.2 Utbyggingsavtaler Dersom det inngås utbyggingsavtaler for et avgrenset område skal kostnadsforedeling/ refusjonskrav ovenfor kommunen vedr. friområder, veggrunn og grunn for ledningstraseer fastsettes i avtalen og legges til grunn for kjøpesum. Utfyllende føringer vil bli gitt ved rullering av kommunedelplan for Støren og andre reguleringsplaner. 3.3 Kjøpekontrakt Eventuelle betingelser om framtidig bruk, og konsekvenser av mislighold skal fremgå av kontrakten. Kjøper skal dekke alle utgifter knyttet til salg så som, takst, gebyrer knyttet til behandling av søknad om deling, oppmåling og tinglysning. Kjøpekontrakten skal godkjennes av formannskapet dersom ervervet er i vesentlig strid med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan. Kjøpekontrakt skal inneholde en gjenkjøpsrett for kommunen. Gjenkjøpsretten kan gjøres gjeldende ved følgende situasjoner: a) Dersom tomt ikke bebygges innen 2 år eller omsettes innenfor 2 års perioden. b) Dersom eventuelt forslag til reguleringsplan ikke er fremmet og godkjent for 1. gangs behandling innen 1 år. c) Dersom omsøkt omregulering ikke kan godkjennes. 4 Arealkategorier 4.1 Mindre tilleggsareal a) Formålet med erverv er i tråd med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan: - Kan vedtas solgt iht delegasjonsreglementet. Side10
b) Formålet med erverv er i strid med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan: - Slike søknader skal normalt ikke imøtekommes av administrasjonen. Unntak kan gjøres dersom omsøkte areal har en klart uheldig/lite hensiktsmessig arrondering/utforming. c) Omsøkte erverv omfatter kommunal eiendom hvor det finnes kommunaltekniske installasjoner i grunnen: - Slike søknader skal normalt ikke imøtekommes av administrasjonen. - Kommunaltekniske ledningstrasseer skal, dersom det ligger til rette for det, ha en sikringssone på minimum 4 meter fra ytterste ledning. 4.2 Regulerte tomter a) Formål med erverv er i tråd med gjeldende reguleringsplan: - Kjøp og salg for realisering av vedtatt reguleringsplan foretas administrativt. - Dersom det er flere interessenter til samme areal, avgjøres saken ved loddtrekning b) Formål med erverv er i strid med gjeldende reguleringsplan: - Slike søknader skal ikke imøtekommes av administrasjonen. Dersom søker særskilt ber om politisk behandling, skal følgende legges til grunn: - Søker må rette en forespørsel til planutvalget (NPM) om mulighet for omregulering av området - Dersom planutvalget er positive utarbeides forslag til kontrakt som skal godkjennes av formannskapet. - Dersom planutvalget er negative oversendes saken formannskapet for endelig avgjørelse. 4.3 Større arealer regulert gjennom kommuneplan, herunder delplan a) Byggeområder i kommuneplanens arealdel kan, dersom kommunen selv ikke skal regulere området, lyses ut for salg med bakgrunn i markedsverdi fastsatt gjennom takst. b) LNF områder eller andre områder som trenger nærmere planmessig avklaring kan i utgangspunktet ikke selges. Dersom erverver ønsker å sikre rettighet til området før det er foretatt endring av kommuneplan, kan det inngås opsjonsavtale på følgende vilkår (ikke uttømmende): - Tidsbegrenset til arealdelen er rullert. - Erverver skal stå ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplan - Innehaver av opsjonsavtalen gis førsterett til å erverve arealet til markedsverdi fastsatt gjennom takst. Kontrakt ihht. kap. 3 må være inngått innen 1 år etter at takst foreligger. 4.4 Bebygd eiendom Bebygde tomter kan etter vedtak i formannskapet, selges til markedspris etter takst og salgsprospekt. Spørsmål: Er listede rutiner dekkende ift salg/avhanding av kommunal eiendom? Side11
5. Tanker omkring salg av areal i området Moøya Med utgangspunkt i foreslåtte rutiner kan følgende utledes ift Moøya. Kommunen kan velge å behandle enkeltsøknader om etablering av virksomhet, men det må være politisk behandling på hver enkelt søknad. Jfr pkt 4.1 og 4.2 arealkategorier. I hver søknad vurderes bl.a hvordan etableringen vil påvirke estetikken og andre forhold i området. Side12
Sakertilbehandling Side13
Sakertilbehandling Side14
Saksframlegg Arkivnr. 251 Saksnr. 2012/4253-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 16/13 25.02.2013 Kommunestyret 9/13 25.02.2013 Saksbehandler: Per Ingar Almås Boligfinansiering : Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling for år2013. Dokumenter i saken: 1 I Invitasjon til å søke om startlån og tilskudd - til videretildeling for 2013/Årsrapportering på bruk av starlån og tilskudd 2012 2 U Søknad om startlån i Husbanken og videreformidling av boligtilskudd år 2013. 3 S Boligfinansiering : Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling for år2013. Husbanken Region Midt-Norge Husbanken Saksopplysninger Husbanken har i brev til kommuner i region Midt-Norge av 21.12.12 invitert til å søke om midler til startlån og boligtilskudd for videre fordeling til søkere med finansieringsbehov knyttet til boligformål i kommunen. Søknadsfristen:5.febr. 2013. Det er adgang til å søke om flg.: Startlån låneordning for de som skal bygge, kjøpe eller utbedre egen bolig samt refinansiere tyngende privatlån til boligformål. Boligtilskudd til etablering / tilpassing tilskuddsordning for etablering av vankeligstilte på boligmarkedet og for eldre og funksjonshemmede med behov for tilpassing av egen bolig. Kan i særlige tilfeller benyttes til refinansering. Nytt for 2013 er at det ikke kan flyttes midler mellom tilskuddsordningene ( etableringtilpassing/utbedring) I likhet med tidligere års praksis har rådmannen fremmet søknad innen fristen om midler for 2013 med klart forbehold om kommunestyrets vedtak på evt. låneopptak. Side15
Husbanken oppfordrer kommunene til aktivt å benytte seg av låne- og tilskuddsordningene som virkemiddel for å bistå de som er vanskeligstilt på boligmarkedet til å skaffe seg en nøktern god bolig og hvor de er i økonomisk stand til å bli boende. Det har vært praksis i vår kommune over mange år i hovedsak å bruke startlån som toppfinansieringsordning for de som bygger eller kjøper bolig. Finanstilsynets krav til privatbankene om deres utlån maksimalt kan utgjøre inntil 85 % av kjøpesum. Dette gjør at startlån nå benyttes i større grad til å dekke manglende egenkapital.mange boligetablerere har liten eller ingen egenkapital. Noen er nødt til å låne opp til pipa. Nye sentral signaler gjør at lånemulighetene kan bli enda vanskeligere noe som gir større krav til egenkapital evt. som startlån. Lånevilkårene tilpasses individuelt med vanligvis en avdragstid på 15-25 år og følger Husbankens rentesatser for flytende rente. Kommunen tar pant i bebygd eiendom som sikkerhet for kommunens lån i de aller fleste tilfelle som 2.prioritet. Evt. tap på startlån dekkes gjennom oppbygd tapsfond hvor kommunen blir ansvarlig for 25 % av restlånet mens det øvrige dekkes av Husbanken. Kommunen har igjen ca. 3,0 mill. kroner av kvoten til startlån ved utgangen av 2012. Det foreligger noen få ubehandlede søknader. I 2012 ble det gitt 15 tilsagn med tidsbegrensning og 16 startlån til konkrete kjøp. Det ble gitt i alt kr. 4.585.000.- i startlån og kr. 3.600.000.- i tilsagn. Flere av de gitt lånetilsagn er konvertert til lån til faktisk erverv av bolig, andre har utløpt p.g.a. ikke funnet bolig. Midler til boligtilskudd er også begrenset. P.g.a forsinkelser med en revidert boligsosial handlingsplan og Husbanken endring av bruken av boligtilskudd vil kommunen ha en utfordring med å få friske midler til rådighet. Ved utgangen av året var ca. kr. 254.000.- udisponert. Rådmannen fremmet i samråd med eiendom - og kommunalteknikk en søknad om opptak av 5 mill. kroner til startlån for 2013. Det er mulig å komme med ny søknad senere i år dersom kommunen har behov for mer lånemidler. Vurdering Rådmannen vil i likhet med tidligere år tilrå at kommunen benytter seg av adgangen til å oppta lån - og tilskuddsmidler i Husbanken til videre fordeling. Rimelig lån vil stimulere unge i etableringsfasen og andre økonomiske vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig og bli boende i den. Finansieringsordningen må kunngjøres bedre slik at det når ut til personer / husstander som kan være omfattet som målgruppe. Nærhet til en storby og de kommunikasjonsmessige forhold for dagpendling tilsier en økt boligetablering i kommunen særlig på Støren. Det merkes nå en noe større pågang av unge og etablerte familier som ønsker bosetting i kommunen hvor prisnivået ikke fullt ut holder bystandard. Boligprisene har økt betraktelig de siste årene særlig i Størensområdet. Side16
Utenfor Støren er det en viss pågang etter kjøp av eldre og slitte boliger. Befolkningsnedgangen er også merkbar i noen av områdene. Aktivt bruk av gunstig finansieringsordning vil kunne bidra til at omsetningen av brukte og fraflyttede boliger øker. Med bakgrunn i gjenværende lånemidler og forventninger om økt etterspørsel - vil rådmannen tilrå at kommunen godkjenner et låneopptak på 5 mill. kroner i startlån. Dersom det blir stor pågang vil kommunen senere kunne søke Husbanken om påfyll av lånemidler. Rådmannen vil tilrå videreføring av tildelingsansvaret for boligtilskuddet fortsatt skal være i kommunen m.h.t. boligtilskudd til etablering for vanskeligstilte grupper. Rådmannens innstilling Pkt.1 Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner opptak av startlån med 5 mill. kroner i Husbanken i år 2013 for videreutlån i kommunen til personlige søkere som skal bygge, kjøp eller utbedre egen bolig. Årsbudsjett 2013 reguleres med 5 mill. kroner for art 052020. ansvar 994500.prosjekt 9101350.funksjon 283 og minus (-) 5 mill. kroner for 091000.994500.9101350.283. Pkt.2. Midtre Gauldal kommune viderefører tildelingsansvaret for boligtilskudd til personlige søkere ved etablering i bolig og ved tilpassing av bolig. Startlån og boligtilskudd tildeles ved enkeltvedtak i tråd med Husbankens forskrifter og retningslinjer for boligfinansieringsordningene. Side17
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/3302-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 9/13 13.02.2013 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/13 13.02.2013 Utvalg for helse og omsorg 7/13 18.02.2013 Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet 17/13 25.02.2013 Kommunestyret 10/13 25.02.2013 Saksbehandler: Målfrid Bogen Pleie- og omsorgsplan - rullering Dokumenter i saken: 1 S Pleie- og omsorgsplan - rullering 2 Pleie- og omsorgsplan- Egenmestring-trygghet- livskvalitet 2013-2020 Saksopplysninger Bakgrunn: Pleie- og omsorgsplanen - Egenmestring-trygghet- livskvalitet ble vedtatt i kommunestyret 22.11.10, sak 2010/1489. Det ble vedtatt at planen skulle rulleres første gang i 2012. En revidert utgave legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger: I det nye plandokumentet er det oppdatert grunnlag og status over endringer som har skjedd innenfor pleie- og omsorgssektoren, både på statlig og kommunalt nivå. Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 2012, innebærer en endret rolle for kommunen, med hensyn til medfinansiering - og at kommunen må være i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten fra dag 1. Det er vedtatt og iverksatt nye helselover fra 2012. Oppdaterte befolkningsprognoser, samt statlige endringer i lover, regelverk og nasjonale føringer legges til grunn for den videre utvikling og vurderingene i denne planen. Rådmannen har fått innspill fra Eldres råd, utvalget for helse- og omsorg, samt enhetslederne i pleie- og omsorg. Side18
Vurdering Midtre Gauldal - i likhet de fleste andre kommuner, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å utvikle bærekraftige pleie- og omsorgstjenester i kommunen, noe som innebærer å balansere kvalitet, arbeidsmiljø og effektivitet. Kommunen skal også møte Samhandlingsreformens krav. Frem til i dag har hovedfokus i utviklings- og omstillingsarbeidet vært rettet mot spørsmål om kapasitet, og først og fremst om behovet for institusjonsplasser. For å komme videre med å utvikle bærekraftige tjenester i kommunen, synes det nødvendig å vektlegge arbeidsmiljø og spørsmålet heltid/ deltid og hva som utgjør brukeropplevd kvalitet i større grad. Dette er forsøkt synliggjort i planen. Det skisseres også at det i det videre arbeid må legges et helhetlig organisasjonsperspektiv på utviklingen av tjenestene. Dette innebærer i større grad enn før å ta tak i utfordringene slik de fremstår for arbeidsgiver, brukere og ansatte. Pleie- og omsorgstjenesten vil i framtida måtte yte tjenester til brukere med større og sammensatte behov, noe som vil kreve mer kompetanse for å gi gode og brukerorienterte tjenester. Samarbeidet mellom ulike tjenestested må styrkes for å få bedre koordinerte tjenester og bedre ressursutnyttelse. Økonomiske konsekvenser Før nye tiltak iverksettes må disse behandles særskilt og innarbeides i gjeldende økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til rullering av pleie- og omsorgsplan 2013-2020. 2. Planen rulleres 1. halvår i 2016 og 2020. 3. Tiltak som krever økonomiske bevilgninger forsøkes innarbeidet i kommunens økonomiplan/ årsbudsjett. Saksprotokoll i Eldres råd - 13.02.2013 Lars Frisvold fremmet følgende forslag: I tillegg til rådmannens forslag til tiltak ønsker rådene å komme med følgende innspill: Dersom behovet for flere sykehjemsplasser skulle oppstå i planperioden, vurderes 5 boenheter over tannklinikken og to omsorgsleiligheter over legekontoret omgjort til sykehjemsplasser. Side19
I løpet av planperioden vurderes opprettet et kommunalt kreftteam med koordinator, jfr tidligere uttalelse med begrunnelse fra eldres råd I tillegg til etablering av dagtilbud ved bo- og dagsentrene, etableres konkret dagtilbud ved Budal bo- og dagsenter. Kostnader til dagsenterdrift innhentes. Pleie- og omsorgsplanen rulleres annet hvert år. Spørsmålet om nattevakt ved Singsås og Soknedal bo- og dagsenter må vurderes i lys av muligheten for utvidede arbeidsoppgaver for nattevaktene i hjemmetjenesten evt. hvilende nattevakt. Saken må utredes av rådmannen. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak 4. Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til rullering av pleie- og omsorgsplan 2013-2020. 5. Tiltak som krever økonomiske bevilgninger forsøkes innarbeidet i kommunens økonomiplan/ årsbudsjett. I tillegg til rådmannens forslag til tiltak ønsker rådene å komme med følgende innspill: Dersom behovet for flere sykehjemsplasser skulle oppstå i planperioden, vurderes 5 boenheter over tannklinikken og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret omgjort til sykehjemsplasser. I løpet av planperioden vurderes opprettet et kommunalt kreftteam med koordinator, jfr tidligere uttalelse med begrunnelse fra eldres råd I tillegg til etablering av dagtilbud ved bo- og dagsentrene, etableres konkret dagtilbud ved Budal bo- og dagsenter. Kostnader til dagsenterdrift innhentes. Pleie- og omsorgsplanen rulleres annet hvert år. Spørsmålet om nattevakt ved Singsås og Soknedal bo- og dagsenter må vurderes i lys av muligheten for utvidede arbeidsoppgaver for nattevaktene i hjemmetjenesten evt. hvilende nattevakt. Saken må utredes av rådmannen. Side20
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 13.02.2013 Vedtak Side21
Pleie- og omsorgsplan 2013-2020 EGENMESTRING -TRYGGHET- LIVSKVALITET K-sak 66/10 sak 2010/1489 RULLERING 06.02.2013 Side22
Side23
Innhold Side 1. Innledning... 4 2. Statlige føringer... 5 3. Fremtidas omsorgsutfordringer... 6 4. Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal... 8 5. Ressursbruk / Kostnadsnivå... 18 6. Strategi og målsetting 2011-2018... 19 7. Vurdering... 20 8. Rådmannens forslag til tiltak... 27 PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 3 Side24
1. Innledning 1.1 Generelle kommentarer Etter at pleie- og omsorgsplan 2011-2018 ble behandlet i november 2010, har det skjedd flere endringer både på statlig og kommunalt nivå. Det ble vedtatt nye helselover med forskrifter i 2011, med iverksettelse fra 2012. Samhandlingsreformen som gradvis ble iverksatt fra 01.01.2012, innebærer en endret rolle for kommunen og nye oppgaver. Det forventes at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse slik at unødige sykehusinnleggelser unngås, og at det gis et tilbud til utskrivingsklare pasienter fra 1.dag. Dette legges også til grunn for vurderinger og videre prioriteringer i denne planen. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene og ST. Olavs hospital/ RUS Midt- Norge i2012. Midtre Gauldal kommune deltar i interkommunalt samarbeid om Samhandlingsreformen med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu (i Trondheimsområdet). Av de lokale politiske vedtakene er den mest omfattende endringen, og som har tatt lengst tid å gjennomføre, nedfasing av langtidsplasser ved bo- og dagsentrene. Rullering av pleie- og omsorgsplanen bygger på oppdaterte befolkningsprognoser, innspill fra Utvalget for helse og omsorg og Eldres råd, samt innspill og vurderinger fra ledere og ansatte. 1.2 Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgsplanen Ut fra en faglig vurdering og med hensyn til ressursbruken synes det riktig å stå fast ved forutsetningene og det definerte verdigrunnlaget i opprinnelig PLO-plan. Målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at man får en individuell vurdering av behovet for hjelp, tilrettelegging og evt. opplæring, samt tilpassede omsorgstjenester. Dette gir følelse av både mestring og trygghet. Det henvises også til omsorgstrappa som beskriver de ulike nivå i omsorgskjeden. 1.3 Grunnlag for økonomisk planlegging Som grunnlag for økonomisk planlegging er det blant annet gjort beregninger i forhold til nedfasing av sykehjemsplasser og økning i antall boenheter. KOSTRA-tall viser at kommunen har forholdsvis god dekning på institusjonsplasser, og at det er flere innbyggere som mottar hjemmetjenester enn i resten av Sør-Trøndelag og landet, (tabell 1 s.13). Kommunen må forholde seg til statlige rammebetingelser og egen økonomi, og samtidig sørge for at tjenester tilpasses til beste for kommunens innbyggere innenfor disse rammene. Konkret vurdering og tilpasning skjer videre i Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 4 Side25
1.4 Mandat Arbeidet med rullering av planen er gjort i samarbeid mellom rådmannen og berørte enhetslederne. Eldres råd og utvalget for helse og omsorg har kommet med innspill underveis i prosessen. Planen behandles politisk av kommunale råd og utvalg, og vedtas av kommunestyret. Med utgangspunkt i plandokumentet av nov. 2010 og nye innspill, er følgende områder vurdert: - Enhetenes drift med hensyn til effektiv ressursutnyttelse og riktig omsorgsnivå, herunder sammenslåing av sykehjemmet og hjemmetjenesten. - Muligheter og begrensninger knyttet til heldøgns bemanning - Utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen - Vurdering og tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem og bo- og dagsentrene i kommunen. - Behov og dekningsgrad når det gjelder tilrettelagte boenheter for unge funksjonshemmede i kommunen. Det vises også til Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal - Framtidig behov for institusjonsplasser - Arbeidsmilø/nærvær - videreføring av nærværsprosjekt - Arbeidstidsordninger herunder heltid-/ deltid 2. Statlige føringer Pleie- og omsorgstjenester utgjør en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud og er i stor grad underlagt statlige føringer og regulert av lover, forskrifter og gjennom økonomiske føringer i form av statlige tilskudd. 2.1 Lovgrunnlag Kommunenes forpliktelser og lovpålagte oppgaver på disse tjenesteområdene reguleres gjennom en rekke lover og forskrifter (www.lovdata.no ). Lover og forskrifter beskriver bl.a. pasientenes rettigheter, og tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 5 Side26
2.1.1. Nye helselover Ny Folkehelselov, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft fra 2012. I den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Helsepersonelloven (endret fra 2012) gjelder for alt personell som yter tjenester etter de nye helselovene. Brukerrettigheter er videreført og samlet i Pasient og brukerrettighetsloven for at rettighetene skal bli mer helhetlige for brukere som må forholde seg til flere deltjenester i kommunene og flere nivå i helsetjenesten. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i Folkehelseloven. Her legges det vekt på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Folkehelseloven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer, økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringene. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven om lokalt folkehelsearbeid, og fylkeskommunen har sendt forslag til planprogram på høring med frist 08.03.13. I Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet å sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den skal også sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. 2.2 Lover og skjønnsutøvelse Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Sosialtjenestelovens 4-3 viser at det er betydelig skjønnsutøvelse knyttet til begrepet hvem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser også forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. 3. Fremtidas omsorgsutfordringer Stortingsmelding nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening omtales som Omsorgsmeldinga. Hovedfokuset i meldingen er framtidas omsorgsutfordringer og regjeringens strategier for å møte dem. Meldingen trekker opp følgende perspektiver på utviklingen helt fram mot 2050: - Vekst i antall eldre i aldersgruppen 67-79 år PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 6 Side27
- Vekst i antall tilfeller av alvorlige sykdommer (kreft) - Kompetansebehov i forhold til eldreomsorg, med spesielt fokus på demens, samt kroniske og sammensatte lidelser - Vekst i antall nye brukergrupper, unge voksne med nedsatt funksjonsevne - Rekruttering og tilgang på utdannet helsepersonell og frivillige omsorgsytere - Behov for bedre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging - Fokus på helhetlige pasientforløp - Økt krav til aktiv omsorg vil utfordre tjenesten i forhold til større faglig bredde Regjeringens omsorgsplan er basert på 5 langsiktige strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn For å møte disse utfordringene er bl.a. Samhandlingsreformen vedtatt og iverksatt fra 1.1.12. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Det legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, omstilles spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig, mens utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 7 Side28
Utvikling av kommunehelsetjenesten stiller store krav til kommunal organisering og ledelse, men samtidig gir det mulighet for å utvikle gode tjenester til brukerne lokalt, noe som kommer befolkningen til gode. Samhandling med Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital helseforetak Utfordringer og strategi Helse Midt-Norge skal sørge for å levere likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Styret for HMN har lagt til grunn følgende 4 hovedutfordringer for helsetjenesten i Strategi 2020 for de neste 10 år: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret for HMN har vedtatt følgende strategiske mål for perioden: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Spesialisthelsetjenesten skal ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/ rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. 4. Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Etter at gjeldende pleie- og omsorgsplan ble vedtatt har det skjedd endringer både nasjonalt og lokalt. Dagens tjenestetilbud samt endring av behov beskrives for å få et oppdatert vurderingsgrunnlag for pleie- og omsorgsplanen. 4.1 De ulike typer tjenestetilbud definisjoner De ulike typer tjenestetilbud defineres ut fra definert grad av behov og omsorgsnivå (omsorgstrappa). Tjenester skal tildeles på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 8 Side29
Beskrivelse av de ulike omsorgsnivåene i Omsorgstrappa og kommunens tilbud Alle tjenester tildeles av omsorgskontoret, etter individuell vurdering og vedtak. Nivå 1 Trygghetsalarm, matombringing, andre praktiske hjelpeordninger. Nivå 2 Hjemmetjeneste - praktisk bistand (hjemmehjelp, opplæring) gis i brukerens hjem. Nivå 3 Hjemmesykepleie - bistand til å ivareta medisinske behov, personlig hygiene, medisinering, hjelp til medisinske prosedyrer i forbindelse med funksjonstap, skade eller sykdom. Omfanget av hjemmesykepleie varierer fra besøk annenhver uke til besøk flere ganger daglig, 7 dager i uka. Tjenesten gis i brukerens hjem, som også kan være omsorgsbolig eller bofellesskap. Hjemmesykepleie reguleres av Lov om helsetjenestene i kommunene. Tjenestemottaker betaler ikke for tjenesten. Nivå 4 Heldøgns pleie og omsorg er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Slike tjenester kan gis ved sykehjemmet eller i omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg for personer som har et omfattende og sammensatt omsorgs- og pleiebehov, og i eget hjem. Det foreligger ingen nasjonal standard eller entydig definisjon på hvor tjenestene kan gis. Det er derfor store forskjeller mellom kommunene på hvordan tjenestene er organisert. Nivå 4 inneholder både omsorgstjenester fra middels behov - til de mest omfattende behov for omsorgstjenester for en kortere eller lengre periode. Heldøgns pleie og omsorg i bolig kan variere fra en til flere hjelpere tilstede i bygningen hele døgnet (fast bemanning). PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 9 Side30
Behovet for heldøgns omsorg oppfattes ofte som en langvarig eller permanent situasjon, men mange av disse brukerne trenger et midlertidig opphold i institusjon for et kortere tidsrom inntil behandling er iverksatt eller situasjonen har stabilisert seg eller forbedret seg. Korttidsopphold betyr det høyeste trinnet i omsorgstrappa i betydningen fordi det ytes omfattende og sammensatte tjenester i en tidsbegrenset periode. Vedtak om sykehjemsplass gis som et tidsbegrenset opphold i sykehjem, rehabilitering eller et langtidsopphold. Spørsmålet om bolig eller institusjon Mange brukere i målgruppen for heldøgns omsorg kan ikke lenger greie seg i egen bolig, men har behov for tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Tilrettelagte boliger har flere benevnelser, hvor omsorgsbolig er mest brukt. Det kan være ulike boligtyper bygd med tilskudd via statlige ordninger. Det brukes benevnelser som bokollektiv eller bofellesskap når tilrettelagt bolig kombineres med heldøgns omsorg i et bofellesskap med fellearealer og felles bemanning. Fra 2012 regulerer den nye helse- og omsorgstjenesteloven driften av heldøgns omsorgstjenester. Sykehjem, som er heldøgns omsorgstjeneste i institusjon, regnes som et høyere nivå i omsorgstrappa enn heldøgns omsorgstjenester i tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Dette skyldes blant annet at det som oftest er høyere bemanning, bedre kompetanse og mer avansert medisinsk utstyr i sykehjem. Kommunene har stor frihet til å organisere tjenestene som de selv ønsker, i fht. lover og forskrifter. Valg mellom institusjon eller bolig for heldøgns omsorgstjenester handler for en stor del om ideologi og egenomsorg, men også om å finne den rette balansen mellom menneskeverd, livskvalitet, myndiggjøring og faglig forsvarlighet. Det er også ulike forventningsnivå blant innbyggere, tjenestemottakere, pårørende og tjenesteutøvere. Mht. organiseringen av heldøgns omsorg. Eldre brukere tilbys i større grad heldøgns omsorg i institusjon, mens yngre brukere ofte mottar heldøgns omsorg i egen bolig i form av omsorgsbolig, bofellesskap eller lignende. 4.2 Omfang og organisering av tjenestetilbudet Midtre Gauldal Sykehjem og Hjemmetjenesten har vært organisert som selvstendige enheter med enhetsledere og avdelingsledere t.o.m. 2012. Fra 2013 slås enhetene sammen til en enhet med felles leder. Status 2012 Tjenester 2012 Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Midtre Gauldal sykehjem 130 73,5 44 462 000 Hjemmetjenesten (inkl. Enhet for funksjonshemmede) 142 95 44 303 000 Sum 272 168,5 88 765 000 PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 10 Side31
Omsorgskontoret Omsorgskontoret er kommunens forvaltningskontor innenfor pleie, rehabilitering og omsorg med saksbehandlere med helsefaglig og merkantil kompetanse. Omsorgskontoret skal bidra til å ivareta og sikre brukerens rettigheter, samt sørge for likeverdig behandling av søknader. Det tilstrebes at alle innbyggere uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted får individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester på riktig tjenestenivå. Omsorgskontoret er pr. i dag organisert under hjemmetjenesten og sykehjemmet. Omfang av og utførelse av tjenestene vurderes i samarbeid med enhetene. Vedtaksmyndigheten ligger hos enhetslederne. Midtre Gauldal sykehjem Sykehjemmet har pr. i dag 76 plasser, derav 9 korttidsplasser og 67 langtidsplasser. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Det er vedtatt at sykehjemmet skal ha 66 plasser etter ombygging av den eldste fløyen (rød og blå avd.). Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, en på sykehjemmet og en på Rådhuset. De 76 plassene ved sykehjemmet er fordelt på 4 avdelinger Gruppe 1, 2 og 3 Gruppe 4 Gruppe 5-6 Gruppe 7-8 Kjøkken Vaskeri 22 langtidsplasser (pleie, demens og psykogeriatri) 8 korttidsplasser (korttid: rehabilitering/pleie) 19 langtidsplasser 27 langtidsplasser Eget kjøkken som tilbereder all varm mat for sykehjemmets beboere, og middag som bringes ut til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet driver kantine på sykehjemmet og på Rådhuset. Sykehjemmet har eget vaskeri for vask av beboernes privattøy. Sykehjemmet som er lokalisert i 1. etg. av helsesentret ble bygd i 1977. Senere er det gjort bygningsmessige forbedringer og utbygging. I 1996 ble legekontorets lokaler ferdig i sokkeletasjen, med 2 leiligheter på plan 1. I 2003 stod ny fløy mot nord ferdig med 30 plasser for pleie, aldersdemente, psykogeriatri og rehabilitering, samt kantine og kontorer for bl.a. enhetsleder ved sykehjemmet og fysio-/ergoterapitjenesten. I sokkeletasjen ved helsesentret er følgende funksjoner lokalisert: Hjemmetjenesten, Omsorgskontoret, Støren fysioterapi, Støren legesenter, Støren tannklinikk og helsestasjonen, sykehjemmets kjøkken, vaskeri, lagerplass, fryse- og kjølerom, bårerom og kapell, kontor renholdsleder og vaktmester, m.fl., garderober, etc. I 2. etg. nybygg er følgende lokalisert: Private næringsdrivende (Audiograf, kiropraktor, optiker, homøopat, Thai-massasje). Over tannklinikken (plan 1): 5 boenheter (bygd i 2009). Over legekontoret (plan 1): 2 leiligheter (1996) PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 11 Side32
Bygningsmessig standard fra utbyggingen i 2003 er meget bra. Bygningsmessig standard fra 1977 er ikke tilfredsstillende i fht. dagens krav og funksjoner. Det er 3 2-sengsrom, og det mangler dusj og WC på de fleste rommene som ble bygd i 1977. Det innebærer at brukere må kjøres gjennom en lang korridor for å få ta en dusj. Det har vært stort press på sykehjemsplasser de siste 2-3 år, men det er ikke ventelister til sykehjemsplass. Dette skyldes at man forsøker å finne en tilfredsstillende løsning om et tilbud for brukeren. Kommunen har hittil ( i 2012) stort sett greid å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St. Olavs hospital i løpet av kort tid. Hjemmetjenester Hjemmetjenesten omfatter følgende avdelinger og tjenester: Alderspensjonatet på Støren - er et bofellesskap med bemanning på dag og kveld for de som trenger tilsyn og lettere pleie, men ikke for de med omfattende behov for sykepleie. Snurruhagen bofellesskap - er et bofellesskap (bolig-, avlastnings- og aktivitetstilbud) med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne og stort hjelpebehov. Trygg framtid er et eget tilbud til en ung bruker med stort hjelpebehov. Tiltaket har egen personalgruppe hele døgnet, og er en del av Snurruhagen bofellesskap. Boveiledertjenesten Kalvtrøa er et bofellesskap med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne der det gis tjenester slik at brukeren kan klare seg i egen bolig. Det gjelder både praktisk bistand og i noen grad tilrettelagte fritidstilbud. Lysgården verksted dagtilbud med arbeid og opplæring for voksne med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen er overført til enhet for kultur og voksenopplæring fra 01.01.13. Hjemmesykepleie gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Hjemmehjelp- praktisk bistand og opplæring, gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Singsås og Soknedal bo- og dagsentre har pt. heldøgns bemanning til de brukerne som bor der, p.g.a. behovet for assistert evakuering ved brann. Trygghetsalarmer - tildeles etter søknad og vedtak. Matombringing - tildeles etter søknad og vedtak. Generelle tjenester Ledsagerbevis, støttekontakt, besøkshjem og avlastning. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 12 Side33
Tabell 1. Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 500 493 450 400 350 330 343 300 250 200 Midtre-Gauldal Sør-Tr.lag landet 150 100 50 0 117 70 77 30 16 18 0-66 år 67-79 år. 80 år og over. Midtre Gauldal har flere mottakere av hjemmetjenester enn Sør-Trøndelag og landet. Høsten 2012 ble langtidsplassene ved bo- og dagsentrene nedfaset. Det bygges 3 omsorgsleiligheter ved Soknedal bo- og dagsenter for brukere med behov for tilrettelegging og tilsyn, men som ikke trenger sykehjemsplass. På grunn av begrenset plass og kapasitet er det fortsatt kjøkkendrift ved Soknedal bo- og dagsenter. Det er vanskelig å forutsi omfanget av tjenestene som skal gis av hjemmetjenesten, da kommunen er pliktig til å gi tjenester til alle som har behov for det og som oppholder seg i kommunen. Tjenesteomfanget varierer, og ved behov for akutt hjelp må dette prioriteres uavhengig av allerede planlagte aktiviteter. I hjemmetjenesten har en mye fokus på praktisk bistand og pleie/ behandling. Helsefremmende og forebyggende tiltak bør prioriteres mer framover for å redusere behovet for både hjemmesykepleie og institusjonsplasser. Fagkompetansen fordeles slik at de samme medarbeiderne i størst mulig grad betjener de samme brukerne til enhver tid. Soneinndeling ble vurdert i 2011, og konklusjonen var da at det må tilføres mer ressurser for å få gjennomført en slik organisering. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 13 Side34
4.3 Befolkningsutvikling 67 år og eldre. Tall og prognoser Tabell 2. Andelen av kommunens innbyggere i gruppen 67 79 år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Aldersgruppen over 80 år vil holde seg stabilt med en svak nedgang de kommende år, for så å øke fra 2023. 1100 1000 Befolkningsutvikling - pleie og omsorg 67 år og eldre 900 800 700 600 500 400 67-79 år 80+ år 300 200 100 0 2040 2039 2038 2037 2036 2035 2034 2033 2032 2031 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 14 Side35
4.4 Behov for pleie- og omsorgstjenester Tabell 3. Utvikling behovsgrupper 2009 2029. Hovedgruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er eldre, og behovet for tjenester er økende med alderen. Kommunene får beregnet rammetilskuddet ut fra ulike behovskriterier. Antall 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2009 Utvikling behovsgrupper 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Prognose for antall personer/alder 2010 til 2020 Midtre Gauldal : 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2010 2020 Endr. 67-79 år 606 771 + 27,2 % 80-89 år 295 271-8,1 % Over 90 år 81 72-11,1 % 4.5 Kvalitet og samarbeid Hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem har et godt samarbeid, noe som er viktig på grunn av brukere som i perioder mottar tjenester fra begge enhetene. Brukerne ved sykehjemmet har ofte mottatt tjenester av hjemmetjenesten, og tett samarbeid er viktig for å sikre at brukerne får hjelp og omsorg preget av kontinuitet og helhet. Samarbeidet mellom tjenesteområdene må videreutvikles. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Det er et mål at brukerne skal kunne få nødvendig tilrettelegging og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester i eget hjem eller omsorgsboliger så lenge som mulig. Det er viktig at det gjøres funksjonsvurdering av boliger for nødvendig tilrettelegging. Kommunen bør ha en aktiv rolle for å få dette gjort. Mer helsefremmende og forebyggende arbeid er nødvendig for at folk skal kunne bo hjemme lenger og unngå eller utsette innleggelse i institusjon. Det blir derfor svært viktig fremover å gi tjenester på riktig omsorgsnivå (Jf.omsorgstrappa). Erfaringer viser at det er nødvendig med en gjensidig avklaring mellom tjenesteutøver og tjenestemottakere om forventninger til innhold og kvalitet på de tjenestene som gis. Dette gjøres gjennom at det utarbeides tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer og at det lages tydelige vedtak på omfanget av tjenesten. Kvalitetssikring vil være sentralt på flere områder i tida som kommer. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer, samt implementering av system for avviksmeldinger og håndtering av disse er en omfattende oppgave som krever ressurser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave for å komme PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 15 Side36
videre med dette. En viktig forutsetning for å kunne lykkes med dette, er at ansatte har tilgang til og god kunnskap om bruken av PC og programvare. Det gjennomføres systematisk kartlegging av tjenestekvaliteten i form av brukerundersøkelser hvert annet år, noe som gir nyttige tilbakemeldinger. Enhetene får også tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om den opplevde kvaliteten gjennom samtaler og dialog i hverdagen. Tilbakemeldingene viser at det er stor grad av tilfredshet med tjenestene i Midtre Gauldal, men avviksmeldinger, klager og observasjoner i hverdagen tyder også på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Eksempler på dette er behov for bedre helhet og sammenheng i pasientforløpet og behov for bedre aktivitetstilbud for brukerne. I den forbindelse er Livsglede for eldre igangsatt, som et samarbeid mellom kommunen og Gauldal videregående skole. Tjenesteyterne opplever mer begrenset tid hos brukerne fordi antall brukere med flere diagnoser og med behov for mer omfattende tjenester øker. Kompetanseheving er nødvendig for å møte disse faglige utfordringene. 4.6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT er et sentralt virkemiddel for å løse framtidas helseutfordringer. Nye tekniske løsninger må på plass for at nødvendig informasjon skal være tilgjengelig der pasienten befinner seg for å kunne ivareta et helhetlig pasientforløp. Pasienten skal være informert - og så langt det er mulig, være en aktiv deltager i behandlingen. I utviklingen av IKT-løsninger er det en statlig målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasienter/brukere og innebærer bl.a. mulighet for elektronisk timebestilling, helseinformasjon, opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til pasientjournal. IKT er også et viktig verktøy i forhold til administrasjon og effektivstyring av virksomheten. Norsk Helsenett (NHN) er i dag en avdeling i Helsedirektoratet. Flere virksomheter som statlige helseforetak, kommuner og en stor del av fastlegekontorene er i dag tilknyttet NHN. Fagsystemet Gerica er tatt i bruk ved alle enheter i kommunen. Kontinuerlig opplæring er nødvendig, og det er fokus på utvikling av tiltaksplaner som beskriver de tiltak som er iverksatt for den enkelte bruker. For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet, må det finnes tilgjengelige PCer på alle avdelinger og gis opplæring i bruk av PC og programvare. Legene har nå tilgang til Gerica på legekontoret, noe som effektiviserer samhandlingen. Mulighetene ved fagprogrammet Gerica må tas i bruk av alle for å kunne overføre pasientinformasjon på en effektiv måte. PDA mobil pleie er tatt i bruk i Hjemmetjenesten og må bruken videreutvikles. Trådløst internett letter informasjonsutvekslingen. Elektroniske timelister er tatt i bruk og gir en mer effektiv administrering og drift. Det er likevel en utfordring å effektivisere driften slik at sykepleiere og hjelpepleiere får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 16 Side37
Turnusprogrammet Notus Turnusplan ble tatt i bruk i 2010. Notus portal, som administrerer innleie av vikarer, tas i bruk i løpet av planperioden. Dette er nyttige verktøy for å oppnå økt effektivitet i arbeidet med arbeidstidsplanlegging og vikarinnleie. Helse Midt-Norge/ St. Olavs hospital vil etter hvert komme med nye løsninger og rutiner for elektroniske pasientjournaler. I Stortingsmelding nr. 9 (2012-2013) En innbygger en journal (Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren) beskrives en planlagt utredning av en felles journal på nasjonalt nivå, med endring av regelverk, mer strukturert informasjon og en gradvis innføring med mulig regional utprøving. På oppdrag fra Helsedirektoratet startes et pilotprosjekt i Trondheimsområdet med en kjernejournal. I første omgang vil en kjernejournal inneholde opplysninger om: Personalia, fastlege, kontaktliste i spesialisthelsetjenesten, faste medisiner/ utleverte legemidler fra apotek. Brukerne av kjernejournal vil være fastlege og helsepersonell som behandler pasienter ved legevakt og akuttmottak. Fastlege vil kunne legge inn kritisk informasjon som alvorlige lidelser og allergier. AMK-sentralen og ambulanse vil få tilgang til kjernejournalen for å få kritisk informasjon. Midtre Gauldal kommune har startet en prosess med innføring av Meldingsløftet, innføring av elektroniske meldinger internt i kommunen, og mellom kommunen og eksterne aktører/ spesialisthelsetjenesten (St.Olavs hospital, m.fl.) All nødvendig informasjon skal være tilgjengelig for helsepersonell ved behov der pasienten befinner seg, for å ivareta et helhetlig pasientforløp. 4.7 Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig for å hindre sykefravær, bidra til tjenester av god kvalitet, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljøtiltak og nærvær ved alle enhetene. HMS-arbeid ved enhetene styrkes gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Utviklingssamtaler med alle ansatte gjennomføres årlig. Arbeidsmiljøprosjekt for pleie- og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger videreføres i 2013 gjennom deltakelse i prosjektet Saman om ein betre kommune. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 17 Side38
5. Ressursbruk / kostnadsnivå 5.1 Fordeling mellom rammeområdene Rammefordeling etter vedtatt økonomiplan 2012 2015: Tabell 4. Budsjett 2013. Tabellen viser fordelingen mellom rammeområdene. netto utgiftsramme 2013 i 1000 kr. R7 - Eiendom og kom.tek.; 29837 R6 - Næring, plan, forv.; 7571 R5 - Nav/Helse og fam.; 33903 R8 - spesielle tiltak/ytjenester; 8542 R1 - folkevalgt/stab; 26419 R2 - oppvekst; 95738 R1 - folkevalgt/stab R2 - oppvekst R3 - kultur/fritid R4 - pleie og omsorg R5 - Nav/Helse og fam. R6 - Næring, plan, forv. R7 - Eiendom og kom.tek. R8 - spesielle tiltak/ytjenester R4 - pleie og omsorg; 98519 R3 - kultur/fritid; 7120 Tabell 5. Tabellen viser at kostnadene pr. plass i institusjon er lavere i Midtre Gauldal enn Sør-Trøndelag og landet. Korr.bto. drift.utg. pr. plass i institusjon 900 000 863 195 876 968 850 000 822 849 841 581 833 171 800 000 750 000 735 154 779 092 774 949 772 157 Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet 700 000 650 000 2009 2010 2011 PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 18 Side39
Tabell 6. Kostnader pr. mottaker av hjemmetjenester er lavere enn i Sør-Trøndelag og landet. Dette samsvarer med at vi har flere tjenestemottakere; altså mange brukere med mindre omfattende tjenester. korr.bto.drift.utg. pr. mottaker hjemmetjenester 250 000 200 000 174 839 166 525 184 776 195 502 186 688 150 000 100 000 120 620 125 842 126 939 Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet 50 000 0 2009 2010 2011 6. Strategi og målsetting 2011-2018 Følgende mål og strategier er nedfelt i kommuneplanen 2008 2020: 6.1 Strategier Kommunen bør fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot tjenesteproduksjonen da dette vil være en vesentlig faktor i forhold til å være en attraktiv bostedskommune og også det området som krever en vesentlig del av kommunens ressurser. Omfang og organisering av tjenestene må tilpasses kontinuerlig gjennom vurdering av samlet behov og best mulig ressursbruk. Det bør være et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og dette må skje i nær dialog mellom brukere, ledere og ansatte og med utgangspunkt i kartlegging og dokumentasjon av tjenestekvalitet. Kommunen bør i økende grad ta i bruk digitale verktøy både for å bedre informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne men også for å oppnå bedre effektivitet og kvalitetssikring i administrasjon og tjenesteproduksjon. God samhandling og tverrfaglige nettverk må sørge for best mulig samordning og bistand til enkeltmennesker. Bygninger til kommunal tjenesteproduksjon må tilrettelegges med tanke på universell utforming og mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. Ikke minst er det viktig at bygningene framstår på en slik måte at både ansatte og brukere trives med omgivelsene. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 19 Side40
6.2 Hovedmål for kommunale tjenester Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Delmål Dette vil vi oppnå ved at: Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. 6.3 Mål for helse og omsorgstjenester Brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i hht. gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. Tjenestene som gis skal være individuelt tilpasset den enkelte bruker, og på riktig nivå i forhold til omsorgstrappa. 7. Vurdering 7.1 Generell vurdering Den demografiske utviklingen betyr en kraftig økning av antall eldre i årene fremover. Den sterke økningen av de eldste eldre vil skje fra rundt år 2020. Samtidig som antallet eldre øker, blir det færre i yrkesaktiv alder til å yte omsorg. Dette gir utfordringer i forhold til kompetanse og rekruttering, og betyr konkurranse om arbeidskraft. Samhandlingsreformen har medført endret rolle og nye oppgaver for kommunen. Omsorgsmeldingen 2015 skisserer at fremtidens brukere vil ha andre behov og kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud enn dagens tjenestemottakere. Kommunen må være i stand til å møte krav og utfordringer i Samhandlingsreformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) omtaler den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste årene; det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen ligger i bunnen som et retningsgivende kompass. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 20 Side41
Helsefremmende og forebyggende arbeid på alle områder, og ikke minst i pleie- og omsorg, er svært viktig for å forebygge sykdom hos eldre, og i størst mulig grad unngå at de blir avhengig av omfattende pleie- og omsorgstjenester. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, med trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Disse forhold gjør at det fortsatt er nødvendig med omstilling og effektivisering og at innsatsen må dreies fra tjenesteyting til forebygging og hverdagsrehabilitering. Kommunens økonomiske rammer tilsier at nye tiltak må gjennomføres ved endring av arbeidsrutiner og prioritering innenfor vedtatte rammer. KOSTRA-tall viser at i forhold til Sør-Trøndelag og landet yter kommunen mange små tjenester (praktisk bistand) til mange brukere. (Tabell 1 og 5) 7.2 Hjemmetjenesten Det bør i større grad enn i dag satses på hverdagsrehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid som bidrar til at så mange som mulig kan klare seg i egen bolig. Målet er at brukerne skal kunne bo hjemme og mestre dagliglivets gjøremål med nødvendige tilpasninger og tjenester på laveste effektive omsorgsnivå, som praktisk bistand og opplæring, aktivitetstilbud/ dagtilbud og tilbud om matombringing. Derfor må det skje en dreining av innsatsen fra å motta hjelp til bistand/ opplæring/ tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål. Eksempler på helsefremmende og forebyggende tiltak som bør etableres og/ eller videreutvikles: Besøk og kartlegging av behov hos hjemmeboende eldre over 75 år, som ikke mottar tjenester fra kommunen Funksjonsvurdering av boliger mht. livsløpsstandard, tilrettelegging i boligen og/eller utprøving av tekniske hjelpemidler. Livsglede for eldre - et aktivitetstilbud som er et samarbeid mellom Gauldal videregående skole og kommunen. Frisklivstilbud/ Lærings- og mestringstilbud - er tiltak rettet mot enkeltindivider og grupper for bl.a. å fremme god helseadferd og sosialt fellesskap. Dagsentre - dagtilbud for hjemmeboende eldre i tilknytning til bo- og dagsentrene i kommunen som et lavterskeltilbud. Inn på tunet - et dagtilbud til eldre med lettere form for demens, ved gårdsbruk i kommunen. Matombringing tilbys hjemmeboende brukere som har behov for det. Tiltak på de laveste nivå i omsorgstrappa kan bidra til å forebygge/ utsette behov for tiltak på høyere nivå. Nærmere beskrivelse av tiltakene: PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 21 Side42
Matombringing Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men et viktig tilbud for at eldre brukere som har behov for det, skal kunne greie seg lenger i eget hjem. Middag produseres ved kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem og bringes varm ut til brukerne (i hht. vedtak i HO). ASVO administrerer p.t. tjenesten og bringer maten ut til hjemmeboende brukere. Det bringes ut i gjennomsnitt ca. 50 porsjoner pr. dag 5 dager i uka. På helge- og høytidsdager bringes varm mat ut av hjemmetjenesten. Dagtilbud Dagtilbud for hjemmeboende eldre ved bo- og dagsentrene i kommunen med aktivitør er vedtatt i forrige PLO-plan, og bør iverksettes. Dagtilbud kan bidra til å utsette institusjonsopphold for eldre når brukerne får mulighet til sosial deltagelse og en meningsfull hverdag. For pårørende i en krevende omsorgssituasjon er dette viktig som avlastningstilbud. For brukere med demens eller andre langvarige sammensatte sykdomsforløp vil tilbudet også være av stor betydning. Pårørende får avlastning noen timer 2-3 dager pr. uke slik at de kan greie å ha sine hjemme lengre. Tilsyn fra hjemmetjenesten kan reduseres på dagtid da en kan effektivisere oppgaver som tilsyn og medisinering og vil gi en bedre ressursutnyttelse. Aktivitørressurs i hjemmetjenesten kan benyttes ved dagsenter/ dagtilbud. Det må organiseres felles skyss for de som skal benytte seg av dagtilbud, og bruker må betale for mat og transport. Det er startet et prosjekt Livskvalitet for eldre. Dette omfatter Livsglede for eldre et samarbeid mellom Gauldal videregående skole, Støren ungdomsskole og Midtre Gauldal helsesenter. Elevene har faste dager hvor de besøker brukerne på sykehjemmet, finner på aktiviteter og har kaffekos. En del av dette prosjektet er Inn På tunet, som skal være et dagtilbud til eldre med lettere form for demens. Det gjøres avtale med interesserte og aktuelle aktører. Det er utarbeidet en egen prosjektplan. Prosjektperioden er planlagt å gå over 3 år, med oppstart våren 2013. Frisklivstilbud - lærings- og mestringstilbud er tiltak rettet mot enkeltindivid og grupper med vekt på forebyggende arbeid og tiltak som skal bidra til at pasienter og brukere mestrer sine livssituasjoner, god helseadferd og sosialt fellesskap. Lærings- og mestringstilbud er et viktig tjenestetilbud for å styrke innsatsen innen forebygging og mestring til mennesker som har ulike kroniske sykdommer. Lærings- og mestringsarbeidet må struktureres og organiseres på en måte som gjør det mulig å hente ut god og ønsket informasjon og oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og helseutfordringer hos befolkningen. Lærings- og mestringstilbud skal gi pasienter, brukere, pårørende informasjon, økt kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 22 Side43
Hensikten med lærings- og mestringstilbud er å forebygge bruk av helsetjenester. Det finnes lite forskning på den helseøkonomiske gevinsten og det meste av forskningen området er gjort utenfor Norge. Eks: En norsk doktorgrad (Gallefoss og Bakke) viser til at astmaopplæring førte til 70 % reduksjon i primærlegekonsultasjoner og 70 % reduksjon i sykemeldingsdager. Dette medfører også økonomiske besparelser. Frisklivssentralen skal være en del av kommunens helsetilbud og bidra til endring og mestring av livsstil og levevaner gjennom bl.a. samtaler, fysisk aktivitetstilbud, kostveiledning og tilbud om hjelp til røykeslutt. Tilbudet skal kunne styrke den enkeltes mestring av egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning. Nasjonal veileder for kommunale frisklivssentraler beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering, organisering, videreutvikling og drift av kommunale frisklivssentraler og frisklivsresepten samt utviklingsområder for frisklivstilbudene. Grenseflaten mellom frisklivstilbud og læring og mestring er overlappende. Kommunens ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, 3-10. Målet er å utvikle tjenester og tilbud som er tilpasset brukergruppens behov. Boligutfordringer Høsten 2013 vil det stå ferdig 12 nye boenheter på Svartøymoen, med planlagt felles bemanning med Alderspensjonatet. Dette vil innebære en effektiv ressursutnyttelse og samtidig gi trygghet for brukerne. Ut fra vedtak om opphør av døgnkontinuerlig bemanning ved bo- og dagsentrene, vil brukere med behov for hjelp/ assistanse på kveld/natt få tilbud på Støren. Det er behov for tilrettelagte boliger til flere unge voksne med nedsatt funksjonsevne. Det er mangel på slike boliger i dag. Mange av disse brukerne trenger boveiledning, praktisk bistand og tilrettelegging. For best mulig ressursutnyttelse, gode fagmiljø og mer koordinerte tjenester, kan dette organiseres gjennom bofellesskap og samlokalisering. 7.3 Sykehjemsdrift I følge en nasjonal veiledende norm bør kommunene ha heldøgns pleie- og omsorgsplasser tilsvarende 25 % av befolkningen over 80 år. For Midtre Gauldal utgjør dette ca. 90 plasser med heldøgns pleie og omsorg i perioden 2013-2024, (sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter). Sykehjemsplass er et tilbud til de som trenger omfattende pleie og omsorg på det høyeste nivået i omsorgstrappa. Det er vedtatt i tidligere PLO-plan at sykehjemmet skal ha 66 institusjonsplasser og at det i tillegg skal være ca. 25-30 boenheter med heldøgns pleie og omsorg (alderspensjonatet og omsorgsboliger på Svartøymoen). Dette betyr at i perioden frem til ca. 2025, vil planlagt kapasitet når det gjelder institusjonsplasser være tilstrekkelig. Befolkningsprognosen viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra ca. 2025, noe som gjør at det må tas høyde for enten gjennom påbygg og/eller omdisponering av areal ved Midtre Gauldal helsesenter. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 23 Side44
Kjøkkenet ved sykehjemmet trenger utbygging og modernisering, da det er lite funksjonelt både i fht. mengde mat som produseres og mht. ergonomiske løsninger for de ansatte. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en arbeidsplassvurdering ved kjøkkenet og konkludert med at en ergonomisk oppgradering av kjøkken og kantine i tråd med rapport, er et viktig bidrag for å forebygge sykemeldinger samt lette arbeidet for de ansatte. Det er ikke gjort nærmere vurdering eller kostnadsoverslag mht. oppgradering av kjøkkenet. 7.4 Demensomsorg Det er forventet at forekomsten av demenssykdommer vil øke i årene fremover. Demens gir seg ofte utslag i kognitive symptomer som nedsatt hukommelse, desorientering og nedsatt oppmerksomhet. Det har betydning for livskvalitet og omsorgsbehov for den enkelte, og er en belastning for pårørende. Diagnostisering av demenssykdommer på et tidlig stadium i utvikling av sykdommen er viktig for å kunne sette inn nødvendige hjelpetiltak og/ eller medisinsk behandling. Antallet demente med behov for hjelp og omsorg vil øke i de neste tiår. Ca. 80 % av dagens sykehjemspasienter har en demenslidelse og ca. 30 % av de som mottar hjemmetjeneste har kognitive problemer. Lykkes man med god demensomsorg vil en også langt på vei lykkes med å gi god eldreomsorg. Det er utfordrende for hjemmetjenesten å ivareta denne pasientgruppen på tilfredsstillende måte. Tilrettelegging i egen bolig kan være krevende da bruker ofte har vanskelig for å organisere hverdagen og ivareta sin egenomsorg selv om det tilbys hjelp fra hjemmetjenesten. Opprettelse av demensteam vil heve kvaliteten på demensomsorgen. Her ligger det også en mulighet for hjelp til pårørende. Demensteamet skal bistå med å diagnostisere demenssykdom for å kunne gi medisinsk behandling så tidlig som mulig for å forsinke utvikling av sykdommen. Det vurderes også å etablere dagsenter i tilknytning til sykehjemmet, eks. to dager i uken med et tilbud til 6 8 brukere. Dagsenteret kan drives av aktivitør/miljøarbeider. Bruk av eksisterende boligmasse med ombygging og strukturendringer av hjemmetjeneste, omsorgsboliger og institusjon. Det foreslås en større tilrettelagt demensavd. ved sykehjemmet. Økonomiske beregninger av dette er ikke gjort. Ombygging etter prinsippet Smått er godt vil kunne gi 4 grupper med 6 pasienter på hver gruppe. Her er også dagsenter inkludert sansehage. En slik organisering gjør at man kan differensiere demensomsorgen. Arbeidsgruppen har ikke pekt på tilbud/tiltak for yngre demente og for demente med minoritetsbakgrunn. Psykisk utviklingshemmede med demens vurderes ivaretatt i eksisterende tilbud. En ser ingen direkte samarbeidsløsninger med nabokommuner i forhold til demensomsorg i fremtiden, men utvikling av kunnskap og kompetanse kan være et felles treffpunkt. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 24 Side45
7.5 Kreftomsorg Kreftplan Gjeldende kreftplan som ble lagt frem i forbindelse med rev. Pleie- og omsorgsplan 2010. Planens intensjon er å bidra til styrket kreftomsorg og en mer koordinert og helhetlig pasientbehandling, herunder Forebyggende kreftomsorg Styrking av organisering og samarbeid innad i kommunen Samhandling mellom ansatte i kommune og sykehus Kompetansehevende tiltak Palliative senger (lindrende behandling) Det er viktig med kommunale rehabiliteringstilbud når behandlingen er avsluttet i spesialisthelsetjenesten. Kommunale enheter som kan bidra til en mer helhetlig kreftomsorg har utarbeidet målsettinger og tiltak i planen for perioden 2010-2013. 7.6 Kompetanse og rekruttering En av utfordringene i planperioden blir å videreutvikle den faglige kvaliteten på de tjenestene som skal gis. Dette må gjøres ved en gjennomgang av kompetansebehov og fordeling av sykepleiere, helsefagarbeidere og andre, samt gjennom interne og eksterne kompetansehevende tiltak. Det gjennomføres årlige oppfriskningskurs for sykepleiere og hjelpepleiere i legemiddelhåndtering. Kompetanseheving med spesialopplæring og hospitering for kommunens sykepleiere ved St. Olavs Hospital er igangsatt, og flere medarbeidere har fått opplæring ved St. Olav i håndtering av medisinsk teknisk utstyr. Studiet Demensomsorgens ABC som ble gjennomført fra 2010 2012 for 8 ansatte, har gitt kompetanseheving innenfor demensomsorgen, samt bidratt til økt samarbeid mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Flere sykepleiere og helsefagarbeidere ønsker å ta videreutdanning innenfor bl.a. eldreomsorg og kreftsykepleie. Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering av helsepersonell vil derfor bli en utfordring. Det er behov for både sykepleiere og fysio-/ergoterapeuter med etter- og videreutdanning innenfor aktuelle områder /(eldreomsorg/demens, kreftomsorg/ lindrende behandling og folkehelsearbeid). Mulighetene for Midtre Gauldal når det gjelder konkurranse om arbeidskraft ligger både i omdømmebygging og gjennom at det legges til rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. 7.7 Fleksible arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø og nærvær Arbeidstidsordningene, særlig heltid og deltid bør gis stor oppmerksomhet når det gjelder den videre utvikling av pleie- og omsorgstjenesten. Det er et uttrykt nasjonalt mål både politisk og fra partene i arbeidslivet at flere skal arbeide i heltidsstillinger og færre i små deltidsstillinger. Et stort antall deltidsstillinger påvirker kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet, effektiviteten PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 25 Side46
og ressursbruken i negativ retning. Utfordringen er å finne fram til og gjennomføre tiltak som gjør det mulig å redusere uønsket deltid og tilby heltidsstillinger til flere. Forhold som kan styrkes dersom arbeidskraften nyttes i heltids- og større deltidsstillinger: Kvalitet: Større forutsigbarhet for bruker, færre forskjellige yrkesutøvere og flere yrkesutøvere som kjenner brukeren, bedre kontinuitet i tjenestene og en tjeneste som er mer tilpasset brukers døgnrytme. Arbeidsmiljø: Forutsigbarhet vedr. lønn og arbeidstid, jevnere fordeling av arbeidsbelastning og ubekvemme vakter og en organisering som gjør det mulig å stå i arbeid til avtalt pensjonsalder. Effektivitet: Et godt læringsmiljø, bedre omdømme, attraktiv arbeidsplass for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, myndiggjorte medarbeidere, engasjerte medarbeidere og tid til ledelse. Det er flere forklaringer på det store omfanget av deltidsarbeid i helsesektoren. Kort nevnt er noen av disse: rekruttering til sektoren og utvikling av en kultur (kombinasjon av familie og jobb), samt et arbeidskraftbehov som varierer i løpet av døgnet og uken, arbeidstidsforkortelse og helgearbeid, få turnus til å gå opp m.v. I flere kommuner gjennomføres det ulike prosjekter for å prøve ut forskjellige tiltak, samtidig som det gjennomføres relativt omfattende forskning på dette feltet. Erfaringer så langt viser at de fleste alternative arbeidstidsordingene er gode virkemidler for å redusere uønsket deltid. Det er likevel store forskjeller på hvilke muligheter de gir for å redusere tjenestenes behov for deltidsstillinger. Muligheten for Midtre Gauldal ligger i å hente inn andre kommuners erfaringer og læring, samt utvikle og prøve ut arbeidstidsordninger tilpasset egen virksomhet. En forutsetning for å lykkes med dette er et solid forarbeid og forankring hos arbeidsgiver, at deltidsproblematikken inngår i kommunens overordnede utviklings- og kompetansestrategier og at det settes tydelige mål når forsøk gjennomføres. (Kilde: Leif E. Moland og Ketil Bråthen: Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger). Det er viktig å se dette i et helhetlig organisasjonsperspektiv. Dette innebærer at det må gjøres en kartlegging av situasjonen, sette et måltall på gjennomsnittlig akseptabel stillingsstørrelse for perioden, samt ta tak i utfordringene på enhetsnivå slik de fremstår for arbeidsgiver, brukere og ansatte. Kommunen har fått støtte fra KRD over en treårsperiode og skjønnsmidler (2012/-2013) for delta i prosjektet Saman om en betre kommune i fht. heltid/ deltidsproblematikken og arbeidsmiljø/nærvær/ sykefraværsarbeid. Prosjektet startes opp i 2013. Målet er å utvikle et godt arbeidsmiljø som skaper trivsel og økt nærværsfaktorer og dermed bidra til bedre pleie- og omsorgstjenester. Styringsgruppe og prosjektgruppe er etablert. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 26 Side47
8. Rådmannens forslag til tiltak På bakgrunn av de vurderinger som er gjort, anbefales at følgende tiltak/ prosesser iverksettes: Utvikling av en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste. Kommunestyret har vedtatt å slå sammen hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem for å få en bedre ressursutnyttelse og bedre helhetlige pasientforløp. Det iverksettes en prosess for å komme frem til en hensiktsmessig organisasjonsstruktur. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsekoordinator, frisklivstilbud og Lærings- og mestringstilbud sees under ett og det bygges opp slikt i planperioden med oppstart i 2013. Det lages en egen plan for arbeidet. Etablering dagtilbud for hjemmeboende eldre Det skal etableres dagtilbud ved bo- og dagsentrene ift. forebyggende arbeid og for å utsette institusjonsinnleggelse. Dagtilbudene lokaliseres ved bo- og dagsentrene og i tilknytning til Alderspensjonatet på Støren. Tilbudet kan strekke seg over 2-5 dager i uka, hvor 1-2 dager kan være forbeholdt en gruppe av hjemmeboende eldre med en lett til moderat demenssykdom. Botilbud til unge voksne med nedsatt funksjonsevne Planlegging og bygging av nytt bofellesskap for 4-6 brukere som trenger boveiledertjenester/ bemanning i bofellesskapet. Funksjonsvurdering av boliger Et viktig tiltak for å vurdere nødvendige bygningsmessige tilpasninger av bolig, samt tilrettelegging med hensiktsmessige teknologiske hjelpemidler. Demensomsorg Oppretting av demensteam. Følge opp øvrige intensjoner i demensplanen etter vurdering og prioritering av tiltak og nødvendige investeringer. Inn på tunet Etablere tilrettelagt dagtilbud for lett moderat demente 2-3 dager i uka, på gårdsbruk i kommunen. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 27 Side48
Tilrettelegge for følgende tilbud ved sykehjemmet i perioden 2013-2016 Type plass Antall Utredning/ observasjon/ lindrende Korttidsplasser behandling og evt. akuttplass 3 Plasser for rehabilitering 6 Korttidsplasser Avlastningsplass (somatisk) 1 Korttidsplass Pleie - demens (inkl. utredning, 26 Langtidsplasser observasjon og avlastning) Pleie - somatisk syke 30 Langtidsplasser Sum 66 Renovering av sykehjemmet (rød og blå avd. fra 1977) 2014-2015. Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Antall pasientrom vil bli redusert for å få oppgradert rommene til dagens standard med dusj/ WC på alle rom. Omsorgsboliger Det er igangsatt bygging av 12 tilrettelagte boenheter på Svartøymoen som skal stå ferdig høsten 2013, og ytterligere 6 boenheter er planlagt i 2014. Rekruttering- kompetanse Kompetanseheving for helsepersonell for å heve kvaliteten på tjenestene, eksterne kurs og systematisk intern opplæring i fht. behov. Kurs og årlig oppfriskingskurs i medikamenthåndtering for sykepleiere og helsefagarbeidere. Videre- og etterutdanning for sykepleiere og helsefagarbeidere innenfor eldreomsorg, demensomsorg, kreftomsorg/ lindrende behandling. Vri kompetansen fra behandling til helsefremmende og forebyggende arbeid. Jobbe med omdømmebygging for å kunne rekruttere fagpersoner. Heltid / deltid og arbeidsmiljø Det settes økt fokus på heltids-/ deltidsproblematikken, med mål å redusere uønsket deltid. I løpet av en treårsperiode skal antall deltidsstillinger reduseres. Måltall og konkrete tiltak utvikles og utprøves gjennom deltakelse i prosjektet Saman om ein betre kommune. I samme periode skal sykefraværet reduseres gjennom målrettede tiltak og kultur- og holdningsskapende arbeid. Dette vil bedre kontinuiteten og heve kvaliteten på tjenestene. PLO-plan 2013 2018, EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering 04.02.2013 28 Side49